Smiths Venner v. advokat Kristin Bjella mot Lokalavisen Tønsberg

PFU-sak 97-095


SAMMENDRAG:
Lokalavisen Tønsberg hadde onsdag 28. mai 1997 et oppslag over hele førstesiden med tittelen «’Smiths venner tok fra meg alt» . Til et portrettbilde av en eldre kvinne, hører følgende kombinerte bilde- og henvisningstekst:
«- De tok alt jeg eide! sier en sint og fortvilet Karen Heimdal (94) (bildet). Tønsberg-kvinnen føler at hun ble svindlet av sine tidligere venner i sekten Smiths Venner. Da hun ble syk og alle trodde hun skulle dø, overtok Brunstadvaktmesterens sønn leiligheten, og hjelpevergen tok ut penger fra bankkontoen hennes og kjøpte kjoler.»
Inne i avisen er saken slått opp over to sider, hvorav bildet av Karen Heimdal fyller nesten en hel side. Hovedartikkelen har tittelen «- De tok fra meg alt!» og med «undertittel» «Karen (94) føler seg svindlet av Smiths Venner». Av artikkelen fremgår det at mens Heimdal lå «dødssyk» skal en navngitt hjelpeverge – og medlem av Smiths Venner – ha latt et nygift par «ta over» boligen hennes, og at de også fikk kjøpe hele innboet for 5000 kroner, men med fradrag for 3000 kroner til vasking og rydding.
Det fremgår at Heimdal har bodd på et bo- og behandlingssenter en periode, men at hun etter en stund ønsket å flytte tilbake til den omtalte leiligheten, som da altså var overtatt av en navngitt mann og hans kone. Mannen er sønn av den navngitte vaktmesteren på Smiths Venners møtested på Brunstad i Vestfold. Heimdal hevder i artikkelen at hun er «helt klar i hodet» og at hun ikke kan huske å ha gitt tillatelse til at leiligheten skulle overtas av andre eller at eiendelene hennes skulle selges. Hun ba om å få «slippe» den oppnevnte hjelpe-vergen.
Hun forteller at hun ikke fikk noen hjelp fra «sekten» da hun skulle flytte fra bo- og behandlingssenteret, og at selv om hun fortsatt er aktiv, så har «ikke alle mennesker i Smiths Venner (…) gode hensikter.
I en undersak har avisen intervjuet den omtalte hjelpevergen. Under tittelen «- Gammel og glemsk» hevder hjelpevergen at leiligheten ble sagt opp og møblene solgt med hennes samtykke.
Hjelpevergen mener kvinnen ikke husker hva de ble enige om «da hun lå dødssyk», og at prisen for innboet slett ikke var dårlig. Vedkommende siteres videre på at «Påvirkning fra andre fører til at hun blander sammen sannhet og løgn» og på direkte spørsmål fra avisen navngir hjelpevergen ett tidligere medlem av Smiths Venner som han «regner med…har vært inne i bildet».
Det omtalte ex-medlemmet er intervjuet i nok en undersak, med tittelen «- Overgrep i sektens interesse». Vedkommende uttaler seg mest generelt om forholdene i Smiths Venner, og særlig forholdet mellom menn og kvinner. Et stykke ute i intervjuet sier han imidlertid at «- Heimdalsaken føyer seg inn i rekken av stygge overgrep som denne pengegriske, følelsesløse sekten står ansvarlig for.»
I ytterligere en undersak har avisen intervjuet «eldstebror» i Smiths Venner. Han gir klart uttrykk for at menigheten «ikke bør trekkes inn i forbindelse med Heimdal-saken» og at han ikke kjenner den. Intervjuet omhandler i stor grad forholdene i Smiths Venner generelt og ovennevnte ex-medlem mer spesielt. «Eldstebroren» henviser dessuten til overfor-mynderiet som den offentlige instans i saken.
I lederartikkelen samme dag heter det blant annet at «At medlemmer av en fanatisk, fundamentalistisk religiøs sekt kan opptre så hjerteløst er ikke så sjokkerende» og at «I en lukket verden hvor kvinners oppgaver og rettigheter er omtrent som i Iran, kan man ikke vente at vårt samfunns vanlige moralske normer gjelder.» Dessuten stiller leder-artikkelen kritiske spørsmål ved Overformynderiets rolle.
Onsdag 4. juni følger avisen opp saken, med en liten henvisning på førstesiden: «Psykiater om Smiths Venner: – Øker faren for sex og vold».
Hovedartikkelen inne i avisen omhandler imidlertid en rettssak i Agder lagmannsrett, hvor et medlem av Smiths Venner hadde gitt bort betydelige pengebeløp til egne slektninger, men hvor Smiths Venner var gitt en sentral plass i vedkommendes testamente. Under banneret «Sterkt vitneutsagn om Smiths Venner» og tittelen «- Kjemper om testamenter» har avisen sitert et av vitnene i rettsaken. Vedkommende hevdet at «’Brødrene’ oppsøkte gamle damer i sekten med forslag til testamenter. Fikk de damene til å underskrive, gikk ofte hele arven til Smiths Venner», samt at rettssaken viser at «sekten…tar i bruk harde midler for å sikre seg penger».
I den andre artikkelen på siden utdypes påstandene fra førstesidehenvisningen. En navngitt psykiater som «har behandlet flere personer som tidligere har vært med i sekten» , uttaler seg om det lukkede miljøet, den patriarkalske strukturen og andre sider ved Smiths Venner. Dessuten sier psykiateren at «- Den patriarkalske strukturen, med mennene og fedrene som naturlige og selvfølgelige overhoder, øker faren for overgrep, både seksuelle og voldelige.»
I et leserinnlegg onsdag 11. juni , kommenterer den omtalte psykiateren artikkelen hvor han selv var intervjuet. Blant annet skriver vedkommende at han ble «sitert noe unøyaktig» og at artikkelen dessuten fikk «en uheldig vinkling» og «en unødig krass tone». I en redaksjonell «hale» skriver avisen at intervjuet, både sammenhengende og deretter setning for setning, ble lest opp for psykiateren før det gikk i trykken, og at hans kommentarer ble tatt hensyn til, med unntak av bruken av ordet «sekt». KLAGEN:
Klager er Den Kristelige Menighet, også kalt Smiths Venner, via advokat.
Klagen gjelder primært «den fullstendig grunnløse koblingen» mellom den omtalte hjelpevergen og menigheten. Klageren mener avisen fremstiller det som om hjelpevergen har handlet «på vegne av menigheten og i menighetens interesse», og viser til at det er Overformynderiet som har ansvaret for at hjelpevergens oppdrag blir forsvarlig utført. Det at hjelpevergen tilhører Den Kristelige Menighet, anser klageren som «et privat anliggende». Av den grunn mener klageren også at overskriften på førstesiden 28. mai er «grovt misvisende». Klageren viser også til formuleringene om «en rekke stygge overgrep» i intervjuet med det tidligere medlemmet i Smiths Venner.
Når det gjelder formuleringene i lederartikkelen, omtales disse som «løse påstander om menighetens virksomhet som savner enhver tilknytning til virkeligheten».
Klageren mener avisen gjennom nyhets- og lederartiklene 28. mai har brutt Vær Varsom-plakaten på punktene 4.1 (saklig og omtanke), 4.2 skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer), 4.3 (respekt for egenart og indentitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livvsyn, og at personlige og private forhold ikke må fremheves når dette er saken uvedkommende, 4.4 (dekning i titler og ingresser), 4.5 (forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje) og 3.2 (opplysningskontroll og kildekritikk).
Når det gjelder artiklene av 4. juni, viser klageren til avisens bruk av faksimile av artikkelen 28. juni, og mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.10 (om bruk av bilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige). Klageren mener dessuten at også denne artikkelen er tendensiøs. Det vises videre til leserinnlegget fra den intervjuede psykiateren.
Det fremgår av klagen, og vedlagte kopi av brev fra avisen til klageren, at klageren har rettet krav om beklagelse til avisen, men at dette har blitt avvist. TILSVARSRUNDEN:
Lokalavisen Tønsberg skriver i sitt tilsvar at de påklagede artiklene «har vært underlagt grundig journalistisk behandling…før de ble trykket. En rekke kilder – også bakgrunns-kilder med godt kjennskap til saken – er benyttet og sjekket, representanter for Smiths Venner har fått anledning til å gi sine kommentarer og artiklene speiler den virkelighet det er pressens oppgave å formidle.»
Avisen understreker at Smiths Venner ofte har vært i pressens søkelys, og at spørsmålet om forbindelsen mellom Smiths Venner og den omtalte hjelpevergen også ble behandlet i første rettsinstans (Holmestrand herredsrett) i den rettstvisten avisen omtale i en av artiklene 4. juni. Avisen siterer her prosessfullmektigen til den der omtalte kvinnens søster. Advokaten hevdet blant annet at det kun var Smiths Venner som hadde interesse av søksmålet.
Avisen understreker at den har hatt kontakt med såvel helsefaglig personell som Overformynderiet. Det heter dessuten i klagen at Overformynderiet har forlangt at hjelpevergen skal kjøpe tilbake den omtalte 94-årige kvinnens møbler. Når det gjelder intervjuet med psykiateren, viser avisen til den redaksjonelle «halen».
Vedlagt tilsvaret følger kopi av manus til to artikler om den nevnte saken i Holmestrand.
Klageren mener avisens tilsvar er et forsøk på å imøtegå klagen ved «å vise til en rettssak om et helt annet forhold». Klageren understreker at den omtalte rettssaken gjaldt et søksmål reist av Overformynderiet i Tønsberg mot slektningene til en eldre kvinne, og at den omtalte hjelpevergen (den samme som er omtalt i de påklagede artiklene) ble løst fra sitt verv som hjelpeverge fordi Smiths Venner var tilgodesett i kvinnens testament, samtidig som hjelpevergen var medlem i menigheten. Klageren mener dommen ikke inneholder noen kobling til menigheten. Vedlagt klagen følger forøvrig kopi av dommen.
Klageren omtaler dessuten det forhold at menigheten har vært i medienes søkelys, i form av avisomtale. Klageren mener dette «gjør…organisasjonen sårbar for angrep, fordi det så lett kan prege dagliglivet til de mennesker som deltar i menigheten» og at dette «taler for at lokalavisene bør være særlig nøyaktige ved bruk av kilder i omtale av Menigheten».
Ifølge klagerens tilsvar er hovedinnvendingen mot avisens omtale bruken av det omtalte ex-medlemmet «som kilde for grove påstander om mislige forhold. Dette er ikke kommentert av avisen.» Klageren mener også at det å benytte en eldre kvinne, «som selv sier hun husker dårlig» som kilde, er en kildebruk journalister ikke bør være bekjent av.
Avisen har i sin siste kommentar anført at den mener det omtalte ex-medlemmet i menigheten ikke er avisens eneste kilde, men at det var relevant å la ham få uttale seg. Videre understreker avisen at klagerens påstand om Heimdals hukommelse må stå for klagerens egen regning, og at lydbåndopptaket avisen har av henne «viser en usedvanlig hukommelsessterk gammel dame som husker detaljer mange andre – og langt yngre – mennesker ville ha store problemer med å erindre. Dette bekreftes også av helsefaglig personell som kjenner Karen Heimdal godt.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Lokalavisen Tønsbergs omtale av en sak hvor en 94 år gammel navngitt kvinne uttaler at hun føler seg lurt av det religiøse samfunnet Smiths Venner, hvor hun forøvrig er medlem. Bakgrunnen er at kvinnens hjelpeverge, som også er medlem i menigheten, lot et annet par i menigheten overta leiligheten hennes og solgte innboet mens hun lå på sykehjem. Klageren, Smiths Venner via advokat, mener avisen uten saklig grunn har brakt menigheten inn i en sak som Overformynderiet har ansvaret for. Klageren reagerer på at man bruker en 94 år gammel kvinne som kilde, og hevder at kvinnen husker dårlig. Klageren mener dessuten at omtalen bryter med en rekke andre punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet i forhold til saklighet og omtanke, dekning i titler og forhåndsdømming.
Lokalavisen Tønsberg hevder at de påklagede artiklene var gjenstand for en grundig journalistisk vurdering og at de bygger på en rekke kilder, også andre enn dem som er intervjuet på trykk. Avisen anfører at klageren har vært omfattet med stor offentlig interesse i distriktet, og at såvel den omtalte hjelpevergen som representanter for menigheten har fått komme til orde i saken. Når det gjelder den 94 år gamle kvinnen, mener avisen at hun fremsto som en svært troverdig kilde, med god og detaljert hukommelse.
Pressens Faglige Utvalg mener Lokalavisen Tønsberg var i sin fulle rett til å omtale forholdene rundt avhendingen av leilighet og innbo fra den 94 år gamle kvinnen mens hun lå på sykehjem. Utvalget kan ikke ta stilling til hvilken rolle klageren eventuelt har spilt i saken. Så lenge kvinnen selv følte det var menigheten som sto bak, måtte det imidlertid være relevant å bringe disse påstandene om klageren videre.
Utvalget har ikke grunnlag for å slå fast at avisen har utvist dårlig kildekritikk ved å ta utgangspunkt i en 94 år gammel kvinnes versjon av hva som skjedde. Utvalget konstaterer at avisen har intervjuet både den omtalte hjelpevergen og representanter for klageren, og at disse har fått anledning til å tilbakevise såvel de faktiske beskyldningene som koblingen mellom hjelpevergen og menigheten.
Lokalavisen Tønsberg har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen