abc Fagbokhandel A/S v. Leif Hammerlund mot Oslostudenten
SAMMENDRAG:
Avisen Oslostudenten – for studentene ved Høgskolen i Oslo – brakte i nr. 6 / 1997 en reportasje over to sider inne i bladet med hovedtittelen » BOKHANDLERE SPIONERER PÅ HVERANDRE » og undertittelen » …priskrig fører til prislikhet «. Reportasjen tok utgangspunkt i en prisundersøkelse av fagbøker redaksjonen selv hadde gjort, med priseksempler fra tre navngitte bokhandlere i strøket rundt Høgskolen i Oslo – Norli, Penelope og abc Fagbokhandel.
Av hovedingressen framgikk det:
» Bokhandlere kjemper knallhardt om å få studenter som kunder. Så hardt at de spionerer på hverandre for å finne ut konkurrentenes priser. – Vi holder godt øye med hverandre, innrømmer styreformann John Hvidsten i Penelope «.
I brødtekstens første avsnitt het det videre:
» Daglig leder Leif Hammerlund i ABC Fagbokhandel prøvde å stoppe Oslostudentens forsøk på å få oversikt over prisene på pensumlitteratur i hans butikk. Han trodde først at journalisten jobbet for en av konkurrentene «.
Og Hammerlund siteres som følger:
» – Vi ønsker ikke at dere skal skrive om prisene våre. I denne bransjen blir det spionert på konkurrentenes bokpriser. Hvis dere skriver hva pensumbøkene koster hos oss, går det knapt en dag før konkurrentene setter prisene sine ned til vårt nivå. Det taper vi på «.
Videre i intervjuet hevder Hammerlund at «- ABC Fagbokhandel er billigst på markedet. Flere ganger har jeg oppdaget spioner fra andre bokhandler som har notert ned priser i lokalene våre». Ifølge avisen ønsker ikke Hammerlund å nevne navn. Han tilføyer imidlertid bl.a. at «- I alle år har studentene som kommer innom oss blitt overrasket over de lave prisene våre og den gode servicen vi kan tilby». (…) «- Derfor vet jeg at vi kommer godt ut av sammenlikningen med andre bokhandlere. Men prisene må kundene finne ut av når de kommer hit, ikke via en liste i Oslostudenten som forteller konkurrentene våre hva bøkene koster «.
I samme artikkel er også butikklederen i bokhandelen Penelope intervjuet, og også hun «innrømmer at det er stor konkurranse mellom studentbokhandlene for å kapre og beholde kundene». (…) » – Konkurransen gir seg blant annet utslag i at vi gir ti prosent rabatt på en del bøker. ABC gjør det, og da har ikke vi noe valg. » (…) » – Vi har våre metoder og sjekker ut hva de tar for ting «.
Et tre-spaltet foto fra bokhandelmiljø var hovedillustrasjon til reportasjen, og det het i bildeteksten:
» POPULÆRE PENELOPE. Samskipnadens bokhandel Penelope opplever høysesong tidlig på høsten. Mange studenter velger Penelope, selv om prisene ikke er bedre enn hos konkurrentene «.
Også eksteriørbilder av abc Fagbokhandel og Norli ble brukt i tilknytnig til tabellen med «Priseksempler» og en kort artikkel om «Små forskjeller».
Ytterligere en underartikkel, med tittel » – Penelope snart i pluss «, opplyste dessuten at bokhandelen «Penelope regner med å gå med et lite overskudd i 1997. Det blir i så fall første gang bokhandelen unngår røde tall etter oppstarten for tre år siden «. En «Fakta-ramme» gir i tillegg opplysninger om Penelope.
I reportasjen inngikk også enquèten «Fem om bøker», der studenter ble spurt om hvor de kjøpte pensumlitteratur og om de sjekker priser hos forskjellige bokhandlere. Alle fem svarer at de kjøper, eller har kjøpt, bøker hos Penelope. KLAGEN:
Klageren, abc Fagbokhandel A/S i Oslo, presenterer seg selv som en spesialbokhandel for norsk og utenlandsk faglitteratur og har holdt til i Pilestredet i Oslo siden mars 1986. «Over disk omsettes hovedsakelig litteratur i medisin og helsefag, siden vi er nærmeste nabo til Rikshospitalet. Opprettelsen av Høgskolen i Oslo i Frydenlunds Bryggeris gamle lokaler i 1992 (også i Pilestredet – sekr. anm.) var selvsagt en gledelig overraskelse for oss, og vi tilpasset oss raskt de nye krav til nye grupper av studenter. Skolens ledelse ønsket i sin tid at vi skulle drive bokhandel innenfor skolens område. Det ble imidlertid forpurret politisk».
Og klageren forklarer videre:
» I stedet ble bokhandelen Penelope opprettet av Oslo og Akershus Høgskole Studentsamskipnad (OAS). Avisen Oslostudenten er et organ for studentene ved Høgskolen i Oslo. Redaksjonen har lokaler i Welhavens gate, hvor også OAS holder til. Hvorvidt avisen utgis og styres av OAS vites ikke, men det er vel grunn til å tro at man i det minste har muligheter til å influere på innholdet. Vi har grunn til å tro at innflytelsen er betydelig «.
Klageren viser her til at abc Fagbokhandel «tidligere år flere ganger er blitt tilbudt annonseplass i avisen av unge akvisitører, men når det kom til realitetene falt tilbudet bort. OAS driver Penelope Bok og Forming AS med et formidabelt underskudd på tredje året «.
Angående den påklagede reportasjen i Oslostudenten 25.09.97 skriver klageren:
«Vi fikk en henvendelse fra avisen om at man ønsket å foreta en prisundersøkelse på lærebøker. Som det fremgår av artikkelen og vårt brev til Oslostudenten (vedlagt), var vi ikke særlig positive til den foreslåtte prisundersøkelsen, idet vi ikke kunne vente oss en objektiv undersøkelse . Vi har i de årene Penelope har bestått gjort våre regelmessige dårlige erfaringer, og våre antagelser slo til: Allerede overskriften ‘Bokhandlerne spionerer på hverandre’ er tendensiøs. Vi spionerer ikke på noen. Overskriften burde lyde ‘Penelope spionerer på andre bokhandlere’ «.
Klageren understreker at priseksemplene som framkommer i reportasjen » gjelder norske bøker «, men «som kjent er det faste priser på norske bøker fastsatt av forlagene». «Utgivelser som er eldre enn to år kan selges med rabatt. Den rabatt som man kan tilby er imidlertid svært begrenset hvis man ikke ønsker å selge med direkte tap. Når det gjelder utenlandsk litteratur er det imidlertid fri prisdannelse. Som Norges største importør av medisinsk faglitteratur har vi de beste innkjøpsvilkår fra utenlandske forlag. På dette området er det vi som fastsetter prisnivået – faktisk for hele landet «.
Derimot er Penelope, ifølge klageren, «i stor utstrekning… avhengig av å importere gjennom annen norsk bokhandel, men har liten mulighet til å konkurrere med oss på pris». (…) » Det er på disse bøker Penelope driver en utstrakt spionasje, med det formål å kunne regulere prisen på enkelte titler ned til vårt nivå «.
Klageren mener derfor at utsagn i reportasjen, som at » Prisene på fagbøker er stort sett identiske hos Norli, Penelope og ABC «, er «direkte feilaktige». «Prisforskjeller på opptil 20-30% på utenlandske bøker og 10% på enkelte norske bøker kan ikke karakteriseres som ‘små forskjeller’ – i hvert fall ikke for en slunken student-lommebok».
Slik klageren oppfatter det, er » hele oppslaget… utelukkende ment å sverte abc Fagbokhandel som den viktigste konkurrent til en del av forretningsvirksomheten til OAS. Vi kan ikke forstå at det kan være forenlig med god presseskikk å bruke et offentlig organ til å fremføre feilaktige påstander for å sjenere en konkurrent. Vi tillater oss å protestere mot dette, og håper at Pressens Faglige Utvalg vil dele vårt syn «.
Vedlagt klagen er også en kopi av en «korrigert tabell», som klageren har anmodet Oslostudenten om å gjengi. «Vi er spent på om man følger oppfordringen». TILSVARSRUNDEN:
Oslostudentens redaktør opplyser i sitt tilsvar at man «ikke [har] funnet grunn for å ta initiativ til en ‘minnelig ordning’, men har valgt å trykke ABC Fagbokhandels presisering til prislisten… «. (Kopi vedlagt). » Dette er gjort utfra forbrukerhensyn og i henhold til Vær Varsom-plakaten. Vi anser likevel at kjernen i saken er angrepet fra ABC Fagbokhandel på avisens integritet og troverdighet «.
Redaktøren beskriver Oslostudenten som «et uavhengig organ som er opptatt av høgskolestudentenes interesser». «Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo er eneaksjonær i driftsselskapet Studentmedier as». Tilsvaret viser her til kopi av kolofonen på avisens lederside. » Oslostudenten har med andre ord ingen bindinger til til Oslo og Akershus Høgskolenes Studentsamskipnad (OAS) «.
Som «en kuriositet» nevner redaktøren for øvrig at «100 prosent-eieren Studentparlamentet er misfornøyd med dekningen av sine egne aktiviteter, og ønsker en egen infoside i avisen. Dette har avisen avslått med henvisning til Tekstreklameplakaten». Det opplyses også at avisen på ledersiden bekjentgjør at den retter seg etter Vær Varsom-plakaten, samtidig som man gjør oppmerksom på PFU som klageinstans.
Videre viser tilsvaret til vedlagte vedtekter for avisen, og det pekes spesielt på disse formuleringene: » Tiger-Tidende (nå Oslostudenten) skal drive kritisk og uavhengig journalistikk uten hensyn til påtrykk fra politiske og økonomiske interesser «, og » Tiger-Tidendes (Oslostudentens) styringsorganer er styret i Studentmedier as «. Redaktøren understreker at han i henhold til vedtektene har » full redaksjonell frihet «.
Og han fortsetter:
«At Oslostudenten og Oslo og Akershus Høgskolenes Studentsamskipnad (OAS) holder til i samme bygning, må være irrelevant. Skulle det bety, kan vi knapt dekke noen studentaktiviteter, siden de fleste er samlet her. (…) Redaksjonen har ingen kontakt med OAS utover det rent journalistiske. Det å representere studentenes interesser, betyr at vi skal overvåke og kritisere maktsentra som nettopp OAS og høgskoleledelsen. Vi skal belyse kritikkverdige forhold, som for eksempel høye bokpriser i Penelope Bok og Forming AS, som jo eies av OAS «.
Tilsvaret påpeker derfor at «utgangspunktet for prisundersøkelsen i nr. 6-97 var en antakelse om at Penelope har høyere priser enn konkurrentene. Det ville vi også ansett som kritikkverdig «. Ut fra dette finner redaktøren «påstandene om ‘ tekstreklame ‘ og ‘ bestillingsverk ‘ temmelig meningsløse». » Artikkelen bærer preg av å være grundig, faktabasert og balansert. Det eneste betenkelige med fremstillingen, slik vi ser det, er at kjellersaken på side 2 er plassert slik at den kan leses i sammenheng med hovedsaken… Artikkelen ‘ – Penelope snart i pluss ‘ burde vært presentert et annet sted i bladet «.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Oslostudenten har gjengitt uriktige priser, anser redaktøren det for «klart at journalisten har tatt prislappen på boken i god tro». «Hun har ikke visst at butikken (klageren) åpenbart opererer med et toprissystem». Redaktøren viser ellers til at journalisten » ble vist ut av butikken fordi butikkeieren… ikke ville at hun skulle skrive ned prisene «. Redaktøren mener journalisten dermed ble fratatt muligheten til å sjekke om det ble gitt rabatt i forhold til prislappene på bøkene.
Avisen anfører her at klageren «i det minste» burde ha gitt beskjed om rabattordningen «da Oslostudenten like etterpå ringte ham opp». » Vi tilbød oss å komme tilbake for å sjekke en gang til og sette en strek over det som var skjedd. Det ble avvist . Dermed valgte vi til slutt å trykke eksempler på priser vi hadde fått tak i fra alle bokhandlene».
Redaktøren mener det også hører med i sammenhengen at klageren » fikk hovedsaken, der han er sitert, til gjennomlesing, og at han godkjente den «. «Også her har Oslostudenten gått lenger i å møte kilden og intervjuobjektet enn strengt tatt nødvendig». (…) » Det er for øvrig presseetisk fullt forsvarlig å undersøke varepriser uten å gi seg til kjenne som journalist. Dette er gjengs praksis i pressen og akseptert i lærebøker i journalistikk «. (…) » Likevel sendte vi brev på forhånd og varslet vår ankomst «.
For øvrig er det «helt ukjent for den nåværende redaksjonen» at klageren skulle være tilbudt annonseplass og at tilbudet så ble trukket tilbake.
Klageren tar til etterretning at «redaktøren bruker en mengde ord for å forklare sin uavhengighet av OAS». (…) » Det fremgår imidlertid at avisen finansieres ved årlige tilskudd fra OAS, og man biter vel ikke gjerne så hardt i den hånden som før en «. (Klageren sikter her til «Økonomi»-paragrafen i avisens vedlagte vedtekter – sekr. anm.).
Og han fortsetter: «Likeledes er det et faktum at OSA og Oslostudenten har samme adresse, at redaktøren selvfølgelig kjenner administrasjonen, muligens også personalet i Penelope. Redaktørens kjennskap til abc Fagbokhandel er lik null. Vi finner det derfor naturlig å tro at sympatien ikke er på vår side «.
For klageren er det dessuten «forunderlig» at avisen mener å tjene studentenes interesser «ved å offentliggjøre en såkalt ‘prisundersøkelse’ som konkluderer med at prisene er like overalt… når det beviselig er store økonomiske fordeler for den enkelte student å handle i abc Fagbokhandel «. Klageren viser her til den «korrigerte oversikt over priseksempler» som ble sendt avisen. » Istedet kommer en kort notis om at vi har innklaget avisen til PFU på grunn av tekstreklame, og videre gjentas det at undersøkelsen viser at prisene i de tre angjeldende bokhandlere er ‘påfallende’ like «.
For øvrig «reagerer» klageren «ganske sterkt på påstanden om at en medarbeider fra avisen skulle ha blitt ‘kastet ut’ fra våre lokaler». » Det faktiske forholdet er at man oppdaget en ung kvinne med blokk og penn som viste en uvanlig bred interesse for vår litteratur… Dette var så påfallende at hun ble spurt hva hun holdt på med og hva formålet var for hennes interesse. Etter å ha redegjort for dette fikk hun på en vennlig måte fremlagt våre synspunkter på slike aktiviteter og videre en grundig innføring i vår prispolitikk og våre dårlige erfaringer med våre nærmeste konkurrenter «. Ifølge klageren skiltes man «i full fordragelighet».
Klageren bekrefter at han «noe senere» ble oppringt av avisen – «fra en tilsynelatende mer erfaren og pågående medarbeider». (…) «Etter å ha foredratt en kortversjon av våre betenkeligheter med prisundersøkelsen, roet hun seg ned og ville isteden skrive om vårt syn på prisundersøkelser. Resultatet av denne samtalen ble forelagt oss og etter en del korreksjoner ble samtalen gjengitt korrekt i avisen, uten at det ble nevnt noe om sammenligning av priser «. Klageren går i rette med redaktørens påstand om at klageren ikke skulle ha opplyst journalisten om rabattordningene.
Og klageren skriver videre: «Hvis formålet med prisundersøkelsen var å bringe informasjon til studentene, tillater vi oss å mene at dette var mislykket. Om motivet med oppslaget ikke var å sjenere abc Fagbokhandel, er det likevel det som ble resultatet. (…) Skriveriene har, tilsiktet eller ei, gjort ubotelig skade for abc Fagbokhandel, og vi har dessverre ikke noe organ til vår rådighet hvor vi kan ta til motmæle «.
Til slutt i klagerens tilsvar heter det:
«Vi vet ikke hva PFU mener om denne saken, som for utvalget kanskje fortoner seg som en fillesak. Men for oss som næringsvirksomhet er det en dypt alvorlig sak, som vi mener bør dementeres i Oslostudenten på en skikkelig måte, og ikke ved nye sleivspark som i den lille notis i siste nummer av avisen. Å være redaktør av et offentlig organ har vi alltid trodd medførte et ansvar om at det man brakte til torgs ikke skulle sjenere uskyldige parter. Vi håper vi fortsatt kan ha denne oppfatning «.
Oslostudenten tilbakeviser i sine siste kommentarer klagerens forståelse av vedtekts-paragrafen om at » avisen finansieres ved årlige tilskudd fra OAS «, idet paragrafen har tilføyelsen » …direkte og gjennom innkreving av semesteravgift «. Redaktøren mener han «inngående» har forklart eierskapet til avisen «og skillet mellom eier og redaksjon i teori og praksis», men tilføyer i tilsvaret: » Vedtektenes punkt 3.1 forteller at studentene betaler for avisen «. (…) » At pengene er innom OAS sammen med resten av avgiften før de tilflyter vårt driftsselskap, Studentmedier as, er en rent regnskapsteknisk sak «.
Redaktøren påpeker her at «vi aldri [har] opplevd at noen andre enn klageren har trukket vår uavhengighet og integritet i forholdet til OAS i tvil».
For øvrig hevdes det i tilsvaret at studenter avisen senere har snakket med, «slett ikke har fått kontantrabatt ved kjøp hos ABC». Derimot skal Penelope ha gitt «samme type rabatt» som klageren «påstår seg». Avisen avslutter med å «stå fast» på sin versjon av «hendelses-forløpet i butikken og påfølgende telefonsamtale». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i høgskoleavisen Oslostudenten, der bladet selv hadde gjort en sammenlignende prisundersøkelse på fagbøker hos tre navngitte bokhandlere. Den ene av disse, abc Fagbokhandel AS, påklager det man mistenker å være en presseetisk betenkelig eierforbindelse mellom studentavisen og den i reportasjen omtalte bokhandelen Penelope. Klageren har grunn til å tro at innflytelsen er betydelig, og mener reportasjen bærer preg av å favorisere Penelope. Av den grunn var klageren i utgangspunktet skeptisk til student-avisens prisundersøkelse og motsatte seg deltagelse. Klageren mener bladet har framført feilaktige påstander for å sjenere en Penelope-konkurrent.
Oslostudenten tar sterkt avstand fra klagerens påstander om eierforbindelser og manglende redaksjonell uavhengighet. Redaktøren mener avisens integritet og troverdighet på uakseptabel måte angripes, og viser til at avisens vedtekter gir ham full redaksjonell frihet. Oslostudenten understreker at den påklagede prisundersøkelsen var gjort ut fra forbruker-hensyn og i henhold til de pressetiske normer. Redaktøren medgir imidlertid at det eneste betenkelige ved oppslaget var at en underartikkel om Penelopes økonomi ble plassert i sammenheng med hovedreportasjen.
Avisen Oslostudenten – for studentene ved Høgskolen i Oslo – brakte i nr. 6 / 1997 en reportasje over to sider inne i bladet med hovedtittelen » BOKHANDLERE SPIONERER PÅ HVERANDRE » og undertittelen » …priskrig fører til prislikhet «. Reportasjen tok utgangspunkt i en prisundersøkelse av fagbøker redaksjonen selv hadde gjort, med priseksempler fra tre navngitte bokhandlere i strøket rundt Høgskolen i Oslo – Norli, Penelope og abc Fagbokhandel.
Av hovedingressen framgikk det:
» Bokhandlere kjemper knallhardt om å få studenter som kunder. Så hardt at de spionerer på hverandre for å finne ut konkurrentenes priser. – Vi holder godt øye med hverandre, innrømmer styreformann John Hvidsten i Penelope «.
I brødtekstens første avsnitt het det videre:
» Daglig leder Leif Hammerlund i ABC Fagbokhandel prøvde å stoppe Oslostudentens forsøk på å få oversikt over prisene på pensumlitteratur i hans butikk. Han trodde først at journalisten jobbet for en av konkurrentene «.
Og Hammerlund siteres som følger:
» – Vi ønsker ikke at dere skal skrive om prisene våre. I denne bransjen blir det spionert på konkurrentenes bokpriser. Hvis dere skriver hva pensumbøkene koster hos oss, går det knapt en dag før konkurrentene setter prisene sine ned til vårt nivå. Det taper vi på «.
Videre i intervjuet hevder Hammerlund at «- ABC Fagbokhandel er billigst på markedet. Flere ganger har jeg oppdaget spioner fra andre bokhandler som har notert ned priser i lokalene våre». Ifølge avisen ønsker ikke Hammerlund å nevne navn. Han tilføyer imidlertid bl.a. at «- I alle år har studentene som kommer innom oss blitt overrasket over de lave prisene våre og den gode servicen vi kan tilby». (…) «- Derfor vet jeg at vi kommer godt ut av sammenlikningen med andre bokhandlere. Men prisene må kundene finne ut av når de kommer hit, ikke via en liste i Oslostudenten som forteller konkurrentene våre hva bøkene koster «.
I samme artikkel er også butikklederen i bokhandelen Penelope intervjuet, og også hun «innrømmer at det er stor konkurranse mellom studentbokhandlene for å kapre og beholde kundene». (…) » – Konkurransen gir seg blant annet utslag i at vi gir ti prosent rabatt på en del bøker. ABC gjør det, og da har ikke vi noe valg. » (…) » – Vi har våre metoder og sjekker ut hva de tar for ting «.
Et tre-spaltet foto fra bokhandelmiljø var hovedillustrasjon til reportasjen, og det het i bildeteksten:
» POPULÆRE PENELOPE. Samskipnadens bokhandel Penelope opplever høysesong tidlig på høsten. Mange studenter velger Penelope, selv om prisene ikke er bedre enn hos konkurrentene «.
Også eksteriørbilder av abc Fagbokhandel og Norli ble brukt i tilknytnig til tabellen med «Priseksempler» og en kort artikkel om «Små forskjeller».
Ytterligere en underartikkel, med tittel » – Penelope snart i pluss «, opplyste dessuten at bokhandelen «Penelope regner med å gå med et lite overskudd i 1997. Det blir i så fall første gang bokhandelen unngår røde tall etter oppstarten for tre år siden «. En «Fakta-ramme» gir i tillegg opplysninger om Penelope.
I reportasjen inngikk også enquèten «Fem om bøker», der studenter ble spurt om hvor de kjøpte pensumlitteratur og om de sjekker priser hos forskjellige bokhandlere. Alle fem svarer at de kjøper, eller har kjøpt, bøker hos Penelope. KLAGEN:
Klageren, abc Fagbokhandel A/S i Oslo, presenterer seg selv som en spesialbokhandel for norsk og utenlandsk faglitteratur og har holdt til i Pilestredet i Oslo siden mars 1986. «Over disk omsettes hovedsakelig litteratur i medisin og helsefag, siden vi er nærmeste nabo til Rikshospitalet. Opprettelsen av Høgskolen i Oslo i Frydenlunds Bryggeris gamle lokaler i 1992 (også i Pilestredet – sekr. anm.) var selvsagt en gledelig overraskelse for oss, og vi tilpasset oss raskt de nye krav til nye grupper av studenter. Skolens ledelse ønsket i sin tid at vi skulle drive bokhandel innenfor skolens område. Det ble imidlertid forpurret politisk».
Og klageren forklarer videre:
» I stedet ble bokhandelen Penelope opprettet av Oslo og Akershus Høgskole Studentsamskipnad (OAS). Avisen Oslostudenten er et organ for studentene ved Høgskolen i Oslo. Redaksjonen har lokaler i Welhavens gate, hvor også OAS holder til. Hvorvidt avisen utgis og styres av OAS vites ikke, men det er vel grunn til å tro at man i det minste har muligheter til å influere på innholdet. Vi har grunn til å tro at innflytelsen er betydelig «.
Klageren viser her til at abc Fagbokhandel «tidligere år flere ganger er blitt tilbudt annonseplass i avisen av unge akvisitører, men når det kom til realitetene falt tilbudet bort. OAS driver Penelope Bok og Forming AS med et formidabelt underskudd på tredje året «.
Angående den påklagede reportasjen i Oslostudenten 25.09.97 skriver klageren:
«Vi fikk en henvendelse fra avisen om at man ønsket å foreta en prisundersøkelse på lærebøker. Som det fremgår av artikkelen og vårt brev til Oslostudenten (vedlagt), var vi ikke særlig positive til den foreslåtte prisundersøkelsen, idet vi ikke kunne vente oss en objektiv undersøkelse . Vi har i de årene Penelope har bestått gjort våre regelmessige dårlige erfaringer, og våre antagelser slo til: Allerede overskriften ‘Bokhandlerne spionerer på hverandre’ er tendensiøs. Vi spionerer ikke på noen. Overskriften burde lyde ‘Penelope spionerer på andre bokhandlere’ «.
Klageren understreker at priseksemplene som framkommer i reportasjen » gjelder norske bøker «, men «som kjent er det faste priser på norske bøker fastsatt av forlagene». «Utgivelser som er eldre enn to år kan selges med rabatt. Den rabatt som man kan tilby er imidlertid svært begrenset hvis man ikke ønsker å selge med direkte tap. Når det gjelder utenlandsk litteratur er det imidlertid fri prisdannelse. Som Norges største importør av medisinsk faglitteratur har vi de beste innkjøpsvilkår fra utenlandske forlag. På dette området er det vi som fastsetter prisnivået – faktisk for hele landet «.
Derimot er Penelope, ifølge klageren, «i stor utstrekning… avhengig av å importere gjennom annen norsk bokhandel, men har liten mulighet til å konkurrere med oss på pris». (…) » Det er på disse bøker Penelope driver en utstrakt spionasje, med det formål å kunne regulere prisen på enkelte titler ned til vårt nivå «.
Klageren mener derfor at utsagn i reportasjen, som at » Prisene på fagbøker er stort sett identiske hos Norli, Penelope og ABC «, er «direkte feilaktige». «Prisforskjeller på opptil 20-30% på utenlandske bøker og 10% på enkelte norske bøker kan ikke karakteriseres som ‘små forskjeller’ – i hvert fall ikke for en slunken student-lommebok».
Slik klageren oppfatter det, er » hele oppslaget… utelukkende ment å sverte abc Fagbokhandel som den viktigste konkurrent til en del av forretningsvirksomheten til OAS. Vi kan ikke forstå at det kan være forenlig med god presseskikk å bruke et offentlig organ til å fremføre feilaktige påstander for å sjenere en konkurrent. Vi tillater oss å protestere mot dette, og håper at Pressens Faglige Utvalg vil dele vårt syn «.
Vedlagt klagen er også en kopi av en «korrigert tabell», som klageren har anmodet Oslostudenten om å gjengi. «Vi er spent på om man følger oppfordringen». TILSVARSRUNDEN:
Oslostudentens redaktør opplyser i sitt tilsvar at man «ikke [har] funnet grunn for å ta initiativ til en ‘minnelig ordning’, men har valgt å trykke ABC Fagbokhandels presisering til prislisten… «. (Kopi vedlagt). » Dette er gjort utfra forbrukerhensyn og i henhold til Vær Varsom-plakaten. Vi anser likevel at kjernen i saken er angrepet fra ABC Fagbokhandel på avisens integritet og troverdighet «.
Redaktøren beskriver Oslostudenten som «et uavhengig organ som er opptatt av høgskolestudentenes interesser». «Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo er eneaksjonær i driftsselskapet Studentmedier as». Tilsvaret viser her til kopi av kolofonen på avisens lederside. » Oslostudenten har med andre ord ingen bindinger til til Oslo og Akershus Høgskolenes Studentsamskipnad (OAS) «.
Som «en kuriositet» nevner redaktøren for øvrig at «100 prosent-eieren Studentparlamentet er misfornøyd med dekningen av sine egne aktiviteter, og ønsker en egen infoside i avisen. Dette har avisen avslått med henvisning til Tekstreklameplakaten». Det opplyses også at avisen på ledersiden bekjentgjør at den retter seg etter Vær Varsom-plakaten, samtidig som man gjør oppmerksom på PFU som klageinstans.
Videre viser tilsvaret til vedlagte vedtekter for avisen, og det pekes spesielt på disse formuleringene: » Tiger-Tidende (nå Oslostudenten) skal drive kritisk og uavhengig journalistikk uten hensyn til påtrykk fra politiske og økonomiske interesser «, og » Tiger-Tidendes (Oslostudentens) styringsorganer er styret i Studentmedier as «. Redaktøren understreker at han i henhold til vedtektene har » full redaksjonell frihet «.
Og han fortsetter:
«At Oslostudenten og Oslo og Akershus Høgskolenes Studentsamskipnad (OAS) holder til i samme bygning, må være irrelevant. Skulle det bety, kan vi knapt dekke noen studentaktiviteter, siden de fleste er samlet her. (…) Redaksjonen har ingen kontakt med OAS utover det rent journalistiske. Det å representere studentenes interesser, betyr at vi skal overvåke og kritisere maktsentra som nettopp OAS og høgskoleledelsen. Vi skal belyse kritikkverdige forhold, som for eksempel høye bokpriser i Penelope Bok og Forming AS, som jo eies av OAS «.
Tilsvaret påpeker derfor at «utgangspunktet for prisundersøkelsen i nr. 6-97 var en antakelse om at Penelope har høyere priser enn konkurrentene. Det ville vi også ansett som kritikkverdig «. Ut fra dette finner redaktøren «påstandene om ‘ tekstreklame ‘ og ‘ bestillingsverk ‘ temmelig meningsløse». » Artikkelen bærer preg av å være grundig, faktabasert og balansert. Det eneste betenkelige med fremstillingen, slik vi ser det, er at kjellersaken på side 2 er plassert slik at den kan leses i sammenheng med hovedsaken… Artikkelen ‘ – Penelope snart i pluss ‘ burde vært presentert et annet sted i bladet «.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Oslostudenten har gjengitt uriktige priser, anser redaktøren det for «klart at journalisten har tatt prislappen på boken i god tro». «Hun har ikke visst at butikken (klageren) åpenbart opererer med et toprissystem». Redaktøren viser ellers til at journalisten » ble vist ut av butikken fordi butikkeieren… ikke ville at hun skulle skrive ned prisene «. Redaktøren mener journalisten dermed ble fratatt muligheten til å sjekke om det ble gitt rabatt i forhold til prislappene på bøkene.
Avisen anfører her at klageren «i det minste» burde ha gitt beskjed om rabattordningen «da Oslostudenten like etterpå ringte ham opp». » Vi tilbød oss å komme tilbake for å sjekke en gang til og sette en strek over det som var skjedd. Det ble avvist . Dermed valgte vi til slutt å trykke eksempler på priser vi hadde fått tak i fra alle bokhandlene».
Redaktøren mener det også hører med i sammenhengen at klageren » fikk hovedsaken, der han er sitert, til gjennomlesing, og at han godkjente den «. «Også her har Oslostudenten gått lenger i å møte kilden og intervjuobjektet enn strengt tatt nødvendig». (…) » Det er for øvrig presseetisk fullt forsvarlig å undersøke varepriser uten å gi seg til kjenne som journalist. Dette er gjengs praksis i pressen og akseptert i lærebøker i journalistikk «. (…) » Likevel sendte vi brev på forhånd og varslet vår ankomst «.
For øvrig er det «helt ukjent for den nåværende redaksjonen» at klageren skulle være tilbudt annonseplass og at tilbudet så ble trukket tilbake.
Klageren tar til etterretning at «redaktøren bruker en mengde ord for å forklare sin uavhengighet av OAS». (…) » Det fremgår imidlertid at avisen finansieres ved årlige tilskudd fra OAS, og man biter vel ikke gjerne så hardt i den hånden som før en «. (Klageren sikter her til «Økonomi»-paragrafen i avisens vedlagte vedtekter – sekr. anm.).
Og han fortsetter: «Likeledes er det et faktum at OSA og Oslostudenten har samme adresse, at redaktøren selvfølgelig kjenner administrasjonen, muligens også personalet i Penelope. Redaktørens kjennskap til abc Fagbokhandel er lik null. Vi finner det derfor naturlig å tro at sympatien ikke er på vår side «.
For klageren er det dessuten «forunderlig» at avisen mener å tjene studentenes interesser «ved å offentliggjøre en såkalt ‘prisundersøkelse’ som konkluderer med at prisene er like overalt… når det beviselig er store økonomiske fordeler for den enkelte student å handle i abc Fagbokhandel «. Klageren viser her til den «korrigerte oversikt over priseksempler» som ble sendt avisen. » Istedet kommer en kort notis om at vi har innklaget avisen til PFU på grunn av tekstreklame, og videre gjentas det at undersøkelsen viser at prisene i de tre angjeldende bokhandlere er ‘påfallende’ like «.
For øvrig «reagerer» klageren «ganske sterkt på påstanden om at en medarbeider fra avisen skulle ha blitt ‘kastet ut’ fra våre lokaler». » Det faktiske forholdet er at man oppdaget en ung kvinne med blokk og penn som viste en uvanlig bred interesse for vår litteratur… Dette var så påfallende at hun ble spurt hva hun holdt på med og hva formålet var for hennes interesse. Etter å ha redegjort for dette fikk hun på en vennlig måte fremlagt våre synspunkter på slike aktiviteter og videre en grundig innføring i vår prispolitikk og våre dårlige erfaringer med våre nærmeste konkurrenter «. Ifølge klageren skiltes man «i full fordragelighet».
Klageren bekrefter at han «noe senere» ble oppringt av avisen – «fra en tilsynelatende mer erfaren og pågående medarbeider». (…) «Etter å ha foredratt en kortversjon av våre betenkeligheter med prisundersøkelsen, roet hun seg ned og ville isteden skrive om vårt syn på prisundersøkelser. Resultatet av denne samtalen ble forelagt oss og etter en del korreksjoner ble samtalen gjengitt korrekt i avisen, uten at det ble nevnt noe om sammenligning av priser «. Klageren går i rette med redaktørens påstand om at klageren ikke skulle ha opplyst journalisten om rabattordningene.
Og klageren skriver videre: «Hvis formålet med prisundersøkelsen var å bringe informasjon til studentene, tillater vi oss å mene at dette var mislykket. Om motivet med oppslaget ikke var å sjenere abc Fagbokhandel, er det likevel det som ble resultatet. (…) Skriveriene har, tilsiktet eller ei, gjort ubotelig skade for abc Fagbokhandel, og vi har dessverre ikke noe organ til vår rådighet hvor vi kan ta til motmæle «.
Til slutt i klagerens tilsvar heter det:
«Vi vet ikke hva PFU mener om denne saken, som for utvalget kanskje fortoner seg som en fillesak. Men for oss som næringsvirksomhet er det en dypt alvorlig sak, som vi mener bør dementeres i Oslostudenten på en skikkelig måte, og ikke ved nye sleivspark som i den lille notis i siste nummer av avisen. Å være redaktør av et offentlig organ har vi alltid trodd medførte et ansvar om at det man brakte til torgs ikke skulle sjenere uskyldige parter. Vi håper vi fortsatt kan ha denne oppfatning «.
Oslostudenten tilbakeviser i sine siste kommentarer klagerens forståelse av vedtekts-paragrafen om at » avisen finansieres ved årlige tilskudd fra OAS «, idet paragrafen har tilføyelsen » …direkte og gjennom innkreving av semesteravgift «. Redaktøren mener han «inngående» har forklart eierskapet til avisen «og skillet mellom eier og redaksjon i teori og praksis», men tilføyer i tilsvaret: » Vedtektenes punkt 3.1 forteller at studentene betaler for avisen «. (…) » At pengene er innom OAS sammen med resten av avgiften før de tilflyter vårt driftsselskap, Studentmedier as, er en rent regnskapsteknisk sak «.
Redaktøren påpeker her at «vi aldri [har] opplevd at noen andre enn klageren har trukket vår uavhengighet og integritet i forholdet til OAS i tvil».
For øvrig hevdes det i tilsvaret at studenter avisen senere har snakket med, «slett ikke har fått kontantrabatt ved kjøp hos ABC». Derimot skal Penelope ha gitt «samme type rabatt» som klageren «påstår seg». Avisen avslutter med å «stå fast» på sin versjon av «hendelses-forløpet i butikken og påfølgende telefonsamtale». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i høgskoleavisen Oslostudenten, der bladet selv hadde gjort en sammenlignende prisundersøkelse på fagbøker hos tre navngitte bokhandlere. Den ene av disse, abc Fagbokhandel AS, påklager det man mistenker å være en presseetisk betenkelig eierforbindelse mellom studentavisen og den i reportasjen omtalte bokhandelen Penelope. Klageren har grunn til å tro at innflytelsen er betydelig, og mener reportasjen bærer preg av å favorisere Penelope. Av den grunn var klageren i utgangspunktet skeptisk til student-avisens prisundersøkelse og motsatte seg deltagelse. Klageren mener bladet har framført feilaktige påstander for å sjenere en Penelope-konkurrent.
Oslostudenten tar sterkt avstand fra klagerens påstander om eierforbindelser og manglende redaksjonell uavhengighet. Redaktøren mener avisens integritet og troverdighet på uakseptabel måte angripes, og viser til at avisens vedtekter gir ham full redaksjonell frihet. Oslostudenten understreker at den påklagede prisundersøkelsen var gjort ut fra forbruker-hensyn og i henhold til de pressetiske normer. Redaktøren medgir imidlertid at det eneste betenkelige ved oppslaget var at en underartikkel om Penelopes økonomi ble plassert i sammenheng med hovedreportasjen.
Pressens Faglige Utvalg mener Oslostudenten var i sin fulle rett til å sette søkelys på mulige prisforskjeller mellom konkurrerende bokhandlere, også om klageren var imot en slik sammenlignende undersøkelse.
Utvalget kan i utgangspunktet forstå at mistanke om sammenblanding av interesser kan vekkes, når en publikasjon er del av en eierkonstellasjon som også har andre virksomheter publikasjonen redaksjonelt må befatte seg med. Av den grunn vil utvalget understreke betydningen av at redaksjonell uavhengighet synliggjøres gjennom kritisk journalistisk likebehandling av alle parter. I det påklagede tilfelle finner utvalget ikke grunn til å betvile redaksjonens uhildede hensikt med reportasjen.
Selv om påstand står mot påstand når det gjelder kontakten mellom partene forut for reportasjen, finner utvalget det likevel godtgjort at klageren ble gitt full anledning til å redegjøre for de prisforskjeller som han i etterkant mener burde kommet til syne i undersøkelsen. Utvalget konstaterer dessuten at avisen i etterkant har bekjentgjort klagerens oppfatning om mangler ved undersøkelsen.
Oslostudenten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen