NN mot Haugesunds Avis
SAMMENDRAG:
Haugesunds Avis brakte 10. mars 1998 en artikkel med tittelen «- Drømmen er et hjem, en jobb og en å være glad i»
Artikkelen var et større intervju med en 34 år gammel mann som forteller om et liv delvis i fengsel og delvis i alkoholisert tilstand. Det framgikk at han har vært 19 ganger i fengsel og tilbrakt tilsammen sju år bak murene. Artikkelen ble illustrert med bilde av 34-åringen over fem spalter.
Noen utdrag fra artikkelen:
«- Ikke har jeg venner lenger, ingen familie. Ingen.»
«- Det er viktig at jeg ikke glemmer noe, sier han, og han vet at barndommen kan gi mange forklaringer på hvorfor en livsbane blir til de grader så skjev og vond som hans egen.»
Mellomtittel: «Dårlig forhold til far».
«- Men sier han og ser på lappen med konsentrasjon. – Barndommen min, for å begynne med den…. Etter at min mor døde av hjerteinfarkt som 35-åring da jeg var ti, flyttet jeg hjem til mine besteforeldre i (stedsnavn). Der bodde jeg til jeg var 17, da bestemor døde. Det var for å slippe unna far.»
«- Da ville han ikke ha meg lenger, (bestefar; sekr. anm.) ikke han, ikke far eller andre i slekten. Hele familien forsvant da. Først mor og så bestemor, de jeg tenker på med gode følelser. Bare de! Så resten.»
Haugesunds Avis hadde for øvrig et intervju med den samme personen i juli 1996. Også her var han navngitt og avbildet (kopi vedlagt). KLAGEN:
Klager er 34-åringens stemor, på vegne av familien (hans far og bror). Klageren ber om at PFU vurderer om Haugesunds Avis har brutt reglene for god presseskikk ved at de i løpet av under to år har trykt to artikler der et familiemedlem framstår med fullt navn og adresse, uten at familien ble kontaktet i forkant. I klagen stilles det spørsmål om ikke avisen har plikt til å undersøke troverdigheten til «sånne personer» når de bretter ut «livshistorien», slik at familien føler seg berørt og krenket.
Videre skriver klageren bl.a.:
«Vi føler oss også krenket over måten intervjueren har fått frem personen (navnet) på i det siste intervjuet. Det kan umulig ha vært det reelle bilete intervjueren fikk av intervjuobjektet når han her nermest framstiller han som en ressurssterk person, men som har en far som indirekte er årsaken til at han er der han er i dag.» SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:
Sekretariatet ba, etter å ha mottatt klagen, om en klargjøring av klagers familieforhold til den omtalte 34-åringen og eventuell samtykke fra direkte berørte. I brev mottatt 08.04.98 ble dette avklart og reell klagebehandling igangsatt.
Den opprinnelig klagen omfattet også den vedlagte artikkelen fra juli 1996, men i henhold til PFUs vedtekter er den foreldet. Dette har klageren akseptert. TILSVARSRUNDEN:
Haugesunds Avis skriver i sitt tilsvar at intervjuet det klages over framstår som et rop om hjelp fra en av samfunnets utstøtte. Avisen mener 34-åringen ikke fremstiller seg som en forfulgt uskyldighet som legger skylden på andre for sin vanskelige livssituasjon.
Og videre:
«I en mellomtittel framgår det at (navnet) har «dårlig forhold til far» og i etterfølgende brødtekst blir det opplyst at han etter morens død flyttet til besteforeldrene «for å slippe unna far». Faren blir imidlertid verken direkte eller mellom linjene fremstilt på noen krenkende måte. Motsetninger mellom foreldre og tenåringer får av og til den følge at barn flytter hjemmefra, uten at dette nødvendigvis er foreldrenes skyld. Det blir ikke hevdet her heller.
Tvert imot legger (navnet) skylden på seg selv for at han stelte seg slik at bestefaren ikke ville ha ham hos seg lenger. ‘Ikke han, ikke far eller andre i slekten’.»
Avisen skriver dessuten at det nok kan være ubehagelig når et familiemedlem eksponerer sitt trasige liv offentlig, men at man heller ikke kan undertrykke et menneskes rett til å ytre seg – av hensyn til slektninger. Avisen konkluderer i sitt tilsvar med at den hadde en aktverdig grunn til å intervjue 34-åringen, og mener at ingen ble krenket av hans ytringer.
Klageren peker i sitt tilsvar på at de relevante punktene i Vær Varsom-plakaten er 3.1 (om kildevern) og 3.2 (om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte). Videre peker klageren på punkt 4.3 (om å respektere menneskers privatliv) og gjentar dessuten at avisen burde kontaktet familien før intervjuet ble publisert.
Avisen skriver i sine siste kommentarer:
«Når klageren anfører at vi burde ha kontaktet (navnet)s familie før vi trykte intervjuet med ham, er vårt svar at dette ikke bare ville ha vært unaturlig – men heller ikke noe som er hjemlet i Vær Varsom-plakaten.
Etter plakatens punkt 4.14 har pressen plikt til å gi de som utsettes for beskyldninger anledning til samtidig imøtegåelse, men i denne saken er det ikke noe for familien å imøtegå. (Navnet) retter ingen beskyldninger mot familien eller omtaler sine pårørende på en måte som gir familien krav på å få publisert samtidige kommentarer.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en intervjuartikkel i Haugesunds Avis, der en 34-åring med omfattende kriminelt rulleblad og alkoholproblemer fortalte om sin barndom og oppvekst, sin nåværende situasjon og sine håp og drømmer om framtiden. Mannens familie påklager at avisen gjennom intervjuet har publisert opplysninger og påstander som er krenkende for dem og at påstandene dessuten er ukorrekte. Klagerne mener Haugesunds Avis ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk og at avisen burde ha kontaktet dem på forhånd. For øvrig viser klagerne til at avisen også to år tidligere belastet familien ved ukritisk å la samme person skildre sin bakgrunn.
Haugesunds Avis hevder at avisen ikke har brutt de presseetiske reglene og at 34-åringens ytringsfrihet må gå foran de for familien ubehagelige opplysninger som framkommer i det påklagede intervjuet. Avisen avviser at artikkelen skulle ha utløst rett til samtidig imøtegåelse av 34-åringens utsagn.
Pressens Faglige Utvalg mener Haugesunds Avis var i sin fulle rett til å la 34-åringen få komme til orde med skildring av sin livssituasjon og bakgrunnen for denne. Etter utvalgets mening er det viktig at pressen også gir mennesker på samfunnets skyggeside mulighet til å ytre seg.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen burde ha redigert intervjuet slik at man unngikk å rette belastende anklager mot identifiserbare familiemedlemmer. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
På dette punkt har Haugesunds Avis opptrådt kritikkverdig.
Oslo , 18. juni 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Nils Ole Oftebro
Haugesunds Avis brakte 10. mars 1998 en artikkel med tittelen «- Drømmen er et hjem, en jobb og en å være glad i»
Artikkelen var et større intervju med en 34 år gammel mann som forteller om et liv delvis i fengsel og delvis i alkoholisert tilstand. Det framgikk at han har vært 19 ganger i fengsel og tilbrakt tilsammen sju år bak murene. Artikkelen ble illustrert med bilde av 34-åringen over fem spalter.
Noen utdrag fra artikkelen:
«- Ikke har jeg venner lenger, ingen familie. Ingen.»
«- Det er viktig at jeg ikke glemmer noe, sier han, og han vet at barndommen kan gi mange forklaringer på hvorfor en livsbane blir til de grader så skjev og vond som hans egen.»
Mellomtittel: «Dårlig forhold til far».
«- Men sier han og ser på lappen med konsentrasjon. – Barndommen min, for å begynne med den…. Etter at min mor døde av hjerteinfarkt som 35-åring da jeg var ti, flyttet jeg hjem til mine besteforeldre i (stedsnavn). Der bodde jeg til jeg var 17, da bestemor døde. Det var for å slippe unna far.»
«- Da ville han ikke ha meg lenger, (bestefar; sekr. anm.) ikke han, ikke far eller andre i slekten. Hele familien forsvant da. Først mor og så bestemor, de jeg tenker på med gode følelser. Bare de! Så resten.»
Haugesunds Avis hadde for øvrig et intervju med den samme personen i juli 1996. Også her var han navngitt og avbildet (kopi vedlagt). KLAGEN:
Klager er 34-åringens stemor, på vegne av familien (hans far og bror). Klageren ber om at PFU vurderer om Haugesunds Avis har brutt reglene for god presseskikk ved at de i løpet av under to år har trykt to artikler der et familiemedlem framstår med fullt navn og adresse, uten at familien ble kontaktet i forkant. I klagen stilles det spørsmål om ikke avisen har plikt til å undersøke troverdigheten til «sånne personer» når de bretter ut «livshistorien», slik at familien føler seg berørt og krenket.
Videre skriver klageren bl.a.:
«Vi føler oss også krenket over måten intervjueren har fått frem personen (navnet) på i det siste intervjuet. Det kan umulig ha vært det reelle bilete intervjueren fikk av intervjuobjektet når han her nermest framstiller han som en ressurssterk person, men som har en far som indirekte er årsaken til at han er der han er i dag.» SPØRSMÅL OM SAMTYKKE:
Sekretariatet ba, etter å ha mottatt klagen, om en klargjøring av klagers familieforhold til den omtalte 34-åringen og eventuell samtykke fra direkte berørte. I brev mottatt 08.04.98 ble dette avklart og reell klagebehandling igangsatt.
Den opprinnelig klagen omfattet også den vedlagte artikkelen fra juli 1996, men i henhold til PFUs vedtekter er den foreldet. Dette har klageren akseptert. TILSVARSRUNDEN:
Haugesunds Avis skriver i sitt tilsvar at intervjuet det klages over framstår som et rop om hjelp fra en av samfunnets utstøtte. Avisen mener 34-åringen ikke fremstiller seg som en forfulgt uskyldighet som legger skylden på andre for sin vanskelige livssituasjon.
Og videre:
«I en mellomtittel framgår det at (navnet) har «dårlig forhold til far» og i etterfølgende brødtekst blir det opplyst at han etter morens død flyttet til besteforeldrene «for å slippe unna far». Faren blir imidlertid verken direkte eller mellom linjene fremstilt på noen krenkende måte. Motsetninger mellom foreldre og tenåringer får av og til den følge at barn flytter hjemmefra, uten at dette nødvendigvis er foreldrenes skyld. Det blir ikke hevdet her heller.
Tvert imot legger (navnet) skylden på seg selv for at han stelte seg slik at bestefaren ikke ville ha ham hos seg lenger. ‘Ikke han, ikke far eller andre i slekten’.»
Avisen skriver dessuten at det nok kan være ubehagelig når et familiemedlem eksponerer sitt trasige liv offentlig, men at man heller ikke kan undertrykke et menneskes rett til å ytre seg – av hensyn til slektninger. Avisen konkluderer i sitt tilsvar med at den hadde en aktverdig grunn til å intervjue 34-åringen, og mener at ingen ble krenket av hans ytringer.
Klageren peker i sitt tilsvar på at de relevante punktene i Vær Varsom-plakaten er 3.1 (om kildevern) og 3.2 (om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte). Videre peker klageren på punkt 4.3 (om å respektere menneskers privatliv) og gjentar dessuten at avisen burde kontaktet familien før intervjuet ble publisert.
Avisen skriver i sine siste kommentarer:
«Når klageren anfører at vi burde ha kontaktet (navnet)s familie før vi trykte intervjuet med ham, er vårt svar at dette ikke bare ville ha vært unaturlig – men heller ikke noe som er hjemlet i Vær Varsom-plakaten.
Etter plakatens punkt 4.14 har pressen plikt til å gi de som utsettes for beskyldninger anledning til samtidig imøtegåelse, men i denne saken er det ikke noe for familien å imøtegå. (Navnet) retter ingen beskyldninger mot familien eller omtaler sine pårørende på en måte som gir familien krav på å få publisert samtidige kommentarer.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en intervjuartikkel i Haugesunds Avis, der en 34-åring med omfattende kriminelt rulleblad og alkoholproblemer fortalte om sin barndom og oppvekst, sin nåværende situasjon og sine håp og drømmer om framtiden. Mannens familie påklager at avisen gjennom intervjuet har publisert opplysninger og påstander som er krenkende for dem og at påstandene dessuten er ukorrekte. Klagerne mener Haugesunds Avis ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk og at avisen burde ha kontaktet dem på forhånd. For øvrig viser klagerne til at avisen også to år tidligere belastet familien ved ukritisk å la samme person skildre sin bakgrunn.
Haugesunds Avis hevder at avisen ikke har brutt de presseetiske reglene og at 34-åringens ytringsfrihet må gå foran de for familien ubehagelige opplysninger som framkommer i det påklagede intervjuet. Avisen avviser at artikkelen skulle ha utløst rett til samtidig imøtegåelse av 34-åringens utsagn.
Pressens Faglige Utvalg mener Haugesunds Avis var i sin fulle rett til å la 34-åringen få komme til orde med skildring av sin livssituasjon og bakgrunnen for denne. Etter utvalgets mening er det viktig at pressen også gir mennesker på samfunnets skyggeside mulighet til å ytre seg.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen burde ha redigert intervjuet slik at man unngikk å rette belastende anklager mot identifiserbare familiemedlemmer. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
På dette punkt har Haugesunds Avis opptrådt kritikkverdig.
Oslo , 18. juni 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Nils Ole Oftebro