Kjetil Hansen mot Politiforum

PFU-sak 154/20


SAMMENDRAG:

 Politiforum publiserte torsdag 27.02.2020 (på nett 28.02) en større artikkel (s. 10-47; 37 sider) under vignetten: «Varslingssaken på Hamar» og med tittelen: «Ordene bak sladden».

Artikkelen handler om en ansettelsesprosess i Innlandet politidistrikt sommeren 2017. Med utgangpunkt i prosessen omtales en langvarig konflikt i en av etatene i distriktet; konflikten endte med en omdisponering og en varslingssak. Flere personer som var involvert i konflikten blir navngitt, og det blir referert fra rapporter, interne notat og SMS-er. Innlandet politidistrikt svarer gjennom et samlet svar på kritikk fra to kvinner som er sentrale i saken.

Artikkelen er omfattende, og omhandler mange personer over en tidsperiode fra 2012 og frem til i dag. Hele artikkelen ligger som pdf i mappa og kan også leses her:

www.politiforum.no/innlandet-politidistrikt-nyhet-varsler/ordene-bak-sladden/157385

KLAGEN:

Klager er en av de omtalte, Kjetil Hansen. Han ble oppringt av redaktøren i Politiforum før publisering. «Det eneste han spurte om, var om jeg ville fortelle «min historie» om denne tragiske personalsaken.» Klager skriver at det kunne han ikke si ja til, både fordi han var ferdig med saken og at han fikk beskjed om at ledelsen skulle uttale seg i  denne saken. «Det å fortelle «»min» historie. Det er ikke noe man uten videre kan gjøre når man jobber i politiet.»

Klager reagerer derfor på at Politiforum har gjengitt informasjon fra hans notat, samt SMSer uten at han får anledning til å svare på det.

Klager skriver: «Han sa ikke på noe tidspunkt at det i publiseringen ville bli trukket personlige SMS utvekslet mellom meg og omtalte Vestbakken» […] Han sa heller ikke «noe om at de ville referere til et notat» […] Et notat jeg først skrev kun for min egen del, men så delte med to kollegaer, hvorav den ene var Vestbakken.».

Klager reagerer også på at notatet omtales som et varsel. […]\ Jeg mener […] Politiforum her har latt seg «bruke» av Vestbakken, og tatt i mot det materiale hun gav dem ukritisk uten å kontakte meg på forhånd.» Klager reagerer også på omtalen av omplasseringen av Vestbakken.

Klager mener Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2 og 4.14 er brutt. (se også 4.1 lenger ned i sammendraget)

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 TILSVARSRUNDEN:

 Politiforum forstår det slik at klagen gjelder følgende forhold:

1) Manglende mulighet til samtidig imøtegåelse.

Politiforum tok kontakt med klager, torsdag 13. februar 2020, seks dager før publisering. Klager ble invitert til å komme med sin versjon av hendelsesforløpet. «Dette var ment som en innledende formulering, da det på grunn av sakens omfang ikke var hverken naturlig eller praktisk å starte samtalen med en detaljert framleggelse av påstander og hendelser jeg ønsket hans tilsvar til.»

Politiforum opplyser at man hadde forberedt en liste med spørsmål til klager i forkant av samtalen. «Dette var ifølge magasinet ment som en overordnet – men ikke utfyllende – oversikt over hva man ønsket å intervju klager om.» Se vedlegg 1 for liste.

Det opplyses at samtalen med klager varte i drøye åtte minutter, og det er usikkert i hvor stor grad man fikk gått inn på disse spørsmålene.  «Det jeg kan huske av samtalen, er at Hansen snakket litt overordnet om varslingssaken og ga uttrykk for at dette var noe han hadde lagt bak seg. Han uttrykte videre sterk usikkerhet om han ønsket å bidra til saken. Han måtte uansett klarere det med sin overordnede, og ønsket skriftlige spørsmål å forholde seg til.»

Det ble avtalt at redaktøren skulle sende klager sin e-postadresse på SMS, og deretter skulle klager sende ham en e-post som redaktøren kunne returnere med de konkrete spørsmålene han hadde til klager: «Jeg sendte min e-postadresse til Hansen på SMS umiddelbart etter samtalen, men fikk ikke noe svar. Jeg purret derfor i en ny SMS neste dag (…). Hansen svarte da at han hadde fått beskjed om at HR-sjef André Holen i Innlandet politidistrikt skulle uttale seg på vegne av distriktet, og ba meg kontakte Holen direkte.»

Politiforum spurte da klager om han kunne tenke seg å snakke «off the record»: «Jeg gjorde dette fordi Hansen – utenom Jane Vestbakken – sannsynligvis er den personen som kjenner bakteppet for varslingssaken best. Hensikten var å få bidratt til en kvalitetssikring av hendelsesforløpet slik Vestbakken hadde beskrevet, og få belyst det som eventuelt måtte være problematisk. Hansen ønsket ikke å gjøre dette». Se vedlegg 2 for SMS-utveksling.

Politiforum kontaktet deretter Holen. Ledelsen ba imidlertid om at Politiforum skulle ringe tilbake noe seinere. Det opplyses at man her uttrykte et ønske å intervjue enkeltpersonene som var utsatt for kritikk i reportasjen, for å få et best mulig bilde av hendelsesforløpet varslerne beskriver. «Det var hele tiden min intensjon å få et bredt kildetilfang til saken for å nyansere bildet. På dette tidspunktet hadde jeg også intervjuet flere av disse enkeltpersonene og sendt dem sitatsjekker. Det ene intervjuet jeg fikk sitatsjekket i retur, ble jeg senere bedt om å ikke publisere uten å få dette godkjent av kommunikasjonsavdelingen v/Sørskog.»

Deretter hadde Politiforum en 17 minutters samtale med ledelsen. Politiforum leste opp spørsmålene man hadde til de kritiserte enkeltpersonene, som ledelsen skulle notere ned og svare opp. «(Ledelsen) fikk da også opplest konkrete spørsmål til Kjetil Hansen, med utgangspunkt i min spørsmålsliste. Jeg må da kunne anta at disse spørsmålene ble lagt fram for Hansen.»

Svaret fra Innlandet politidistrikt kom i form av en samlet uttalelse. Se vedlegg 3.

Politiforum så at svaret ikke «svarte opp mine konkrete enkeltspørsmål». Politiforum oppfattet da dette slik at «de enkeltpersonene jeg hadde kontaktet for samtidig imøtegåelse ikke ønsket å benytte seg av den rettigheten, noe som ble formulert i en e-post til Sørskog.

Sørskog kommenterte ikke dette direkte, men bekreftet at politidistriktet ønsket sitt tidligere oversendte svar som sitt «samlede svar i saken».»  Se vedlegg 4 for denne korrespondansen.

Oppsummert mener Politiforum at bladet på tilstrekkelig vis har gitt klager mulighet til samtidig imøtegåelse til opplysninger i saken: «Holen, som svarte for Hansen og de andre kritiserte, fikk komme til orde i reportasjen, og jeg mener derfor at dette imøtekommer kravet om samtidig imøtegåelse.» Politiforum viser her også til siste ledd i VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Det opplyses også at da klager tok kontakt med Politiforum etter publisering, for å uttrykke sin reaksjon, så åpnet Politiforum «for at han kunne komme til orde i et leserinnlegg eller i en redaksjonell oppfølger dersom han ønsket det. Hansen skulle komme tilbake til meg dersom det var aktuelt, noe han ikke gjorde.»

2) Publisering av SMS-er sendt fra Kjetil Hansen til Jane Vestbakken.

I reportasjen er et referert til tre SMS-utvekslinger mellom Kjetil Hansen og Jane Vestbakken. Politiforum mener SMS-ene var viktige for å belyse saken.

Den første SMS-meldingen: «Hansen deltok i jobbintervjuet i kraft av å være tillitsvalgt. I tekstmeldingen bekrefter han et sentralt element i varslingssaken reportasjen handler om: At Vestbakkens navn og en fire år gammel arbeidskonflikt trekkes inn i jobbintervjuet til Hege Halvorsen. Denne bekreftelsen er viktig for reportasjen. Tekstmeldingen er sendt av Hansen som tillitsvalgt, og omhandler hendelsene i et jobbintervju, og det vurderes derfor som uproblematisk å gjengi den i reportasjen, spesielt sett i lys av konteksten den er publisert i.»

Den andre SMS-utvekslingen: «Denne delen av tekstmeldingen omtales indirekte. Videre siterer vi følgende i teksten, direkte fra tekstmeldingen: «Hold tett om det inntil info er ute til alle inkludert Hege H». Også dette er en tekstmelding det vurderes at Hansen har sendt i kraft av sin stilling som tillitsvalgt. Tekstmeldingen handler om den pågående ansettelsesprosessen som står sentralt i varslingssaken reportasjen handler om, og er en viktig faktaopplysning om hendelsesforløpet. Det vurderes derfor som uproblematisk å referere til denne tekstmeldingen.»

Den tredje SMS-meldingen er mer personlig, men Politiforum mener den var vesentlig:

«[T]ekstmeldingen […] indikerer hvilket forhold Hansen og de andre kollegene har til Vestbakken. Tonen er forsonende, og signaliserer en forbigått konflikt – eller et ønske om å legge konflikten bak seg.  […] Samtidig som tekstmeldingen blir sendt, er HR-avdelingen i Innlandet politidistrikt i ferd med å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging på økoteamet, hvor Hansen og de andre kollegene fortsatt jobber, og som Vestbakken er besluttet omplassert bort fra. Arbeidsmiljøkartleggingen (…) går langt i å antyde at et fulltallig økoteam ikke ønsker Vestbakken tilbake på jobb.»

Politiforum minner for øvrig om at retten til samtidig imøtegåelse ikke innebærer en mulighet for å få se igjennom hele artikkelen før publisering.

3) Sitering fra et notat forfattet av Kjetil Hansen.

Politiforum mener klager blander to deler av reportasjen. Notatet blir ikke omtalt som noe varsel. Det eneste notatet fra Hansen det refereres til i reportasjen ble skrevet våren 2016.

 Politiforum opplyser at bladet referert til en liten del av det nesten fem sider lange referatet hvor Hansen blant annet beskriver hvordan «vi/jeg – som altså varslet om et kritikkverdig forhold […] nå får følelsen av å sitte igjen som «svarteper «».

 «Notatet i sin helhet framstår dels faktabasert og dels som en personlig beskrivelse av forholdene på økoteamet tre år etter varselet. Politiforum valgte å referere til deler av notatet fordi det er med på å underbygge og bekrefte det Vestbakken sier, og således øker troverdigheten til reportasjen.

Det hadde vært ønskelig om Hansen selv hadde fått lov til og ønsket å la seg intervjue om dette. Når så ikke skjedde, står gjengivelsen fra notatet igjen som en viktig beskrivelse av arbeidsforholdene på økoteamet og hvordan varslerne opplevde at de hadde blitt fulgt opp av ledelsen.»

4) Sitering fra dokumenter knyttet til omplasseringen av Jane Vestbakken.

Politiforum viser til at omplasseringen av Vestbakken våren 2018 står sentralt i reportasjen, fordi det skjedde mot hennes vilje mens hun var sykmeldt, og mens varslingssaken hennes var under behandling. Å dokumentere dette gjennom møtereferater, rapporter, notater, etc. er derfor vesentlig, anføres det i tilsvaret: «Vi understreker igjen at alle navngitte personer i tilknytning til denne dokumentasjonen ble tilbudt samtidig imøtegåelse, både direkte og gjennom politidistriktets kommunikasjonsavdeling. […]»

«Det ble gjort grundige vurderinger av publiseringen av også dette dokumentet, ettersom det uttrykker personlige beskrivelser og karakteristikker av Vestbakken, fra hennes tidligere kolleger. Disse karakteristikkene er imidlertid anonymiserte og formulert som uttalelser fra en større gruppe. Så lenge Vestbakken, som omtales direkte, har gitt sitt samtykke til at Politiforum publiserer innholdet, vurderes det som uproblematisk å referere fra notatet.»

Klager holder fast ved at han ikke var «kjent med noe av det som gikk i «trykken» før det stod der.  Verken SMS-utveksling, notat eller annen informasjon. Det burde jeg vært.»

Notatet våren 2016 var «en personlig beskrivelse» som aldri skulle ut. Han reagerer på at Politiforum har valgt å ta imot alt materiale de fikk fra Vestbakken, og trykket dette ukritisk.

Politiforum opplyser at redaksjonen «mottok mange hundre sider med materiale fra både Jane Vestbakken og Hege Halvorsen i forbindelse med denne saken, som vi har brukt mye tid på å gjennomgå. Majoriteten av materialet ble ikke referert til/brukt i reportasjen i Politiforum. Det ble gjort konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle hvor vi refererte eller gjenga materiale/dokumenter fra Vestbakken/Halvorsen. Jeg vil derfor bestride at vi ukritisk har gjengitt alt materiale vi har fått oversendt».

Etter tilsvarsrunden ble også punkt 4.1, saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, påført klagen.

Politiforums tilsvar til 4.1: Dette er en stor og kompleks sak med mange personlige elementer, og redaksjonen har forsøkt å dempe det personlige (følelser) og i større grad fokusert på tilgjengelig dokumentasjon (fakta): «I saken skulle Jane Vestbakken og Hege Halvorsen fremme kritikk mot prosessene og systemet, og – så langt det var mulig – ikke mot enkeltpersoner.»

Likevel er det i en slik sak uunngåelig å unnlate å navngi sentrale involverte eller helt unngå personkritikk, skriver Politiforum som «har lagt vekt på at kritikken framsto som saklig».

«Disse vurderingene lå også til grunn for vår presentasjon av saken. Alle personene som presenteres i oversikten har hatt roller i prosessene – enten som ledere/mellomledere, beslutningstakere eller tillitsvalgte. Kjetil Hansen er med i kraft av at han var tillitsvalgt og NK (nestkommanderende) på økoteamet der Vestbakken jobbet og Halvorsen søkte stilling.»

Dokumentene, bildene og tekstmeldingene i saken brukes både for å underbygge historien og for å gjøre en stor og tung sak mer lettlest og forståelig: «Samtidig har vi gjort konkrete vurderinger ved hver enkelt illustrasjon, med bakgrunn i vårt premiss om at vi ønsket å presentere en sak som i størst mulig grad er basert på fakta og ikke følelser. I dette ligger det at vi har sladdet eller utelatt personsensitiv informasjon i dokumentene vi bruker som illustrasjoner, og har lagt vekt på at alle illustrasjonene skal ha et formål – de skal illustrere prosessen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en større artikkel i Politiforum om en ansettelsesprosess i Innlandet politidistrikt sommeren 2017. Med utgangpunkt i prosessen omtales en langvarig konflikt i en av etatene i distriktet; konflikten endte med en omdisponering og en varslingssak. Flere personer som var involvert i konflikten blir navngitt, og det blir referert fra rapporter, interne notat og SMS-er. Innlandet politidistrikt svarer på kritikken gjennom et samlet svar.

Klager er nestleder og tillitsvalgt ved etaten som omtales. Han opplyser at han ble kontaktet av Politiforum før publisering, men at han kun ble spurt om å fortelle sin historie om personalsaken. Klager takket nei, både fordi han var ferdig med saken og fordi ledelsen skulle svare. Klager reagerer derfor sterkt på at Politiforum gjenga informasjon fra hans interne notat, samt interne SMS-er, uten at han ble orientert og fikk anledning til å kommentere dette.

Politiforum avviser klagen. Bladet hadde et sterkt ønske om at klager skulle uttale seg i saken. Det vises til telefonsamtale, forsøk på e-post, og spørsmål om en «off the record»- samtale. Klager henviste til ledelsen. I samtale med ledelsen ble det igjen uttrykt et ønske om kontakt med klager. Ledelsen ble også orientert om konkrete påstander og beskrivelser som Politiforum ønsket svar på. Bladet oppfattet det slik at det likevel skulle gis et samlet svar. Slik Politiforum ser det, har klager fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse. Klager er også tilbudt å komme til orde i etterkant. Når det gjelder siteringen fra interne SMS-er og notat, mener Politiforum dette ga viktig informasjon om hendelsesforløpet og var nødvendig for å belyse saken. Det vises også til klagers rolle i saken.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at den publiserte artikkelen er detaljert og omfangsrik, der flere konfliktfylte forhold omtales. Mange personer navngis, og det rettes sterk kritikk mot toppledelsen.

I omtalen av konfliktene trekkes klager inn, både som etatens nestleder, kollega og tillitsvalgt. PFU mener at saken har offentlig interesse. Klager har roller som gjør at han må akseptere å bli omtalt i en slik sammenheng.

Selv om klager ikke er direkte utsatt for sterke beskyldinger, forstår utvalget at klager reagerer på publiseringen. Man kan få inntrykk av at klager har opptrådt kritikkverdig, og PFU ser at klager har et behov for å forklare seg.

Utvalget merker seg at Politiforum også forsto dette. Redaksjonen forsøkte flere ganger å få klager i tale. Selv om klager henviste til ledelsen, ser utvalget det som uheldig at klager ikke fikk et større innblikk i hva som skulle publiseres. Generelt vil PFU understreke viktigheten av å være konkret i kontakt med kilder, først da kan kilden ta et velbegrunnet valg om videre deltagelse. I dette tilfellet var det imidlertid ikke presseetisk påkrevet, da det ikke rettes sterke, konkrete beskyldinger direkte mot klager (VVP 4.14).

Utvalget mener kontakten med klager var mer avgjørende for kontroll av opplysninger (VVP 3.2). Det var enkelte forhold som ikke lot seg dokumentere, og der ledelsen ikke var rett adressat til kontroll av fakta. Utvalget merker seg at i disse avsnittene er Politiforum tydelige på at gjengivelsen er én parts versjon. Det tas nødvendig forbehold og publikum forstår at klager kan ha en annen versjon.

Etter utvalgets mening, var kontakt med klager også viktig med tanke på omtankeperspektivet (VVP 4.1). Utvalget kan godt forstå at det oppleves ubehagelig når personlig informasjon blir offentlig uten at man er orientert. Dette var uheldig, men slik utvalget ser det har Politiforum dokumentert de anstrengelser som er gjort for å informere klager, og har handlet i god tro.

Utvalget ser det også som positivt at klager har fått tilbud om å komme til orde i etterkant.

Etter en samlet vurdering har Politiforum ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. oktober 2020

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,
Kjell Arne Røvik, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes