Kåre Løvstakken mot Helgelands Blad

Helgelands Blad publiserte lørdag 5. september 2020 en lederartikkel med tittelen «Hva Kåre Løvstakken skriver om sykehuset, og hva det betyr».

Artikkelen var illustrert med et bilde fra et møte der Løvstakken satt med hodet i hendene. I bildeteksten sto det:

«ØYEBLIKKET: Helgelandssykehusets daværende prosjektdirektør Kåre Løvstakken da han innser at hans forslag til sykehusmodell blir nedstemt av styret i Helgelandssykehuset 28. november 2019. Siden har han ikke vært å se noe sted, og ansettelsesforholdet opphørte trolig ved utgangen av august.»

Lederartikkelen var skrevet av avisas ansvarlige redaktør og omtalte at Løvstakken i 2019 ble hentet til foretaksledelsen for «å skrive administrasjonens forslag til ny modell for Helgelandssykehuset», at forslaget om at Mo i Rana skulle være hoved-sykehus «kom på bordet på rekord-tid», men ble forkastet av styret i Helgelandssykehuset.

Ansvarlig redaktør skrev:

«Den vedtatte modellen med Sandnessjøen som hovedsykehus har støtte fra alle partier på Stortinget, unntatt Frp.

Løvstakkens fiasko var fullbrakt.»

Med henvisning til meldinger som «har begynt å sirkulere i sosiale medier», hevdet redaktøren videre at Løvstakken fremdeles «er sterkt engasjert i sykehus-debatten». Flere av meldingene ble gjengitt, og redaktøren forklarte også hvorfor:

«Vi mener denne ordvekslingen har offentlighetens int[e]resse, til tross for at de er ytret i en privat sammenheng. Vi mener dette på grunn av posisjonen Løvstakken inntil nylig hadde, og fordi han har synspunkter på foretaksledelsens rolle i siste dagers uro.

Helgelands Blad mener fortsatt uro rundt kreftkirurgien bunner i at visse miljøer fortsatt ikke vil akseptere strukturvedtaket, og vil ha omkamp.»

Helt til slutt i artikkelen heter det:

«Helgelands Blad har fått svar fra Løvstakken, som i hovedsak henviser til sitt leserinnlegg i Rana Blad.» [Lenken er lagt til etter publisering, og det er noe uklart hvilken formulering som ble brukt her på publiseringstidspunktet, se partenes syn nedenfor. Artikkelen ble oppdatert 6. september, sekr.anm.]

KLAGEN:

Klager er omtalte Kåre Løvstakken, som skriver: «Jeg ble kontaktet etter at de hadde fått en privat korrespondanse på twitter og jeg ba om samtidig tilsvar dersom de publiserte. Det fikk jeg ikke.»

Slik klager ser det, tillegges han i publiseringen motiver han ikke har. Han mener han burde fått svare opp, og anfører: «Det må være skjerpende at jeg ba om tilsvar og at det ble skrevet at jeg ikke hadde svar. Dette er endret i ettertiden.»

Klager viser videre til en konkret formulering i det publiserte, følgende: «Helgelands Blad mener fortsatt uro rundt kreftkirurgien bunner i at visse miljøer fortsatt ikke vil akseptere strukturvedtaket, og vil ha omkamp.» Slik klager ser det, er påstanden «alvorlig» og «krenker [hans] integritet». I tillegg mener klager den er «helt usann og bryter med både 4.14 og 4.15».

Videre mener klager at Helgelands Blad har brutt punkt 4.16 i Vær Varsom-plakaten (VVP): «[A]visen [går] lengre enn å lenke til digitalt innhold[.] [D]e kopierer fra en privat samtale på medier og tar sitatene ut av sin sammenheng. Den samtalen de referer til [i]nneholder stykke beskrivelser av enkelt personer. Dette kan være brudd på 3.2 ettersom de selektiv bare legger frem deler av denne dialogen slik at sammenhengen blir borte.»

Slik klager ser det, er det dessuten «systematisk referert til Sand[n]e[s]sjøens sykehus sine positive sider, men un[n]latt å nevne at sykehuset over de siste 6 årene har hatt en 100 dagers dødelighet på kirurgi for kreft i tykktarmen på 10-14% når det vanlige i Norge er 3% og Helsedirektoratets grense som ikke skal overskrides er 5 %». Klager peker også på andre forhold han mener er problematiske ved sykehuset, og mener avisa «forsøker å male et glansbilde av et sykehus i dyp krise for å få [hans] meninger til å fremstå useriøse». Klager ber PFU vurdere 3.2 i denne sammenheng.

Dessuten anfører klager at artikkelen er publisert som «en slags leder som ikke er en leder men som referer annen informasjon», og at dette er gjort «nettopp for å unngå pfu sak». Klager tilføyer: «Det er ikke første gangen.»

For øvrig ber klager om at PFU også vurderer klagen opp mot VVP 3.3: «I kommunikasjon med redaktør/journalist var det en forutsetning at han publiserte mitt innlegg i Rana blad og ved evt. omtale ut over det så ba jeg om tilsvar. Han skrev i saken sin [at jeg] hadde (…) fått anledning til å svare, dette er som dere ser av dialogen ikke sant.» (Se vedlegg til klagen, sekr. anm.)

TILSVARSRUNDEN:

Helgelands Blad mener klager fikk mulighet til å svare, og anfører: «Kåre Løvstakken fikk tilbud om tilsvar ved klokka 15.55, lørdag 5. september, orientering om hva saken gjaldt, og spørsmål om hvorfor han er så engasjert i Helgelandssykehuset til tross for at arbeidsforholdet er av[s]luttet. Da ingen respons skjedde, ble artikkelen, som er en kommentar, publisert klokka 23.46 samme dato. Ventetid på nærmere åtte timer, bør være tilstrekkelig for å vurdere om Løvstakken ville gi en kommentar.

Klokka 02.39 søndag 6. september sender Løvstakken en melding om at han bare henviser til et tidligere innlegg i Rana Blad.»

Redaktøren viser også til klagers melding kl. 12.29 søndag 6. september, der han skrev:

«Du lyver når du sier jeg har fått muligheten til tilsvar, jeg ba om det og fikk det ikke. Klage til pfu er sendt».

[Ettersom publiseringen er oppdatert etter første publisering, etterspurte sekretariatet opprinnelig versjon, noe som ikke har vært mulig å fremskaffe.]

Når det gjelder endring/oppdatering av påklaget publisering, kan redaktøren «ikke se eller huske at noe er endret/oppdatert, mulig med unnta[k] av noe korrektur». Redaktøren har også vist til at klager ba ham sitere fra Rana Blad, og henviser til «melding midt natta»: «Jeg la vel til lenke neste dag (søndag), da PC-en ble slått på..»

Klager avviser at meldingen han fikk 5. september var noe tilbud om tilsvar. Han anfører at det handlet om «en for[e]spørsel om en kommentar på noe som ikke er skrevet». Klager skriver videre: «Jeg kan ikke gi tilsvar før jeg har sett det som er skrevet og de varslet aldri meg om at de offentligjorde noe. Jeg ba spesifikt om å få anledning til tilsvar. Det har jeg fortsatt ikke fått. Det er gjort endringer, bla. a. er siste se[t]ning i fet skrift lagt inn senere.

Er det ikke påfallende at redaktøren ikke har endringshistorie på det han skriver??»

 Helgelands Blad har ikke hatt ytterligere tilføyelser.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Helgelands Blad publisert i september 2020. Ansvarlig redaktør omtalte Helgelandssykehusets tidligere prosjektdirektør og hans fortsatte engasjement i sykehusdebatten, etter at hans forslag til sykehusmodell ble nedstemt i november 2019. Redaktøren siterte hva direktøren hadde skrevet i meldinger som «har begynt å sirkulere i sosiale medier», og hva han mener «det betyr».

Klager er den tidligere prosjektdirektøren som mener redaktøren har tillagt ham motiver han ikke har, og utsatt ham for påstander som krenker hans integritet, og som dessuten er usanne. Slik klager ser det, har redaktøren tatt hans ytringer ut av sammenheng for å få det til å se ut som hans meninger er useriøse. Etter klagers mening burde han fått samtidig imøtegåelse og tilsvar, noe han opplyser å ha bedt om i sitt svar på henvendelsen redaktøren sendte før publisering. Ifølge klager skrev redaktøren på publiseringstidspunktet at han ikke hadde fått svar fra ham. Det reagerer klager på, og ber PFU også vurdere klagen opp mot 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om premissene.

Helgelands Blad mener klager fikk mulighet til å svare, idet klager ble orientert om hva saken gjaldt, og fikk spørsmål om hvorfor han er så engasjert i Helgelandssykehuset til tross for at arbeidsforholdet er avsluttet. Redaktøren opplyser at da det var gått åtte timer uten svar, så publiserte han. Ifølge redaktøren svarte imidlertid klager påfølgende natt, der han henviste til et innlegg i Rana Blad. Redaktøren opplyser å ha lagt inn lenke til innlegget i en oppdatering påfølgende dag.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at redaktøren kontaktet klager før publisering, men at han publiserte før han hadde mottatt svar. Å publisere før man har fått svar, ville ikke vært akseptabelt om redaktøren hadde publisert sterke beskyldninger av faktisk art som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik utvalget ser det, utløste publiseringen imidlertid ingen slik rett. Det handlet om meninger, som derimot ga klager rett på å få ta til motmæle i ettertid, jf. VVP 4.15 om tilsvarsretten.

Utvalget noterer seg at Helgelands Blad ikke selv publiserte noe tilsvar fra klager, men i stedet oppdaterte publiseringen med lenke til klagers innlegg i Rana Blad. Klager henviste til dette innlegget da han svarte redaktøren, og han sa også at redaktøren gjerne måtte trykke innlegget. I lys av dette, samt at redaktøren hadde henvendt seg til klager med spørsmål før publisering, mener utvalget det ikke hadde vært unaturlig om avisa også innhentet og publiserte klagers tilsvar (innlegget). Likevel, ettersom innlegget klager henviste til, ligger åpent tilgjengelig i Rana Blad, mener utvalget det her er innenfor det presseetisk akseptable kun å lenke til dette.

Videre kan utvalget ikke se at det er dokumentert feil i det publiserte, selv om klager er uenig i hvilke opplysninger redaktøren har vektlagt i lederartikkelen. Slik utvalget ser det, måtte redaktøren kunne omtale og gi uttrykk for sin forståelse av det klager skal ha ytret i sosiale medier. Gitt klagers tidligere rolle, må han akseptere både kritikk og uenighet om egne ytringer og engasjement i en omstridt sak av offentlig interesse.

Likevel kan PFU forstå at klager reagerer på redaktørens fremgangsmåte i denne saken. Når klager ble kontaktet, med spørsmål, og redaktøren uttrykte at han ennå ikke hadde tatt stilling til om klagers ytringer skulle gjengis, kan utvalget forstå at klager hadde en forventning om at redaktøren avventet et svar før publisering. Fremgangsmåten fremstår som noe uryddig, og utvalget minner om VVP 3.3, der det påpekes at det er god presseskikk å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Når utvalget likevel ikke feller avisen, vektlegger PFU at redaktøren gjennom sin henvendelse signaliserte at en publisering om klagers ytringer ble vurdert. Det er også av betydning at det publiserte var en lederartikkel, altså en meningsytring, som kunne publiseres uten at klager ble kontaktet.

Samtidig ser utvalget at lederen tidvis har en form som minner om nyhetsformidling, og utvalget minner derfor på generelt grunnlag om viktigheten av å gjøre et tydelig skille mellom kommentar og fakta, jf. VVP 4.2. PFU stusser også over at redaktøren skriver at han ikke har klart å finne ut om klager fortsatt er ansatt ved Helgelandssykehuset eller ei. Dette er opplysninger det burde være mulig å kontrollere, og utvalget minner om at meningsartikler ikke er unntatt kravet om kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. PFU finner likevel heller ikke at denne svakheten er nok til å felle Helgelands Blad.

Etter en samlet vurdering har Helgelands Blad ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. januar 2021

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana