Odd Nerdrum mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 98-048


SAMMENDRAG:
Dagens Næringsliv brakte søndag 14. mars 1998 et større portrettintervju med kunstneren Odd Nerdrum, under tittelen » Krumprinsen » og illustrert med tegning. Intervjuet hadde sin bakgrunn i at Nerdrum kort tid før hadde utstilt et selvportrett der han framstår med erigert kjønnsorgan. I en uthevet introduksjon til intervjuet ble kunstneren presentert slik:
» Odd Nerdrum kroner seg selv til verdens største kitchmaler. Men dagens degenererte publikum ser ikke det kongelige i selvportrettet med krumt kjønnsorgan «.
I selve intervjuartikkelen het det i et avsnitt:
» Nerdrum har lang erfaring med de onde menneskene som velger ut fotografier av ham i avisene. – I VG og Dagbladet velger de bilder der dobbelthakene henger som Michelin-reklamer. Da er de lykkelige. Jeg sa til Dagbladet at jeg ikke ville snakke mer med dem hvis de fortsatte å bruke det samme stygge bildet. De sendte meg bildet, men neste gang kom det et enda styggere bilde i avisen «.
Og i senere avsnitt, angående det kontroversielle selvportrettet:
» – En kongeverdighet kombinert med et kjønnsorgan klart til å befrukte et kvinn-folk. Men en hyllest til det maskuline går ikke i en utjevningstid. I dag ser en konge bare ut som om han bor på Bøler, det er lite krone og kappe «.
» – Hvorfor er det så ille når jeg lager et slikt bilde? Det er ulvenes usunne interesse for lammet. Jeg har vært forfulgt av ondskap i pressen hele tiden. Men det må man regne med når man ikke følger med i tiden «.
Dessuten om sider ved norsk kunstforståelse og forståelse av Nerdrum selv:
» – Det er ikke snakk om å slippe meg inn i kunstparnasset. Det er som om en edru mann går forbi en hytte med masse fylliker og roper: kom inn! Hva skal jeg der å gjøre? «.
» – Jeg er blitt masochist. Ellers kunne jeg bare reist.
Det er ikke saldomasochisme det dreier seg om.
– Forretninger har jeg peiling på, men det vil jeg ikke snakke om. Akkurat som om verdiene har noe med pengene å gjøre».
» I en biografi om Nerdrum blir hans kunstneriske drivkraft blant annet forklart med en fraværende far i barndommen. Den biograferte har aldri villet lese boken, og han forstår ikke teorien den fremmer «.
Og om kvinnelige kunstnere:
» – Jeg husker alle husmødrene jeg gikk sammen med på kunstakademiet, labiliteten deres. De ville at modellen skulle skifte stilling hele tiden. I dag finnes det nesten bare kvinnelige kunstnere. Men så er jo også konseptualisme nesten det samme som å dekke bordet. De kvinnelige kunstnerne tror de er så dype, men de lurer ikke meg «. KLAGEN:
Klageren, Odd Nerdrum, opplyser at han på forhånd fikk intervjuet til gjennomlesning og at han – foruten å snakke med journalisten pr. telefon – i to omganger fakset ham rettelser. » Han overså mine rettelser, og trykte et intervju med setninger jeg aldri har sagt. Dette er grovt, og jeg ser alvorlig på saken «.
Som vedlegg følger kopi av det opprinnelige intervjumanuset, med klagerens angivelige rettelser. Blant annet er setninger og setningsdeler som » klart til å befrukte et kvinnfolk «, » Men en hyllest til det maskuline går ikke i en utjevningstid » og » Men det må man regne med når man ikke følger med i tiden » strøket.
Videre er setningen » Idag ser en konge bare ut som om han bor på Bøler » rettet til » Idag ser en konge alminnelig ut «, mens » Jeg har vært forfulgt av ondskap i pressen hele tiden » var endret til » Jeg har alltid vært utsatt for ondskap av pressen «. Setningen » Det er ikke saldomasochisme det dreier seg om » var helt strøket, og » Den biograferte har aldri villet lese boken » forandret til » …har ikke lest boken «. Angående kvinnelige kunstnere var dessuten setningsdelen » …men de lurer ikke meg » strøket.
I følgeskriv til klageren fra Dagens Næringslivs medarbeider het det for øvrig: » Det er ikke noen mening i at du bruker mye tid på endringer. Det er bare faktiske feil og åpen(bare) misforståelser som rettes «. TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv skriver i sitt tilsvar:
» Det var ikke avtalt noen form for gjennomlesning av portrettet på forhånd. Mot slutten av intervjuet sa Odd Nerdrum at han måtte lese gjennom intervjuet før det ble trykket. DNs journalist gjorde oppmerksom på at han bare ville få rette opp faktiske feil og misforståelser. Dette ble gjentatt skriftlig i forbindelse med at intervjuet ble oversendt «.
Og avisen forklarer videre:
«Dagen før publisering mottok vår journalist en faks med rettelser fra Nerdrum, der han hadde dempet og generalisert diverse uttalelser, samt gjort noen klargjørende endringer . Samtidig ringte han og sa at alle endringene skulle tas til følge – han hadde et eksemplar av rettelsene som ‘bevis’ for hvordan teksten skulle fremstå på trykk. Han hevdet også at alle replikker fra ham var ‘ hans tekst ‘, og dermed hans myndighetsområde «.
Ifølge tilsvaret skal journalisten igjen ha forsøkt å gjøre klageren oppmerksom på «at han ikke fikk adgang til å endre uttalelsene som han selv ville». Klageren skal da ha reagert » med aggresjon » og gjentatt at han hadde beviset på hvordan han hadde rettet teksten.
Dagens Næringsliv skriver til slutt:
» Det er DNs påstand at alle rettelser som var klargjørende, ble tatt til følge, og overså rettelser som etter vår bedømmelse bare hadde til hensikt å pynte på de faktiske uttalelsene under intervjuet. Vi vil derfor på det sterkeste bestride at DN har gjengitt setninger Nerdrum ‘ aldri har sagt ‘, slik han påstår. Vi kan derfor heller ikke innse at vi har brutt god presseskikk «.
Klageren har i et kort tilsvar kun anført at han prinsipielt mener at et intervjuobjekt aldri skal misbrukes.
Avisen har tilsvarende kort sagt seg enig med klageren i at » et intervjuobjekt aldri skal misbrukes «. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Maleren Odd Nerdrum påklager at Dagens Næringsliv ikke fullt ut etterkom hans anmodning om rettelser før et portrettintervju med ham ble publisert. Klageren opplyser at han fikk manuskriptet til gjennomlesning og i to omganger sendte telefaks med endringer til avisen. Ifølge klageren har Dagens Næringsliv tillagt ham setninger han aldri har uttalt. Klageren påpeker at han prinsipielt mener et intervjuobjekt aldri skal misbrukes.
Dagens Næringsliv hevder at det på forhånd ikke var avtalt noen form for gjennomlesning, men at klageren ba om dette mot slutten av intervjuet. Journalisten gjorde imidlertid oppmerksom på at klageren bare ville få rette opp faktiske feil og misforståelser. Avisen anfører at de rettelser klageren gjorde i manuskriptet, kun innebar at han dempet og generaliserte enkelte uttalelser, foruten å foreta noen klargjørende endringer. Dagens Næringsliv mener å ha etterkommet de sistnevnte, og bestrider på det sterkeste å ha gjengitt setninger klageren aldri har sagt.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen ga klageren klar beskjed om arten av endringer han hadde anledning til å foreta i det tilsendte manuskriptet. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.8, der det blant annet heter: «Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil».
Utvalget finner at avisen har etterkommet de endringer som på enkelte punkter var egnet til å klargjøre klagerens uttalelser, og har ikke grunn til å betvile at avisen ellers har gjengitt klageren slik ordene har falt under intervjuet. For øvrig anser utvalget at personer som står sterkt i offentlighetens lys, og jevnlig har mediekontakt, må forutsettes å ha kontroll over sine uttalelser i intervjusituasjonen.
Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 18. juni 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Nils Ole Oftebro