Bernt Egil Strømme mot Ryfylke

PFU-sak 97-118


SAMMENDRAG:
Avisen Ryfylke hadde fredag 17. oktober 1997 en helsides artikkel med tittelen «- Eit bygg det er godt å bu og jobbe i». Artikkelen var basert på et intervju med kontorleder Britt Bjelland ved sykehjemmet i Sauda og kommunestyre- og formannskapsmedlem Bernt Egil Strømme (KrF), begge som representanter for plannemnda for et nytt sykehjem i kommunen. I artikkelen blir det redegjort for såvel fremdriften i planleggingen som hvilken filosofi og hvilke forventninger som ligger bak planene.
Artikkelen er illustrert med et bilde av de to intervjuobjektene.
Samme dag har avisen også en omtale av formannskapsmøtet i Sauda tre dager tidligere. Under tittelen «Formannskapet vil redigera Ryfylke» kan avisen fortelle at Bernt Egil Strømme orienterte formannskapet om at han hadde vært intervjuet av Ryfylke og at han så «rådspør…formannskapet om når intervjuet bør stå på trykk i Ryfylke» og at «Politikarane diskuterer dette.» Det fremgår at Strømme etterpå ba om å få kopiert det utkastet til artikkel som han hadde fått til gjennomlesning og at kopier av utkastet så ble delt ut til formannskapets medlemmer. Mot slutten av artikkelen heter det at «- Har de kommentarar, bør de ta kontakt i morgon, forklarar Strømme».
I en «undersak» bringer avisen et intervju med sin egen redaktør, under tittelen «-Sjokkert over haldninga formannskapet viser». I ingressen uttaler redaktøren blant annet at «Eit formannskap har naturlegvis heller ingen rett til eller krav på å lesa gjennom noko som helst avisa skal trykka». I brødteksten redegjør redaktøren for sitt syn på intervjuobjektets rettigheter i forhold til avisen og at det heller ikke foreligger noen automatisk rett til gjennomlesning. Når dette likevel ofte skjer, «er det fordi journalisten og den intervjua har ei felles interesse av å luka ut eventuelle faktiske feil og mistydingar før avisa går i trykken.»
Redaktøren understreker at gjennomlesning innebærer et tillitsforhold mellom journalist og intervjuobjekt, og videre «At den intervjua gir utkastet vidare til ein tredje person, anten det er formannskapet, som i dette konkrete tilfellet, eller andre, er eit tillitsbrot.» I resten av intervjuet redegjør redaktøren for forholdet mellom avisen og kommunen.
Tirsdag 21. oktober publiserte avisen et leserinnlegg fra Bernt Egil Strømme. Her forklarer Strømme hvorfor han mente det var naturlig å ta saken opp med formannskapet og dele ut kopier. Strømme skriver at han synes artikkelen var god, og at han derfor var forbauset over redaktørens reaksjon i det omtalte intervjuet. Strømme stiller selv spørsmålet om han «som intervjuobjekt [har] opptrådt klanderverdig overfor Ryfylkes redaktør». KLAGEN:
Klager er Bernt Egil Strømme. Han ønsker svar på om han har opptrådt klanderverdig overfor redaktøren i Ryfylke. Dessuten spør klageren om en redaktør «kan gå ut slik det her er gjort uten at intervjuede får anledning til å gi sin versjon?»
I et følgebrev til selve klagen redegjør klageren nærmere for sine synspunkter. Han forklarer blant annet at når han tok opp saken i formannskapet, så var det fordi intervjuet, på grunn av endringer på sakslisten, ville komme i forkant av kommunestyrets behandling av saken, ikke i etterkant, slik klageren opprinnelig hadde tenkt seg. Klageren forklarer at dette var «bakgrunnen for en diskusjon om timing i formannskapet». Når klageren delte ut kopi av intervjuet, så var det for å kontrollere at han «hadde fått frem de viktigste tankene om prosjektet.»
Når det gjelder avisens omtale av formannskapsmøtet og intervjuet med redaktøren samme sted, så synes klageren «det er utrolig at redaktøren ikke kontakter meg slik at hun kunne få min versjon av det som skjedde i formannskapets møte.» Lengre ute i klagen heter det at redaktøren «burde ha konsultert med meg og ordfører før hun går ut og offentlig tillegger oss meninger.» Klageren mener at en telefon kunne oppklart mye av saken. Han mener at redaktørens handlemåte virker «lite tillitvekkende» og at hun «indirekte gir uttrykk for mistro til mine synspunkter». TILSVARSRUNDEN:
Ryfylke skriver i sitt tilsvar at man reagerer sterkt på at formannskapet i et åpent møte lager en sak om en upublisert artikkel. Redaktøren gjentar uttalelsene fra avisartikkelen om at klageren «på det grovaste» har brutt tillitsforholdet mellom intervjuobjekt og intervjuer når han deler ut kopi av manuskriptet på formannskapsmøtet.
Når det gjelder spørsmålet om innhenting av kommentar fra klageren eller andre i forbindelse med de påklagede artiklene, skriver avisen at formannskapet, gjennom referatet fra møtet klart fikk gi uttrykk for sitt syn. «Vi fann det derfor ikkje formålsteneleg å gå til ordføraren for å få ytterlegare kommentarar. Eg vil og presisere at eg i intervjuet ikkje gjekk til åtak på personen Bernt Egil Strømme.»
Vedlagt tilsvaret følger egne «forklaringer» fra de to journalistene som skrev henholdsvis intervjuet med klageren og referatet fra formannskapsmøtet samt intervjuet med redaktøren. Vedleggene omhandler i stor grad hva som faktisk skjedde og dessuten synspunkter på behandlingen i formannskapet. Vedkommende som intervjuet redaktøren skriver imidlertid, vedrørende spørsmålet om samtidig imøtegåelse, at «Heller ikkje redaktøren nemnde klagar si rolle, anna enn indirekte som eit døme i eit tilfelle.»
Klageren bruker det meste av sitt tilsvar til å redegjøre for forhold knyttet til gjenommlesningen av manuskriptet. Han understreker imidlertid at «Det prinsipielle spørsmålet er…ikke hendelsesforløpet, men om et slikt hendelsesforløp gir grunnlag for en redaktør å gå ut mot sitt intervjuobjekt på den måten hun gjør. Er ikke dette egentlig en sak som redaktøren burde ha ordnet direkte med intervjuobjektet uten å gå ut i eget medium med det som jeg oppfatter som sterke anklager».
Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Ryfylkes omtale av et formannskapsmøte i Sauda, hvor et medlem i formannskapet ba om de øvrige politikernes syn på utkastet til et ikke-publisert intervju han hadde gitt til avisen. Intervjuet sto på trykk samme dag som omtalen av formann-skapsmøtet. Klageren, det omtalte formannskapsmedlemmet, stiller spørsmål ved om han har opptrådt klanderverdig overfor avisen. Samtidig mener klageren at avisen gikk for langt når den i tilknytning til omtalen av formannskapsmøtet, intervjuet sin egen redaktør og lot denne fremføre sterke anklager mot klageren, uten at han ble kontaktet for å komme med sin versjon.
Ryfylke mener det var et grovt tillitsbrudd av vedkommende intervjuobjekt å gå til formannskapet med det utkastet til artikkel som han hadde fått til gjennomlesning. Når det gjelder spørsmålet om innhenting av samtidig kommentar, mener avisen dette ikke var nødvendig, blant annet fordi formannskapet, gjennom avisreferatet, hadde fått gjengitt sitt syn. Avisen mener dessuten at intervjuet med redaktøren ikke var et angrep på klageren personlig.
Pressens Faglige Utvalg ser det ikke som sin oppgave å vurdere klagerens opptreden i forhold til det manuskriptet han fikk til gjennomlesning. Utvalget vil likevel minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.8, der det heter: «Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale».
Når det gjelder intervjuet med avisens redaktør, vil utvalget vise til kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse når noen utsettes for sterke beskyldninger. Kravet til aktsomhet på dette punkt forsterkes når redaksjonen selv er part i saken.
Utvalget konstaterer at intervjuet inneholder beskyldninger og karakteristikker som avisen med fordel kunne forelagt klageren for kommentar, men finner likevel at beskyldningene faller innenfor grensen for det politikere må tåle.
Etter en samlet vurdering har Ryfylke ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Gunhild Støver