Eva Feingold mot Romerikes Blad
SAMMENDRAG:
Romerikes Blad brakte september-desember 1997 , på sin faste søndags-humorside » Rått & Brutalt «, flere notiser som hadde bakgrunn i enten jødiske eller israelske forhold.
Søndag 7. september, under tittelen » Israel – PLO » og bilde av den israelske statsminister Benjamin Netanyahu, het det i notisform:
» Forhandlingene mellom Israel og PLO står i stampe. Ifølge palestinerne skyldes dette at jødene er så sure og tverre bestandig, som om de var plaget av et eller annet. Etter det R&B har grunn til å tro skyldes tverrheten at israelerne har fantomsmerter i forhuden… «.
Og i bildeteksten: » Benjamin sliter med fantomsmerter «.
Søndag 28.september hadde en notis på R&B-siden tittelen » Klaus Barbie » og teksten lød:
» Popgruppa Aqua skifter strategi nå som den amerikanske anorektikerdukke-fabrikken vil gå til søskmål mot Barbie-låta. – Vi synger om Slakteren fra Lyon, vi, sier den deilige baben fra Tønsberg. Lene et eller annet… «.
Søndag 30. november kom på humorsiden en fingert annonse med stikktittelen » (ANNONSEN DU ALDRI FÅR SE) » og følgende tekst:
» Debatt og hyggekveld i Palestinakomiteen.
Appell ved Kåre Kristiansen som også leser egne dikt.
Debatten ledes av Stein Kåre Kristiansen (med forbehold om at han får hotellrom).»
Og på samme side også notisen » Historienytt «:
» Ny forskning viser at Adolf Hitler var avholdsmann. Og det er jo bra, for hvem vet hva den mannen kunne ha funnet på i fylla! «.
Søndag 14. desember brakte R&B-siden notisen » Krigsnytt» , og teksten lød:
» Som en spesialservice til vår intellektuelle leser, bringer vi nå litt nyttig informasjon fra historiefronten. (Denne vitsen havnet for øvrig på en hederlig 5. plass i Fakultetscupen for intern humor, Universitetet i Oslo, 1963):
Vi befinner oss i restauranten Gasshaus am Dessau. Året er 1941. Adolf Hitler har fortært en Lammerssteik og Røhmegrøt, og bestiller sin yndlingsdrikk – Genocider – som han Speer på med litt medbrakt. Bartenderen Himmler med øya, tydelig Ley: ‘Herre Guderian, hvilken Hesslig opptreden, det er ikke slik man Fører seg, mannen mangler Bormannerer’, tenker han.» KLAGEN:
Klageren, som er vanlig leser av Romerikes Blad, viser innledningsvis til tidligere korrespondanse med avisen og PFU (vedlagt) angående et leserbrev som i september 1997 ikke ble tatt inn. I innlegget, undertegnet «norsk jøde bosatt i Norge», ba klageren «innstendig om at avisen måtte slutte å spre antisemittiske tendenser gjennom sin ‘humorside’ i søndagenes aviser».
I klagen heter det blant annet:
«Denne avisen har gang på gang brukt den usignerte ‘Rått og Brutalt’-siden for å få utløp for sine svært antisemittiske holdninger – på lesernes bekostning. Siden jeg sendte avisen min protest i form av leserinnlegget, har avisen igjen, i fullt viten om at dette er svært sårende ‘vitser’ om såvel Klaus Barbie og nå sist også en ‘fyllevits’ om Adolf Hitler. Det er denne siste som jeg finner til de grader provoserende at jeg nå ønsker å anlegge en klagesak mot avisen og dens ansvarlige redaktør som tillater at slikt kommer på trykk».
Og klageren skriver videre:
«Jeg er selv jøde, bosatt på Romerike, som har mistet mesteparten av min familie under Holocaust. Min familie har lidd i det uendelige, og jeg venter å finne såpass verdighet i en vanlig norsk lokalavis i år 1997 at de ikke bruker denne som gjentatt kanal for å spre sine antisemittiske holdninger».
I utgangspunktet er klageren enig i at enhver avis må få «ha sin politiske holdning i fred». Hun finner det derfor «naturlig å kritisere KrFs enslige holdning til Israel i avisens lederartikkel» (kopi av leder i Romerikes Blad 30.11.97 vedlagt). » Men når redaktøren ikke kan dy seg, og i samme avis benytter sjansen til å trykke en vits om Hitler, har han gått over streken . Jeg ønsker med denne klagen å endelig få stoppet Romerikes Blad fra å trykke mer antisemittisk humor. I tillegg ville en beklagelse fra avisen overfor dets lesere, dvs. på trykk i avisen , være på den rette plass.
Klageren har senere utvidet klagen til også å omfatte R&B-siden 14.12.97, som «inneholder ennå en tilsvarende vits om Hitler (!)». «Jeg håper virkelig at PFU vil få stoppet avisen fra å stadig trykke disse vitsene, som ser ut til bare å bli grovere og grovere».
Sekretariatet ba i første omgang avisen opplyse om det kunne være aktuelt å ta direkte kontakt med klageren, for eventuelt å komme til en forståelse med henne innen en realitetsvurdering av klagegrunnlaget.
Romerikes Blad oversendte PFU kopi av brev som 02.01.98 ble sendt klageren. I brevet mener avisens redaktør at klageren «setter fram flere grove og insinuerende beskyldninger mot medlemmer av vår redaksjon». » Vi kan forsikre deg at vi også har medlemmer i redaksjonen som har mistet sine nærmeste under siste krig. Vi kan videre forsikre deg om at ingen i Romerikes Blad noen gang har gitt uttrykk for skriftlig eller muntlig antisemittiske holdninger «. Redaktøren understreker at «om det hadde vært gitt uttrykk for anisemittiske holdninger i vår redaksjon, ville dette blitt slått ned på».
Om selve klagegrunnlaget het dessuten i brevet: «De forhold du har påklaget kan ikke vi med vår beste vilje se har noe med som helst med jødisk religion å gjøre. På Rått & Brutalt-siden er det fleipet med visse politiske holdninger. »
I følgebrev til PFU opplyste Romerikes Blad at det ikke hadde vært ytterligere kontakt mellom avisen og klageren.
Klageren sendte PFU et nytt brev, med reaksjon på deler av innholdet i avisens henvendelse til henne. Om de påklagede «vitser» på R&B-sidene skriver hun: «Jeg kan ikke se, som det påstås i brevet fra avisen, at det her ‘fleipes’ med politiske holdninger, og jeg reagerer på at avisen gjentatte ganger… trykker små ‘fleiper’ om Hitler og andre nazister. Jeg føler derfor at min klage er berettiget. Avisens angripende og krasse svar kan heller tyde på harme over at jeg har gått videre i denne saken . En avis burde kunne tåle kritikk fra en leser som føler seg sterkt provosert og klare å håndtere en klage fra en leser på en høflig måte ved å beklage seg».
Brevet fra klageren avsluttes med spørsmål «om det er noen hensikt å fortsette saken eller ikke».
Sekretariatet opplyste i svarbrev til klageren at «stoffområdet humor og satire sjelden eller aldri har ført til ‘fellende’ uttalelser fra PFUs side». Samtidig refererte sekretariatet hva utvalget har uttalt i lignende saker, og påpekte at de aktuelle notisene ikke var rettet mot klageren personlig . Selv om det også kan diskuteres om de innklagede eksemplene har adresse til en bestemt og direkte berørt gruppe, gjorde sekretariatet det klart for at klageren at hennes klage var akseptert, siden det ikke var noen annen berørt part det ville være naturlig å be om samtykke til klagebehandling.
Klageren meldte tilbake at hun valgte å opprettholde klagen, selv om hun forsto «at det skal mye til for at min klage skal få noen som helst konsekvens for hva Romerikes Blad i fremtiden kommer til å trykke på sin usignerte humorside». » Denne ‘ytringsfriheten’ innen humor har jo avisen hele tiden vært klar over, og i høyeste grad benyttet seg av «. Klageren tilbakeviser enda en gang redaktørens betegnelse av de påklagede notisene som «fleip», og skriver: «De er derimot et klart hån , som jeg som jøde har ingen grunn til å finne meg i at kommer på trykk i en avis». FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Romerikes Blad oversendte kopier av ytterligere korrespondanse med klageren, som følge av at avisen likevel ville drøfte mulighetene for en minnelig løsning. Klageren ble i brev oppfordret til å ta kontakt med avisen, siden den ikke hadde lykkes i å få telefonkontakt med henne.
Klageren ber i svarbrev til redaktøren om igjen å motta brev fra avisen, «hvis De ønsker å kontakte meg». «Deres brev av 2.1.98 var svært usaklig, frekt og ubehagelig, og jeg ønsker derfor ikke å få slike ubehageligheter pr. telefon.» BEHANDLING AV KLAGEN:
Sekretariatet fikk etter dette avisens telefoniske bekreftelse på at den hadde sagt sitt siste ord i saken. Partene ble meddelt at klagen dermed ville bli forelagt utvalget til behandling. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som har jødisk bakgrunn, reagerer sterkt på enkelte innslag på Romerikes Blads humorside «Rått&Brutalt», og mener avisen sprer antisemittiske tendenser som virker svært provoserende og sårende. Også tidligere har klageren forsøkt å få avisen til å avstå fra den påklagede typen «vitser».
Romerikes Blad forsikrer at det i redaksjonen aldri er uttrykt antisemittiske holdninger, og i tilfelle ville slike bli slått ned på. Avisen kan ikke med beste vilje se at de påklagede notisene har noe med jødisk religion å gjøre, og mener humorsiden bare «fleiper» med visse poltiske holdninger.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå at mennesker som identifiserer seg med religiøse, ideologiske eller politiske retninger, vil kunne føle ubehag når pressen ironiserer. Utvalget vil imidlertid understreke viktigheten av stor takhøyde for denne type satire i mediene. Slik satire er en fundamental del av den ytringsfrihet pressen må ha i et demokratisk samfunn. I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen har gått langt i bruken av virkemidler, men mener likevel at tekstene ligger innenfor rammen av hva som må aksepteres.
Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. februar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen
Romerikes Blad brakte september-desember 1997 , på sin faste søndags-humorside » Rått & Brutalt «, flere notiser som hadde bakgrunn i enten jødiske eller israelske forhold.
Søndag 7. september, under tittelen » Israel – PLO » og bilde av den israelske statsminister Benjamin Netanyahu, het det i notisform:
» Forhandlingene mellom Israel og PLO står i stampe. Ifølge palestinerne skyldes dette at jødene er så sure og tverre bestandig, som om de var plaget av et eller annet. Etter det R&B har grunn til å tro skyldes tverrheten at israelerne har fantomsmerter i forhuden… «.
Og i bildeteksten: » Benjamin sliter med fantomsmerter «.
Søndag 28.september hadde en notis på R&B-siden tittelen » Klaus Barbie » og teksten lød:
» Popgruppa Aqua skifter strategi nå som den amerikanske anorektikerdukke-fabrikken vil gå til søskmål mot Barbie-låta. – Vi synger om Slakteren fra Lyon, vi, sier den deilige baben fra Tønsberg. Lene et eller annet… «.
Søndag 30. november kom på humorsiden en fingert annonse med stikktittelen » (ANNONSEN DU ALDRI FÅR SE) » og følgende tekst:
» Debatt og hyggekveld i Palestinakomiteen.
Appell ved Kåre Kristiansen som også leser egne dikt.
Debatten ledes av Stein Kåre Kristiansen (med forbehold om at han får hotellrom).»
Og på samme side også notisen » Historienytt «:
» Ny forskning viser at Adolf Hitler var avholdsmann. Og det er jo bra, for hvem vet hva den mannen kunne ha funnet på i fylla! «.
Søndag 14. desember brakte R&B-siden notisen » Krigsnytt» , og teksten lød:
» Som en spesialservice til vår intellektuelle leser, bringer vi nå litt nyttig informasjon fra historiefronten. (Denne vitsen havnet for øvrig på en hederlig 5. plass i Fakultetscupen for intern humor, Universitetet i Oslo, 1963):
Vi befinner oss i restauranten Gasshaus am Dessau. Året er 1941. Adolf Hitler har fortært en Lammerssteik og Røhmegrøt, og bestiller sin yndlingsdrikk – Genocider – som han Speer på med litt medbrakt. Bartenderen Himmler med øya, tydelig Ley: ‘Herre Guderian, hvilken Hesslig opptreden, det er ikke slik man Fører seg, mannen mangler Bormannerer’, tenker han.» KLAGEN:
Klageren, som er vanlig leser av Romerikes Blad, viser innledningsvis til tidligere korrespondanse med avisen og PFU (vedlagt) angående et leserbrev som i september 1997 ikke ble tatt inn. I innlegget, undertegnet «norsk jøde bosatt i Norge», ba klageren «innstendig om at avisen måtte slutte å spre antisemittiske tendenser gjennom sin ‘humorside’ i søndagenes aviser».
I klagen heter det blant annet:
«Denne avisen har gang på gang brukt den usignerte ‘Rått og Brutalt’-siden for å få utløp for sine svært antisemittiske holdninger – på lesernes bekostning. Siden jeg sendte avisen min protest i form av leserinnlegget, har avisen igjen, i fullt viten om at dette er svært sårende ‘vitser’ om såvel Klaus Barbie og nå sist også en ‘fyllevits’ om Adolf Hitler. Det er denne siste som jeg finner til de grader provoserende at jeg nå ønsker å anlegge en klagesak mot avisen og dens ansvarlige redaktør som tillater at slikt kommer på trykk».
Og klageren skriver videre:
«Jeg er selv jøde, bosatt på Romerike, som har mistet mesteparten av min familie under Holocaust. Min familie har lidd i det uendelige, og jeg venter å finne såpass verdighet i en vanlig norsk lokalavis i år 1997 at de ikke bruker denne som gjentatt kanal for å spre sine antisemittiske holdninger».
I utgangspunktet er klageren enig i at enhver avis må få «ha sin politiske holdning i fred». Hun finner det derfor «naturlig å kritisere KrFs enslige holdning til Israel i avisens lederartikkel» (kopi av leder i Romerikes Blad 30.11.97 vedlagt). » Men når redaktøren ikke kan dy seg, og i samme avis benytter sjansen til å trykke en vits om Hitler, har han gått over streken . Jeg ønsker med denne klagen å endelig få stoppet Romerikes Blad fra å trykke mer antisemittisk humor. I tillegg ville en beklagelse fra avisen overfor dets lesere, dvs. på trykk i avisen , være på den rette plass.
Klageren har senere utvidet klagen til også å omfatte R&B-siden 14.12.97, som «inneholder ennå en tilsvarende vits om Hitler (!)». «Jeg håper virkelig at PFU vil få stoppet avisen fra å stadig trykke disse vitsene, som ser ut til bare å bli grovere og grovere».
Sekretariatet ba i første omgang avisen opplyse om det kunne være aktuelt å ta direkte kontakt med klageren, for eventuelt å komme til en forståelse med henne innen en realitetsvurdering av klagegrunnlaget.
Romerikes Blad oversendte PFU kopi av brev som 02.01.98 ble sendt klageren. I brevet mener avisens redaktør at klageren «setter fram flere grove og insinuerende beskyldninger mot medlemmer av vår redaksjon». » Vi kan forsikre deg at vi også har medlemmer i redaksjonen som har mistet sine nærmeste under siste krig. Vi kan videre forsikre deg om at ingen i Romerikes Blad noen gang har gitt uttrykk for skriftlig eller muntlig antisemittiske holdninger «. Redaktøren understreker at «om det hadde vært gitt uttrykk for anisemittiske holdninger i vår redaksjon, ville dette blitt slått ned på».
Om selve klagegrunnlaget het dessuten i brevet: «De forhold du har påklaget kan ikke vi med vår beste vilje se har noe med som helst med jødisk religion å gjøre. På Rått & Brutalt-siden er det fleipet med visse politiske holdninger. »
I følgebrev til PFU opplyste Romerikes Blad at det ikke hadde vært ytterligere kontakt mellom avisen og klageren.
Klageren sendte PFU et nytt brev, med reaksjon på deler av innholdet i avisens henvendelse til henne. Om de påklagede «vitser» på R&B-sidene skriver hun: «Jeg kan ikke se, som det påstås i brevet fra avisen, at det her ‘fleipes’ med politiske holdninger, og jeg reagerer på at avisen gjentatte ganger… trykker små ‘fleiper’ om Hitler og andre nazister. Jeg føler derfor at min klage er berettiget. Avisens angripende og krasse svar kan heller tyde på harme over at jeg har gått videre i denne saken . En avis burde kunne tåle kritikk fra en leser som føler seg sterkt provosert og klare å håndtere en klage fra en leser på en høflig måte ved å beklage seg».
Brevet fra klageren avsluttes med spørsmål «om det er noen hensikt å fortsette saken eller ikke».
Sekretariatet opplyste i svarbrev til klageren at «stoffområdet humor og satire sjelden eller aldri har ført til ‘fellende’ uttalelser fra PFUs side». Samtidig refererte sekretariatet hva utvalget har uttalt i lignende saker, og påpekte at de aktuelle notisene ikke var rettet mot klageren personlig . Selv om det også kan diskuteres om de innklagede eksemplene har adresse til en bestemt og direkte berørt gruppe, gjorde sekretariatet det klart for at klageren at hennes klage var akseptert, siden det ikke var noen annen berørt part det ville være naturlig å be om samtykke til klagebehandling.
Klageren meldte tilbake at hun valgte å opprettholde klagen, selv om hun forsto «at det skal mye til for at min klage skal få noen som helst konsekvens for hva Romerikes Blad i fremtiden kommer til å trykke på sin usignerte humorside». » Denne ‘ytringsfriheten’ innen humor har jo avisen hele tiden vært klar over, og i høyeste grad benyttet seg av «. Klageren tilbakeviser enda en gang redaktørens betegnelse av de påklagede notisene som «fleip», og skriver: «De er derimot et klart hån , som jeg som jøde har ingen grunn til å finne meg i at kommer på trykk i en avis». FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Romerikes Blad oversendte kopier av ytterligere korrespondanse med klageren, som følge av at avisen likevel ville drøfte mulighetene for en minnelig løsning. Klageren ble i brev oppfordret til å ta kontakt med avisen, siden den ikke hadde lykkes i å få telefonkontakt med henne.
Klageren ber i svarbrev til redaktøren om igjen å motta brev fra avisen, «hvis De ønsker å kontakte meg». «Deres brev av 2.1.98 var svært usaklig, frekt og ubehagelig, og jeg ønsker derfor ikke å få slike ubehageligheter pr. telefon.» BEHANDLING AV KLAGEN:
Sekretariatet fikk etter dette avisens telefoniske bekreftelse på at den hadde sagt sitt siste ord i saken. Partene ble meddelt at klagen dermed ville bli forelagt utvalget til behandling. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som har jødisk bakgrunn, reagerer sterkt på enkelte innslag på Romerikes Blads humorside «Rått&Brutalt», og mener avisen sprer antisemittiske tendenser som virker svært provoserende og sårende. Også tidligere har klageren forsøkt å få avisen til å avstå fra den påklagede typen «vitser».
Romerikes Blad forsikrer at det i redaksjonen aldri er uttrykt antisemittiske holdninger, og i tilfelle ville slike bli slått ned på. Avisen kan ikke med beste vilje se at de påklagede notisene har noe med jødisk religion å gjøre, og mener humorsiden bare «fleiper» med visse poltiske holdninger.
Pressens Faglige Utvalg kan forstå at mennesker som identifiserer seg med religiøse, ideologiske eller politiske retninger, vil kunne føle ubehag når pressen ironiserer. Utvalget vil imidlertid understreke viktigheten av stor takhøyde for denne type satire i mediene. Slik satire er en fundamental del av den ytringsfrihet pressen må ha i et demokratisk samfunn. I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen har gått langt i bruken av virkemidler, men mener likevel at tekstene ligger innenfor rammen av hva som må aksepteres.
Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo , 17. februar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen