NN mot Nettavisen
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Nettavisens omtale av at en næringsdrivende gjentatte ganger hadde mottatt støtte til kjøp av bil på grunn av sitt fysiske handikap. Avisen viser til at personen eide flere biler og en meget verdifull eiendom, men at han likevel fikk støtte fra NAV fordi han fylte kravene til støtte, en inntekt på under 255 000 kroner.
Klager er en den omtalte navngitte og avbildende personen. Han mener Nettavisen har opptrådt i strid med en rekke av punktene i Vær Varsom-plakaten, kildebruk og manglende kildekritikk og faktakontroll, manglende menneskelige hensyn, skjulte arbeidsmetoder, forhåndsdom, identifisering og manglende mulighet til samtidig imøtegåelse.
Nettavisen avviser klagen på alle punkter og understreker at man ikke har hevdet at klageren har gjort noe ulovlig. Det anføres at dekningens tema er NAVs praksis, men at man fant det riktig å identifisere klageren for å dokumentere saken. Avisen kan heller ikke se at redaksjonen har opptrådt på en presseetisk uakseptabel måte i arbeidet med de påklagede artiklene.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at en sentral oppgave for mediene å belyse hvordan det offentlige bruker samfunnets midler, eksempelvis hvordan NAV støtter innbyggernes behov for transportmidler. I det foreliggende tilfellet har avisen valgt å omtale at en navngitt og delvis profilert næringsdrivende som nå besitter betydelige verdier, har mottatt slik støtte.
Utvalget registrerer at Nettavisen ikke har omtalt støtten klageren har mottatt som ureglementert eller ulovlig, og at avisen også har redegjort for hvilke regler som gjelder for tildeling. Utvalget har heller ikke registrert at det rettes direkte kritikk mot klageren, men at det belyses hvordan systemet fungerer. Det legges her til grunn at klageren har dokumentert at han på tildelingstidspunktet var berettiget til NAV-støtten.
Klageren har hevdet at Nettavisen har brukt fordekte metoder for å vise hans funksjonshemming og dermed opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.10. Utvalget kan ikke ser at dette er dokumentert. Heller ikke klagerens påstand om brudd på punkt 3.3, om premissene for kontakten, kan tas til følge. Klageren har også anført at redaksjonen har plaget ham i en periode der hans far var døende og har påstått brudd på punkt 3.9, om hensynsfullhet i det journalistiske arbeidet. Utvalget mener det er dokumentert at det ble tatt tilstrekkelig hensyn.
Slik utvalget ser det, er det i tilknytning til plakatens punkt 4.7 den sentrale presseetiske problemstillingen reises. Redaksjonen valgte å bruke fullt navn og bilde, i flere artikler, om en person som ikke har gjort noe ulovlig, men som har mottatt midler fra NAV man kan stille spørsmål ved. Nettavisen understreker at hensikten med de påklagede artiklene var å belyse NAVs praksis, men det kan ikke, slik utvalget ser det, være tvil om at omtalen rammer klageren.
Utvalget har imidlertid kommet til at det i det påklagede materialet ikke foreligger brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om varsomhet med identifisering av personer i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Selv om det kan hevdes at det ikke er klageren som står for det klanderverdige, men NAV eller «systemet», vil utvalget likevel mene at klageren må akseptere at han ble omtalt slik han ble. Klageren har vist til at han ikke er en offentlig person. Utvalget har ingen fasttømret definisjon på hva som gjør noen «offentlig», men mener at dette spørsmålet i alle fall ikke kan være avgjørende.
Utvalget vil ellers registrere at selv om klageren selv ikke har villet medvirke i intervjus form i Nettavisens omtale, er hans syn kommet til orde gjennom et brev til avisen. Slik sett har avisen dermed heller ikke opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. februar 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen