Thor Fjellvang mot Telemarksavisa

 Telemarksavisa publiserte onsdag 18. februar en artikkel med tittelen: «Grep-varsler står fram. Nå har han politianmeldt dem»

I papiravisen torsdag 19. februar ble artikkelen publisert med tittelen: «Nå har han anmeldt Grep»

Artikkelen handlet om at en tidligere ansatt i den interkommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriften Grep stod frem som en av varslerne som meldte om et dårlig arbeidsmiljø med trusler og trakassering. Samtidig opplyste han at selskapet er anmeldt til politiet for mulig misbruk av AFP i forbindelse med at daværende direktør sluttet i selskapet.

I intervjuet med den tidligere ansatte heter det:

«Han har opprettholdt sin lønn på over en million kroner. Og skal bare arbeide 20 prosent, slik avtalen er utformet. Men han har ikke tilgang til Greps lokaler, og jeg har hatt dialog med styremedlemmer som ikke visste hva avtalen inneholdt, flere måneder etter at den ble utformet. Dokumentasjon på dette er en del av min anmeldelse til politiet. Ut ifra rapporten fra Deloitte, som var knusende, og medias dekning av saken, så har han fått en ekstrem god avtale. Spørsmål mitt er om den er reell, eller om avtalen er et resultat av en personalkonflikt som heller burde vært løst internt i selskapets, sier Næspe.»

 I artikkelen blir også deler av varselet fra den tidligere ansatte referert:

«I min tid i bedriften, opplevde jeg det jeg vil beskrive som systematisk jobbing for å skape utrygghet, splid, prestasjonshemmende lydighet, en følelse av mistillit og frykt. Frykt for represalier, uthenging, mobbing, latterliggjøring – og ikke minst, miste posisjon og/eller stilling.

 Thor er oppfarende og har et temperament som ofte tas ut på kollegaer. Han har ganske hyppige utblåsninger hvor han aggressivt bryter ned meningsmotstand og kjefter på medlemmer av ledergruppen, i et møte hvor andre medlemmer er til stede. Dette skaper naturlig nok et svært fattig diskusjonsklima, lav takhøyde og derav en lite produktiv ledergruppe slik jeg opplevde det».

I en oppdatert versjon av artikkelen, publisert fire timer senere samme kveld, heter det at den tidligere direktøren ikke ønsker å kommentere saken, men henviser til sin advokat.

 KLAGEN:

 Klager er den tidligere direktøren, som klager gjennom sin advokat. Klager anfører brudd på VVP 4.14, og skriver at tidligere administrerende direktør i Grep, Thor Fjellvang, omtales svært ufordelaktig og med sterke negative personkarakteristikker. Klager viser spesielt til avsnittet referert over, «I min tid i bedriften……».

Advokaten skriver:

«Slik dette fremstilles, er det naturlig å koble alle disse beskyldningene til Thor Fjellvang. I artikkelen heter det også at varsleren mener «Fjellvang burde vært avskjediget og tilgodesett med lønn i oppsigelsesperioden».

Når Fjellvang på denne måten blir beskyldt for å være en «drittsekk» og en dårlig leder, samt at vilkårene for avskjed legges til grunn som oppfylte, er det undertegnedes klare synspunkt at anklagenes karakter aktualiserer rett til samtidig imøtegåelse etter VVP punkt 4.14. Det har ingen betydning at beskyldningene fremsettes av en selverklært «varsler». Det presseetiske ansvaret påhviler under enhver omstendighet avisen som setter beskyldningene på trykk. Derved følger også et ansvar for å følge de prosessuelle reglene, herunder å gi en reell mulighet for samtidig imøtegåelse.»

Om kontakten mellom klager og redaksjonen, skriver advokaten:

«Den påklagede artikkelen ble publisert på TA.no kl. 17:04 den 18.02.20. Fjellvang ble ikke kontaktet for kommentar før publiseringen. Da saken hadde vært ute i noen timer, ble Fjellvang kontaktet av journalisten. Fjellvang har under saken stadig vært representert av undertegnede, og han henviste derfor journalisten om å ta kontakt med meg for kommentar. Dette ble ikke gjort – og er fremdeles ikke gjort. I stedet oppdaterte TA saken kl. 21:08 samme dag, med tilføyelsen «Tidligere GREP-direktør, Thor Fjellvang, ønsker ikke å kommentere saken, og henviser til sin advokat, Vibeke Hein Bæra». En har vanskeligheter for å tro at TA mener en henvisning til advokat i seg selv er et tilsvar. At Fjellvang ikke ønsket saken kommentert er dessuten uriktig, noe journalisten også måtte forstå. Fjellvangs henvisning må forstås slik at han ønsket saken kommentert, men da gjennom sin advokat. Dette har han rett til.

Den samme artikkelen ble publisert i papirutgaven påfølgende dag, hvor den også var hovedoppslag.

Det er undertegnedes synspunkt at Fjellvang skulle vært gitt en reell anledning til å kommentere påstandene før saken ble satt på trykk. Kun på denne måten kan redaksjonen ivareta en reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Alle anledninger til kommentar som gis etter dette tidspunkt, vil ikke oppfylle samtidighetskravet.

Selv om det uansett ville vært for sent etter samtidighetskravet, anses det utilstrekkelig at avisen ikke gjør forsøk på å kontakte Fjellvangs advokat etter å ha blitt henvist til å gjøre nettopp dette. Det følger også av tidligere korrespondanse i saken mellom undertegnede og TA/journalisten, at alle henvendelser til Fjellvang skulle rettes til meg. Journalisten var med andre ord klar over dette, særlig også på bakgrunn av tidligere diskusjon med ham om imøtegåelsesrettens omfang.»

Klagers advokat påpeker at det ikke er avgjørende at beskyldningene i saken først og fremst er vinklet mot GREP-styret. All den tid innholdet også er direkte angrep på en privatperson, skal vedkommende ha anledning til å kommentere anklagene:

«Etter VVP 4.14 første setning er det selve adgangen til samtidig imøtegåelse som nyter vern. Denne er ikke opprettholdt ved at avisen publiserte før den tok kontakt med Fjellvang, og dernest ved at den ikke fulgte opp Fjellvangs ønske om en kommentar gjennom sin advokat. En reell «adgang til samtidig imøtegåelse» ble ikke gitt verken Fjellvang eller undertegnede.

På bakgrunn av disse forhold anføres at TA har forsømt sitt presseetiske ansvar med hensyn til å sikre en rett for samtidig imøtegåelse etter VVP 4.14.»

Klager mener også publiseringen også bryter med VVP 4.15, og skriver:

«Det er igjen mangelen på henvendelse fra journalist til advokat som begrunner bruddet på VVP 4.15. Saken er publisert i strid med VVP 4.14, og det er fra den beskyldte vist til sin advokat for å imøtegå påstandene. Dette krever naturlig nok at TA faktisk tar kontakt. Avisen kan ikke forutsette at Fjellvang vil si ifra til meg om at det er skrevet en svært kritisk artikkel og at denne bør kommenteres, all den tid Fjellvang selv har oppfordret TA om å kontakte meg direkte. Fjellvang må rimeligvis kunne forvente at avisen gjør dette, og at han selv slipper å bekymre seg for at sin advokat ikke kontaktes, men snarere blir kjent med påstandene gjennom media på et senere tidspunkt.»

Klagers advokat mener publiseringen bryter med VVP 3.2, og skriver:

«VVP 3.2 omhandler opplysningskontroll, bredde og balanse. Da avisen ikke har gitt Fjellvang tilstrekkelig anledning til å imøtegå påstandene, jf. ovenfor, er svært grunnleggende hensyn bak opplysningskontrollen og bredden tilsidesatt. Den beskyldte vil som oftest selv være blant de mest sentrale kilder for å kontrollere opplysninger, jf. også PFU-sak 277/17. Ved at det reelt sett ikke ble formidlet kontakt med den beskyldte, har TA brutt sine presseetiske forpliktelser med hensyn til opplysningskontroll, jf. også PFU-sak 249AB/17.»

Klager mener avisen gjorde utilstrekkelige undersøkelser om varslerens motiver og beveggrunner, og mener det er et mulig hevnmotiv siden varsleren ble nedbemannet i selskapet. «-Uavhengig av om det foreligger et hevnmotiv, mener en at disse forhold burde vært opplyst for breddens skyld», skriver klager.

Advokaten mener redaksjonen tilsynelatende heller ikke har undersøkt nærmere innholdet i den straffbare handlingen GREP-styret beskyldes for i artikkelen, og viser til at anmeldelsen ble henlagt.

Klager mener identifiseringen av ham medfører et omdømmetap.

Advokaten skriver: « -TAs artikkel er vinklet mot at det er selskapet GREP, og herunder dets styre som sådan, som står bak eventuelle straffbare handlinger. Slik undertegnede leser artikkelen, kunne meningsinnholdet enkelt vært fremstilt uten at dette skulle gå på bekostning av Fjellvang. Det synes helt ubegrunnet i et informasjonsbehov (slik VVP 4.7 krever), å trekke frem enkeltpersoner når hovedpoenget i artikkelen er at selskapet som sådan er anmeldt for mulige straffbare handlinger (……) På denne bakgrunn anføres at identifiseringen av Thor Fjellvang var i strid med VVP 4.7.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

TILSVARSRUNDEN:

 Telemarksavisa skriver innledningsvis at TA i 2019 publiserte en rekke artikler om Grep og sterk misnøye mot ledelsen der. Det var en rekke rapporter, varslere og forhold som ble omtalt. Sakene endte med at daglig leder måtte gå. Det ble inngått en kontroversiell avtale mellom styret og avtroppende daglig leder, der han opprettholdt økonomisk kompensasjon og hadde 20 prosent arbeidsplikt.

Redaksjonen skriver:

«Varsler og tidligere ansatt i Grep, Gaute Næspe, anmeldte styret i Grep til politiet. Han ønsket at politiet skulle undersøke om arbeidsplikten som avgåtte direktør skal ha blitt pålagt, var reell. Til TA sa han:

’Hvis ikke denne arbeidsplikten er reell, så betyr det at vedkommende vil få en AFP-avtale på feil grunnlag’.

Det er styret som besluttet avtalen som Næspe viser til. Derfor mener vi at vårt intervju med varsler ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse fra Fjellvang, bare fra styret. Styrelederen som inngikk denne avtalen, Trond Ballestad, avslo å kommentere med begrunnelse i at han på dette tidspunktet hadde gått av som styreleder.

TA tok ganske riktig, slik det er beskrevet i klagen, kontakt med Thor Fjellvang, som fikk anledning til å kommentere. Dette var ikke som en samtidig imøtegåelse, siden det var styret som hadde ansvaret opp mot NAV. Fjellvang ønsket ikke å kommentere og henviste til sin advokat, Vibeke Hein Bæra. TA tok ikke kontakt med henne, fordi det vi ønsket oss  en kommentar til saken fra Fjellvang, ikke en rettighet utløst av Vær varsom – plakatens bestemmelser.»

Klager mener Telemarksavisa helt siden det første anonyme varselet kom og fram til nå, konsekvent har sitert misfornøyde ansatte, og skriver: «-Ved flere anledninger har både tidligere styreleder og undertegnede sendt skriftlig informasjon som dokumenterer og bestrider påstander som har stått med krigstyper i avisa.»

TA svarer: «-Vi registrerer at virkelighetsoppfatningen både av hva som har foregått i Grep, konsekvensene av det og framstillingen av vår kontakt med klager i ettertid er svært ulik. Og TA mener seg i full rett til å omtale dette sakskomplekset og konsekvensene av det.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder en artikkel i Telemarksavisa (TA), der en tidligere ansatt stod frem som en av varslerne som tidligere hadde meldt om et dårlig arbeidsmiljø i bedriften Grep.  Samtidig opplyste han at selskapet var anmeldt til politiet for mulig misbruk av AFP i forbindelse med at daværende direktør sluttet i selskapet. I artikkelen ble også deler av varselet referert, med beskrivelse av hvordan varsleren opplevde daværende direktørs lederstil.

Klager er den tidligere direktøren, som klager gjennom sin advokat. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, og skriver at tidligere administrerende direktør i Grep beskyldes for å være en «drittsekk» og dårlig leder, uten at han fikk mulighet til å svare på beskyldningene før avisen publiserte artikkelen. Klager mener artikkelen også bryter med VVP 4.15, siden avisen ikke tok kontakt med klagers advokat etter publiseringen, til tross for at klager henviste til denne for kommentar til artikkelen.

Klagers advokat mener videre at avisen ikke utøvde tilstrekkelig opplysningskontroll jf. VVP 3.2 når klager ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene, og at man også burde undersøkt varslerens motiver for å stå frem.

Klager mener identifiseringen var ubegrunnet, jf. VVP 4.7, og at den medførte et omdømmetap for ham.

Telemarksavisa avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen tok kontakt med daværende styreleder for kommentar til anmeldelsen for misbruk av AFP, og mener at intervjuet med varsleren ikke utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, siden det var styret anmeldelsen var rettet mot. Redaksjonen viser til at det ble tatt kontakt med klager etter publisering, og at man ikke tok kontakt med advokaten fordi det var klager man ønsket kommentar fra.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplever omtalen av seg som belastende. Utvalget kan likevel ikke se at identifiseringen er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. Som tidligere toppleder i et selskap som flere ganger var omtalt på grunn av varsler om dårlig ledelse, var dette noe klager måtte tåle.

Vær Varsom-plakatens 3.2 pålegger mediene å være kritiske til kilder og drive kontroll av opplysninger. I dette tilfellet omtalte TA et varsel, og i artikkelen kommer det tydelig frem at det er påstander fremmet i et varsel. Etter utvalgets mening tok redaksjonen således de nødvendige forbehold med hensyn til sannhetsgehalten i påstandene.

Det er imidlertid sterke beskyldninger avisen bringer videre. Det presseetisk problematiske må derfor knyttes til Vær Varsom-plakatens 4.14.

I artikkelen blir klager beskyldt for konkrete handlinger som leder, som var ødeleggende for arbeidsmiljøet. Dette er beskyldninger klager skulle fått mulighet til å imøtegå før artikkelen ble publisert, slik VVP 4.14 pålegger mediene. Klager fikk ikke denne muligheten til å forsvare seg og komme med sitt syn på beskyldningene mot ham.

Telemarksavisa har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 28. oktober 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Kjell Arne Røvik