Bergen fengselfunksjonæres forening, v. leder Harald Åsaune mot Bergens Tidende

SAMMENDRAG: Bergens Tidende brakte tirsdag 8. april 1997 en nyhetsartikkel over to spalter på side 7 med tittelen «Søkelys på ansatte» og med en slags undertittel i negativ skrift: «Fangejournalene». Ingressen lyder: «Fangene ‘frikjent’: Politiet konsentrerer nå etterforskningen av journalskandalen mot rutiner og ansatte i Bergen landsfengsel. Fengselsdirektør Per Sigurd Våge gjør retrett og utelukker nå innsatte som tyver av fangejournaler.» Det fremgår av brødteksten at fangejournaler har vært på avveie, og at Justisdepartementet skal utarbeide en rapport om det inntrufne. I tillegg til fengselsdirektøren har avisen intervjuet en avdelingsdirektør i Justisdepartementet, samt en lensmannsførstebetjent. Det heter i artikkelen at fengselsdirektøren først konkluderte med at journalene mest sann-synlig var stjålet av en av de innsatte. I artikkelen uttaler imidlertid lensmannsførstebetjenten at det er «plausibelt» å tro at en «turgåer» har funnet dem etter at de trolig har havnet i en av søppelcontainerne på utsiden av fengslet. Videre heter det at fengselsdirektøren har sendt en anmeldelse til Åsane lensmannskontor, og at: «Han vil at saken etterforskes til bunns for å se om svikten i rutinene er så grov at det må få strafferettslig etterspill. Dette betyr at ansatte nå kommer i søkelyset.» Den omtalte lensmannsførstebetjenten gjør det forøvrig klart at «Ledelsen kan ikke regne med å gå fri etterforskning.» Mandag 28. april 1997 hadde Bergens Tidende en førstesidehenvisning med tittelen «Fantoft studentby: Her sikres en voldsdømt». Henvisningsteksten lyder: «Naboene uvitende: Blant 1300 studenter og barn i Fantoft studentby i Bergen har ansvarlige justismyndigheter valgt å plassere en mann som for fire år siden ble dømt til sju års fengsel og fem års sikring for drapsforsøk, to voldtekter og langvarig mishandling. 47-åringen har ifølge rettspsykiaterne ‘varig svekkede sjelsevner’ og ‘små evner til å sette seg inn i andre menneskers problemer og følelser’. Dommen gir anledning til å sikre mannen i lukket anstalt. I stedet har han fått såkalt fri sikring med egen tilsynsfører. Studentsamskipnaden som eier studentbyen, er ikke informert. – Vi reagerer sterkt på opplysningene og vil gå videre med saken, sier administrerende direktør Egil Pedersen i Studentsamskipnaden.» Henvisningen er illustrert med et eksteriørbilde av en av blokkene ved Fantoft studentby. Innsideartikkelen, som dekker det meste av side 2, er delt i tre. Under tittelen «Voldsdømt på sikring i Fantoft studentby», utdypes hovedpunktene fra henvisningen. Blant annet fortelles det mer detaljert om hvilke handlinger 47-åringen ble dømt for, blant annet gjennom sitater fra dommen. Avisen siterer også fra den omtalte mannens fangejournal, samt fra et brev fra en fengselsdirektør til 47-åringen. I en undersak med tittelen «Vi burde vært informert», gjentar administrerende direktør i Studentsamskipnaden sine synspunkter om at samskipnaden burde vært informert, og at han vil sjekke saken i detalj. I ytterligere en undersak har avisen intervjuet en underdirektør ved Bergen landsfengsel. Han understreker at taushetsplikten hindrer fengselsledelsen i å informere naboer om at sikringsdømte flytter inn i nærheten., samt at «Noe av poenget med sikringstiden er å få vedkommende mest mulig skikket til å komme tilbake til samfunnet igjen.» Dagen etter, tirsdag 29. april, følges saken opp med en førstesidehenvisning med tittelen «Vil debattere taushetsplikt». Henvisningsteksten lyder: «Sikring på Fantoft: Erna Solberg (bildet) mener Stortinget nå må drøfte taushetsplikten til fengselsmyndigheter og helseansatte i forbindelse med løslatelse av volds- og sexforbrytere. – Saken fra Fantoft Studentby er bare ett eksempel. I andre tilfeller har det virkelig gått galt. Jeg tenker med gru på den voldtektsdømte som sosialkontoret på Askøy plasserte hjemme hos en uvitende kvinne. Da skjedde det en ny voldtekt, sier Solberg, som er stortingsrepresentant for Høyre. 47-åringen som ble overført til fri sikring i Fantoft Studentby fikk i går beskjed om å flytte. – Jeg føler dette urettferdig. Jeg har sonet dommen min og gjort opp for meg, sier 47-åringen til BT.» Innsidereportasjen er delt i fire artikler. De omhandler henholdsvis 47-åringens flytting, reaksjoner fra beboere i Fantoft-området, et intervju med stortingsrepresentant Erna Solberg og et intervju med en rettspsykiater. Også onsdag 30. april følger avisen opp saken, denne gang med intervjuer med første-statsadvokaten i Hordaland, en oversikt over hvor mange som har fri sikring i fylket og et intervju med fengselsdirektøren i Bergen. Samme dag omtales Bergen Fengsels-funksjonæres forenings klage til Pressens Faglige Utvalg mot Bergens Tidendes artikler. Fredag 2. mai omtales saken på lederplass og søndag 4. mai intervjues en representant for Kriminalomsorg i frihet som går i rette med uttalelser fra førstestatsadvokaten i Hordaland. KLAGEN: Klager er Bergen Fengselsfunksjonæres forening, med samtykke fra den omtalte 47-årige sikringsdømte for den delen av klagegrunnlaget som berører ham. Klagen gjelder primært artiklene fra 8. april og 28. april. Når det gjelder den første artikkelen, anfører klageren at Bergens Tidende ikke hadde dekning for sine påstander og at tjenestemenn ved Bergen landsfengsel urettmessig var blitt uthengt. Klageren forsøkte å fremme sine synspunkter gjennom et leserinnlegg, men dette kom ikke på trykk. Istedet ble klageren kontaktet av en «oppbragt» journalist. I forhold til artikkelen av 28. april er det primært brudd på den omtalte 47-åringens «personvern» klagen omhandler. Klageren mener avisen har brakt konfidensielle opplysninger på trykk, noe som har resultert i et «usmakelig» oppslag på første og andre side i avisen. Klageren mener oppslaget rammer den omtalte på en «utilbørlig» måte og at avisen har hentet frem igjen «oppsiktvekkende og grufulle detaljer fra rettssaken i 1992.» Klageren understreker sikringsdømtes behov for å kunne legge straffbare forhold bak seg og å kunne få stabile forhold som trygger en fremtid uten kriminalitet. Etter klagerens mening er det «forunderlig» at avisen i første omgang setter søkelyset på Bergen landsfengsels håndtering av dokumenter med konfidensielle opplysninger, mens man i neste runde selv bidrar til å spre de samme opplysningene til skade for dem det gjelder. Vedlagt klagen følger en pressemelding som klageren sendte ut samme dag som den første artikkelen sto på trykk, kopi av et brev fra klageren til Bergensavisen, samt en samtykke-erklæring fra den sikringsdømte. TILSVARSRUNDEN: Bergens Tidende mener den ikke har brutt god presseskikk i den påklagede saken. Når det gjelder leserinnlegget fra Bergen Fengselfunksjonæres forening (BFF), mener avisen det må skyldes en misforståelse at innlegget ikke kom på trykk. I første omgang ble innlegget avvist, fordi det inneholdt feilaktige påstander om den journalisten som hadde jobbet med den første av de to påklagede artiklene. Avisen anfører at journalisten var i kontakt med BFF, som skulle ha godtatt innvendingene. Ifølge avisens nyhetsredaktør skal vedkommende journalist ha meldt tilbake at klageren ville komme med en korrigert versjon av leserinnlegget, en versjon som aldri kom. Avisen erkjenner sitt ansvar for å la «den angrepne part» komme til orde, men mener å ha vurdert det opprinnelige leserinnlegget i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Avisen beklager «misforståelsen», men mener «ansvaret for den er likelig fordelt partene imellom». Når det gjelder omtalen av den sikringsdømte fangen på Fantoft studenthjem, anfører avisen at den har ønsket å sette søkelyset på ulike sider av norsk kriminalpolitikk, blant annet sett i lys av statsminister Torbjørn Jaglands tiltredelsestale. Spørsmålet om tilbakeføring av «farlige forbrytere» mente avisen det var best å illustrere gjennom et konkret eksempel Avisen mener den ikke har identifisert vedkommende, og understreker at man valgte å nevne alder, fordi det er relevant, men at man har unnlatt å nevne bydelen hvor forbrytelsen skjedde. «Alle som kjenner saken hans, vil vite hvem vi skriver om, men vi kan ikke se at vi har identifisert ham i forhold til nye grupper», skriver avisen. Den mener forøvrig at alle relevante parter har fått komme til orde i reportasjene, inkludert den sikringsdømte selv. Klageren går i sitt tilsvar først inn på realitetene i den første av de påklagede artiklene, i et forsøk på å skille mellom hva som var «dokumentert» og hva som var «spekulasjoner». Når det gjelder det omtalte leserinnlegget, mener klageren det er kritikkverdig at avisen lar den samme journalisten som blir utsatt for kritikk, behandle innlegget. I tilsvaret anføres det at klageren ikke tok stilling til journalistens innvendinger mot leserinnlegget og at man ikke har gjort noen innrømmelser av å ha fremstilt saken feil. På oppfordring fra journalisten ble det likevel sendt en telefaks til Bergensavisen, hvor klageren presiserte bruken av et begrep i leserinnlegget. Klageren mener saken avslører at avisen har «alvorlige interne problemer» i forbindelse med håndteringen av leserinnlegg. I forhold til den omtalte sikringsdømte 47-åringen, «konstaterer» klageren at avisen har «et noe spesielt syn på personvernet». Klageren fastholder at avisen har brukt «konfidensielle opplysninger» som de har tilegnet seg på en «uetisk måte». Klageren mener Vær Varsom-plakaten ikke kan frita avisen «for å bryte det personvernet som er lovpålagt i slike saker.» Klageren mener «en slik tilfeldig utvelgelse av ‘offer’ er presseetisk uforsvarlig». Ved å bringe detaljer fra rettssaken, samt vedkommendes alder og bopel, har avisen, etter klagerens mening, skapt en interesse blant publikum for å finne ut hvem vedkommende er. Avisen skriver i sin siste kommentar at det tydeligvis er forskjellige oppfatninger om hva som faktisk skjedde i forbindelse med det omtalte leserinnlegget, men at det ikke er riktig, slik klageren hevder, at avisen overlot saken til den journalisten det ble rettet kritikk mot. Avisen fastholder at det skyldes en misforståelse når innlegget ikke kom på trykk, og «har vanskelige for å se at den type misforståelse som her har oppstått, er en sak for PFU». Når det gjelder artikkelen om den sikringsdømte 47-åringen har avisen ingen ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder det forhold at Bergen Fengselfunksjonæres Forbund (BFF) ikke fikk på trykk et leserinnlegg i Bergens Tidende, etter at avisen hadde trykt en kritisk artikkel om fangejournaler på avveie ved Bergen landsfengsel. I tillegg klager BFF over at samme avis senere publiserte en artikkel om at en sikringsdømt mann fikk såkalt «fri» sikring ved Fantoft studenby i Bergen. Klageren mener mannen ble identifisert og uthengt, og at avisen brakte taushetsbelagte opplysninger fra de samme fangejournalene som ble omtalt i den første artikkelen. Bergens Tidende mener det må bero på en misforståelse at klagerens leserinnlegg ikke kom på trykk. Leserinnlegget ble i første omgang avvist fordi avisen mente det inneholdt feilaktige opplysninger. Avisen oppfattet det slik at klageren skulle komme tilbake med en ny versjon av leserinnlegget, noe som aldri skjedde. Når det gjelder omtalen av den sikringsdømte mannen, mener avisen at den kun har brukt et konkret eksempel for å sette søkelys på et viktig kriminalpolitisk spørsmål. Avisen anfører at den bare har oppgitt mannens alder, og at han neppe kunne gjenkjennes hos grupper av lesere som ikke allerede kjente saken. Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder omstendighetene rundt behandlingen av klagerens leserinnlegg. På generelt grunnlag vil utvalget likevel understreke betydningen av at aviser sørger for ryddige rutiner for behandling av leserbrev, særlig de som omfattes av tilsvarsretten. Når det gjelder omtalen av den sikringsdømte mannen, mener utvalget at avisen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på en så aktuell kriminalpolitisk problemstilling, også gjennom fokusering på et konkret tilfelle. Selv om omtalen kan ha vært en belastning for den sikringsdømte og hans nærmeste, finner ikke utvalget at det er brukt identifiserende kjennetegn utover det som var nødvendig for å få frem hovedmomentene i saken. Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk. Stavanger, 18. september 1997 Sven Egil Omdal, Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen