Advokat Jan Albrektsen p.v.a. klient mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 97-100


SAMMENDRAG: Oppland Arbeiderblad hadde onsdag 10. september 1997 en nyhetsartikkel med tittelen «Finner på voldelig ‘kjeltringferie'», og undertittelen «Kjørte ned lensmannsbetjent». Ingressen hadde følgende ordlyd: «Etter to vellykkede villainnbrudd på Hønefoss og Jevnaker, ble de to finske karene i midten av 30-åra tatt på fersken av politiet utenfor et hus på Harestua. Da tente den finske slagbjørn på alle pluggene. Med stor kraft rygget de først inn i en politibil, deretter kjørte de på en politimann og motsatte seg arrest med slag og spark.» Av brødteksten fremgår det at de to omtalte mennene er finske statsborgere, bosatt i Sverige. De skal begge være tidligere straffedømt for vinningsforbrytelser. Videre heter det blant annet at politiet «har skaffet seg sikre bevis på at de to mennene står bak de to innbruddene på Hadeland og det ene på Hønefoss, og de dramatiske begivenhetene etter at de ble tatt på fersken er klare.» Deretter utdypes enkelte av de momentene som er nevnt i ingressen. Episodene er omtalt i konstaterende form. I en egen «faktaboks» gjentas punktvis og i telegramstil de samme episodene, under tittelen «Ferieaktivitetene». KLAGEN: Klager er advokat Jan Albrektsen, på vegne av en av de omtalte mennene. Klagen tar utgangspunkt i Grunnlovens § 96 om at ingen kan straffes uten etter dom. Klageren anfører at det i artikkelen ikke tas noen forbehold i spørsmålet om hvorvidt de to virkelig har utført de handlingene de er beskyldt for. Klageren peker her spesielt på bruken av «faktaboksen», og skriver at de tiltalte på flere av disse punktene har nektet seg straffeskyldige. Klageren mener den påklagede artikkelen vil kunne påvirke rettens medlemmer, og viser dessuten til at herredsretten, teoretisk sett, «kan…bestå av en ung uerfaren dommer-fullmektig og to domsmenn som ikke har tjenestegjort som legdommere tidligere.» Uansett sammensetning, vil retten ha lest avisene, og dermed fått utlagt sakens «fakta», mener klageren. Dette særlig fordi de samme «fakta» overhodet ikke trekkes i tvil. Klageren har her vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. Klageren viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 om retten til samtidig imøtegåelse. «Oppland Arbeiderblad har ikke en gang gjort forsøk på å ta kontakt med forsvarerne i saken for å undersøke om de «fakta» som omtales er ubestridte eller ikke», heter det i klagen. Klageren mener en fremstilling som kun bygger på den ene «parts» oppfatning bidrar til å «forflate eller endog utviske rettferdighetsprinsippet.» TILSVARSRUNDEN: Oppland Arbeiderblad skriver i sitt tilsvar at den påklagede artikkelen ble «jobbet frem som en ordinær nyhetssak med basis i flere kilder innen politiet.» Avisen understreker at de tiltalte ikke ble identifisert, og viser dessuten til at begge to senere – i herredsretten – ble dømt på samtlige punkter i tiltalen. Avisen «innser imidlertid at vi med fordel burde hatt forsvarerne på banen samtidig.» På den annen side understrekes det i tilsvaret at det i artikkelen fremgår at det er påtale-myndighetenes versjon som ligger til grunn. Det vises til første setning etter ingressen, hvor det heter at «Nå sitter de to finske statsborgerne, som er bosatt i Sverige, i varetekts-fengsel i påvente at påtalemyndighetene får samlet sine tiltaler i det som vil bli en relativt omfattende rettssak.» Bruken av «faktaboks», omtales som «utvilsomt uheldig». Avisen anfører at den hadde intensjoner om å følge opp saken overfor forsvarerne, men at disse kom avisen i forkjøpet ved å innkalle til pressekonferanse. Ifølge avisen skal denne pressekonferansen ha fremstått mer som et angrep på avisens journalist enn som et forsvar for advokatenes klienter. Avisen understreker at de tiltaltes forsvarere «har hatt alle muligheter til å bruke Oppland Arbeiderblad og andre medier til å korrigere vår sak og framstille de tiltaltes handlinger i et annet lys. Den omtalte pressekonferansen karakteriserer avisen imidlertid som «en skandale», hvor advokatene «glemte sine egne klienter». Til slutt i tilsvaret gjør avisen et poeng av at den mener klageren har trukket norske domstolers uavhengighet og upåvirkelighet i tvil. Avisen på sin side «har stor tillit til det norske rettssystemet». Vedlagt tilsvaret følger kopi av en oppfølgende artikkel fra 25. september 1997, hvor det fremgår at de tiltalte ble funnet skyldige på alle punkter i Hadeland og Land herredsrett. Klageren skriver i sitt tilsvar at han er glad for at avisen erkjenner at forsvarerne burde vært kontaktet og at bruken av «faktaboks» var uheldig. Klageren mener dette må skyldes at avisen er enig i at artikkelen bidrar til forhåndsdømming. Klageren anfører dessuten, med henvisning til den omtalte pressekonferansen, at «Oppland Arbeiderblad er åpenbart av den oppfatning at forsvarere skal prosedere klientens sak i avisen. Det skal vi altså ikke.» Videre heter det i tilsvaret at «Utenfor rettslokalene må vi nøye oss med å påpeke faktiske forhold ved saken, som f.eks. at påtalemyndighetenes tiltalebeslutning ikke alltid er sammenfallede med sakens fakta.» Når det gjelder spørsmålet om dommeres påvirkelighet, viser klageren til vedlagt kopi av en artikkel i Lov og Rett 1992, s. 531, av riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn. Klageren mener artikkelen viser at Rieber-Mohn er «av en annen oppfatning» enn avisen. Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder Oppland Arbeiderblads omtale av en kriminalsak hvor to finske statsborgere var siktet for en rekke straffbare forhold, deriblant tre grove tyverier. Den ene av de to siktede har gjennom advokat anført at avisens omtale var forbeholdsløs, og viser særlig til bruk av «faktaboks» om forhold hvor de siktede bare delvis erkjente straffeskyld. Klagerens advokat mener at rettens medlemmer kunne bli påvirket av omtalen, og at artikkelen på denne måten bidro til å forhåndsdømme de siktede. I klagen vises det også til at de siktedes advokater ikke ble kontaktet forut for omtalen og at avisen kun bygget på politiets og påtalemyndighetenes opplysninger. Oppland Arbeiderblad anfører at den påklagede artikkelen ble jobbet frem på bakgrunn av flere kilder innen politiet, og at det fremgår av artikkelen at det er påtalemyndighetens versjon som ligger til grunn for omtalen. Avisen understreker at de siktede ikke ble identifisert og viser også til at de begge senere ble dømt på alle punkter. Avisen vedgår at forsvarerne kunne blitt brakt på banen på et tidligere tidspunkt, men at avisens intensjon var å følge opp saken overfor dem. For øvrig medgir avisen at bruken av «faktaboks» var «utvilsomt uheldig». Pressens Faglige Utvalg vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhånds-dømming i kriminal- og rettsreportasje. Utvalget viser også til tidligere prinsipputtalelse, hvor det advares mot å fremstille det som kommer frem i siktelser og tiltalebeslutninger som kjensgjerninger før det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Utvalget kan ikke ta stilling til i hvilken grad rettens medlemmer vil la seg påvirke av forhåndsomtale av en kommende rettssak, men konstaterer at avisen i den påklagede artikkelen uansett har tatt i bruk svært konstaterende formuleringer, også i form av en «faktaboks». Utvalget vil dessuten minne om at opplysninger fra politi og påtalemyndigheter ikke kan tas som kjensgjerninger og at det er viktig med kildebredde også i denne typen saker. I det påklagede tilfellet, med den eksponering denne saken fikk, burde avisen ha kontaktet de siktedes forsvarere for å få utfyllende eller balanserende opplysninger. Selv om fraværet av sikre identifiserende kjennetegn gjør risikoen for skadevirkninger for de omtalte minimale, opphever ikke dette kravet til nødvendige forbehold i omtalen av anmeldelser, siktelser og tiltalebeslutninger. Oppland Arbeiderblad har brutt god presseskikk. Fredrikstad, 21. oktober 1997 Sven Egil Omdal, Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen