Adv.-firma Ro, Sommernes & Co. p.v.a. Smart Club AS mot Dagbladet

PFU-sak 97-082


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde torsdag 3. juli 1997 hovedoppslag på førstesiden med tittelen » SOLGTE FALSKE MERKEKLÆR – POLITI-RAZZIA mot Brynestads Smart Club «, bl.a. illustrert med bilde av en politibil under firmamerket «Smart». I henvisningsteksten het det:
» Politiet i Oslo aksjonerte i går mot butikkhyllene til et av Norges største varehus, Smart Club, som eies av mangemillionæren Atle Brynestad (bildet). Grunnlaget for beslaget av klær er mistanke om at Smart Club selger forfalskninger av det kjente merket Polo Ralph Lauren til intetanende kunder «.
Inne i avisen, under banneret » Pirat-klærne «, brukte Dagbladet tre nyhetssider på saken. Under hovedtittelen » SOLGTE FALSKE MERKEKLÆR » ble opplysningene fra førestesiden utdypet, etter ingressen med denne ordlyden:
» Uten at en eneste kunde ante hva som foregikk, gikk politiet til aksjon mot mangemillionær Atle Brynestads gigantiske varehus Smart Club i går. Politiet mistenker Brynestad for salg av falske merkeklær. Dagbladet kan avsløre at Smart Club i sommer har solgt uekte klær til intetanende kunder «.
I hovedartikkelen uttaler politifullmektig Anne Katteland ved Stovner politistasjon seg om bakgrunnen for den omtalte aksjonen. Videre har avisen intervjuet to representanter for forretninger som er autoriserte Polo-forhandlere, som bl.a. sier seg «oppgitt og forbannet» over falske merkeklær. På et ledsagende bilde viser de to fram eksempler på en «ekte» og en «falsk» jakke. Også advokaten som på vegne av Poloco i Norge har anmeldt Smart Club, uttaler seg, og det samme gjør markedssjefen i Poloco Scandinavia i Stockholm.
En mindre artikkel på samme side, med tittelen » Mangemillionær uten inntekt «, omtaler «Smart Club-sjefen» Atle Brynestads bakgrunn – opp mot et stort bilde av ham i Smart Clubs butikkmiljø.
På den tredje av reportasjesidene, og under den fem-spaltede tittelen » Avviser salg av pirat-klær «, het det i ingressen:
» Ledelsen i Smart Club er sjokkerte over det de karakteriserer som useriøs oppførsel fra Poloco. – Vi kan dokumentere at produktene våre er autentiske, sier daglig leder Svein Guldbrandsen i Smart Club «.
Den daglige lederen er avbildet over fire spalter, og uttaler i bildeteksten: «- Våre leverandører sier vi har de tøffeste kravene på dokumentasjon av ekthet». Og i et avsnitt i artikkelen: «- Jeg tror de har gått på oss her i Oslo fordi de vet at her kan de få pressen med seg, og det oppfatter jeg som utrolig useriøst. De kunne tatt kontakt med oss dersom de mente at disse varene kunne være falske».
For øvrig framgår det at » Dagbladet møtte Atle Brynestad på landstedet ved Lillesand i går kveld. Han ønsket ikke å kommentere saken «. Artikkelen opplyser også at «Smart Clubs advokat, Knut Ro, ville i går at Dagbladet skulle omtale Smart Club som et uskyldig offer i denne saken».
En underartikkel på samme side, med tittelen » – Smart Club har ikke noe å frykte «, siterer «en talsmann for importørfirmaet i Kristiansand som har levert de omstridte varene». «Vedkommende ble selv gjenstand for etterforskning… på bakgrunn av anmeldelser fra firmaet Poloco, som hevdet firmaet solgte falske klær. – Etter tre dager ringte de fra kammeret og ba meg hente de beslaglagte plaggene, forteller han». KLAGEN:
Klageren – Smart Club AS via advokat – lar klagen omfatte såvel førsteside-oppslaget som reportasjen inne i avisen, «om salg av påstått uekte merkevarer i Smart Clubs butikk i Oslo». Klagebrevet innledes med en beskrivelse av Smart Clubs forretningsidé og hvor det aktuelle varepartiet var kjøpt fra.
Ifølge klageren var Dagbladet, ved publiseringen av det påklagede oppslaget, klar over at det ikke forelå grunnlag for straffeforfølgning etter en tidligere anmeldelse av det omtalte World Tex Trading AS for salg av falske klær. «Dagbladet var også klar over at Smart Club AS har kjøpt de aktuelle klærne fra det samme vareparti. Smart Club AS har fra importøren mottatt erklæring om at varene er ekte «.
Klageren medgir imidlertid at en jakke kjøpt av Smart Club ble sendt til Polo Ralph Lauren i New York for undersøkelse, og at undersøkelsen konkluderte med at jakken var falsk. (…) Undersøkelsen tar imidlertid ikke stilling til om jakken er fremstilt av en produsent med lisens fra Polo Ralph Lauren, eller om det er et pirat produkt. (…) Uansett om det skulle vise seg at varene faktisk er falske har Smart Club AS vært overbevist om at varene er ekte, og således handlet i god tro «.
Det opplyses at Dagbladet kontaktet klagerens advokat før den påklagede reportasjen gikk i trykken, og at » Dagbladet sa seg i telefonsamtalen enig i at Smart Club AS selv ikke hadde skyld i at eventuelle uekte merkevarer ble solgt fra butikken, idet det ble erkjent at det ikke var grunn til å tro at Smart Club AS skulle ha kjent til at varene ikke skulle være ekte «.
Videre opplyser klagebrevet at det dagen før oppslaget ble sendt telefax til avisen, med påpekning av at «Dagbladet ville handle urettmessig dersom man trykket overskrifter og artikler hvor det fremstår som om Smart Club AS har solgt uekte merkevarer». (…) «Det er for Smart Club AS helt avgjørende at de varer som selges i butikken er ekte merkevarer. Dette ble Dagbladet gjort oppmerksom på, og at artikler som skaper et generelt inntrykk av at uekte merkevarer likevel selges, ville påføre Smart Club AS økonomisk tap «.
Klageren mener de påklagede overskrifter og artikler «skaper et bestemt og klart inntrykk av at Smart Club AS selger uekte markevarer og at man kommersielt bevisst utnytter merkevarer som man vet kan være uekte». Det vises til brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, 4.4 og 4.5.
Her påpeker klageren at mens forsidetittelen fastslår » Solgte falske merkeklær «, var Smart Club anmeldt med påstand om salg av uekte merkevarer. » Dagbladet bygger sin påstand på at agenten for merket skal ha hevdet at dette er tilfellet, til tross for at agenten selv har uttalt at man ikke med sikkerhet kan si noe de aktuelle varers ekthet «. Klageren har også merket seg at reportasjesidene inne i avisen alle er utstyrt med banneret » Pirat-klærne «.
Videre hevder klageren at hovedtittelen » Politirazzia mot Brynestads Smart Club » skaper et «feilaktig» og for Smart Club «direkte skadelig inntrykk». «Den øvrige tekst på forsiden retter etter vårt syn ikke opp det feilaktige inntrykk som allerede er skapt overfor leserne». (…) «Det kan ikke være tvilsomt at inntrykket som skapes er at Smart Club selv ikke var intetanende . Med andre ord skapes et klart inntrykk av at Smart Club har forsøkt å lure sine kunder «. (…) «Med en forside som nevnt, hjelper det bare i beskjeden grad at artiklene i avisen er noe mer nyansert, ved at bl.a. Smart Club selv har fått uttale seg».
Når det gjelder de konkrete brudd på Vær Varsom-punktene klageren mener avisen har gjort seg skyldig i, nevnes bla.a. at «Dagbladet har ikke gjort klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer og spekulasjoner». Dessuten påpeker klageren at «Smart Club AS er anmeldt og siktet i henhold til bestemmelser i varemerkeloven. Dagbladet fremstiller saken som om Smart Club har gjort noe straffbart. Dagbladet har derfor også gjort seg skyldig i forhåndsdømming «.
For øvrig anfører klageren at «den personifisering som finner sted ved den brede omtale av Atle Brynestad», er brudd på Vær Varsom-punktene 4.3 og 4.7. » Ved denne form for personifisering må pressen utøve særlig aktsomhet og spesielt avstå fra denne form for forhåndsdømming «. SPØRSMÅL OM SØKSMÅL:
Klageren opplyste allerede i klagebrevet at man «også vil vurdere å saksøke Dagbladet for brudd på straffelovens § 247, samt kreve erstatning av Dagbladet for det tap man eventuelt lider, jfr. skadeserstatningslovens § 3-6. Vi vil orientere PFU derson stevning uttas «.
Dagbladet viste til PFU-vedtektenes § 4, om å stille klagebehandling i bero hvis søksmål, og derfor «ønsker vi en avklaring på om Smart Club kommer til å forfølge denne saken rettslig, før vi gir oss i kast med omfattende tilsvarsrunder i en PFU-sak».
Klagerens advokat svarte at «vår klient har fremdeles ikke tatt endelig stilling til om søksmål vil bli reist. Vi kan derfor igjen bekrefte at saken ikke er ‘brakt inn for domstol’. Vi kan også bekrefte at spørsmålet ikke ‘åpenbart vil bli brakt inn for domstol’. Det finnes derfor ikke grunnlag for å utsette klagebehandlingen «.
Sekretariatet varslet etter dette partene om at ordinær tilsvarsrunde var igangsatt.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anser at «kjernen i saken er det problem som piratkopier av kjente merkevarer representerer for forbrukerne og for original-produsentene. Dette er et økende problem av internasjonalt format. Følgelig er det også et legitimt tema for journalistisk behandling. Dagbladet har behandlet den såkalte Smart Club-saken i elleve reportasjer som har belyst alle sider ved den situasjon som oppsto da politiet foretok beslag i forretningen. Alle relevante parter har kommet til orde. Det gjelder ikke minst representanter for klageren».
Avisen påpeker at politiets aksjon mot Smart Club onsdag 2. juli var «den direkte årsak til at Dagbladet skrev om saken». «Politiet hadde da fått rettens kjennelse til å foreta ransaking. Grunnlaget var mistanke om at det ble omsatt falske klær av merket Polo Ralph Lauren. Selskapet Smart Club ved styret ble siktet for overtredelse av varemerkeloven. Dette fremgår bl.a. av intervju med politifullmektig Anne Katteland ved Stovner politistasjon».
Etter avisens mening forelå det på denne bakgrunn » en situasjon som berettiget omtale av politiaksjonen og bakgrunnen for denne . Smart Club er et foretak med ca. 100 000 medlemmer og har profilert seg som forhandler av merkevarer til rimelige priser. Rettens kjennelse og den etterfølgende politiaksjonen må sies å ha betydelig offentlig interesse, bl.a. fordi det handler om forbrukernes sikkerhet og rettigheter «.
Dagbladet viser for øvrig til «egne undersøkelser av noen av de sentrale spørsmål i saken», og anfører at avisen selv sammenlignet en jakke kjøpt inn hos Smart Club og «en fra den autoriserte Polo-forhandleren Ferner Jacobsen». » Vi kunne ved selvsyn registrere at jakkene var vesentlig forskjellige fra hverandre «. Og dessuten: «Dagbladet hadde tilgang til en omfattende analyse av jakken fra Smart Club… Denne analysen konkluderte med at jakken var falsk «.
Avisen bestrider at det påklagede oppslaget «urettmessig har skapt inntrykk av at Smart Club med overlegg selger piratklær», idet man mener reportasjene må sees under ett. «Ingressen på førstesiden 3. juli er ikke konstaterende, men fastslår at det dreier seg om en mistanke». Etter Dagbladets mening må reportasjene inne i avisen «sies å være balanserte og nøkterne». «Dagbladet har ikke noe sted hevdet at Smart Club har solgt piratklær med vilje eller forsett, eller at de på tidspunktet for beslag solgte slike klær».
Videre tilbakeviser avisen klagerens påstand om at man ikke skulle ha klargjort hva som er «faktiske opplysninger og hva som er kommentarer og spekulasjoner», og kan ikke se at klageren har dokumentert dette. » Reportasjene bygger på faktiske opplysninger fra en rekke kilder, og er verken kommenterende eller spekulative. Dagbladet har ikke noe sted hevdet at at Smart Club har gjort noe straffbart, slik klageren hevder, og har derfor heller ikke forhåndsdømt de siktede «.
Avisen mener ellers at «den angivelige personifisering av Atle Brynestad ligger klart innenfor hva som må aksepteres. Brynestad er omtalt fordi han er selskapets hovedaksjonær. Han har dessuten ved en rekke sammenhenger profilert seg i media som eier av Smart Club «.
For øvrig opplyser avisen at siktelsen mot Smart Club senere er henlagt, «fordi politiet ikke kan slå fast annet enn at forretningen handlet i god tro» (Gjengitt i Dagbladet 10.07.97).
Klageren understreker i sitt tilsvar at man aldri har bestridt «at Dagbladet ikke skulle ha grunn eller adgang til å skrive om saken», men at man påklager «den beklagelige måten Dagbladet har dekket saken på». » Det registreres med noe forundring at Dagbladet ikke på ett punkt har funnet grunn til å ta selvkritikk. (…) Det fremstår nærmest som frekt av Dagbladet å hevde at avisen fikk opplysninger gjennom egne undersøkelser «. Ifølge klageren hadde ikke avisen «på noen måte skaffet seg kunnskap om produktene før ‘undersøkelsene’ ble foretatt».
Videre tilbakeviser klageren holdbarheten av «en omfattende analyse av jakken fra New York», og som Dagbladet skal ha hatt tilgang til. Ifølge klageren var denne rapporten «for det første ikke omfattende», men «en ensides rapport som peker på enkelte konkrete
punkter ved den jakken som er undersøkt». » Overfor politiet i Oslo kunne Smart Club AS påvise at rapporten ikke på noen punkter ga grunnlag for sin egen konklusjon «.
Og klageren tilføyer: «Det var på dette grunnlag politiet opphevet beslaget i jakkene. Siktelsen ble korrekt henlagt fordi det var åpenbart at Smart Club AS ikke hadde overtrådt noen straffebestemmelse».
I tilsvaret bringer klageren for øvrig inn at Dagbladet også fredag 4. juli – i sin oppfølgning av saken – gjentok begrepene » Pirat-klærne » og » Den falske utgaven «, foruten at avisen også her kom med «spekulasjoner». » Det forhold at Smart Club ble gitt anledning til å uttale seg, kan ikke i seg selv gi Dagbladet anledning til å fremstille saken slik man gjorde «. (…) «Smart Club og Brynestad selger godt, og det er det Dagbladet benyttet seg av».
Avisen anfører i sine siste kommentarer at klageren «i hovedsak legger vekt på hvordan Smart Club oppfatter effekten av Dagbladets oppslag om de påklagde sakene». «Men dette er ikke sakens kjerne i en presseetisk sammenheng. Heller ikke spørsmålet om jakkenes ekthet kan ha betydning for å vurdere om Dagbladet har overtrådt bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten».
Slik avisen ser det, må klagen vurderes ut fra om Dagbladet hadde «aktverdig grunn til å omtale beslaget og siktelsen mot Smart Club på det grunnlaget som det var mulig å forholde seg til på det aktuelle tidspunktet». Dessuten mener Dagbladet det må stilles spørsmål om avisen, ut fra det tilgjengelige informasjonsgrunnlaget, har «gitt en fremstilling som i rimelig grad tifredsstiller kravene om dokumentasjon og balanse».
For øvrig bestrider ikke avisen at «et langvarig dokumentasjonsarbeid fra Smart Clubs side kan tyde på at jakkene var ekte», og viser til at «resultatene av undersøkelsene ble også gjengitt i Dagbladet». » Men slike indisier på jakkenes ekthet forelå lenge etter at det oppsto en rettslig situasjon og en politiaksjon mot Smart Club «.
Dagbladet hevder igjen at avisen «oppfylte kravene om balanse ved at representanter for klageren fra første dag og på fremtredende plass fikk slippe til med sine synspunkter». (…) «Også opphevelsen av beslaget og henleggelsen av siktelsen ble behørig omtalt i Dagbladet». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets presentasjon av den politirazzia som sommeren 1997 ble gjort mot varehuset Smart Club AS, ut fra mistanke om at det ble solgt forfalskninger av velkjente merkevarejakker. Smart Club, som klager via advokat, mener Dagbladet i titler og på annen måte brukte en konstaterende form som ga oppslaget en for firmaet skadelig karakter av forhåndsdom. Klageren hevder også at avisen handlet mot bedre vitende, siden den før publiseringen var klar over at det ikke forelå grunnlag for straffeforfølgning. For øvrig mener klageren at «personifiseringen» av Smart Clubs eier i seg selv bryter med god presseskikk.
Dagbladet anser at det var berettiget å omtale politiaksjonen og bakgrunnen for denne, idet saken utvilsomt hadde betydelig offentlig interesse ut fra forbrukernes sikkerhet og rettigheter. Avisen mener å ha belyst alle sider ved situasjonen som oppsto da politiet foretok beslag i forretningen, og anfører at alle relevante parter har kommet til orde, ikke minst representanter for klageren. Dagbladet hevder dessuten å ha dokumentert at de omtalte merkejakkene var vesentlig forskjellige fra hverandre, og at det derfor var dekning for mistanken om forfalskninger.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på mistanken om at klageren solgte uekte merkeklær, også sett i lys av politiets aksjon mot forretningen. I den aktuelle saken finner utvalget at det også var legitimt å fokusere på firmaets eier.
Utvalget konstaterer at avisen på fyldestgjørende måte har latt motforestillinger, og ikke minst klagerens innsigelser, få bred plass i den påklagede reportasjen.
Derimot finner utvalget at Dagbladet har gått for langt i bruken av konstaterende formuleringer i titler og innsideingress, og dermed gitt reportasjen karakter av forhåndsdom. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: Sørg for at overskrifter og ingresser ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Dessuten viser utvalget til punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje: «Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom».
Dagbladet har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. november 1997
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen