Ellen Sletten mot Harstad Tidende

PFU-sak 97-113


SAMMENDRAG:
Harstad Tidende brakte tirsdag 12. august 1997 en førsteside med tittelen «Sveinungs nett-sjokk» . I henvisningsteksten heter det at «Dataferskingen Sveinung Kristiansen (24) i Harstad fikk grov barneporno rett i fleisen under sine første famlende museklikk på Internett.»
Oppslaget er illustrert med et bilde av en dataskjerm hvor det vises fire bilder (hvorav tre i farver) av barn i ulike former for seksuell aktivitet med voksne personer. Bildene er sladdet med svarte firkanter, slik at kjønnsorganer og bryster ikke vises. Samtidig er barnas ansikter «masket» ved hjelp av datateknikk.
I tillegg til hovedbildet er oppslaget også ledsaget av et mindre bilde av Sveinung Kristiansen, hvor det i bildeteksten heter:
«- KVALMT: Dataferskingen Sveinung Kristiansen (24) fikk tilsendt et 100-talls barnepornobilder som ‘velkomstgave’ etter å ha surfet innom en database for første gang.»
Innsideartikkelen har tittelen «Pornosjokk for nettfersking» . Artikkelen er et intervju med Sveinung Kristiansen, hvor han forteller hvordan han kom over de barnepornografiske bildene, hvordan han reagerer på at et slikt materiale er tilgjengelig på internett og at han mener noe må gjøres. Avisen har også intervjuet Ann Kristin Olsen, Sysselmann på Svalbard, i kraft av at hun er leder for et internasjonalt utvalg under Interpol som arbeider med kriminalitet mot barn.
Innsideartikkelen er illustrert med et bilde av Sveinung Kristiansen sittende ved et skrivebord med en dataskjerm. På skjermen kan man se tre av de samme bildene som på førstesiden, pluss et annet. Bildene er denne gang ikke sladdet, men har så lite format at det er vanskelig å skjelne detaljer. KLAGEN:
Klager er Ellen Sletten og reagerer som allminnelig leser. Hun mener avisens bildebruk på førstesiden er «uetisk og spekulativ». Til tross for «sladdingen» mener klageren at bildene – som hun forøvrig mener er «forstørret» – tydelig viser «barn i seksuell aktivitet sammen med voksne» og at «På flere av barna som er avbildet kan vi også skjelne ansiktene deres.»
Klageren mener innsideartikkelen har «en saklig tekst som tar klar avstand fra barneporno» , men at «’avsløringen’ avisen bringer i denne saken …ikke [kan] sies å ha særlig nyhets- eller informasjonsverdi i seg selv, ettersom det i flere år har vært allment kjent at ulovlig pornografi kan hentes inn via Internett.» Klageren mener det kan se ut som om artikkelen bare er «et påskudd» til å trykke de omtalte bildene på førstesiden, «i den hensikt å pirre leserne og øke løssalget» , og at oppslaget «er et eksempel på nøye planlagt dobbeltkommunikasjon». Klageren mener mistanken styrkes av formuleringen om «…de første famlende museklikk på nettet» , noe klageren mener «henspiller på sex.» TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende skriver i sitt tilsvar at avisen vurderte saken som «egnet til å illustrere noen av problemstillingene rundt saksfeltet» barneporno. Det anføres at bildene er sladdet og barnas ansikter «masket» og at «identifikasjon av dem er ikke mulig». Avisen understreker at «Bildebruken har til hensikt å gi en viss informasjon om hva det var som fikk Kristiansen til å reagere». Avisen tilbakeviser forøvrig at bildene er forstørret og fremholder tvertimot at «bildene er forminsket i forhold til hvordan de fremstår på en vanlig dataskjerm.»
Avisen anfører at den har som «hovedanliggende» å lage en avis som selger best mulig, men at førstesider som den innklagede, neppe gir spesielt god salgsuttelling i avisens lokalmarked. Avslutningsvis skriver avisen at den «kan bare registrere at klageren avviser at det kan ligge en aktverdig journalistisk begrunnelse for at saken er tatt opp. Det kan likevel ikke hindre meg i å hevde at det nettopp er slik det forholder seg.»
Klageren har meddelt at hun ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Harstad Tidendes bildebruk i forbindelse med en artikkel som omhandlet funn av barnepornografi på internett. Klageren mener avisens gjengivelse på førstesiden av fire eksempler på slikt materiale var uetisk og spekulativ, fordi bildene tydelig viser barn i seksuell aktivitet sammen med voksne og fordi barnas ansikter kan skjelnes. Klageren mener oppslaget er laget for å pirre leserne og øke løssalget, og at det er et eksempel på nøye planlagt dobbeltkommunikasjon fra avisens side.
Harstad Tidende anfører at det lå aktverdige journalistiske motiver bak det påklagede oppslaget. Når det gjelder de ankepunkter klageren tar opp, vurderte avisen saken som egnet til å illustrere noen av problemstillingene rundt saksfeltet barnepornografi på internett. Bildebruken hadde til hensikt å gi en viss informasjon om hva som fikk en av avisens lesere til å reagere. Avisen understreker at de omtalte bildene var sladdet og at barnas ansikter i tillegg var «masket» på en måte som gjorde det umulig å identifisere dem.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hvilke motiver Harstad Tidende hadde for å bringe det påklagede oppslaget. Utvalget mener uansett at avisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på funn av barnepornografi på internett, og viser til at det er pressens oppgave å omtale og avdekke kritikkverdige forhold.
I en slik sammenheng må det også være berettiget å bringe bilder og illustrasjoner som dokumenterer for leserne hvilke typer materiale det er snakk om, også den type bilder avisen her bringer.
Ut fra kravene i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på omtanke i innhold og presentasjon, må imidlertid slik publisering skje uten at barn utsettes for ytterligere belastning. I det påklagede tilfellet har avisen selv ønsket å gjøre barna ugjenkjennelige, gjennom «masking» av ansikter. Etter utvalgets mening har avisen ikke lykkes med dette i tilstrekkelig grad.
På dette punkt har Harstad Tidende brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Gunhild Støver