Per Boye Hansen, mot Nye Musikken
SAMMENDRAG:
NRK P2s tidsskrift Nye Musikken satte i nr.11/1997 søkelys på impresario-bransjen innen musikklivet, såvel internasjonalt som i Norge. Størst plass (tre av fem sider) ble brukt på én norsk impresario. Av introduksjonen framgikk det:
» De fleste byråene har funnet sin nisje: Oslo Arts Management er for eksempel sterkest på sangersiden.
Når vi har valgt å se nærmere på Oslo Arts Management (OAM), som eies og ledes av Per Boye Hansen, er det fordi OAM skiller seg ut med sin arbeidsform. Per Boye Hansen har bygget opp en virksomhet som i dag har enorm innflytelse på deler av norsk musikkliv. Han er ‘The Boss’ i norsk musikkliv».
Under hovedtittelen » Gudfaren, del II » og undertittelen » Hvor stor innflytelse har impresario Per Boye Hansen? » het det i ingressen:
» – En ren katastrofe! Musikklivet løper en stor risiko ved å la én enkelt impresario få så stor makt, sier en sentral person i norsk musikkliv. Oslo Arts Management og impresario Per Boye Hansen har en så dominerende stilling i deler av norsk musikkliv at det grenser til monopol. Boye Hansen øver innflytelse både på programplanlegging og valg av solister «.
Videre i artikkelen het det at «Mange i norsk musikkliv har sterke meninger om den rollen Boye Hansen spiller. Få om noen finner det verdt konsekvensene å stå åpent fram med sitt syn. Miljøet er for lite». Det refereres igjen til «en sentral aktør», som hevder at Boye Hansen «får inn sine egne utøvere i viktige roller».
Og bladet fortsetter:
» Kilder Nye Musikken har snakket med er også sterkt kritiske til det faktum at norske sangere føler at de ikke kommer utenom å søke samarbeid med OAM for å få oppdrag. Det blir også pekt på at OAMs stive honorarkrav er med på å prise unge kunstnere ut av markedet. Hvis ingen har råd til å engasjere dem, får de i hvert fall ikke noe å gjøre «.
Om Boye Hansen het det også at «Få er uenig i at han er dyktig i sitt fag». (…) «- Gode, men dyre råd, sier en kilde som har samarbeidet med ham». Sopranen Siri Torjesen er intervjuet, og uttaler bl.a.: «- Jeg vil oppfordre flere til å vurdere alternativer til de store. Det finnes faktisk mennesker som er villig til å gi mer enn de tar. Folk som ikke selger deg som en vare».
Av en underartikkel, med tittelen » Dårlig økonomi «, framgikk det bl.a.:
» I årsberetningen for 1996 erkjenner styreformann og daglig leder Per Boye Hansen at aksjekapitalen er tapt. (…) Eneaksjonær Per Boye Hansen skriver likevel i årsberetningen at fortsatt drift er både forsvarlig og tilrådelig ettersom bedriften har avtaler som vil gi økede inntekter i 1997 og 1998.
Satsingen på en konsertserie i samarbeid med Den Norske Opera har ifølge Per Boye Hansen ikke vært vellykket, og medvirkende til at resultatet ikke har vært i overensstemmelse med forventningene.
Selv tok Per Boye Hansen ut 365.000 kroner i lønn i 1996 mot 433.000 kroner i 1994″.
Samme artikkel opplyser dessuten at «OAM har i flere omganger vært preget av uro på personalsiden», og det vises til to navngitte tidligere medarbeidere og styremedlemmer som har trukket seg – den ene «etter lengre tids sykemelding». «Også andre medarbeidere sluttet rundt Per Boye Hansen i fjor».
I en egen artikkel er Boye Hansen intervjuet, og uttaler i ingressen: «- Det er klart jeg har innflytelse. Det er jobben min å gi råd og komme med forslag – til både utøvere og arrangører». Han tilbakeviser i intervjuet at en impresario vil kunne «utnytte markedet kynisk til sin egen fordel». (…) «- Utøverne kan fritt gå til en annen agent dersom de ikke er fornøyd med det jeg gjør. Og selv om jeg i Norge er stor på formidling av sangere, er det ingen som tvinger arrangøren til å bruke dem jeg representerer».
Og dessuten:
«- Jeg er kjent med at enkelte synes jeg har for stor innflytelse på sangermarkedet i Norge. Men jeg må forholde meg til dem jeg jobber med og kan ikke legge for stor vekt på hva andre, folk uten direkte kjennskap til det arbeide jeg gjør, mener om meg». (…) «- Argumentet om monopol holder heller ikke. Ja, jeg har en sterk posisjon når det gjelder operasangere i Norge, men i internasjonal målestokk er jeg liten».
I ytterligere en underartikkel, med tittelen » Maktkamp og intriger på Operaen «, omtales forslaget om å ansette Boye Hansen som assisterende musikksjef, mens «Ansatte på operaen sa tvert nei» i et møte det refereres fra. Artikkelen skildrer også bakgrunnen for at musikksjef Manfred Honecker tidlig i 1997 «ikke hadde full tillit til operasjef Bjørn Simensens faglige vurderinger» og ønsket seg sin impresario, Per Boye Hansen, som assistent.
Mot slutten av artikkelen het det bl.a.:
» Bjørn Simensen ville blitt satt på sidelinjen dersom Manfred Honecks forsøk på å få sin forbundsfelle inn i operaens ledelse hadde lykkes». (…) «Simensen og Boye Hansen kom lenge godt over ens, men etter forsøket på å nærmest kuppe Boye Hansen inn i operaledelsen skal også dette forholdet ha blitt anstrengt «. KLAGEN:
Klageren, Per Boye Hansen, mener Nye Musikkens artikler på flere punkter bryter med god presseskikk. Under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, skriver klageren:
«Undertegnede stiller et stort spørsmål ved habiliteten til de anonyme kildene som er brukt i artikkelen og hevder at journalisten har vært ukritisk i sitt valg av kilder . Undertegnede kjenner igjen påstandene fra tidligere og hevder at journalistene har vært svært ensidig i sin utvelgelse av kildene , som jeg hevder uimotsagt får anledning til å fremme sine egne interesser. Opplysninger som viderebringes leserne er ikke kontrollert, det er ikke tatt kontakt med lett tilgjengelige kilder for å sjekke påstandene som blir gjengitt».
Som et «grovt eksempel» på det siste viser klageren til artikkelen om «Maktkamp og intriger på Operaen», og han påpeker: » Ingen av de tre nevnte personer (Bjørn Simensen, Manfred Honeck eller undertegnede) ble forelagt disse påstandene før de ble publisert. Alle tre er av den oppfatning at disse påstandene ikke har noen rot i virkeligheten «. Også andre klageren har vært i kontakt med, skal «uten unntak» ha «gitt sterkt uttrykk for at artikkelen gir et meget skjevt bilde av OAMs virksomhet, samtidig som ingen av disse er blitt kontaktet av journalisten i forbindelse med ‘research’-arbeidet».
Videre henviser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner, og hevder at han «ble informert om at Nye Musikken ønsket å sette fokus på impresario-situasjonen i Norge generelt og på aktivitetene til Oslo Arts Management spesielt».
Klageren skriver:
» Undertegnede ønsket først å få se i hvilken sammenheng intervjuet skulle trykkes, dvs. å få lese de andre artiklene som omhandlet samme tema. Dette ble avvist. Undertegnede ba deretter om garanti for at journalisten fremlegger alle konkrete påstander som ellers måtte fremkomme i reportasjene om OAM. Det ble gitt muntlig tilsagn om dette… «.
Her viser klageren til vedlagt kopi av E-post til bladet, med kommentarer til det oversendte manuskriptet til intervjuet med ham. Klageren skriver dessuten til journalisten: » Hvis du mener at mitt intervju gir meg anledning til å kommentere alle viktige enkeltelementer i det som ellers vil stå om Oslo Arts Management, så velger jeg å tro deg på det «.
Og klageren påpeker i brevet til PFU: » Ingen av de konkrete påstandene som ble trykket, ble forelagt undertegnede «. Han finner dette forholdet «ekstra graverende», fordi «det dreier seg om et tidsskrift som utkommer kun en gang i måneden, slik at vedkommende som blir utsatt for beskyldninger ikke har anledning til å innen rimelig tid, svare på de beskyldninger som fremkommer».
Under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, mener klageren at artikkelen «Dårlig økonomi» sammenstiller oplysninger på en måte som » samlet gir et fortegnet og negativt bilde » av OAM. Ifølge klageren ble ingen av de navngitte
tidligere medarbeiderne kontaktet «med tanke på å kommentere begivenhetene», og han anfører:
» Begge hører fremdeles til undertegnedes gode forretningskontakter og samarbeids-partnere. I det ene tilfellet blir til og med et langvarig sykefravær nevnt i sammen-stillingen over fakta som skal underbygge påstanden om uro på personalsiden, der det mellom linjene indikeres at forholdene har vært preget av uoverenstemmelser. Begge de nevnte medarbeidere har gitt klart uttrykk for at de føler seg grovt misbrukt og på ingen måte kjenner seg igjen i journalistens fremstilling «.
Når det gjelder sopranen Siri Torjesens uttalelser i hovedartikkelen, skal hun ha forklart klageren «at hun i samtalen med journalisten hadde gjort klart uttrykk for at hun ikke ønsket å kommentere OAMs virksomhet, da hun ikke hadde kjennskap nok til firmaet, men at hun ønsket å uttale seg om impresario- og agentvirksomhet generelt. Journalisten har likevel valgt å sette uttalelsen inn som polemiske replikker til OAMs virksomhet «.
Til slutt i klagen vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, om å skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer. Etter klagerens mening bryter de påklagede artiklene «gjennomgående» med dette punkt. «Et eksempel kan være en setning som ‘ Kilder Nye Musikken har snakket med er også sterkt kritiske til det faktum at norske sangere føler at de ikke kommer utenom å søke samarbeid med OAM for å få oppdrag ‘». Og klageren spør: «Hvem er det som hevder at dette er et faktum? Hvordan kan en slik påstand overhode fremstilles som et faktum?». » Det kan ikke betegnes som annet enn journalistens forsøk på å kommentere og forstå rykter som ikke har noen rot i virkeligheten «.
Vedlagt klagen er også kopi av brev klageren senere skal ha sendt Nye Musikkens redaksjon, der han likeledes påpeker at journalisten «konsekvent» har flettet «sine egne kommentarer sammen med uttalelser fra anonyme kilder» og «bevisst unnlatt å forsøke å gi et balansert bilde». «Ekstra alvorlig blir dette når man vet at bladet ble trykket og distribuert etter at det var fattet vedtak om å innstille videre utgivelse av bladet. Undertegnede har altså ingen mulighet til å kunne korrigere feilaktige påstander «.
I brevet til bladet setter klageren for øvrig spørsmålstegn ved redaktørens integritet i saken, siden klageren og redaktøren (som også er musikksjef i NRK P2; sekr. anm.) skal være parter i «en pågående arbeidskonflikt» angående solisters og dirigenters krav om vederlag for senderettigheter. TILSVARSRUNDEN:
Nye Musikkens redaktør bekrefter, som innledning til bladets tilsvar, at hun ikke hadde mottatt klagerens brev til redaksjonen da hun ble underrettet om klagen til PFU. » Det er senere kommet fram at Boye Hansen har sendt kopi av dette brevet til rundt 130 personer og institusjoner i norsk kulturliv «. Ifølge redaktøren skal klageren ha begrunnet distribusjonen av brevet med at ikke trodde Nye Musikken ville utkomme mer, siden redaksjonen unnlot å produsere en desember-utgave. Redaktøren opplyser imidlertid å ha meddelt klageren at man arbeider med å få bladet igang igjen i 1998, og at det ikke foreligger noe vedtak om nedleggelse.
Samtidig har redaktøren gjort det klart at det ikke var noen sammenheng mellom «en uavklart ‘arbeidskonflikt’ mellom OAM og NRK P2 – og oppslaget i Nye Musikken». «Som ansvarlig redaktør legger jeg meg ikke opp i det daglige, redaksjonelle arbeid. Redaktøren tar kontakt med meg dersom det er behov for det. Det skjedde ikke i dette tilfelle. Jeg kjente ikke til denne saken før den sto på trykk».
Redaktøren opplyser imidlertid at «i lys av den klage som nå foreligger, har jeg tatt opp med redaksjonen våre rutiner når det gjelder saker som den aktuelle. Det er enighet om at det hadde vært en fordel dersom ansvarlig redaktør hadde vært informert på forhånd «. Samtidig understreker redaktøren at «dersom jeg hadde fått saken til gjennomsyn før den kom på trykk, ville jeg ikke ha vurdert det slik at min egen eller musikkredaksjonens integritet sto på spill, og følgelig heller ikke holdt artiklene tilbake».
Etter redaktørens brev følger bladets tilsvar til selve klagen:
Angående klagepunktet om manglende kildekritikk, bestrider ikke Nye Musikken at «bruk av identifiserbare kilder er å foretrekke framfor anonyme». » I denne saken var det ikke mulig å få kildene til å stå fram åpent . Under forutsetning av at de ble gitt anonymitet valgte likevel flere å snakke med våre medarbeidere om OAM og Per Boye Hansen. Troverdigheten til disse kildene kan ikke trekkes i tvil . Det er heller ingen ting som tyder på at de hadde spesielle motiver for å snakke usant om Per Boye Hansen».
Ifølge tilsvaret ble klageren på forhånd orientert om at det fantes anonyme kilder, «og at det fra flere ble reist sterk kritikk mot hans posisjon i det norske musikkmiljøet og mot hans arbeidsmetoder. I intervjusituasjonen ble han orientert om og direkte forelagt de anklager som reises mot ham «.
Bladet bekrefter at klageren først «satte som vilkår for å la seg intervjue at han fikk tilgang til alt materiale Nye Musikken ønsket å trykke». Redaksjonen «avviste dette kravet, men ga samtidig uttrykk for et sterkt ønske om å trykke et intervju med Boye Hansen». Ifølge tilsvaret ble klageren samtidig også gjort kjent med at redaksjonen vurderte sine kilders troverdighet som så stor at bladet «likevel ville gjengi synspunktene». » Deretter ble Per Boye Hansen forelagt alle problemstillingene som tas opp i artiklene. Med dette som bakgrunn gikk Per Boye Hansen med på å la seg intervjue «.
Og bladet fortsetter:
«I intervjuet fikk Per Boye Hansen anledning til å kommentere sin innflytelse i norsk musikkliv, sine arbeidsmetoder, sitt forhold til egne utøvere og forholdet til sine oppdragsgivere. Han fikk dessuten anledning til å gi en generell beskrivelse av impresarioens rolle i musikklivet. (…) Artikkelen ble som avtalt oversendt Per Boye Hansen før trykking. Etter eget ønske foretok han noen mindre endringer og gikk deretter god for innholdet . Artikkelen i bladet er identisk med den versjonen Per Boye Hansen selv godkjente.
Mot denne bakgrunnen mener Nye Musikken at klageren » har fått anledning til å kommentere og svare på påstander som blir framsatt om den virksomheten han driver. Bladet Nye Musikken har ikke holdt viktig informasjon om sakens helhet skjult for Boye Hansen, og har heller ikke manipulert om sakens innhold «.
Bladet hevder at det ikke kan reises tvil om de faktiske forhold som refereres i de påklagede artiklene. Imidlertid var redaksjonen «aldri innstilt på å forelegge Per Boye Hansen alle detaljer» i sitt materiale, «noe han ble gjort oppmerksom på». «I en vurdering av om opplysningene om møtet på operaen er av slik karakter at de bør anses som vesentlige for sakens helhet, kommer NRK til at de ikke er det. Det samme gjelder de øvrige faktaopplysningene».
Når det gjelder opplysningene om OAMs økonomiske og personalmessige situasjon, viser bladet til at klageren selv ga disse i sin årsberetning. » Nye musikken vil hevde at det som må betraktes som faktiske og udiskutable forhold ikke utløser noen tilsvarsrett i henhold til pressens etiske regler «.
Til slutt i tilsvaret tilbakeviser bladet at redaksjonen «har brukt uttalelser fra Siri Torjesen i strid med avtalen mellom intervjuobjekt og journalist». (…) «Siri Torjesens uttalelser i bladet er ikke knyttet til OAMs virksomhet. Hun ble bedt om å kommentere situasjonen for utøvere som har valgt å stå utenfor OAMs organisasjon, og det er det hun gjør».
Klageren anfører i sitt tilsvar at han «lett» kan identifisere bladets hovedkilder, og derfor opprettholder «påstanden om at redaksjonen har vært ensidig i sitt utvalg av kilder». » Hovedkildene som er brukt har helt klart personlige motiver for sine uttalelser «. Den refererte uttalelsen om «katastrofe» ville, etter klagerens mening, «vært helt grei dersom vedkommende hadde stått frem». «Når vedkommende krever å være anonym, burde journalist stilt større krav til dokumentasjon eller latt andre kilder slippe til…». Videre fastholder klageren at opplysninger gitt i opera-artikkelen er «grovt feilaktige» og at påstander fortsatt står uten dokumentasjon.
Likeledes tilbakeviser klageren at han skulle ha blitt » forelagt alle problemstillingene som tas opp i artiklene «, og hevder at han «ble konfrontert med helt generelle spørsmål» om sin virksomhet. Klageren gir eksempler på generelle spørsmål som ble stilt, » men jeg ble ikke konfrontert med noen enkelte konkrete uttalelser, ingen konkrete påstander, på tross av at journalisten hadde bedyret at slike heller ikke ville bli trykket «.
På denne bakgrunn mener klageren det «faller på sin egen urimelighet» når bladet hevder han fikk anledning til » å kommentere og svare på påstander som blir framsatt om den virksomheten han driver «. (…) » Jeg fastholder at journalisten har brutt vår muntlige avtale… «.
Også klagerens opprinnelige påstand angående Siri Torjesens uttalelser fastholdes.
Nye Musikken skriver i sine siste kommentarer at klagerens «spekulasjoner om våre kilder får stå for hans egen regning», og viser til tidligere beklagelse av at kildene ikke ønsket å stå fram. Bladet understreker imidlertid at man «naturligvis» sjekket flere kilder før artiklene kom på trykk – «også med folk som kunne tenkes å uttrykke seg positivt om Boye Hansens virksomhet».
Bladet tilbakeviser igjen at man skulle ha brutt avtalen om premissene for intervjuet med klageren. «Nye Musikkens fokus på Boye Hansens rolle som impresario dreier seg i all hovedsak om makt, innflytelse, monopolsituasjon og arbeidsstil. Det er nettopp disse viktige forholdene han har fått anledning til å kommentere «.
Dessuten konstaterer bladet at partene har «ulikt syn på hva som skjedde på møtet i Den Norske Opera», og hevder at artikkelen om møtet «må betraktes som et referat fra en faktisk hendelse». » Vi ser at Manfred Honeck, Bjørn Simensen og Per Boye Hansen godt kunne vært bedt om kommentarer til hendelsen, men avviser at det er brudd på god presseskikk at de ikke ble det «.
Bladet avslutter med å uttrykke forståelse for at klageren «reagerer på vårt kritiske søkelys og at noen av opplysningene kan føles ubehagelige. Likevel mener vi at det var riktig å ta opp saken, og at vi har holdt oss innenfor pressens etiske regler». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i NRK P2s tidsskrift Nye Musikken, om impresario-virksomhet innen musikklivet. Bladet satte et spesielt søkelys på byrået Oslo Arts Management og dets navngitte innehaver, som av anonyme kilder ble utsatt for sterk kritikk. Innehaveren påklager bladets ukritiske valg av kilder og at andre kilder, som kunne korrigert påstandene, ikke ble kontaktet. Klageren hevder at han i intervju med bladet ikke ble forelagt alle spesifikke påstander som framkommer i reportasjen, og dermed ikke gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. For øvrig mener klageren at bladet ikke har skilt mellom faktiske opplysninger og kommentarer.
Nye Musikken bestrider ikke at identifiserbare kilder er å foretrekke framfor anonyme, men legger vekt på at det i denne saken ikke var mulig å få kildene til å stå åpent fram. Bladet understreker imidlertid at kildenes troverdighet ikke kan trekkes i tvil. Ifølge bladet ble klageren, i intervjusituasjonen, orientert om og forelagt de anklager som i reportasjen reises mot ham. Bladet benekter å ha holdt viktig informasjon om sakens helhet skjult for klageren, og viser for øvrig til at han på forhånd godkjente intervjuet med seg selv.
Pressens Faglige Utvalg mener Nye Musikken var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens impresario-virksomhet.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». I det påklagede tilfellet mener utvalget det ville ha vært en fordel om kildene hadde stått åpent fram, men finner ikke grunnlag for å betvile bladets vurdering av kildenes motiver og troverdighet.
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
Selv om påstand står mot påstand når det gjelder hvilke forhold klageren fikk seg forelagt i intervjusituasjonen, kan ikke utvalget se at bladet i tilstrekkelig grad har godtgjort at han ble konfrontert med samtlige alvorlige påstander som framkommer i reportasjen. Slik intervjuet med klageren framstår, er det ikke synliggjort at han er gitt mulighet til å kommentere annet enn generelle kritiske utsagn.
På dette punkt har Nye Musikken brutt god presseskikk.
Oslo , 17. februar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen
NRK P2s tidsskrift Nye Musikken satte i nr.11/1997 søkelys på impresario-bransjen innen musikklivet, såvel internasjonalt som i Norge. Størst plass (tre av fem sider) ble brukt på én norsk impresario. Av introduksjonen framgikk det:
» De fleste byråene har funnet sin nisje: Oslo Arts Management er for eksempel sterkest på sangersiden.
Når vi har valgt å se nærmere på Oslo Arts Management (OAM), som eies og ledes av Per Boye Hansen, er det fordi OAM skiller seg ut med sin arbeidsform. Per Boye Hansen har bygget opp en virksomhet som i dag har enorm innflytelse på deler av norsk musikkliv. Han er ‘The Boss’ i norsk musikkliv».
Under hovedtittelen » Gudfaren, del II » og undertittelen » Hvor stor innflytelse har impresario Per Boye Hansen? » het det i ingressen:
» – En ren katastrofe! Musikklivet løper en stor risiko ved å la én enkelt impresario få så stor makt, sier en sentral person i norsk musikkliv. Oslo Arts Management og impresario Per Boye Hansen har en så dominerende stilling i deler av norsk musikkliv at det grenser til monopol. Boye Hansen øver innflytelse både på programplanlegging og valg av solister «.
Videre i artikkelen het det at «Mange i norsk musikkliv har sterke meninger om den rollen Boye Hansen spiller. Få om noen finner det verdt konsekvensene å stå åpent fram med sitt syn. Miljøet er for lite». Det refereres igjen til «en sentral aktør», som hevder at Boye Hansen «får inn sine egne utøvere i viktige roller».
Og bladet fortsetter:
» Kilder Nye Musikken har snakket med er også sterkt kritiske til det faktum at norske sangere føler at de ikke kommer utenom å søke samarbeid med OAM for å få oppdrag. Det blir også pekt på at OAMs stive honorarkrav er med på å prise unge kunstnere ut av markedet. Hvis ingen har råd til å engasjere dem, får de i hvert fall ikke noe å gjøre «.
Om Boye Hansen het det også at «Få er uenig i at han er dyktig i sitt fag». (…) «- Gode, men dyre råd, sier en kilde som har samarbeidet med ham». Sopranen Siri Torjesen er intervjuet, og uttaler bl.a.: «- Jeg vil oppfordre flere til å vurdere alternativer til de store. Det finnes faktisk mennesker som er villig til å gi mer enn de tar. Folk som ikke selger deg som en vare».
Av en underartikkel, med tittelen » Dårlig økonomi «, framgikk det bl.a.:
» I årsberetningen for 1996 erkjenner styreformann og daglig leder Per Boye Hansen at aksjekapitalen er tapt. (…) Eneaksjonær Per Boye Hansen skriver likevel i årsberetningen at fortsatt drift er både forsvarlig og tilrådelig ettersom bedriften har avtaler som vil gi økede inntekter i 1997 og 1998.
Satsingen på en konsertserie i samarbeid med Den Norske Opera har ifølge Per Boye Hansen ikke vært vellykket, og medvirkende til at resultatet ikke har vært i overensstemmelse med forventningene.
Selv tok Per Boye Hansen ut 365.000 kroner i lønn i 1996 mot 433.000 kroner i 1994″.
Samme artikkel opplyser dessuten at «OAM har i flere omganger vært preget av uro på personalsiden», og det vises til to navngitte tidligere medarbeidere og styremedlemmer som har trukket seg – den ene «etter lengre tids sykemelding». «Også andre medarbeidere sluttet rundt Per Boye Hansen i fjor».
I en egen artikkel er Boye Hansen intervjuet, og uttaler i ingressen: «- Det er klart jeg har innflytelse. Det er jobben min å gi råd og komme med forslag – til både utøvere og arrangører». Han tilbakeviser i intervjuet at en impresario vil kunne «utnytte markedet kynisk til sin egen fordel». (…) «- Utøverne kan fritt gå til en annen agent dersom de ikke er fornøyd med det jeg gjør. Og selv om jeg i Norge er stor på formidling av sangere, er det ingen som tvinger arrangøren til å bruke dem jeg representerer».
Og dessuten:
«- Jeg er kjent med at enkelte synes jeg har for stor innflytelse på sangermarkedet i Norge. Men jeg må forholde meg til dem jeg jobber med og kan ikke legge for stor vekt på hva andre, folk uten direkte kjennskap til det arbeide jeg gjør, mener om meg». (…) «- Argumentet om monopol holder heller ikke. Ja, jeg har en sterk posisjon når det gjelder operasangere i Norge, men i internasjonal målestokk er jeg liten».
I ytterligere en underartikkel, med tittelen » Maktkamp og intriger på Operaen «, omtales forslaget om å ansette Boye Hansen som assisterende musikksjef, mens «Ansatte på operaen sa tvert nei» i et møte det refereres fra. Artikkelen skildrer også bakgrunnen for at musikksjef Manfred Honecker tidlig i 1997 «ikke hadde full tillit til operasjef Bjørn Simensens faglige vurderinger» og ønsket seg sin impresario, Per Boye Hansen, som assistent.
Mot slutten av artikkelen het det bl.a.:
» Bjørn Simensen ville blitt satt på sidelinjen dersom Manfred Honecks forsøk på å få sin forbundsfelle inn i operaens ledelse hadde lykkes». (…) «Simensen og Boye Hansen kom lenge godt over ens, men etter forsøket på å nærmest kuppe Boye Hansen inn i operaledelsen skal også dette forholdet ha blitt anstrengt «. KLAGEN:
Klageren, Per Boye Hansen, mener Nye Musikkens artikler på flere punkter bryter med god presseskikk. Under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, skriver klageren:
«Undertegnede stiller et stort spørsmål ved habiliteten til de anonyme kildene som er brukt i artikkelen og hevder at journalisten har vært ukritisk i sitt valg av kilder . Undertegnede kjenner igjen påstandene fra tidligere og hevder at journalistene har vært svært ensidig i sin utvelgelse av kildene , som jeg hevder uimotsagt får anledning til å fremme sine egne interesser. Opplysninger som viderebringes leserne er ikke kontrollert, det er ikke tatt kontakt med lett tilgjengelige kilder for å sjekke påstandene som blir gjengitt».
Som et «grovt eksempel» på det siste viser klageren til artikkelen om «Maktkamp og intriger på Operaen», og han påpeker: » Ingen av de tre nevnte personer (Bjørn Simensen, Manfred Honeck eller undertegnede) ble forelagt disse påstandene før de ble publisert. Alle tre er av den oppfatning at disse påstandene ikke har noen rot i virkeligheten «. Også andre klageren har vært i kontakt med, skal «uten unntak» ha «gitt sterkt uttrykk for at artikkelen gir et meget skjevt bilde av OAMs virksomhet, samtidig som ingen av disse er blitt kontaktet av journalisten i forbindelse med ‘research’-arbeidet».
Videre henviser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner, og hevder at han «ble informert om at Nye Musikken ønsket å sette fokus på impresario-situasjonen i Norge generelt og på aktivitetene til Oslo Arts Management spesielt».
Klageren skriver:
» Undertegnede ønsket først å få se i hvilken sammenheng intervjuet skulle trykkes, dvs. å få lese de andre artiklene som omhandlet samme tema. Dette ble avvist. Undertegnede ba deretter om garanti for at journalisten fremlegger alle konkrete påstander som ellers måtte fremkomme i reportasjene om OAM. Det ble gitt muntlig tilsagn om dette… «.
Her viser klageren til vedlagt kopi av E-post til bladet, med kommentarer til det oversendte manuskriptet til intervjuet med ham. Klageren skriver dessuten til journalisten: » Hvis du mener at mitt intervju gir meg anledning til å kommentere alle viktige enkeltelementer i det som ellers vil stå om Oslo Arts Management, så velger jeg å tro deg på det «.
Og klageren påpeker i brevet til PFU: » Ingen av de konkrete påstandene som ble trykket, ble forelagt undertegnede «. Han finner dette forholdet «ekstra graverende», fordi «det dreier seg om et tidsskrift som utkommer kun en gang i måneden, slik at vedkommende som blir utsatt for beskyldninger ikke har anledning til å innen rimelig tid, svare på de beskyldninger som fremkommer».
Under henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke, mener klageren at artikkelen «Dårlig økonomi» sammenstiller oplysninger på en måte som » samlet gir et fortegnet og negativt bilde » av OAM. Ifølge klageren ble ingen av de navngitte
tidligere medarbeiderne kontaktet «med tanke på å kommentere begivenhetene», og han anfører:
» Begge hører fremdeles til undertegnedes gode forretningskontakter og samarbeids-partnere. I det ene tilfellet blir til og med et langvarig sykefravær nevnt i sammen-stillingen over fakta som skal underbygge påstanden om uro på personalsiden, der det mellom linjene indikeres at forholdene har vært preget av uoverenstemmelser. Begge de nevnte medarbeidere har gitt klart uttrykk for at de føler seg grovt misbrukt og på ingen måte kjenner seg igjen i journalistens fremstilling «.
Når det gjelder sopranen Siri Torjesens uttalelser i hovedartikkelen, skal hun ha forklart klageren «at hun i samtalen med journalisten hadde gjort klart uttrykk for at hun ikke ønsket å kommentere OAMs virksomhet, da hun ikke hadde kjennskap nok til firmaet, men at hun ønsket å uttale seg om impresario- og agentvirksomhet generelt. Journalisten har likevel valgt å sette uttalelsen inn som polemiske replikker til OAMs virksomhet «.
Til slutt i klagen vises det til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, om å skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer. Etter klagerens mening bryter de påklagede artiklene «gjennomgående» med dette punkt. «Et eksempel kan være en setning som ‘ Kilder Nye Musikken har snakket med er også sterkt kritiske til det faktum at norske sangere føler at de ikke kommer utenom å søke samarbeid med OAM for å få oppdrag ‘». Og klageren spør: «Hvem er det som hevder at dette er et faktum? Hvordan kan en slik påstand overhode fremstilles som et faktum?». » Det kan ikke betegnes som annet enn journalistens forsøk på å kommentere og forstå rykter som ikke har noen rot i virkeligheten «.
Vedlagt klagen er også kopi av brev klageren senere skal ha sendt Nye Musikkens redaksjon, der han likeledes påpeker at journalisten «konsekvent» har flettet «sine egne kommentarer sammen med uttalelser fra anonyme kilder» og «bevisst unnlatt å forsøke å gi et balansert bilde». «Ekstra alvorlig blir dette når man vet at bladet ble trykket og distribuert etter at det var fattet vedtak om å innstille videre utgivelse av bladet. Undertegnede har altså ingen mulighet til å kunne korrigere feilaktige påstander «.
I brevet til bladet setter klageren for øvrig spørsmålstegn ved redaktørens integritet i saken, siden klageren og redaktøren (som også er musikksjef i NRK P2; sekr. anm.) skal være parter i «en pågående arbeidskonflikt» angående solisters og dirigenters krav om vederlag for senderettigheter. TILSVARSRUNDEN:
Nye Musikkens redaktør bekrefter, som innledning til bladets tilsvar, at hun ikke hadde mottatt klagerens brev til redaksjonen da hun ble underrettet om klagen til PFU. » Det er senere kommet fram at Boye Hansen har sendt kopi av dette brevet til rundt 130 personer og institusjoner i norsk kulturliv «. Ifølge redaktøren skal klageren ha begrunnet distribusjonen av brevet med at ikke trodde Nye Musikken ville utkomme mer, siden redaksjonen unnlot å produsere en desember-utgave. Redaktøren opplyser imidlertid å ha meddelt klageren at man arbeider med å få bladet igang igjen i 1998, og at det ikke foreligger noe vedtak om nedleggelse.
Samtidig har redaktøren gjort det klart at det ikke var noen sammenheng mellom «en uavklart ‘arbeidskonflikt’ mellom OAM og NRK P2 – og oppslaget i Nye Musikken». «Som ansvarlig redaktør legger jeg meg ikke opp i det daglige, redaksjonelle arbeid. Redaktøren tar kontakt med meg dersom det er behov for det. Det skjedde ikke i dette tilfelle. Jeg kjente ikke til denne saken før den sto på trykk».
Redaktøren opplyser imidlertid at «i lys av den klage som nå foreligger, har jeg tatt opp med redaksjonen våre rutiner når det gjelder saker som den aktuelle. Det er enighet om at det hadde vært en fordel dersom ansvarlig redaktør hadde vært informert på forhånd «. Samtidig understreker redaktøren at «dersom jeg hadde fått saken til gjennomsyn før den kom på trykk, ville jeg ikke ha vurdert det slik at min egen eller musikkredaksjonens integritet sto på spill, og følgelig heller ikke holdt artiklene tilbake».
Etter redaktørens brev følger bladets tilsvar til selve klagen:
Angående klagepunktet om manglende kildekritikk, bestrider ikke Nye Musikken at «bruk av identifiserbare kilder er å foretrekke framfor anonyme». » I denne saken var det ikke mulig å få kildene til å stå fram åpent . Under forutsetning av at de ble gitt anonymitet valgte likevel flere å snakke med våre medarbeidere om OAM og Per Boye Hansen. Troverdigheten til disse kildene kan ikke trekkes i tvil . Det er heller ingen ting som tyder på at de hadde spesielle motiver for å snakke usant om Per Boye Hansen».
Ifølge tilsvaret ble klageren på forhånd orientert om at det fantes anonyme kilder, «og at det fra flere ble reist sterk kritikk mot hans posisjon i det norske musikkmiljøet og mot hans arbeidsmetoder. I intervjusituasjonen ble han orientert om og direkte forelagt de anklager som reises mot ham «.
Bladet bekrefter at klageren først «satte som vilkår for å la seg intervjue at han fikk tilgang til alt materiale Nye Musikken ønsket å trykke». Redaksjonen «avviste dette kravet, men ga samtidig uttrykk for et sterkt ønske om å trykke et intervju med Boye Hansen». Ifølge tilsvaret ble klageren samtidig også gjort kjent med at redaksjonen vurderte sine kilders troverdighet som så stor at bladet «likevel ville gjengi synspunktene». » Deretter ble Per Boye Hansen forelagt alle problemstillingene som tas opp i artiklene. Med dette som bakgrunn gikk Per Boye Hansen med på å la seg intervjue «.
Og bladet fortsetter:
«I intervjuet fikk Per Boye Hansen anledning til å kommentere sin innflytelse i norsk musikkliv, sine arbeidsmetoder, sitt forhold til egne utøvere og forholdet til sine oppdragsgivere. Han fikk dessuten anledning til å gi en generell beskrivelse av impresarioens rolle i musikklivet. (…) Artikkelen ble som avtalt oversendt Per Boye Hansen før trykking. Etter eget ønske foretok han noen mindre endringer og gikk deretter god for innholdet . Artikkelen i bladet er identisk med den versjonen Per Boye Hansen selv godkjente.
Mot denne bakgrunnen mener Nye Musikken at klageren » har fått anledning til å kommentere og svare på påstander som blir framsatt om den virksomheten han driver. Bladet Nye Musikken har ikke holdt viktig informasjon om sakens helhet skjult for Boye Hansen, og har heller ikke manipulert om sakens innhold «.
Bladet hevder at det ikke kan reises tvil om de faktiske forhold som refereres i de påklagede artiklene. Imidlertid var redaksjonen «aldri innstilt på å forelegge Per Boye Hansen alle detaljer» i sitt materiale, «noe han ble gjort oppmerksom på». «I en vurdering av om opplysningene om møtet på operaen er av slik karakter at de bør anses som vesentlige for sakens helhet, kommer NRK til at de ikke er det. Det samme gjelder de øvrige faktaopplysningene».
Når det gjelder opplysningene om OAMs økonomiske og personalmessige situasjon, viser bladet til at klageren selv ga disse i sin årsberetning. » Nye musikken vil hevde at det som må betraktes som faktiske og udiskutable forhold ikke utløser noen tilsvarsrett i henhold til pressens etiske regler «.
Til slutt i tilsvaret tilbakeviser bladet at redaksjonen «har brukt uttalelser fra Siri Torjesen i strid med avtalen mellom intervjuobjekt og journalist». (…) «Siri Torjesens uttalelser i bladet er ikke knyttet til OAMs virksomhet. Hun ble bedt om å kommentere situasjonen for utøvere som har valgt å stå utenfor OAMs organisasjon, og det er det hun gjør».
Klageren anfører i sitt tilsvar at han «lett» kan identifisere bladets hovedkilder, og derfor opprettholder «påstanden om at redaksjonen har vært ensidig i sitt utvalg av kilder». » Hovedkildene som er brukt har helt klart personlige motiver for sine uttalelser «. Den refererte uttalelsen om «katastrofe» ville, etter klagerens mening, «vært helt grei dersom vedkommende hadde stått frem». «Når vedkommende krever å være anonym, burde journalist stilt større krav til dokumentasjon eller latt andre kilder slippe til…». Videre fastholder klageren at opplysninger gitt i opera-artikkelen er «grovt feilaktige» og at påstander fortsatt står uten dokumentasjon.
Likeledes tilbakeviser klageren at han skulle ha blitt » forelagt alle problemstillingene som tas opp i artiklene «, og hevder at han «ble konfrontert med helt generelle spørsmål» om sin virksomhet. Klageren gir eksempler på generelle spørsmål som ble stilt, » men jeg ble ikke konfrontert med noen enkelte konkrete uttalelser, ingen konkrete påstander, på tross av at journalisten hadde bedyret at slike heller ikke ville bli trykket «.
På denne bakgrunn mener klageren det «faller på sin egen urimelighet» når bladet hevder han fikk anledning til » å kommentere og svare på påstander som blir framsatt om den virksomheten han driver «. (…) » Jeg fastholder at journalisten har brutt vår muntlige avtale… «.
Også klagerens opprinnelige påstand angående Siri Torjesens uttalelser fastholdes.
Nye Musikken skriver i sine siste kommentarer at klagerens «spekulasjoner om våre kilder får stå for hans egen regning», og viser til tidligere beklagelse av at kildene ikke ønsket å stå fram. Bladet understreker imidlertid at man «naturligvis» sjekket flere kilder før artiklene kom på trykk – «også med folk som kunne tenkes å uttrykke seg positivt om Boye Hansens virksomhet».
Bladet tilbakeviser igjen at man skulle ha brutt avtalen om premissene for intervjuet med klageren. «Nye Musikkens fokus på Boye Hansens rolle som impresario dreier seg i all hovedsak om makt, innflytelse, monopolsituasjon og arbeidsstil. Det er nettopp disse viktige forholdene han har fått anledning til å kommentere «.
Dessuten konstaterer bladet at partene har «ulikt syn på hva som skjedde på møtet i Den Norske Opera», og hevder at artikkelen om møtet «må betraktes som et referat fra en faktisk hendelse». » Vi ser at Manfred Honeck, Bjørn Simensen og Per Boye Hansen godt kunne vært bedt om kommentarer til hendelsen, men avviser at det er brudd på god presseskikk at de ikke ble det «.
Bladet avslutter med å uttrykke forståelse for at klageren «reagerer på vårt kritiske søkelys og at noen av opplysningene kan føles ubehagelige. Likevel mener vi at det var riktig å ta opp saken, og at vi har holdt oss innenfor pressens etiske regler». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en bredt anlagt reportasje i NRK P2s tidsskrift Nye Musikken, om impresario-virksomhet innen musikklivet. Bladet satte et spesielt søkelys på byrået Oslo Arts Management og dets navngitte innehaver, som av anonyme kilder ble utsatt for sterk kritikk. Innehaveren påklager bladets ukritiske valg av kilder og at andre kilder, som kunne korrigert påstandene, ikke ble kontaktet. Klageren hevder at han i intervju med bladet ikke ble forelagt alle spesifikke påstander som framkommer i reportasjen, og dermed ikke gitt mulighet til samtidig imøtegåelse. For øvrig mener klageren at bladet ikke har skilt mellom faktiske opplysninger og kommentarer.
Nye Musikken bestrider ikke at identifiserbare kilder er å foretrekke framfor anonyme, men legger vekt på at det i denne saken ikke var mulig å få kildene til å stå åpent fram. Bladet understreker imidlertid at kildenes troverdighet ikke kan trekkes i tvil. Ifølge bladet ble klageren, i intervjusituasjonen, orientert om og forelagt de anklager som i reportasjen reises mot ham. Bladet benekter å ha holdt viktig informasjon om sakens helhet skjult for klageren, og viser for øvrig til at han på forhånd godkjente intervjuet med seg selv.
Pressens Faglige Utvalg mener Nye Musikken var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens impresario-virksomhet.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». I det påklagede tilfellet mener utvalget det ville ha vært en fordel om kildene hadde stått åpent fram, men finner ikke grunnlag for å betvile bladets vurdering av kildenes motiver og troverdighet.
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter at de som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
Selv om påstand står mot påstand når det gjelder hvilke forhold klageren fikk seg forelagt i intervjusituasjonen, kan ikke utvalget se at bladet i tilstrekkelig grad har godtgjort at han ble konfrontert med samtlige alvorlige påstander som framkommer i reportasjen. Slik intervjuet med klageren framstår, er det ikke synliggjort at han er gitt mulighet til å kommentere annet enn generelle kritiske utsagn.
På dette punkt har Nye Musikken brutt god presseskikk.
Oslo , 17. februar 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen