TV 2 publiserte i perioden fra 12. februar 2023 av flere artikler der de identifiserte klager med navn og foto. Artikkelen handlet om en kommuneoverlege som på dette tidspunktet var siktet for overgrep på 61 kvinner. Legen nektet for anklagene, mens TV 2 publiserte hva flere av kvinnene hadde forklart.

KLAGEN:
Klager er advokaten som representerer legen, og anfører brudd på VVPs punkt 4.5 om forhåndsdømming, VVP 4.6 om å ta hensyn til pårørende og på VVP 4.7 om bruk av navn og bilde på mennesker som anklages for straffbare forhold. I klagen trekkes det fram fire konkrete artikler der mannen er identifisert:

Klager anfører det som høyst kritikkverdig at TV 2 gjentatte ganger identifiserte legen med navn og bilde, og peker på at straffesaken på tidspunktet for publisering var under etterforskning. Det var ikke tatt rettslig stilling til straffskyld og det forelå verken tiltale eller dom.

Det anføres at klager er forhindret fra å kommentere påstandene som kommer fram, pga. lovpålagt taushetsplikt, og retten til samtidig imøtegåelse blir ifølge klager illusorisk. Ergo blir dekningen ensidig og den framstår ifølge klager som forhåndsdømmende.

Klager anfører at identifisering ikke kan begrunnes med et berettiget informasjonsbehov, og anfører at TV 2 kunne publisert samme artikkel, med samme innhold, uten å identifisere ham. Leserne ville likevel forstått saken, og klager avviser noen overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer. Klager viser her til at legen var suspendert fra sin stilling lenge før publisering.

Det pekes på at TV 2 i andre, sammenlignbare tilfeller har unnlatt identifisering selv etter at det foreligger rettskraftige dommer, og viser til konkrete nyhetsartikler.

Medias dekning av saken har ifølge klager ført til betydelig belastning for klager og hans familie, noe som økte etter identifiseringen. Klager peker på ubehagelige situasjoner i det offentlige rom der familiemedlemmer gjentatte ganger har blitt konfrontert med saken.

Klager anfører at identifiseringen har banet vei for at klager blir eksponert i mer ytterliggående miljøer, og viser til publiseringer i sosiale medier.

Klager peker på at ingen av de påklagede artiklene har tilknytning til stillingen som kommuneoverlege, som er administrativ og uten pasientkontakt.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser brudd på god presseskikk og anfører at redaksjonen hadde gjort grundige avveininger før de valgte å identifisere. Redaksjonen arbeidet i fire måneder med en rekke kilder og informasjon, før de valgte å identifisere klager.

Kanalen anfører at Frosta-saken er en sjeldent alvorlig sak i norsk sammenheng, der TV 2 mener allmennhetens informasjonsbehov er stort. Redaksjonen anfører at de har brukt betydelige ressurser på innhenting av fakta fra en rekke kilder, og fant at forholdene var mer omfattende og alvorlige enn det som var kjent offentlig på publiseringstidspunktet. Redaksjonen peker på at både politi og kommune hadde grunn til å tro at det kunne være flere fornærmede enn de var kjent med.

TV 2 peker på flere forhold som talte for identifisering, begrunnet i VVP 4.7:

• Overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer.
• Alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger.
• Når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales.
• Der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

TV 2 anfører at de tre siste argumentene for identifisering er direkte anvendbare. Det pekes i tillegg på at redaksjonen ønsket en viss kontroll på tredjeparters undersøkelser og publiseringer i en digital verden, at det nærmest er umulig å ikke identifisere i en digital virkelighet. Dernest skulle dekningen være nøktern og dekkende, samt at når man identifiserte, skulle publisering av opplysninger ha en aktsom begrunnelse, også når det gjaldt bildebruk.

Redaksjonen lister opp følgende begrunnelser:

• At faktum som publiseres er korrekt. (TV 2 oppfatter ikke at det klages på fakta).
• Alvoret i handlingene.
• Omfanget
• At handlingene skjedde under tjenesteutøvelse.
• Klagers funksjon som lege og offentlig tjenesteperson.
• Hans posisjon som nylig prisbelønnet lege.
• At en nøytral angivelse av kommunelege et eller annet sted, ville skape fare for forveksling eller mistanke mot andre.
• At andre redaksjoner som ikke navnga, brukte f.eks. «tidligere kommunelege i Frosta»: Mao. er identiteten et Google-søk unna.

TV 2 anfører at det var avgjørende å intervjue personer i offentlige stillinger for å kunne drive kritisk journalistikk, og da ble «kommunelege i Trøndelag» vanskelig når ordfører, politi etc. skulle intervjues.

Redaksjonen peker på at identifisering kan bidra til å få fram nye opplysninger, og anfører at da de identifiserte første gang 12. februar, var mannen siktet for å ha misbrukt sin stilling til å oppnå seksuell omgang med 61 kvinner. 24. mai talte saken 89 fornærmede, og 34 av siktelsene omfattet voldtekt, anfører TV 2.

TV 2 anfører at identifisering og offentlighet også kan hindre feil eller overgrep, og få fram opplysninger som kan støtte omtalte. Det trekkes også fram at identifiseringen har skjedd med saklighet og omtanke, og peker på at bilde og navn ikke har vært eksponert på fronten av nettutgaven.

Redaksjonen anfører at de har hatt kontakt med samtlige bistandsadvokater for fornærmede kvinner i saken, og drøftet identifiseringsspørsmålet for å hente inn ev. motforestillinger, og merbelastning ved meridentifisering. Kommunikasjonen har ifølge TV 2 gitt flere argumenter for enn imot identifisering.

TV 2 anfører at de vurderte hensynet til familien, men fant ikke spesielle forhold ut over det generelle. Ung alder talte ikke imot identifisering. Endelig avklaring ble gjort av TV 2s nyhetsredaktør.

Til klagers anførsel om at saken var under etterforskning, opplyser kanalen at det sentrale poenget for dem var om saken var uavklart eller usikker. TV 2 anfører at de tok beslutningen etter grundig kildearbeid, innsynsbegjæringer og innhenting av informasjon over måneder. TV 2 skriver: «Det kan ikke være slik at identifikasjon må stanse eller unnlates alene fordi siktelse, eventuelt tiltale eller dom, ikke er kommet, når faktum er avklart og redaksjonens kilder er kontrollert.»

TV 2 anfører at det her forelå minst 6000 timer videomateriale og at politi og offentlige myndigheter hadde brukt lang tid på arbeidet. Redaksjonen peker også på at det for ofrene ikke er tidlig i etterforskningen, at tidsbruken er en merbelastning for ofrene. TV 2 anfører at legen kan imøtegå og korrigere opplysninger av generell art, eller be folk bli fritatt for taushetsplikt.

Omfanget av saken trekkes fram som bakgrunn, sammen med at kommunen selv gikk ut med informasjon i saken i januar – som årsak til at identifisering etter TV 2s syn ikke påførte familien så stor belastning at det hindret bruk av navn og bilde. Familien var allerede påført betydelig belastning.

TV 2 anfører at legens posisjon som betrodd kommuneoverlege i Frosta, var vesentlig. Over tiår har han ifølge redaksjonen hatt pasientkontakt med en betydelig del av innbyggerne. Det påligger ham et særskilt ansvar for ikke å misbruke sitt maktforhold, anfører TV 2. At lovbruddene skal ha skjedd på legekontoret, skjerper alvorlighetsgraden, mener TV 2.

Kanalen skriver: «Redaksjonen har referert korrekt og holdt seg til sakens faktum. At sakens faktum ikke taler til klagers fordel, innebærer naturligvis ikke noen «forhåndsdømming» fra TV 2s redaksjon i VVP 4.5s betydning. Det fremgår tydelig i publiseringene at klager har status som siktet i saken. I artiklene er det også publisert en redegjørelse for hvorfor TV 2 velger å identifisere til tross for at saken er på et tidlig stadium i straffesakskjeden.»

TV 2 viser til kontakt med aktørene i forkant av publisering 12. februar 2023, og fastholder at nødvendig hensyn til ofre og pårørende er tatt, jf. VVP 4.6. Saken åpner for identifisering i tråd med VVP 4.7, der klagers rolle og identitet er sentral og har relevans for forholdene som omtales.

Klager anfører at TV 2 begrunner sin identifisering med sine egne behov, for å kunne intervjue ordfører, politi mm., uavhengig av etiske betraktninger. Klager anfører også at det er TV 2s kontrollbehov og frykt for hva andre aktører foretar seg, som trekkes fram.

Klager skriver: «At punktet om alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger skal være anvendbart er basert på anklager og siktelser, uten at omtalte er avhørt i en eneste konkret sak og hvor han fortsatt er nektet tilgang til elektronisk pasientjournal.»

På publiseringspunktet forelå det siktelse, ikke tiltale, og klager anfører at belastningen ved identifisering vil være proporsjonal med påstått alvorlighetsgrad og omfang av anklagene. Klager presiserer at ingen av anklagene var knyttet til utøvelse av rollen som kommuneoverlege.

Klager avviser at forvekslingsfare er noe argument fordi forholdene er små og gjennomsiktige i dette tilfellet. Kommunen arrangerte åpne møter om saken, bilder av kommunevåpen, legekontor, samt lokale pressekonferanser, gjorde at forvekslingsfaren ikke forelå.

Det er ifølge klager stor forskjell på å publisere navn og bilde, og kun anvise stilling og sted. Klager anfører vesensforskjell på direkte identifisering og at noen kan google seg fram til navn. Klager anfører at TV 2 til like opprettet en egen søkeknapp med den siktedes navn på i tilknytning til artiklene.

Klager anfører at det er selvmotsigende at TV 2 identifiserer i artikkel, men ikke på forside, og mener det fungerer som «clickbait». At identifisering er drøftet med fornærmede kvinner, bekrefter ifølge klager at motivasjonen for identifisering er å tekkes kvinnene, implisitt ved å straffe og «henge ut» omtalte, før han har fått mulighet til å forklare seg.

Saken hadde fått stor oppmerksomhet, og klager peker på at det er rimelig å tro at få i pasientpopulasjonen ikke visste hvem det var snakk om, og at identifisering ikke var nødvendig. Klager anfører at han har hatt en utsatt posisjon, tatt mange upopulære avgjørelser og kan få mulige falske anklager mot seg uten å kunne ta til motmæle pga. taushetsplikt.

Klager avviser argumentet om at identifisering kan sikre rettssikkerheten, og mener det heller kan svekke omtaltes evne til å forsvare seg i retten, før et eneste avhør er gjennomført. Klager skriver: «En må huske at i det TV 2 velger å identifisere, så er den omtalte indirekte identifisert i alle øvrige media også, media som har valgt innhold og form på artikler basert nettopp på at de er anonymiserte. Det er verdt å presisere at TV 2 står alene om å identifisere.» Klager peker også på at det utløste situasjoner knyttet til «ytterliggående miljøer».

Klager anfører at det at TV 2 og politiet har brukt lang tid på saken, ikke endrer på det faktum at man er på et tidlig stadium av etterforskningen. Klager peker på at siktede er under lovpålagt taushetsplikt, noe andre kilder ikke er, og at ensidigheten i dekningen leder til forhåndsdømming. Her bidrar identifiseringen til dette, ifølge klager.

Klager avviser at mannen i praksis kan løse kvinnene fra taushetsplikten, og viser til at det ville vært etisk problematisk å uttale seg basert på pasienters journaler, samt at han ikke kjenner navnene på kvinnene.

Klager avviser at det å gi en «selvfølgelig» tilsvarsrett, er et argument for identifisering.

Når TV 2 viser til at Frosta kommune har arrangert pressekonferanse, så henviser klager til at det her ikke ble brukt navn. Klager anfører at TV 2 bruker en annen aktør som unnskyldning, og peker på at kommunen heller ikke er underlagt PFU.

Klager anfører at mulige represalier fra «ytterliggående miljøer» burde vært med i de etiske vurderingene før identifisering.

Klager skriver: «TV 2 har i sine artikler tydelig skapt et inntrykk hos befolkningen om at det foreligger skyld, altså forhåndsdømming. Dette pga. slutninger basert på politiets foreløpige beskrivelser. PFU har tidligere uttalt at man ikke skal ta politiets opplysninger for gitt. Pressen skal ikke være politiets mikrofonstativ. TV 2 har ikke stilt kritiske spørsmål til politiets opplysninger. Likevel har TV 2 etablert politiets utsagn som en sannhet. Det kan nevnes at etterforskningsleder gikk ut gjentatt både i regionalpresse og i riksmedia som TV 2 med påstander om at det hadde skjedd overgrep i hjemmet til legen. Dette er slettes ikke dokumentert og fremgår heller ikke av noen anmeldelser/siktelser.»

Bruk av kvinner som har anmeldt siktede som kilde, samt forhåndsdømmende uttalelser fra kommunen, er ifølge klager en skjev framstilling av fakta. Klager peker på uttalelser fra kommunedirektøren som «kommunens innbyggere må stå sammen i form av fordømmelse av legen og at han ikke aksepterer lenger at noen støtter legen».

Påstander om lovbrudd, under slike betingelser, på et tidlig stadium i etterforskningen, burde ifølge klager tilsi fortsatt anonymitet. Samfunnets informasjonsbehov hadde vært godt dekket uten identifisering, anfører klager.

Klager viser til at ingen andre mediehus har identifisert.

TV 2 anfører at klager framstiller TV 2s journalistikk på en feilaktig måte. Redaksjonen anfører at de har forelagt advokatene faktiske opplysninger forut for samtlige publiseringer, for å få fram klagers versjon, samt ivareta mulighet for å imøtegå opplysninger av faktisk art. Det vil ifølge TV 2 være svært problematisk om anonymiserte varslere skulle navngis for å frita taushetsplikt, av hensyn til kildevernet.

TV 2 skriver: «Når det brukes som begrunnelse i klagen mot TV 2 at klager ikke er avhørt, skyldes det etter det opplyste, at det er hans eget valg. Det kan ikke ha betydning for PFUs vurdering.»

Kanalen bestrider at publiseringen er begrunnet i «eget kontrollbehov». Det er ifølge TV 2 helt ordinær journalistisk metode å være i kontakt med sakens parter, og samtlige kilder utsettes for kildekritikk og faktakontroll. Redaksjonen bestrider at de dekker saken ensidig, og viser til at de også dekket at klager anmeldte en falsk forklaring.

TV 2 anfører det som et ubestridelig faktum at antallet fornærmede økte betraktelig etter at de identifiserte.

TV 2 trekker fram at de i sine kanaler på sosiale medier har moderert og kontrollert innholdet som er delt, i tråd med redaktøransvaret. Til bemerkningen om en egen «søkeknapp» på TV2.no, anfører redaksjonen at alle saker blir merket med egne emneord, som er standard praksis i norske redaksjoner og en måte å systematisere innhold på digitalt.

TV 2 anfører at sakens karakter og omfang gjør at offentligheten har krav på å vite hvem klager er: «TV 2 gjør dette for å informere om det som skjer i samfunnet, avdekke kritikkverdige forhold og beskytte mot overgrep eller forsømmelser, i tråd med god presseskikk.»

PFU uttaler:

TV 2 brøt god presseskikk

Identifisering med fullt navn og bilde var et brudd på god presseskikk, og belastningen for legen og hans familie var større enn det berettigede informasjonsbehovet, slo PFU fast. Utvalget la vekt på at saken var i en tidlig fase av etterforskningen og at mannen bare hadde status som siktet.

TV 2 publiserte fra februar 2023 av flere artikler der en lege som var siktet for overgrep på 61 kvinner, ble identifisert med navn og bilde.

Klager:
Den omtalte legens advokat pekte på at straffesaken var under etterforskning på publiseringstidspunktet, og at det ikke var tatt rettslig stilling til straffskyld. Det forelå verken tiltale eller dom. Lovpålagt taushetsplikt hindret ifølge klager siktede i å kunne ta ordentlig til motmæle, noe som gjorde dekningen ensidig og forhåndsdømmende. Identifisering kunne etter klagers syn ikke begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og klager avviste at det fantes overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer. Klager pekte på at rollen som kommuneoverlege ikke hadde relevans for de omtalte forholdene, fordi det var en administrativ stilling uten pasientkontakt. Klager anførte også at legen var suspendert fra stillingen på publiseringstidspunktet.

Mediet:
TV 2 avviste brudd på god presseskikk, og anførte at redaksjonen arbeidet i fire måneder med en rekke kilder og informasjon før redaksjonen valgte å identifisere. Redaksjonen anførte at saken var svært alvorlig, at allmennhetens informasjonsbehov var stort og at mannen hadde en betrodd posisjon som kommuneoverlege. TV 2 trakk fram at det dreide seg om påstander om alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, at omtaltes identitet og samfunnsrolle hadde klar relevans, samt at identifisering kunne hindre at uskyldige ble mistenkt. Redaksjonen understreket at handlingene skjedde under tjenesteutøvelse. Selv om legens status bare var siktet, anførte TV 2 at faktum i saken var avklart og kildene kontrollert.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4.

Den omtalte saken dreier seg om en siktelse med stor alvorlighetsgrad og offentlig interesse, der omfanget av berørte kan være stort. Utvalget merker seg at den siktedes påståtte handlinger har fått stor oppmerksomhet i offentligheten, og kan forstå at bruk av navn og bilde i en slik sammenheng er belastende for den omtalte og vedkommendes familie.

Krever særlig varsomhet på tidlig stadium
Spørsmål om identifisering er blant de vanskeligste etiske avveiningene en redaksjon skal ta stilling til. Vær Varsom-plakatens 4.7 sier at mediene skal være varsomme med bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold. I tillegg presiseres det at man skal vise særlig varsomhet i en tidlig fase av etterforskning. I det aktuelle tilfellet hadde legen status som siktet. Det var ikke tatt ut tiltale, omfanget var ennå uavklart og den siktede hadde ikke vært avhørt.

Slik PFU ser det, er det vanskelig å omtale en slik nyhetssak uten en grad av indirekte identifisering. Det sentrale presseetiske spørsmålet blir om det på publiseringstidspunktet var berettiget å identifisere fullt ut med navn og bilde.

En slik identifisering skal i så fall skje på grunnlag av et berettiget informasjonsbehov hos publikum, og dette behovet skal veie tyngre enn den belastningen bruk av navn og bilde har for den som identifiseres og dennes nærmeste. Strafferammen og den omtaltes status har betydning, men det er først og fremst samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifiseringen.

Samfunnsrolle og forveksling
VVP 4.7 viser til tilfeller på forhold som kan berettige omtale, og utvalget har vurdert disse slik de forelå på publiseringstidspunktet. Et argument for identifisering kan være å beskytte forsvarsløse ofre for kriminelle eller klanderverdige handlinger. PFU merker seg at den siktede var suspendert fra stillingen på publiseringstidspunktet, noe som kan være et argument mot at det fantes en overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer i det aktuelle tidsrommet.

Utvalget kan ikke se at det forelå noen stor forvekslingsfare, slik at andre leger uberettiget kunne bli utsatt for grunnløs mistanke. Det var offentlig kjent at den omtalte hadde en rolle som kommuneoverlege, som det bare finnes èn av. Lokalsamfunnet var også informert gjennom kommunale informasjonsmøter etc.

Den omtalte hadde en viktig samfunnsrolle som kommuneoverlege, men utvalget merker seg at de påståtte handlingene skal ha skjedd i rollen som fastlege, og ikke som kommuneoverlege.

Vær Varsom-plakaten skal hindre at mennesker som omtales i forbindelse med straffbare forhold utsettes for unødig rammende omtale, og kravene knyttet til det berettigede informasjonsbehovet i VVP 4.7 setter terskelen høyt for full identifisering med navn og bilde.

Ikke berettiget å identifisere fullt ut
Etter en samlet vurdering finner utvalget at det ikke forelå et berettiget informasjonsbehov for å identifisere siktede med fullt navn og bilde på det aktuelle tidspunktet. Argumentene for samfunnets informasjonsbehov på publiseringstidspunktet var i sum ikke tilstrekkelig til stede til at det veide opp for belastningen det kunne medføre. I tillegg hadde omtalte bare status som siktet på publiseringstidspunktet.

TV 2 har brutt god presseskikk på punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30.08.23

Ellen Ophaug,
Stein Bjøntegård, Tove Lie, Gunnar Kagge,
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana