Torsken trygdekontor mot Troms Folkeblad

PFU-sak 97-085


SAMMENDRAG: Troms Folkeblad brakte torsdag 22. mai 1997 en lederartikkel med tittelen «Person-forfølgelse i Judith-saken». Lederen hadde sitt utgangspunkt i en lokal trygdesak som hadde versert i avisens spalter over lang tid. Det framgikk av artikkelen at «Folkebladet har siden august 1995, da vi første gang skrev om Judith Pettersens skjebne, fulgt den 53-årige Torsken-kvinnens kamp mot trygdebyråkratiet». I lederartikkelen het det dessuten bl.a.: «Den siste utviklingen i den såkalte Judith-saken i Torsken er mildt sagt oppsikts-vekkende. Torsken trygdekontors behandling av saken minner mer og mer om ren personforfølgelse. Rikstrygdeverket bør nå komme med en skarp irettesettelse av trygdekontoret – for en saksbehandling som overhodet ikke holder mål». «2. april kunne vi over hele førstesiden fastslå at kampen var vunnet. Både Judith og hennes etterhvert svært mange støttespillere gledet seg. Men at Judith vant kampen og fikk rehabiliteringspengene hun hele tiden har hatt krav på, må ha blitt oppfattet som et prestisjenederlag ved Torsken trygdekontor». «Nylig mottok hun en innkallelse til en fire-timers psykiatrisk undersøkelse, som Torsken trygdekontor hadde bestilt uten å informere hverken Judith selv eller lege Bjørn Ringstad. At Judith følte seg umyndiggjort og nektet å stille opp på under-søkelsen er mildt sagt forståelig. En slik ‘tvangsinnkallelse’ kan knapt oppfattes som annet enn en klar antydning fra trygdekontorets side om at Judith Pettersen er psykisk syk». KLAGEN: Klageren, Torsken trygdekontor med trygdesjef Bjørnar Sørensen i spissen, skriver: «Saken gjelder behandling av søknad på rehabiliteringspenger for en klient. Saken har vært oppfulgt av Folkebladet, med flere usaklige innlegg mot trygdekontoret. Men dette oppslag som lederen har den 22. mai er så ærekrenkende og usaklig at vi fungsjonærer på trygdekontoret reagerer. På grunn av usakelighet og uvitenhet blir trygdekontorets saksbehandling omgjort til personforfølgelse. Hensikten med oppslaget er å skade trygdekontoret». Ut fra dette ber klageren PFU om å behandle saken og «få Troms Folkeblad til å dementere oppslaget». Det vises til at der er «vanskelig for trygdekontoret å gi tilsvar i avisen på slike beskyldninger og på grunn av taushetsplikten». Sekretariatet gjorde klageren oppmerksom på at PFU ved en rekke anledninger har understreket at det nettopp i kommentarer og lederartikler må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre journa-listiske sammenhenger. Sekretariatet rådet derfor i første omgang klageren til likevel å kontakte avisens redaktør, med henblikk på å få et tilsvar på trykk. Klageren godtok i sitt svarbrev at det «i kommentarer og lederartikler kan anvendes et kraftigere språk og anvendes mer tilspissede formuleringer», men «da må artikkelskriveren holde seg til saken det gjelder». «Det er langt fra gjort i dette tilfelle, da det er funksjonæren på trygdekontoret som har fått en krenkende og skadelig publisitet». Klageren gjentar at det ikke har noen hensikt å få inn et tilsvar i avisen, «da det ikke er en sak det gjelder, men personen bak saken». Og dessuten spør klageren: «Er det mulig at det kan skrives hva som helst, uten at redaktøren blir ansvarlig. Spørsmålet vårt blir hvordan redaktøren kan betrakte saks-behandlingen som ren personforfølgelse, og at saksbehandlingen overhode ikke holder mål? Innlegget har ingen samfunnsmessig opplysning». Sekretariatet anmodet Troms Folkeblad om å få tilsendt tidligere artikler som måtte danne bakgrunn for den påklagede lederartikkelen, samt eventuelle tilleggsopplysninger avisen måtte sitte inne med. Avisen oversendte kopier av en serie reportasjer om Judith Pettersens sak – på trykk fra desember 1996 til juni 1997. I samlingen inngår førsteside-oppslag om «Judiths seier over trygdesystemet», kommentarartikkel om «Overgrepet mot Judith» og nyhetsoppslag da «Judith fikk sterk beklagelse» fra Rikstrygdeverket. Senere oppslag opplyste at Judith «Vil flykte fra Torsken» etter ny kontakt med trygdekontoret, og Rikstrygdeverkets anbefaling om at Judith «- Bør søke om å behandles ved et annet trygdekontor». (Artikkel-kopier vedlagt). TILSVARSRUNDEN INNLEDET: Troms Folkeblad viser i tilsvaret til rekken av artikler/kommentarer avisen har brakt om Judith-saken. «Hva saken dreier seg om skulle derfor være kjent for utvalget». «Leder-artikkelen kan betraktes som en slags oppsummering av sakens gang etter at avisa først skrev om den i august 1995. Gjennom knapt to år er det ubestridt at Judith Pettersen har ført en tøff kamp mot trygdeetaten. Hun vant til slutt kampen, og fikk rehabiliterings-pengene hun hele tiden mente å ha hatt krav på». Og redaktøren fortsetter: «Dagen før den påklagede lederartikkelen kom på trykk, bragte Folkebladet en fyldig reportasje om Judith Pettersen, der det framgår at Torsken trygdekontor – uten å konferere med Pettersen selv eller hennes lege Bjørn Ringstad – bestilte en fire timers psykiatrisk undersøkelse for Pettersen. Dette skjedde etter at hun hadde ‘vunnet saken’, og dette følte hun som et overgrep. Det var på denne bakgrunn lederartikkelen ble skrevet». Tilsvaret viser videre til at det i lederartikkelen står at «Torsken trygdekontors behandling av saken minner mer og mer om ren personforfølgelse». «Dette er selvsagt lederskribentens subjektive påstand av hvordan saken oppfattes. I lederartikkelen slås det også fast at de vurderinger som er foretatt i Judith-saken fra trygdekontorets side overhodet ikke holder mål. Det er selvsagt også en subjektiv oppfatning, som bygger på blant annet Riks-trygdeverkets sterke beklagelse». Redaktøren understreker at det i artikkelen ikke slås fast at det er drevet personforfølgelse, men at behandlingen av saken «…minner mer og mer om ren personforfølgelse». At hensikten fra avisens side skulle være «å skade trygdekontoret», slik klageren hevder, tar redaktøren sterkt avstand fra. Han mener påstanden «faller på sin egen urimelighet». «Hensikten med både reportasjene vi har laget, samt kommentarartikkelen og leder-artikkelen, har selvsagt vært å fokusere på enkeltmenneskets vanskelige møte med trygdebyråkratiet». Redaktøren finner det derfor vanskelig å forstå hva klageren mener med at «Innlegget har derfor ingen samfunnsmessig opplysning». Avisen gjør oppmerksom på at Torsken trygdekontor «en rekke ganger har blitt kontaktet med forespørsler om kommentarer til artiklene vi har bragt. Med ett unntak, artikkelen torsdag 22. mai 1997, har trygdekontoret ikke ønsket å kommentere saken – med henvis-ning til taushetsplikten». Redaktøren opplyser dessuten at han, etter igangsatt klagebehandling, tok kontakt med klageren (trygdesjefen), «der vi diskuterte muligheter for å løse saken i minnelighet». «Ett forslag fra min side var å forsøke å få Judith Pettersen til å løse trygdekontoret fra taushetsplikten, slik at trygdekontoret kunne komme med sin versjon saken». Ifølge redaktøren hevdet klageren «at han ikke ønsket en slik løsning, og at han ville se mitt tilsvar i saken». Klageren viser også til de tidligere reportasjer og artikler om Judith-saken, herunder avisens omtale av Rikstrygdeverkets kritiske bemerkninger til saksbehandlingen ved Torsken trygdekontor. Om denne kritikken skriver klageren: «Dette er sterkt overdrevet. Saken er ikke ferdigbehandlet i Fylkestrygdekontoret, det var en midlertidig avgjørelse. Trygdekontoret har en lovhjemmel som vi må holde oss til, og pålagt å gjøre en best mulig saksbehandling. Vi har derfor full anledning til å søke en klient til en vurdering som kan være mulig. Legen til klienten var skriftlig underrettet noe som redaktøren kunne fått bekreftelse på av legen. Men ønsket bare å henge ut trygdekon-toret.» Det framgår for øvrig at kommentarer tillagt trygdesjefen, i avisen 22. mai, var basert på en telefax sendt fra trygdekontoret to dager før. Klageren omtaler telefaxen som «trygdekontorets tilsvar», og påpeker at telefaxens innhold og «innlegget i avisen» ikke var «i samsvar». (Kfr. vedlegg). Avisen har telefonisk meddelt at den ikke har noe å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en lederartikkel i Troms Folkeblad, der det ble rettet sterk kritikk mot Torsken trygdekontor for behandlingen av en navngitt kvinnes rehabiliteringssak. Lederartikkelen, med tittelen «Personforfølgelse i Judith-saken» og med påstand om en saksbehandling som overhodet ikke holder mål, blir av trygdekontoret oppfattet som ærekrenkende og usaklig. Klagerne mener avisens hensikt har vært å skade trygdekontoret, som for øvrig viser til sin taushetsplikt når tilsvarsretten ikke er benyttet. Troms Folkeblad betegner den påklagede lederartikkelen som en oppsummering av det som over lang tid hadde skjedd i «Judith-saken», og som avisen hadde omtalt i en rekke reportasjer og artikler. Avisen finner det ubestridt at den omtalte kvinnen har ført en tøff kamp mot trygdeetaten og at hun til slutt vant kampen. Etter avisens mening må leder-artikkelen sees i lys av at trygdekontoret på ny hadde ydmyket kvinnen. Avisen anser det som selvsagt at artikkelen uttrykker lederskribentens subjektive oppfatning av saken, med det formål å fokusere på enkeltmenneskets vanskelige møte med trygdebyråkratiet. Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, og til punkt 1.5, om pressens oppgave når det gjelder å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Utvalget vil dessuten vise til at man i lignende saker flere ganger har understreket at det i kommentar- og lederartikler må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre journalistiske sammenhenger. På bakgrunn av de faktiske forhold som var kommet for dagen, og som lå til grunn for den påklagede lederartikkelen, finner utvalget at avisen hadde dekning for sine sterke påstander og karakteristikker. Selv om tittelen er gitt en konstaterende form, mener utvalget at lederartikkelen faller innenfor rammen av hva en offentlig instans må tåle. Troms Folkeblad har ikke brutt god presseskikk. Fredrikstad, 21. oktober 1997 Sven Egil Omdal, Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen