Adv. Per Danielsen mot Dagens Næringsliv

PFU-sak 97-089


SAMMENDRAG: Dagens Næringsliv brakte lørdag 2. august 1997, over to av sine «Magasinet»-sider, en reportasje med tittelen «SELSPEKKET LOMMEBOK». Ingressen lød i sin helhet: «90-tallets store rettsføljetong har vært oppvasken etter selfangstinspektør Odd F. Lindbergs reise med fangstskuta M/S ‘Harmoni’ i 1988. Etter tonnevis med saksdokumenter og endeløse rettsmøter er status i dag at føljetongen har mange tapere i ren økonomisk forstand. Vinneren er – advokat Per Danielsen». Og i teksten til et bilde av Danielsen: «Vinneren. Advokat Per Danielsen har representert selfangerne i rettssystemet. Advokaten har fakturert godt over en million kroner for de mange sakene». I artikkelen gjennomgås antallet rettssaker ført for selfangerne og hvor de på trykke-tidspunktet befant seg i rettsapparatet. I et avsnitt het det: «Tar man utgangspunkt i idømt erstatningsbeløp og ikke minst saksomkostninger for såvel de rettskraftige dommene som de dommer som er anket til høyere instans, er resultatet begredelig for selfangerne. Nettoresultatet så langt er i høyden mellom 5000 og 10.000 kroner for hver av de 17 selfangerne». Under mellomtittelen «The winner is…» framgikk det dessuten: «Men selfangstsakens rettsføljetong har én opplagt vinner. Advokat Per Danielsen har, i tillegg til å få ry som en av landets fremste injurieadvokater, hatt godt økonomisk utbytte av føljetongen. Dagens Næringslivs gjennomgåelse viser at Danielsen har fakturert godt over en million kroner for de mange sakene. Og mer vil det bli. Tre saker er nå anket til høyere rettsinstans. I tillegg har selfangerne nylig tatt ut forliksklage mot svensk fjernsyn med krav om erstatning begrenset oppad til 100.000 kroner for hver selfanger. Danielsens taksameter går». Avisen opplyser dessuten at «Danielsen selv ønsker ikke å være presis i angivelsen av hva hans kontor har fakturert. – Vi har sånn nogenlunde fakturert normale advokatsatser, heller noe under, sier han i en kommentar». Videre i artikkelen er representanter for selfangerne intervjuet. «Enkelte» hevder at «det økonomiske resultatet så langt er mer enn negativt», mens «andre» mener resultatet er «rundt null». Avisen spør: «- Så det er kun advokaten som har tjent penger så langt?». Og en navngitt selfanger svarer: «- Det kan du trygt si. Jeg vurderer sterkt å trekke meg fra videre anker». I en egen spalte i samme oppslag, under tittelen «Sel-sakene», hadde avisen for øvrig tatt for seg advokat Danielsens tilkjente saksomkostninger i en rekke enkeltsaker. Onsdag 6. august publiserte Dagens Næringsliv en oppfølgende mindre artikkel, med tittelen «Bedre økonomi for selfangerne». Her var advokat Danielsen intervjuet, og i teksten til portrettbilde av advokaten het det: «Bedre resultat. Advokat Per Danielsen mener selfangerne har hatt et langt bedre økonomisk resultat enn det DN skrev lørdag». I artikkelen hevder advokaten at selfangerne «så langt» har «hatt et økonomisk resultat på mellom 50.000 og 100.000 kroner». Han tilbakeviser det som «helt galt når avisen hevder at selfangerne sitter igjen med mellom 5000 og 10.000 kroner». «Danielsen mener også det er galt at hans advokatkontor fremstilles som vinner i saken». (…) «Danielsen mener det er helt galt å vurdere hele sakskomplekset før alle sakene er rettskraftige…». KLAGEN: Klageren, advokat Per Danielsen, påklager primært at han «ikke ble gitt anledning til å kommentere artikkelens faktiske opplysninger i samme artikkel». «Mine kommentarer ble – forøvrig i sensurert form – først publisert onsdag 6. august. Klageren mener «sensuren» framkommer ved å sammenholde sistnevnte artikkel, slik den sto på trykk, med journa-listens manus – med klagerens kommentarer påført (kfr. vedlegg). I klagebrevet redegjøres det detaljert for bakgrunnen for artikkelen 2. august – fra klageren under sin sommerferie i USA fikk vite at Dagens Næringsliv ønsket å snakke med ham. Ifølge klageren ble det meddelt at avisen «ønsket å lage en artikkel som omhandlet de økonomiske sider ved ‘selfangstsakene'». Journalisten skal ha stilt «en rekke spørsmål» som klageren svarte på. Konklusjonen på samtalen skal ha vært at journalisten «ønsket å samle inn mer opplysninger, men at han ville komme tilbake til saken ved en senere anledning». Klageren opplyser at ett av spørsmålene DNs journalist stilte «var knyttet til resultatet for den enkelte selfanger rent økonomisk sett, så langt i rettsprosessene». «Jeg opplyste at hver enkelt hittil hadde fått utbetalt et sted mellom 50 000 og 100 000 kroner, dvs. at det samlet er blitt utbetalt langt over én million kroner netto til selfangerne». Etter klagerens hjemkomst til Norge – men fortsatt ferierende – skal journalisten «tilfeldigvis» ha ringt igjen. «Han opplyste da at han mente å ha funnet ut at hver selfanger per i dag sitter igjen med netto et sted mellom 5 000 og 10 000 kroner og at mitt kontor måtte ha fakturert omkring 1 million. Jeg svarte at jeg var avhengig av å kunne kontrollere avisens beregninger, før jeg kunne avgi kommentarer». Klageren hevder at han derfor ble enig med journalisten om at «grunnlagsmaterialet han bygget på i form av en oppstilling eller artikkel» skulle oversendes pr. telefax, «slik at jeg kunne kontrollere dette og deretter avgi kommentarer». Konklusjonen på denne samtalen skal, ifølge klageren, ha blitt at journalisten «aksepterte at vi skulle komme tilbake til saken når jeg var tilbake på jobb, dvs. tidligst mandag 4. august. «Stor ble derfor min over-raskelse da jeg fikk se det vedlagte oppslag i Dagens Næringsliv lørdag 2. august». Ut fra dette mener klageren at «oppslaget representerer [et] klart avtalebrudd». «Det som tillegges undertegnede av uttalelser er hertil feilaktige og unøyaktige, fordi det nettopp var dette jeg påtok meg å sjekke, før avisen skulle skrive. Den eneste konkrete tallopplysning som jeg har gitt to ganger og som jeg var sikker på, er ikke gjengitt i artikkelen» – dvs. klagerens opplysning om 50-100 000 kroner til hver av selfangerne. Klageren skal i etterkant ha «konfrontert» journalisten med «avtalebruddet», men «han sier bare at ‘det ble bestemt’ i avisen». Som ytterligere begrunnelse for klagen til PFU viser klageren igjen til at han i artikkelen 2. august «er tillagt uttalelser som jeg ikke har kommet med og heller ikke tillatt offentlig-gjort». (…) «Var undertegnede blitt gitt anledning til å kommentere, ville oppslaget antagelig blitt helt annerledes. Da ville det ikke vært grunnlag for hovedpoenget – at selfangerne ser ut til å ha fått lite mens advokat Per Danielsens kontor har fakturert et ikke ubetydelig beløp». Klageren avslutter med i seks punkter å vise til «faktiske feil» i den påklagede artikkelen. «Jeg antar at det ikke har betydning, strengt tatt, å påvise slike faktiske feil, men jeg tar likevel med noen av ordensmessige grunner». TILSVARSRUNDEN: Dagens Næringsliv har avgitt et kort tilsvar, der avisen anfører: «Advokat Per Danielsen fikk tilbud om å skrive innlegg for å rette opp de feil han mente Dagens Næringsliv hadde gjort seg skyldig i. Danielsen ville imidlertid heller intervjues, og det sier seg selv at intervjuet underlegges normale redaksjonelle rutiner – av Danielsen kalt ‘sensur’. Som det fremgår har Danielsen fått anledning til å rette sine egne uttalelser, mens avisen har benyttet sin rett til å redigere de øvrige deler av saken». (Kfr. artikkel 6. august). Klageren bekrefter at han «fikk tilbud om å skrive innlegg – etter at det påklagede oppslag var kommet på trykk». «Klagen gjelder imidlertid ikke det som skjedde etterpå, men det faktum at undertegnede ikke ble gitt anledning til å komme med kommentarer i samme artikkel som klagen gjelder». Klageren påpeker dessuten at «sensurspørsmålet» heller ikke er påklaget, men det er mulig at dette burde behandles for seg, rent prinsipielt. Dette skal jeg imidlertid i tilfelle få lov til å komme tilbake til, muligens i egen klage». Avisen gjennomgår i sitt siste tilsvar klagerens framstilling av den opprinnelige kontakten med journalisten. Hovedtrekkene i klagerens redegjørelse bekreftes, bortsett fra omstendighetene omkring annen gangs kontakt: «I løpet av samtalen ber Danielsen om å få se journalistens underlagsmateriale. Journalisten sier at det ikke er noen hemmeligheter omkring dette materialet ettersom det dreier seg om dommene i de forskjellige saken. Danielsen vil se det likevel og oppgir et telefaksnummer. Journalisten fastholder at det ikke er noe spesielt ved underlagsmaterialet. Noe løfte om at Danielsen skulle se underlagsmaterialet eller hele eller deler av saken før den kom på trykk ble ikke gitt». Klageren har – etter avsluttet tilsvarsrunde – sendt PFU ytterligere et brev, der han fastholder sin påstand om avtalebrudd. «Dagens Næringsliv skriver at det ikke ble gitt noe løfte om at Danielsen skulle se underlagsmaterialet… Dette stemmer, men det er altså ikke poenget. Poenget er – for å gjenta – at jeg ikke fikk komme til orde. Det forundrer meg at en avis som lever av det skrevne ord hver eneste dag, ikke klarer å skjønne poenget med klagen. Når hovedpoenget ikke engang berøres, er dette imidlertid godt bevis for at undertegnedes faktiske fremstilling er korrekt». Avisen har ikke kommet med tilleggskommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en artikkel i Dagens Næringsliv, der avisen tok for seg advokat Per Danielsens inntekter av de erstatningssøksmål han på vegne av norske selfangere har ført mot selfangst-inspektør Odd F. Lindberg, samt norske og svenske medier. Advokat Danielsen påklager at avisen begikk avtalebrudd da han ikke ble gitt anledning til samtidig å kommentere artikkelens faktiske opplysninger. Ifølge klageren gikk avtalen ut på å gi ham mulighet til å kontrollere avisens beregninger, innen han avga kommentarer og artikkelen ble publisert. Klageren hevder at han istedet er tillagt uttalelser han ikke har kommet med og heller ikke har tillatt offentlig-gjort. Dagens Næringsliv viser til at klageren, i kjølvannet av den påklagede artikkelen, fikk tilbud om å skrive et korrigerende innlegg. Istedet foretrakk klageren å la seg intervjue, og avisen anfører at han dermed ble gitt anledning til å rette opp sine uttalelser i den påklagede artikkelen. For øvrig tilbakeviser Dagens Næringsliv at klageren skulle ha fått forhåndsløfter av den art han beskriver. Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens økonomiske utbytte av de rettssaker han har ført på vegne av norske selfangere. Utvalget kan ikke ta stilling til hvilken avtale som på forhånd ble inngått mellom klageren og avisen, siden påstand her står mot påstand, men utvalget konstaterer at avisen på forhånd kontaktet klageren to ganger, for å la ham komme til orde. Dessuten ble klageren få dager senere gitt spalteplass for på selvstendig grunnlag å gi sin versjon av saken. Selv om avisen kunne ha anstrengt seg ytterligere for å bringe opplysninger fra klageren, kan ikke utvalget se at det på avgjørende måte ville ha endret artikkelens hovedinnhold. Dagens Næringsliv har ikke brutt god presseskikk. Fredrikstad, 21. oktober 1997 Sven Egil Omdal, Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen