Adelsten AS v. adv. Morten Steenstrup mot Lokalavisen Tønsberg

PFU-sak 97-099


SAMMENDRAG:
Bakgrunnen for klagen er en rekke artikler i flere norske aviser – fra våren 1995 til sommeren 1997 – om hva som skjedde med formuene til de jødene som ble arrestert i Norge og deportert til Tyskland under andre verdenskrig. Et særlig søkelys ble rettet mot skjebnen til Plesansky-familien i Tønsberg. Plesansky drev klesforretning i byen, og i flere artikler kom det frem at deler av boet til Plesansky under krigen var blitt solgt til en navngitt konkurrerende klesforretning. Denne forretningen ekspanderte senere kraftig, etablerte filialer i flere byer og fusjonerte i 1973 med en annen kleskjede, Adelsten Jensen. Tilsammen dannet disse grunnlaget for det kleskonsernet som idag heter Adelsten.
Lokalavisen Tønsberg, som et år tidligere hadde brakt et par artikler om saken, slo onsdag 18. juni 1997 opp over hele førstesiden at «Benkow og Adelsten drøftet jødeerstatning». Henvisningsteksten lød:
«Jo Benkow og Adelsten-konsernet har – etter det Lokalavisen Tønsberg vet – i lengre tid ført hemmelige forhandlinger om erstatning til den jødiske Tønsberg-familie Plesansky».
Oppslaget var illustrert med et portrettbilde, ledsaget av teksten «Tidligere Adelsten-direktør Per Kjølner».
Innsideartikkelen gjentar i tittel og ingress poengene fra førstesiden. Av brødteksten fremgår det at tidligere stortingspresident Jo Benkow skal ha etablert kontakt mellom den eneste overlevende av Plesansky-familien, Bernhard Prydal, og Adelsten-konsernet, og at «Familien Kjølner – som eier Adelsten-konsernet – har latt tidligere stortingsrepresentant fra Tønsberg, advokat Morten Steenstrup føre forhandlingene på sine vegne.»
Det fremgår videre at «Prydal ønsker en oppreisning etter det som av flere er karakterisert som ‘jøderanet’». Det heter videre at «Hittil har ikke Per Kjølner – mannen som bygget opp Adelsten-konsernet etter krigen – vært villig til å imøtekomme kravene.»
Det heter avslutningsvis i artikkelen at «Plesanskys klesforretning på Høytorvet ble solgt for 6.356 kroner til den konkurrerende butikken Emil Kjølner A/S – en forretning som ble grunnlaget for den store suksesskjeden Adelsten med årlig milliardomsetning.»
I to undersaker siterer avisen egne artikler fra februar og september 1996, artikler som omhandlet formuene til etterkommerne av Emil Kjølner og et intervju med Per Kjølner hvor han sier at det kun var hans far og eldre bror som kjente detaljene rundt salget av Plesanskys bo under krigen. Kjølner siteres på at han ikke mener «denne saken har vært noen belastning for forretningen.»
Onsdag 25. juni fulgte avisen opp saken med en en-spalters henvisning på førstesiden med tittelen «Adelsten i hardt vær». Inne i avisen var saken gjenstand for omtale over såvel to hele nyhetssider som i en kronikk og en lederartikkel. På nyhetssidene var hovedartikkelen gitt tittelen «Stor oppsikt om Prydal-saken».
Brødteksten er i hovedsak sitater fra den svenske avisen Dagens Nyheter, og Lokalavisen Tønsberg skriver at den svenske avisen «i flere artikler [har] belyst det som skjedde da Plesansky-familiens blomstrende kles-forretning, Tønsberg Ekvipering, ble overtatt av konkurrenten Emil Kjølner A/S til en spottpris.» Lengre ute i teksten heter det at «Artikkelen forteller i detalj om brødrene Alf og Per Kjølners nazistiske fortid, og sjefredaktør Ruth gjennomgår i detalj hvordan eiendeler som tilhørte Plesansky-familien ble overtatt av Kjølner-familien.»
I en undersak med tittelen «- Skyldig – i mine øyne» , har avisen intervjuet Bernhard Prydal. Prydal gir uttrykk for at han mener også Adelsten er skyldig i det som skjedde, og at det dreier seg om «et menneskelig og moralsk spørsmål». I en «faktaboks» med tittelen «Dette er saken» , heter det blant annet at «Emil Kjølner betalte 6.356 kroner for det han kalte for en ‘restvarebeholdning’. Kjølners butikk fikk en konkurrent mindre, og varene var overtatt for en svært billig penge.»
I nok en undersak, med tittelen «- Ingen Adelsten-sak» har avisen sitert fra en presse-melding fra advokat Morten Steenstrup, som representerer både Adelsten-konsernet og Kjølner-familien. Av artikkelen fremgår det at Steenstrup tilbakeviser at Adelsten-konsernet har noe med saken å gjøre. Steenstrup understreker dessuten at det som ble kjøpt i februar 1943, var et «restlager…fra Plesanskys likvidasjonsbo etter at varer var solgt ut på ordinært vis.» Det presiseres også at Emil Kjølner etter krigen ble dømt til å betale en bot på 5000 kroner for forholdet, i tillegg til at han måtte betale kjøpesummen en gang til, et beløp som gikk til Bernhard Plesansky (nå Prydal – sekr. anm.). Avslutningsvis siterer avisen fra den delen av pressemeldingen som omhandler «forhandlingene» om erstatning. Her heter det at Kjølner-familien beklager sterkt det som skjedde og at man har ønsket å gi uttrykk for det ved å tilby et beløp til et veldedig formål som Bernhard Plesansky selv kunne utpeke.
Under tittelen «Lokalavisen beklager» , har avisen forøvrig en rettelse hvor det fremgår at portrettbildene som ble brukt til artikkelen 18. juni ikke viste Per Kjølner, men derimot Adelsten-direktør Arne Aasland.
I en kronikk, med tittelen «Adelsten må ta sitt ansvar» , heter det blant annet:
«Inventar og varelager ble overtatt av konkurrenten Emil Kjølner. Kjølners butikk i Tønsberg var utgangspunktet for dagens Adelstenkonsern…Familiens butikk, Tønsberg Ekvipering, var borte. Den blomstrende herrekonfeksjonsbutikken var ‘kjøpt’ av hovedkonkurrenten, Emil Kjølner, for en spottpris.»
(…)
«Forretningen (Kjølners – sekr. anm.) unngikk alle former for økonomiske sanksjoner og inndragelser, bortsett fra en bot på kr. 5.000,-.»
Adelsten innså tydeligvis at Plesanskys gamle forretning var en del av konsernets basis og at bedriften hadde et økonomisk og moralsk ansvar for å rette opp noe av den skaden som var påført Prydal.»
I lederartikkelen heter det blant annet:
«Om han (Steenstrup – sekr.anm.) lykkes avhenger av Kjølner-familiens vilje til å taet moralsk og menneskelig ansvar for det som skjedde.»
(…)
Nå må også det moralske oppgjør komme. Kjølnerfamiliens brøde er ikke oppgjort før det skjer.»
Onsdag 2. juli har avisen nok en oppfølging, denne gang med førstesidehenvisningen «Adelsten-uro etter avisoppslag». Av innsideartikkelen fremgår det at det i den svenske delen av Adelsten-konsernet skal være «sterk uro» etter «avsløringene om Kjølner-familiens tilknytning til jøderanet i Tønsberg under krigen.» I et avsnitt i artikkelen omtales «Opplysningene om at klesforretningen E. Kjølner A/S i Tønsberg overtok Plesanskys forretning til en spottpris da Tønsbergs jøder i 1942 ble sendt til Auschwitz…».
I en undersak benekter Adelstens-konsernets administrerende direktør at det er snakk om noen form for negative reaksjoner blant de ansatte i Sverige.
Også i denne utgaven har avisen en kronikk om det statlige utvalget som på det tidspunktet vurderte oppgjør for beslaglagt jødisk eiendom i Norge under krigen. KLAGEN:
Klager er Adelsten-konsernet, ved advokat Morten Steenstrup.
Klagen bygger på to hovedpunkter i Lokalavisen Tønsbergs omtale: Avisen har brakt uriktige opplysninger om at Adelsten-konsernet skal ha ført forhandlinger med Bernhard Prydal om erstatning for det som skjedde med hans fars klesforretning under krigen. Ifølge klageren er det Kjølner-familien, ikke Adelsten, som har tilbudt Prydal å betale et beløp til et veldedig formål Prydal kunne utpeke. Det har dessuten ikke vært snakk om «forhandlinger», men fremsatt et tilbud til Prydal. Avisen har brakt uriktige opplysninger som gir inntrykk av at Adelsten-konsernet er basert på overtagelse av Plesanskys-familien forretning. Klageren understreker både at det ikke var snakk om at Kjølner overtok Plesanskys «forretning», men derimot et restlager, og at Adelsten-konsernet uansett ikke kan sies å være basert på dette kjøpet.
Klageren, som blant annet gjennom vedlagt skriftlig dokumentasjon tilbakeviser påstandene, mener dette representerer et «angrep» på Adelsten og at det er snakk om «alvorlige og injurierende» anklager.
Klageren mener avisen har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter. Blant annet anfører klageren, med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, at avisen ikke har foretatt de undersøkelser som var nødvendige «for å verifisere de faktiske forhold».
Det vises i klagen, med henvisning til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, at ingen i Adelsten-konsernets ledelse ble kontaktet før avisen trykte opplysningene.
Videre anfører klageren at avisen har unnlatt å beriktige og beklage de uriktige opplysningene, men tvertimot har fortsatt å bringe disse, selv etter at den ble gjort oppmerksom på at de var gale. Klageren mener det ikke er tilstrekkelig at avisen brakte utdrag fra hans pressemelding, og viser til at denne ble «nærmest gjengitt som et partsinnlegg».
Klageren mener også at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke) og punkt 4.4 (dekning i titler og ingresser).
Vedlagt klagen følger en rekke vedlegg, blant annet en rekke artikler fra andre aviser, kopi av avslutningsregnskapet fra likvidasjonsboet for Plesanskys forretning, klagerens pressemelding og utdrag fra Adelsten-konsernets historikk. TILSVARSRUNDEN:
Lokalavisen Tønsberg skriver i sitt tilsvar at alle artiklene i saken har vært gjenstand for en grundig journalistisk vurdering og at en rekke kilder – også bakgrunnskilder – er benyttet. Avisen gjør dessuten et poeng av at den har samarbeidet med Dagens Næringsliv, Dagbladet og Dagens Nyheter.
Avisen mener det er uklart hvorvidt klageren, det vil si advokat Steenstrup, representerer Adelsten-konsernet eller Kjølner-familien, og skriver at «Det ville være helt feil å unnlate å nevne at Adelsten og Kjølner-familien har sterke bånd. Hvem Steenstrup representerer er sannelig ikke så godt å si. Kjølner-familiens dominerende stilling i Adelsten er et faktum som våre lesere har krav på å få vite.»
I tillegg har avisen forklart hvorfor klagerens pressemelding først kom på trykk en uke etter den første av de påklagede artiklene: Det skyldtes at avisen kommer ut bare en gang i uken. Dessuten anfører avisen at når det gjelder såvel lederartikkel som kronikk, så representerer disse «den frie kommentar».
Vedlagt tilsvaret følger to manuskripter til artikler i avisen Dagens Nyheter.
Klageren anfører at avisen ikke på noe punkt forsøker å imøtegå klagerens fremstilling av de faktiske forhold. Når det gjelder avisens understrekning av lederartikkel og kronikk som «den frie kommentar», anfører klageren at redaktøren må ta det hele og fulle ansvar for avisens innhold.
Avisen skriver i sin siste kommentar at når den ikke kontaktet ledelsen i Adelsten for å få kommentarer til oppslaget 18. juni, så skyldtes det at «artikkelen ble skrevet om natten etter vår normale deadline på bakgrunn av Dagsrevyens oppslag kvelden i forveien om jødebo-kommisjonen. Steenstrups kommentar ble som nevnt trykket i første utgave etter vårt oppslag.» For øvrig har avisen anført at den tok kontakt med Adelsten-ledelsen i forbindelse med artikkelen 2. juli om «Adelsten-uro etter avisoppslag».
Når det gjelder forbindelsen mellom Kjølner-familien og Adelsten-konsernet, viser avisen til en egen artikkel, vedlagt i kopi, hvor avisen har beskrevet «Kjølner-dynastiet» og hvilke stillinger de respektive familiemedlemmer har i Adelsten-konsernet.
Klageren har, etter at tilsvarsrunden er avsluttet, kommet med nok et brev, hvor det understrekes at avisen ikke kan bruke deadline som unnskyldning for å komme unna sitt etiske ansvar. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere artikler i Lokalavisen Tønsberg om forhold knyttet til salget av en klesforretning tilhørende en jødisk familie i Tønsberg under krigen. Klageren, som representerer Adelsten-konsernet, mener avisen har fremmet uriktige påstander om at kleskonsernet var «basert» på overtagelse av den nevnte forretningen, og at selskapet i inneværende år skal ha tilbudt erstatning til den eneste gjenlevende i den jødiske familien. Klageren understreker at forholdene ikke angår Adelsten-konsernet som sådant, men derimot medlemmer av en familie som er store eiere i konsernet. Samtidig anfører klageren at avisen unnlot å kontakte Adelsten for samtidig imøtegåelse, og unnlot å beriktige og beklage de uriktige opplysningene da den ble gjort oppmerksom på forholdet. At avisen, i den andre av tre artikler i saken, siterte fra en pressemelding fra klageren, fritar ikke avisen fra et selvstendig beriktigelsesansvar, mener klageren.
Lokalavisen Tønsberg anfører at de påklagede artiklene var gjenstand for en grundig journalistisk vurdering. Avisen mener leserne hadde krav på å få vite om den dominerende stilling den omtalte familien har i Adelsten-konsernet. Avisen mener forøvrig det er uklart hvorvidt klageren representerer Adelsten, eier-familien eller begge deler, men viser uansett til at hans pressemelding ble tatt inn i tilknytning til den andre artikkelen. Når ledelsen i konsernet ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse i første artikkel, skyldes det, ifølge avisen, at artikkelen ble skrevet om natten, etter normal deadline.
Pressens Faglige Utvalg mener Lokalavisen Tønsberg var i sin fulle rett til å sette søkelys på forholdene knyttet til salget av den omtalte jødiske familiens klesforretning under krigen. Sammen med oppslag i andre aviser, bidro disse artiklene til å belyse viktige og ubehagelige sider ved vår historie, noe som er en sentral oppgave for en kritisk presse.
Utvalget finner det vanskelig å ta stilling til ulike beskrivelser av de historiske forhold som lå til grunn for avisens artikler, og registrerer at det her til en viss grad også er tale om subjektive vurderinger. Utvalget kan heller ikke se at de historiske unøyaktig-heter klageren mener å ha påvist, alene skulle tilsi at de presseetiske normer er overtrådt.
Derimot mener utvalget at den første artikkelen spesielt, og summen av de tre artiklene generelt, innebærer såvidt klare og belastende beskyldninger mot klageren at avisen i langt større grad, og på selvstendig grunnlag, skulle bestrebet seg på å få frem klagerens versjon.
På dette punkt har Lokalavisen Tønsberg brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 1997
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen