NN mot Sogn Avis
SAMMENDRAG:
Sogn Avis brakte mandag 8. desember 1997 et leserinnlegg (tilsvar) fra Jofrid Stokstad, som gjennom flere år har vært talskvinne for dem som har ment seg feilbehandlet på fødeavdelingen ved fylkessykehuset i Lærdal. Innlegget, som hadde tittelen » Lærdal sjukehus driv personhets for å avlede kva Lærdalssaka eigentleg gjeld «, gikk i rette med et innlegg (NN)hadde på trykk i Sogn Avis to dager tidligere. (NN)satte i sitt innlegg spørsmålstegn ved Jofrid Stokstads rolle i sykehussaken, under tittelen » Medie-press og sjølvbestalta pasientombud » og med bakgrunn i at han og hans kone selv hadde mistet et barn kort tid etter fødselen.
Stokstad hevdet i tilsvaret at (NN)hadde kommet med «så mange feilaktige skuldingar» mot henne «personleg» at hun følte seg «tvungen til å svare». «Ettersom saka om Lærdal gjeld gransking av ei rekke feilbehandlingar og dødsfall ved sjukehuset, har (NN) sitt innlegg ingen annan funksjon enn aktivt å avspore debatten og trekke fokus vekk frå det saka egentlig gjeld».
Et stykke ute i tilsvaret tar Jofrid Stokstad også for seg (NNs)omtale av sitt eget barns dødsfall, og hun skriver:
» Som dokumentasjon for påstanden om ikkje-relevante saker fortel han om si eiga sak der han og kona i 1992 fekk ei dotter som døydde berre 6 veker gamal, og at dei seinare vart kontakta av VG med førespurnad om dette.
Koplinga mellom (NN) si sak og meg er uriktig.
Eg kan likevel stadfeste at eg har høyrt om saka. Ein person i (NNs) sin aller næraste familie fortalde uoppfordra for nokre år sidan, med fleire tilstades, korleis gynekologen på Lærdal i denne saka hadde unnlatt å behandle (NN)si kone før familien la truslar og press inn for å få noko gjordt. Eg oppfatta ikkje at dette hadde noko med barnet å gjere.
Ettersom ingen har bedt meg om det har eg heller aldri gått vidare med det eg den gong høyrde. Eg har likevel høyrd saka omtalt i ulike samanhengar».
Dessuten opplyses det i innlegget at (NN)er «barnebarn til grunnleggjaren av Lærdal sjukehus». «Han er også svigerson til tidlegera redaktør av Sogn Dagblad, ei avis som aldri omtala den nødvendige granskinga av framkomne skadesaker som anna enn ‘media-kynisme'».
Jofrid Stokstads tilsvar var for øvrig plassert i sammenheng med at avisen, over to sider, også intervjuet henne om engasjementet i sykehussaken. Intervjuet dannet også grunnlag for avisens førstesideoppslag, under tittelen » ‘Urimeleg personhets’ «. KLAGEN:
Klagerne, (NN) og hans kone, ønsker PFUs vurdering av hvorvidt Sogn Avis brøt god presseskikk ved å trykke Jofrid Stokstad leserinnlegg, med » feilaktige og grovt krenkende opplysninger » om dem, og uten å ta kontakt på forhånd. De påklagede opplysningene gjelder noe som angivelig skjedde da paret i 1992 fikk et barn som døde etter seks uker. » Klagen fremmes til PFU fordi avisens redaktør gir uttrykk for at han ikke har samme ansvar for påstander som settes frem i leserbrev som ved øvrig nyhetsstoff «. Ifølge klagerne har avisen av den grunn heller ikke ønsket å beklage at opplysningene ble publisert.
Vedlagt klagen er kopi av det leserbrev (NN)hadde på trykk i Sogn Avis 06.12.97.
Klagerne medgir at «det er forståelig at både Jofrid Stokstad og andre kunne oppleve dette leserbrevet som provoserende. Det er likevel på ingen måte injurierende, – noe heller ikke Stokstad eller andre på noe tidspunkt har hevdet. Både overskriften og andre opplysninger i dette leserbrevet henspeiler på forhold som i lengre tid hadde preget nyhetsbildet i Sogn og Fjordane «.
Dagen etter publiseringen av Stokstads tilsvar fikk klagerne (NN) ytterligere et innlegg på trykk i Sogn Avis, under tittelen » Kven er Jofrid Stokstad? » og med tilbakevisning av «de graverende» opplysningene som «ren og skjær løgn». Og det heter videre i klagebrevet:
«Ettersom det uoppfordret ikke kom noen beklagelse fra hverken Stokstad eller Sogn Avis på at opplysningene var satt fram, besluttet vi å kontakte advokat for å få opplysningene dementert. Den 17. desember fikk Stokstad overlevert brev fra vår advokat med krav om beklagelse innen 22. desember. Dette brevet var Sogn Avis sitt hovedoppslag 18. desember».
Av vedlagt klipp fra Firda 19.12.97 framgår det at Jofrid Stokstad ikke hadde noe å beklage, selv om det fra klagernes side ble truet med rettssak.
Klagerne opplyser at det samtidig ble formidlet ønske om beklagelse også fra avisen, med anmodning om at beklagelsen ble satt på trykk dagen etter. Redaktøren skal i første omgang ha bedt om betenkningstid, men senere samme dag ha meddelt «at han ville skrive en beklagelse». «For oss ville en beklagelse fra avisen være tilstrekkelig oppreising, og vi hadde flere samtaler med redaktøren for om mulig å få frem en beklagelse», uten å lykkes.
Ifølge klagen ønsket redaktøren dokumentasjon på hva som var riktige opplysninger i saken, og klagerne fikk derfor sykehuset og fylkeslegen «til å bekrefte at opplysningene til Stokstad var rent oppspinn». Brevene (kopier vedlagt) ble oversendt Sogn Avis, sammen med et skriftlig ønske om beklagelse. Og klagerne skriver:
» Redaktøren opplyste nå at han måtte få tid til å søke ekstern juridisk rådgivning før han bestemte seg. Etter å ha innhentet en vurdering av saken, konkluderte redaktøren endelig den 5. januar 1998 med at han ikke under noen omstendigheter ville skrive en beklagelse, hverken på lederplass eller noe annet sted i avisen. Redaktøren opplyste at hvis disse opplysningene hadde vært skrevet som del av et intervju, ville han umiddelbart trykket en beklagelse. Ettersom dette var et leserinnlegg vil han imidlertid ikke gjøre det «.
Klagerne har senere fått fylkeslegens brev offentliggjort, såvel i Sogn Avis som i øvrige lokalpresse. «Dette innebar i praksis at hele fødselsjournalen til (XX) måtte offentliggjøres for at vi fikk renvasket oss, noe som ikke ville blitt gjort hvis Sogn Avis vilkårsløst hadde beklaget å ha trykket eller formidlet uriktige pasientopplysninger».
I sine sluttkommentarer skriver klagerne dessuten:
«Det å miste et barn er svært følsomt for de som opplever det, og i forbindelse med dødsfallet i 1992 la vi stor vekt på å informere venner og bekjentskapskrets om de faktiske forhold. (…) De grove og løgnaktige opplysningene i Stokstads leserinnlegg har derfor vært en voldsom psykisk belastning for oss. (…) Avslutningsvis vil vi gjerne understreke at Sogn Avis har dekket den nyhetsmessige siden av denne saken på en svært god måte – selv om det har vært belastende å publisere innholdet i fødselsjournalen». TILSVARSRUNDEN:
Sogn Avis har «ei litt anna oppfatning enn klagar om kva som er sagt på ein del punkt», og redaktøren skriver:
» Eg har aldri gitt uttrykk for at redaktøren har mindre ansvar for det som står i eit lesarbrev enn det som står i ein redaksjonell artikkel. Det må skuldast ei mistyding mellom klagar og innklaga. Eg har heller aldri sagt at avisa hadde orsaka dersom den same formuleringa som er innklaga hadde vorte framsett i ein redaksjonell artikkel. Det eg har sagt, eller prøvd å gje uttrykk for, er at dersom formuleringa som Jofrid Stokstad nytta i sitt lesarinnlegg hadde vorte brukt i eit redaksjonelt skrive intervju, ville omsynet til tilsvarsretten medført at avisa hadde førelagt påstanden for klagar før den vart sett på trykk «.
Siden den aktuelle påstanden framkom i et leserinnlegg, så avisen «ingen grunn» til å forelegge den for klagerne. Redaktøren opplyser også at han har «forklart klagar at praksisen på dette området er nokså klar». » Det er ingen tradisjon for at aviser legg fram eit lesarinnlegg for ein annan part før det kjem på trykk. Skulle vi følgt ein slik praksis ville det vore like naturleg for oss å leggja fram (NN) sitt første innlegg for Stokstad for kommentar, før vi trykte det. Generelt ville ein slik praksis verke hemmande, for ikkje å seia øydeleggjande, på den frie debatt».
Angående spørsmålet om beklagelse fra avisen, hevder redaktøren at han «heile tida har gitt uttrykk for at eg skulle vurdere det». » At vi ikkje utan vidare ville trykke ei orsaking hadde samanheng med at vi avventa Stokstad sin eigen reaksjon på kravet som ho fekk framsett frå klagar. Hadde Stokstad vedgått å ha gått ut med urette opplysningar, ville vi straks orsaka å ha sett det på trykk. Då Stokstad stod fram og avslo å orsaka noko som helst, fall det vanskeleg for oss å orsaka – og ikkje minst – avsanna noko ho sjølv ikkje ville gå tilbake på «.
Avisen opplyser at Stokstad «framleis ikkje [har] orsaka eller avsanna noko som helst», til tross for at fylkeslegen – etter gjennomgang av pasientjournalen – «slår fast at det ikkje har vorte ytt assistanse utover ordinær jordmorassistanse ved den aktuelle fødselen». Og redaktøren tilføyer: » Eg meinar at ei orsaking frå Sogn Avis ville hatt liten eller ingen verdi for lesarane si oppfatning av kva som var sant/usant i høve til Stokstad sin påstand «.
Redaktøren uttrykker forståelse for at klagerne «må oppleve det som sårande at ei fødselsak med så tragisk utfall vert tema i leserspaltene i ein offentleg debatt. På den andre sida konstaterer eg at nemnde sak sjølv vart trekt inn av klagar som relevant informasjon på eit tidspunkt før Stokstad skreiv sitt innlegg «. Redaktøren minner også om at klagerne fikk et korrigerende innlegg på trykk allerede dagen etter Stokstads artikkel.
For øvrig mener redaktøren at den «krasse» formen i Stokstads innlegg, må sees i sammenheng med at debatten om sykehuset i Lærdal «påkalla sterke kjensler og harde utfall».
Som vedlegg til tilsvaret fra Sogn Avis følger kopier av avisens oppslag 18.12.97 og 07.01.98, der klagerne henholdsvis ber om unnskyldning fra Stokstad og presenterer fylkeslegens brev.
Klagerne registrerer at Sogn Avis ikke har tradisjon for å forelegge leserbrev for annen part før det kommer på trykk, men påpeker at «redaktøren tidligere [er] gjort oppmerksom på at sentrale presseorganer vurderer at kildekritikk og tilsvarsrett også må gjelde leserbrev når det settes frem alvorlige eller intime opplysninger rettet mot privatpersoner. I denne saken kunne dette prinsippet hindret at det innklagede avsnittet kom på trykk «.
Videre tar klagerne til etterretning at partene har ulike oppfatninger om hvorvidt det ble gitt løfte om å trykke en unnskyldning. » Det er fremdeles slik at vi trolig kan ordne saken i minnelighet hvis redaktøren er villig til å drøfte utformingen av en beklagelse for å ha trykket usanne opplysninger «. Klagerne kan ikke forstå at en beklagelse skulle være avhengig av hva Stokstad måtte være villig til å trekke tilbake, og mener den må sees på bakgrunn av fylkeslegens brev.
For øvrig slår klagerne sterkt ned på at redaktøren «åpenbart» mener de selv har gitt Stokstad «aktverdig grunn» til å skrive det aktuelle avsnittet, siden (NN) tok opp sitt barns dødsfall i det første innlegget. » Vi håper PFU slår fast at ingen skal måtte betale en slik pris for å delta i en åpen samfunnsdebatt «.
Klagerne har vedlagt kopi av oppslag i Sogn Avis 06.12.98, som eksempel på «hvordan noen som arbeidet med å dokumentere feilbehandling ved FSH-Lærdal, også involverte familier som ikke hadde noe med denne saken å gjøre».
Avisen kommenterer i sitt siste tilsvar at klagerne mener de har «måtte betale dyrt for å engasjere seg i samfunnsdebatten». Redaktøren skriver: «Det innklaga innlegget stod kun på trykk i Sogn Avis. Klagar har for sin del gått ut i fleire aviser og i NRK lokalt for å kommentere saka, både kva gjeld krav om orsaking og om fylkeslegen sin konklusjon etter gjennomgang av pasientjournalen». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Sogn Avis, skrevet av talskvinnen for dem som har ment seg feilbehandlet på fødeavdelingen ved fylkessykehuset i Lærdal. Innlegget kom som tilsvar til en lesers tidligere reaksjon på talskvinnens rolle som «sjølvbestalta pasient-ombud». Klagerne, den sistnevnte innsenderen og hans kone, mener avisen brøt god presseskikk ved å la den omtalte talskvinnen komme med feilaktige og grovt krenkende opplysninger om hva som skulle ha skjedd i tilknytning til at paret mistet et barn kort tid etter fødselen. Klagerne mener avisen burde ha kontaktet dem på forhånd og i det minste publisert en beklagelse da fylkeslegen avkreftet opplysningene i det påklagede innlegget.
Sogn Avis anfører at det ikke er noen tradisjon for at aviser legger leserinnlegg fram for en annen part før de kommer på trykk. Derimot ville avisen ha gjort det hvis de påklagede formuleringene hadde framkommet i en redaksjonell artikkel. Når avisen ikke uten videre ville trykke en beklagelse, var det fordi forfatteren av det påklagede innlegget avslo å unnskylde noe som helst. Avisen uttrykker forståelse for at klagerne opplever det som sårende at en fødselssak med tragisk utfall gjøres til tema i en offentlig debatt, men påpeker at klagerne selv trakk barnets dødsfall inn i sitt opprinnelige innlegg.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det må knyttes samme presseetiske aktsomhets-krav til leserinnlegg og annet innsendt materiale som til redaksjonelt produsert stoff. Selv om utvalget tidligere har uttalt at redaksjoner i praksis ikke kan pålegges samme under-søkelsesplikt når det gjelder innholdet i leserbrev, må det ikke herske tvil om det redak-sjonelle ansvar for alt som publiseres.
Selv om det påklagede innlegget var et tilsvar til klagernes tidligere leserbrev, finner utvalget at påstandene som ble framsatt var av en art som normalt ville utløse den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse. Utvalget har imidlertid forståelse for at dette er vanskelig å oppfylle når det gjelder leserbrev. Etter utvalgets mening skulle avisen derfor ha utelatt de påklagede formuleringene. Avsnittet var heller ikke avgjørende for selve den løpende sykehusdebatten.
Sogn Avis har brutt god presseskikk.
Oslo , 17. mars 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen
Sogn Avis brakte mandag 8. desember 1997 et leserinnlegg (tilsvar) fra Jofrid Stokstad, som gjennom flere år har vært talskvinne for dem som har ment seg feilbehandlet på fødeavdelingen ved fylkessykehuset i Lærdal. Innlegget, som hadde tittelen » Lærdal sjukehus driv personhets for å avlede kva Lærdalssaka eigentleg gjeld «, gikk i rette med et innlegg (NN)hadde på trykk i Sogn Avis to dager tidligere. (NN)satte i sitt innlegg spørsmålstegn ved Jofrid Stokstads rolle i sykehussaken, under tittelen » Medie-press og sjølvbestalta pasientombud » og med bakgrunn i at han og hans kone selv hadde mistet et barn kort tid etter fødselen.
Stokstad hevdet i tilsvaret at (NN)hadde kommet med «så mange feilaktige skuldingar» mot henne «personleg» at hun følte seg «tvungen til å svare». «Ettersom saka om Lærdal gjeld gransking av ei rekke feilbehandlingar og dødsfall ved sjukehuset, har (NN) sitt innlegg ingen annan funksjon enn aktivt å avspore debatten og trekke fokus vekk frå det saka egentlig gjeld».
Et stykke ute i tilsvaret tar Jofrid Stokstad også for seg (NNs)omtale av sitt eget barns dødsfall, og hun skriver:
» Som dokumentasjon for påstanden om ikkje-relevante saker fortel han om si eiga sak der han og kona i 1992 fekk ei dotter som døydde berre 6 veker gamal, og at dei seinare vart kontakta av VG med førespurnad om dette.
Koplinga mellom (NN) si sak og meg er uriktig.
Eg kan likevel stadfeste at eg har høyrt om saka. Ein person i (NNs) sin aller næraste familie fortalde uoppfordra for nokre år sidan, med fleire tilstades, korleis gynekologen på Lærdal i denne saka hadde unnlatt å behandle (NN)si kone før familien la truslar og press inn for å få noko gjordt. Eg oppfatta ikkje at dette hadde noko med barnet å gjere.
Ettersom ingen har bedt meg om det har eg heller aldri gått vidare med det eg den gong høyrde. Eg har likevel høyrd saka omtalt i ulike samanhengar».
Dessuten opplyses det i innlegget at (NN)er «barnebarn til grunnleggjaren av Lærdal sjukehus». «Han er også svigerson til tidlegera redaktør av Sogn Dagblad, ei avis som aldri omtala den nødvendige granskinga av framkomne skadesaker som anna enn ‘media-kynisme'».
Jofrid Stokstads tilsvar var for øvrig plassert i sammenheng med at avisen, over to sider, også intervjuet henne om engasjementet i sykehussaken. Intervjuet dannet også grunnlag for avisens førstesideoppslag, under tittelen » ‘Urimeleg personhets’ «. KLAGEN:
Klagerne, (NN) og hans kone, ønsker PFUs vurdering av hvorvidt Sogn Avis brøt god presseskikk ved å trykke Jofrid Stokstad leserinnlegg, med » feilaktige og grovt krenkende opplysninger » om dem, og uten å ta kontakt på forhånd. De påklagede opplysningene gjelder noe som angivelig skjedde da paret i 1992 fikk et barn som døde etter seks uker. » Klagen fremmes til PFU fordi avisens redaktør gir uttrykk for at han ikke har samme ansvar for påstander som settes frem i leserbrev som ved øvrig nyhetsstoff «. Ifølge klagerne har avisen av den grunn heller ikke ønsket å beklage at opplysningene ble publisert.
Vedlagt klagen er kopi av det leserbrev (NN)hadde på trykk i Sogn Avis 06.12.97.
Klagerne medgir at «det er forståelig at både Jofrid Stokstad og andre kunne oppleve dette leserbrevet som provoserende. Det er likevel på ingen måte injurierende, – noe heller ikke Stokstad eller andre på noe tidspunkt har hevdet. Både overskriften og andre opplysninger i dette leserbrevet henspeiler på forhold som i lengre tid hadde preget nyhetsbildet i Sogn og Fjordane «.
Dagen etter publiseringen av Stokstads tilsvar fikk klagerne (NN) ytterligere et innlegg på trykk i Sogn Avis, under tittelen » Kven er Jofrid Stokstad? » og med tilbakevisning av «de graverende» opplysningene som «ren og skjær løgn». Og det heter videre i klagebrevet:
«Ettersom det uoppfordret ikke kom noen beklagelse fra hverken Stokstad eller Sogn Avis på at opplysningene var satt fram, besluttet vi å kontakte advokat for å få opplysningene dementert. Den 17. desember fikk Stokstad overlevert brev fra vår advokat med krav om beklagelse innen 22. desember. Dette brevet var Sogn Avis sitt hovedoppslag 18. desember».
Av vedlagt klipp fra Firda 19.12.97 framgår det at Jofrid Stokstad ikke hadde noe å beklage, selv om det fra klagernes side ble truet med rettssak.
Klagerne opplyser at det samtidig ble formidlet ønske om beklagelse også fra avisen, med anmodning om at beklagelsen ble satt på trykk dagen etter. Redaktøren skal i første omgang ha bedt om betenkningstid, men senere samme dag ha meddelt «at han ville skrive en beklagelse». «For oss ville en beklagelse fra avisen være tilstrekkelig oppreising, og vi hadde flere samtaler med redaktøren for om mulig å få frem en beklagelse», uten å lykkes.
Ifølge klagen ønsket redaktøren dokumentasjon på hva som var riktige opplysninger i saken, og klagerne fikk derfor sykehuset og fylkeslegen «til å bekrefte at opplysningene til Stokstad var rent oppspinn». Brevene (kopier vedlagt) ble oversendt Sogn Avis, sammen med et skriftlig ønske om beklagelse. Og klagerne skriver:
» Redaktøren opplyste nå at han måtte få tid til å søke ekstern juridisk rådgivning før han bestemte seg. Etter å ha innhentet en vurdering av saken, konkluderte redaktøren endelig den 5. januar 1998 med at han ikke under noen omstendigheter ville skrive en beklagelse, hverken på lederplass eller noe annet sted i avisen. Redaktøren opplyste at hvis disse opplysningene hadde vært skrevet som del av et intervju, ville han umiddelbart trykket en beklagelse. Ettersom dette var et leserinnlegg vil han imidlertid ikke gjøre det «.
Klagerne har senere fått fylkeslegens brev offentliggjort, såvel i Sogn Avis som i øvrige lokalpresse. «Dette innebar i praksis at hele fødselsjournalen til (XX) måtte offentliggjøres for at vi fikk renvasket oss, noe som ikke ville blitt gjort hvis Sogn Avis vilkårsløst hadde beklaget å ha trykket eller formidlet uriktige pasientopplysninger».
I sine sluttkommentarer skriver klagerne dessuten:
«Det å miste et barn er svært følsomt for de som opplever det, og i forbindelse med dødsfallet i 1992 la vi stor vekt på å informere venner og bekjentskapskrets om de faktiske forhold. (…) De grove og løgnaktige opplysningene i Stokstads leserinnlegg har derfor vært en voldsom psykisk belastning for oss. (…) Avslutningsvis vil vi gjerne understreke at Sogn Avis har dekket den nyhetsmessige siden av denne saken på en svært god måte – selv om det har vært belastende å publisere innholdet i fødselsjournalen». TILSVARSRUNDEN:
Sogn Avis har «ei litt anna oppfatning enn klagar om kva som er sagt på ein del punkt», og redaktøren skriver:
» Eg har aldri gitt uttrykk for at redaktøren har mindre ansvar for det som står i eit lesarbrev enn det som står i ein redaksjonell artikkel. Det må skuldast ei mistyding mellom klagar og innklaga. Eg har heller aldri sagt at avisa hadde orsaka dersom den same formuleringa som er innklaga hadde vorte framsett i ein redaksjonell artikkel. Det eg har sagt, eller prøvd å gje uttrykk for, er at dersom formuleringa som Jofrid Stokstad nytta i sitt lesarinnlegg hadde vorte brukt i eit redaksjonelt skrive intervju, ville omsynet til tilsvarsretten medført at avisa hadde førelagt påstanden for klagar før den vart sett på trykk «.
Siden den aktuelle påstanden framkom i et leserinnlegg, så avisen «ingen grunn» til å forelegge den for klagerne. Redaktøren opplyser også at han har «forklart klagar at praksisen på dette området er nokså klar». » Det er ingen tradisjon for at aviser legg fram eit lesarinnlegg for ein annan part før det kjem på trykk. Skulle vi følgt ein slik praksis ville det vore like naturleg for oss å leggja fram (NN) sitt første innlegg for Stokstad for kommentar, før vi trykte det. Generelt ville ein slik praksis verke hemmande, for ikkje å seia øydeleggjande, på den frie debatt».
Angående spørsmålet om beklagelse fra avisen, hevder redaktøren at han «heile tida har gitt uttrykk for at eg skulle vurdere det». » At vi ikkje utan vidare ville trykke ei orsaking hadde samanheng med at vi avventa Stokstad sin eigen reaksjon på kravet som ho fekk framsett frå klagar. Hadde Stokstad vedgått å ha gått ut med urette opplysningar, ville vi straks orsaka å ha sett det på trykk. Då Stokstad stod fram og avslo å orsaka noko som helst, fall det vanskeleg for oss å orsaka – og ikkje minst – avsanna noko ho sjølv ikkje ville gå tilbake på «.
Avisen opplyser at Stokstad «framleis ikkje [har] orsaka eller avsanna noko som helst», til tross for at fylkeslegen – etter gjennomgang av pasientjournalen – «slår fast at det ikkje har vorte ytt assistanse utover ordinær jordmorassistanse ved den aktuelle fødselen». Og redaktøren tilføyer: » Eg meinar at ei orsaking frå Sogn Avis ville hatt liten eller ingen verdi for lesarane si oppfatning av kva som var sant/usant i høve til Stokstad sin påstand «.
Redaktøren uttrykker forståelse for at klagerne «må oppleve det som sårande at ei fødselsak med så tragisk utfall vert tema i leserspaltene i ein offentleg debatt. På den andre sida konstaterer eg at nemnde sak sjølv vart trekt inn av klagar som relevant informasjon på eit tidspunkt før Stokstad skreiv sitt innlegg «. Redaktøren minner også om at klagerne fikk et korrigerende innlegg på trykk allerede dagen etter Stokstads artikkel.
For øvrig mener redaktøren at den «krasse» formen i Stokstads innlegg, må sees i sammenheng med at debatten om sykehuset i Lærdal «påkalla sterke kjensler og harde utfall».
Som vedlegg til tilsvaret fra Sogn Avis følger kopier av avisens oppslag 18.12.97 og 07.01.98, der klagerne henholdsvis ber om unnskyldning fra Stokstad og presenterer fylkeslegens brev.
Klagerne registrerer at Sogn Avis ikke har tradisjon for å forelegge leserbrev for annen part før det kommer på trykk, men påpeker at «redaktøren tidligere [er] gjort oppmerksom på at sentrale presseorganer vurderer at kildekritikk og tilsvarsrett også må gjelde leserbrev når det settes frem alvorlige eller intime opplysninger rettet mot privatpersoner. I denne saken kunne dette prinsippet hindret at det innklagede avsnittet kom på trykk «.
Videre tar klagerne til etterretning at partene har ulike oppfatninger om hvorvidt det ble gitt løfte om å trykke en unnskyldning. » Det er fremdeles slik at vi trolig kan ordne saken i minnelighet hvis redaktøren er villig til å drøfte utformingen av en beklagelse for å ha trykket usanne opplysninger «. Klagerne kan ikke forstå at en beklagelse skulle være avhengig av hva Stokstad måtte være villig til å trekke tilbake, og mener den må sees på bakgrunn av fylkeslegens brev.
For øvrig slår klagerne sterkt ned på at redaktøren «åpenbart» mener de selv har gitt Stokstad «aktverdig grunn» til å skrive det aktuelle avsnittet, siden (NN) tok opp sitt barns dødsfall i det første innlegget. » Vi håper PFU slår fast at ingen skal måtte betale en slik pris for å delta i en åpen samfunnsdebatt «.
Klagerne har vedlagt kopi av oppslag i Sogn Avis 06.12.98, som eksempel på «hvordan noen som arbeidet med å dokumentere feilbehandling ved FSH-Lærdal, også involverte familier som ikke hadde noe med denne saken å gjøre».
Avisen kommenterer i sitt siste tilsvar at klagerne mener de har «måtte betale dyrt for å engasjere seg i samfunnsdebatten». Redaktøren skriver: «Det innklaga innlegget stod kun på trykk i Sogn Avis. Klagar har for sin del gått ut i fleire aviser og i NRK lokalt for å kommentere saka, både kva gjeld krav om orsaking og om fylkeslegen sin konklusjon etter gjennomgang av pasientjournalen». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et leserinnlegg i Sogn Avis, skrevet av talskvinnen for dem som har ment seg feilbehandlet på fødeavdelingen ved fylkessykehuset i Lærdal. Innlegget kom som tilsvar til en lesers tidligere reaksjon på talskvinnens rolle som «sjølvbestalta pasient-ombud». Klagerne, den sistnevnte innsenderen og hans kone, mener avisen brøt god presseskikk ved å la den omtalte talskvinnen komme med feilaktige og grovt krenkende opplysninger om hva som skulle ha skjedd i tilknytning til at paret mistet et barn kort tid etter fødselen. Klagerne mener avisen burde ha kontaktet dem på forhånd og i det minste publisert en beklagelse da fylkeslegen avkreftet opplysningene i det påklagede innlegget.
Sogn Avis anfører at det ikke er noen tradisjon for at aviser legger leserinnlegg fram for en annen part før de kommer på trykk. Derimot ville avisen ha gjort det hvis de påklagede formuleringene hadde framkommet i en redaksjonell artikkel. Når avisen ikke uten videre ville trykke en beklagelse, var det fordi forfatteren av det påklagede innlegget avslo å unnskylde noe som helst. Avisen uttrykker forståelse for at klagerne opplever det som sårende at en fødselssak med tragisk utfall gjøres til tema i en offentlig debatt, men påpeker at klagerne selv trakk barnets dødsfall inn i sitt opprinnelige innlegg.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det må knyttes samme presseetiske aktsomhets-krav til leserinnlegg og annet innsendt materiale som til redaksjonelt produsert stoff. Selv om utvalget tidligere har uttalt at redaksjoner i praksis ikke kan pålegges samme under-søkelsesplikt når det gjelder innholdet i leserbrev, må det ikke herske tvil om det redak-sjonelle ansvar for alt som publiseres.
Selv om det påklagede innlegget var et tilsvar til klagernes tidligere leserbrev, finner utvalget at påstandene som ble framsatt var av en art som normalt ville utløse den angrepne parts rett til samtidig imøtegåelse. Utvalget har imidlertid forståelse for at dette er vanskelig å oppfylle når det gjelder leserbrev. Etter utvalgets mening skulle avisen derfor ha utelatt de påklagede formuleringene. Avsnittet var heller ikke avgjørende for selve den løpende sykehusdebatten.
Sogn Avis har brutt god presseskikk.
Oslo , 17. mars 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen