Frederic Hauge mot Agderposten

PFU-sak 97-108


SAMMENDRAG:
Agderposten brakte lørdag 6. september 1997 en reportasje med førsteside-tittelen » Bellona-aksjon mot smelteverk » og en henvisningstekst med denne ordlyden:
» Etter å ha feriert på svigerfamiliens hytte på Tromøy i sommer har Bellona-sjef Frederic Hauge plutselig fått øynene opp for Arendal Smelteverk. Søndag mobiliserer Bellona til storaksjon mot Arendal Smelteverk på Eydehavn. Flere år etter at miljøproblemene ble kjent «.
Inne i avisen brukte Agderposten toppen av side 5 til saken, under tittelen » Bellona aksjonerer «. Som én av tre illustrasjoner – herunder bilde av Hauge – gjenga avisen et fire-spaltet kart som viste den omtalte hyttas beliggenhet i forhold til smelteverket, med angivelse av avstanden i luftlinje. Også et mindre bilde av hytta fulgte reportasjen, og det het i bildeteksten:
» TROMØY-FERIE: Bellona-sjef, Frederic Hauge, har feriert i sommer på denne hytta på Tromøy. Hytta ligger bare 2 km fra Arendal Smelteverk «.
I artikkelen opplyser avisen dessuten:
» Frederic Hauge og samboeren (NN), som også er aktiv i Bellona, har tilbrakt store deler av sommeren på hytta til (NN)s foreldre på Tromøy, like ved Smelteverket. Hauge har derfor hatt god anledning til å høre og se hvilke plager hans barns besteforeldre mener de har med Smelteverket «.
Det framgår at Agderposten har kontaktet Frederic Hauge og (NN), som begge uttaler seg om den planlagte aksjonen. Avisen stiller bl.a. spørsmål til sistnevnte om ikke » du og Frederic Hauge har litt for sterke private interesser i denne saken «, og hun svarer:
» – Tror du virkelig det? Vi har ikke personlige interesser i dette, det er ikke derfor denne aksjonen kommer i stand, sier (NN).
– Men dere har vært mye på hytta i sommer?
– Det har vi også tidligere år. Jeg er oppvokst i Arendal, og har kjent til denne problematikken hele tiden».
I tillegg gjengis følgende spørsmål til og svar fra Frederic Hauge:
» – Har du vært mye på hytta på Tromøya i sommer?
– Jeg synes ikke det vedkommer saken.
– Men du har vært endel i Arendal i sommer?
– Ja, jeg har det. Og man kan jo ikke kjøre forbi Smelteverket i båt uten å oppdage hvor ille det er, sier Hauge».
Fredag 12. september opplyste Agderposten på nyhetsplass at «Bellona har anmeldt Arendal smelteverk for brudd på forurensningsloven». Dessuten hadde avisen samme dag, i sitt «Extra»-bilag, en featurereportasje over tre sider om » Gutta på gølvet » ved smelte-verket og deres reaksjoner på Bellonas aksjoner.
Under tittelen » Sliterne lar seg ikke true » uttaler en navngitt truckfører i hovedingressen:
» – Vi var 100 mann som lurte på om vi skulle gå utpå Tromøy og snu hele hytta han har bodd i der ute «.

KLAGEN:
Klageren – Frederic Hauge, med samtykke fra samboeren og hennes foreldre – mener det «neppe [kan] være tvilsomt at Agderposten har overtrådt grensene for god presseskikk». Han viser spesielt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om ikke å fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. I klagebrevet heter det blant annet:
» I oppslaget 6. september antydes det at det er Frederic Hauge og (NN)s personlige tilknytning til Arendals-området som er årsaken til aksjonene mot Smelteverket. (…) Gjennom det spekulative utsagnet om at Hauge har hatt ‘ god anledning til å se og høre hvilke plager hans barns besteforeldre mener de har med Smelteverket ‘, nærmest antydes det at (NN)s foreldre skal ha påvirket Bellona til å gjennomføre aksjonene mot Smelteverket «.
Og dessuten:
» Sammenhengen mellom aksjonene og (nn)s foreldre, er ytterligere fremhevet ved at avisen har trykket et bilde av deres hytte på Tromøy hvor ‘ Bellona-sjef, Frederic Hauge, har feriert i sommer ‘, og gjengitt et kart som viser hyttas beliggenhet, vel 2 km fra Arendal Smelteverk, der det også klart fremgår hvordan man tar seg frem til hytta «.
Klageren medgir at han, som en » offentlig person «, selv må tåle større oppmerksomhet enn andre, » men dette kan ikke gjelde for de personer som står ham nær «. «Disse har tvertimot et legitimt krav på å slippe omtale av private forhold når de ikke selv ønsker det». Her viser klageren til PFUs uttalelser i to tidligere saker (094/89 og 095/89).
I den aktuelle sammenhengen mener klageren at det må være » uten offentlig interesse » og ikke kan tilfredsstille » noe legitimt informasjonsbehov » å opplyse hvem han er samboer med og om han har barn. Etter klagerens mening må det i det minste være en forutsetning at det gis samtykke til slik omtale.
Og han skriver: «I dette tilfellet foreligger det ikke noe samtykke, men det kan nok likevel hevdes at når (NN) er ansatt i Bellona, har det en viss offentlig interesse at hennes personlige relasjoner til Frederic Hauge og tilknytning til Arendals-området omtales, når Bellona planlegger å aksjonere nettopp i dette området».
Derimot finner klageren at samboerens foreldre » helt klart omfattes av den personkrets som har krav på beskyttelse «. «Det forhold at deres datter er ansatt i Bellona kan selvsagt ikke rokke på dette. Ettersom de aldri har hatt noe ønske om at Agderposten eller andre media, skal omtale deres personlige tilknytning til Frederic Hauge, har avisen uten tvil overtrådt Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, blant annet ved at den opplyser at de er besteforeldre til Hauges barn «. Avisens overtredelse av dette punkt gjelder, etter klagerens mening, også det forhold at avisen har omtalt og «presentert» hytta til samboerens foreldre.
Her viser klageren for øvrig til at han alltid har vernet om sitt privatliv og «har aldri åpnet for at pressen har omtalt hans familiære forhold». På den annen side aksepterer klageren at det settes et kritisk lys på bakgrunnen for Bellona-aksjonene, særlig når både han selv og samboeren får anledning til å tilbakevise at aksjonene skulle ha sammenheng med deres ferieopphold. » Disse opplysningene tilfredsstiller uten tvil et berettiget informasjons-krav «.
Når det gjelder reportasjen i «Extra»-bilaget 12. september, mener klageren denne bekrefter at Agderpostens opprinnelige vinkling av saken har ført til » at hytta er blitt et slags symbol for smelteverksaken «. Klageren sikter her til uttalelsen fra den navngitte truckføreren: » Vi var 100 mann som lurte på om vi skulle gå utpå Tromøy og snu hele hytta han har bodd i der ute «. Klageren mener «det sier seg selv at et slikt utsagn, som ikke akkurat er bortgjemt… må oppleves som meget ubehagelig for dem som eier den omtalte hytta «.
I sammenheng med truckførerens uttalelse viser klageren for øvrig til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». Selv om klageren ikke vil påstå at truckføreren faller inn under denne kategorien, skriver han:
» Rent umiddelbart vitner det likevel om en nokså tvilsom form for journalistikk når avisen som ledd i sin ‘stemningsreportasje’ fra Arendal Smelteverk ikke bare gjengir et slikt utsagn, som ihvertfall rent umiddelbart må oppleves som noe av en trussel av dem utsagnene er rettet mot, men også gir det en så fremtredende plass som i dette tilfellet «.
Klageren tilføyer imidlertid at det sistnevnte forholdet ikke utgjør noe stort poeng, ettersom hovedgrunnlaget for klagen ligger i reportasjen 6. september. Og han avslutter slik: «Hvem vil frivillig ta den belastningen det er å stå frem med omstridte synspunkter og virkemidler, dersom de samtidig må godta å tåle presseoppslag av den type Agderposten har prestert i denne saken?».

TILSVARSRUNDEN:
Avisen hevder i sitt tilsvar at » det er en relevant opplysning at Frederic Hauge og hans samboer (NN) har feriert på hennes foreldres hytte i sommer «. «Hytta ligger slik til… at folk vil merke lukt- og støvplagene i forbindelse med smelteverket. Agderposten har selvsagt ikke fremholdt ferieoppholdet som eneste grunn til aksjonen», og viser til vedlagte kopier av reportasjer avisen hadde på trykk 8. og 9. september om Bellonas aksjoner. » Frederic Hauge og (NN) har dessuten selv kommet til orde og forklart hva de mener er problemene «.
Agderposten finner det » heller ikke irrelevant å trekke inn (NN)-familien «. Hauges samboer… er selv i Bellona og høyt profilert». Avisen viser her til vedlagt kopi av «presse-melding», undertegnet av (NN) på vegne av Bellona og med oppfordring til avisen om å ta kontakt med henne hvis mer informasjon er ønskelig.
Og redaktøren fortsetter: «Hva gjelder den øvrige (NN)-familien, kan jeg ikke se at de er nevnt ved navn – utover at hytta er trukket fram». (…) » Det kan forøvrig nevnes at (XX)er en kjent Venstre-politiker i Arendal, selv med sterkt miljøengasje-ment og medlem av bystyret «.
Redaktøren viser til en samtale han like etter Bellona-aksjonen skal ha hatt med (XX) – far til klagerens samboer. «Da Frederic Hauge overfor en av Agderpostens journalister hadde antydet at han ville klage til PFU, ga (XX)overfor undertegnede uttrykk for at han så avslappet på Agderpostens dekning av det inntrufne. (…) Jeg trodde saken dermed var opp og avgjort… og er overrasket over at (XX) gir så uforbeholden støtte til behandlingen av klagen «.
Angående utsagnet fra den intervjuede truckføreren, er det – slik redaktøren ser det – «et utsagn som uttrykker en stemning blant verksarbeiderne – og selvsagt ingen oppfordring til kriminelle handlinger». » Ingen har for alvor følt seg truet av utsagnet i reportasjen «.
Klageren anfører i sitt tilsvar at kjernepunktet i klagen «ikke [er] opplysningene om at hytta ligger to kilometer fra Arendal Smelteverk og at Hauge har oppholdt seg der i sommer, men den måten hytta er presentert på » – med bilde og kart. Her påpeker klageren at redaktøren, «bevisst eller ubevisst», unnlater å kommentere dette i sitt tilsvar.
Selv om klageren medgir at redaktørens beskrivelse av samboeren som » høyt profilert medarbeider i Bellona » nok kan være riktig, går han sterkt i rette med avisens påstand om at det ikke var irrelevant » å trekke inn (NN)-familien «. (…) «Det forhold at den øvrige (NN)-familien ikke er nevnt ved navn, kan ikke rokke ved dette». Klageren viser til Agderpostens egen påpekning av at samboerens far er «en kjent person i Arendal», og » følgelig vil det for de fleste som leser avisens reportasje 6. september, være liten tvil om at det er hans hytte det dreier seg om «.
For øvrig kan ikke klageren se at redaktørens samtale med samboerens far skulle ha relevans for vurderingen av hvorvidt avisen har brutt god presseskikk. Som vedlegg til tilsvaret følger en egen redegjørelse fra ekteparet (NN) – der det bl.a. tilbakevises at (XX) skulle ha sett » avslappet på Agderpostens dekning av det inntrufne «. Det framgår også av vedlegget at ekteparet » reagerte sterkt på at Agderpostens journalist har tatt seg helt opp og inn på hyttetomten vår uten å gi seg til kjenne eller innhente tillatelse på forhånd… «.
Angående truckførerens uttalelse til avisen 12. september, tar klageren avstand fra at denne er «ansett som noen oppfordring ‘ til kriminelle handlinger ‘». Han fastholder imidlertid at det var «klart uheldig at Agderposten har gjengitt et så unyansert og lite gjennomtenkt utsagn
på en fremtredende plass i avisen». Også på dette punkt mener klageren at redaktøren har unnlatt å kommentere det klagen egentlig dreier seg om.
Agderposten avviser i sine siste kommentarer at avisen skulle ha gjort (NN)s hytte til » et symbol for hele smelteverkssaken «. Redaktøren kan heller ikke forstå at Agderposten har » gått langt ut over det som er nødvendig for å tilfredsstille et legitimt informasjonsbehov «, sett på bakgrunn av at klagen på det aktuelle punkt gjelder én av flere artikler om Bellonas aksjoner. For øvrig kan ikke redaktøren se at «hytta er så nøyaktig identifisert» eller at «dens geografiske plassering har fått så fremtredende plass» som klageren vil ha det til.
Angående samtalen i etterkant med (XX), mener redaktøren ekteparet (NN)S redegjørelse bekrefter at det ikke ble tatt opp noen kritikk av den aktuelle reportasjen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder i hovedsak én av flere reportasjer Agderposten brakte i tilknytning til Miljøstiftelsen Bellonas aksjoner mot det tidligere Arendal Smelteverk. Klageren, Bellona-leder Frederic Hauge, mener avisen brøt god presseskikk ved måten den presenterte det forhold at han selv ferierte sammen med sin navngitte samboer og felles barn på hennes foreldres hytte, to kilometer fra smelteverket. Klageren sikter til at avisen avbildet hytta og med kart viste dens beliggenhet. For sin egen og samboerens del aksepterer klageren at de må tåle å bli utsatt for kritisk journalistikk, siden de begge er aktive på vegne av Bellona, men mener avisen på uakseptabel måte har trukket hennes foreldre inn i saken.
Avisen mener det var relevant å opplyse om hvor klageren og hans samboer ferierte, og anfører at begge fikk komme til orde i samme reportasje. Agderposten finner det heller ikke irrelevant at samboerens familienavn ble brakt inn, siden hennes far er en kjent lokal-politiker som selv har et sterkt miljøengasjement.
Pressens Faglige Utvalg mener Agderposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på en mulig forbindelse mellom klagerens oppholdssted i ferien og Bellonas planlagte aksjoner mot Arendal Smelteverk.
Selv om utvalget generelt vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om ikke å framheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende, kan utvalget i det påklagede tilfellet ikke se at avisen har gått for langt. Etter utvalgets mening var de opplysninger som framkom, ikke av særlig nærgående karakter. Utvalget kan heller ikke se at den påklagede reportasjen framsto med åpenbare negative fortegn for noen av de berørte.
Agderposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Gunhild Støver