Teknisk sjef Roald Haugberg mot Østlandets Blad

SAMMENDRAG: Østlandets Blad brakte onsdag 9. april 1997 en reportasje om klagebehandlingen i byggesaker i Vestby kommune. Av en kort førstesidehenvisning framgikk det at klagesakene i Vestby «er blitt doblet fra 1995 til 1996», og «Teknisk sjef Roald Haugberg mener årsaken er bedre kunnskap blant folk om klageadgang og at den nye kommuneloven har åpnet for klageadgang på kommunale gebyrer». Inne i avisen brukte Østlandets Blad nær en helside på saken, under tittelen «Byggeklager doblet», hovedsakelig basert på intervju med teknisk sjef, men også med uttalelser fra bygningssjefen i kommunen. Hovedartikkelen ble presentert i kombinasjon med historien om en navngitt Son-familie som fortalte at det hadde gått «To år fra søknad til ferdig-stillelse» av en garasje. Neste dag, torsdag 10. april, tok Østlandets Blad opp klagesakene i Vestby på lederplass, og i lederartikkelen het det bl.a.: «Teknisk sjef i Vestby fastslår at årsakene til den store økningen i klager på byggesaker og gebyrsaker er mange, og ingen av dem har sammenheng med at etaten hans gjør feil. (…) Likeledes mener han at dårlig samsvar mellom kommuneplanen og det politikerne vil, er en annen årsak. Men fortsatt er det en feilfri etat folk møter i Vestby. Det er en lite ydmyk holdning. (…) Tar saksbehandlingen for lang tid? Har etaten rutiner som sikrer rask og effektiv klagebehandling? (…) Bygningssjefen forteller at man nå er begynt med forhånds-møter for byggesaker for å informere og unngå feil i byggesakene. Det er bra. Men Vestby kommune bør samtidig oppruste og strømlinjeforme saksbehandlingen i teknisk etat. (…) Antall byggesaker kommer til å øke. Da bør etaten være forberedt og satse på rask saksbehandling. Dessuten hadde det ikke vært av veien om etatsjefen drøftet med seg selv om økning i klagene kunne skyldes at det var grunn til å klage, ikke bare folks klagelyst». Onsdag 16. april publiserte Østlandets Blad – på ledersiden – et lengre tilsvarsinnlegg fra teknisk sjef Roald Haugberg, under tittelen «Usaklig leder til saklig reportasje om økte klagesaker i Vestby». KLAGEN: Klageren, teknisk sjef Roald Haugberg i Vestby kommune, mener lederartikkelen 10. april strider med de presseetiske regler og ønsker PFUs vurdering. «Lederen betraktes som lettvint, usaklig og på grensen til det injurierende». For øvrig viser klageren til sitt tilsvar (i form av manus), der han i utgangspunktet sier seg fornøyd med den opprinnlige reportasjen om saken. «Framstillingen, som helt og holdent var journalistens, var etter kommunens syn rimelig saklig, klar og balansert». Og videre i tilsvaret: «ØB’s leder dagen etter, angivelig bygget på reportasjen, må derimot karakteriseres som et høyst ufint og usakelig personangrep på meg som etatsjef og på etaten. Selv ved finlesning av klagereportasjen, er det ikke mulig å se hvordan redaksjonen finner grunnlag for sin spottende framstilling av teknisk sjef og teknisk etat som ‘ufeilbarlige’ og ‘lite ydmyke’ og som ikke forstår at folk har et annet klagegrunnlag enn sin egen klagelyst». I tilsvaret påpeker klageren dessuten at «noe grunnlag for lederens påstander om behov for en mer strømlinjeformet og rask saksbehandling, er ikke behandlet i klagereportasjen eller lederen». (…) «Til orientering nevnes at bildet er langt mer nyansert enn framstilt i lederen… Vestby kommune er en av de Follokommunene som yter mest service og veiledning til sine innbyggere i byggesaker». (…) «Dette, sammenholdt reportasjens øvrige innhold, burde gi en annen og mer nyansert leder enn det usaklige og lettvinte som ble servert 10/4». Sekretariatet tilskrev klageren, for å få opplyst om det faktum at hans tilsvar kom på trykk 16. april endret klagegrunnlaget, siden tilsvaret ennå ikke var publisert da klagen ble sendt PFU. Sekretariatet gjorde dessuten oppmerksom på hva utvalget tidligere har uttalt i klagesaker angående leder- og kommentarartikler. Klageren bekreftet opprettholdelse av klagen, og anførte dessuten at «Selv med aksept for offentlige tjenestemenns høye tålegrense og redaktørers store frihetsgrad i tilknytning til lederartikler, mener jeg Østlandets Blad i denne saken har overtrådt reglene for god presseskikk. Min begrunnelse for dette har ikke sammenheng med ‘uthengning’ av Vestby kommune eller teknisk sjef i saken; det er jeg meget vel vant med fra ØB». Og han tilføyer: «Det som imidlertid er alvorlig, og som avsløres i lederen, er redaktørens meget lettvinte redaksjonelle behandling av et viktig samfunnsanliggende. Hun ikke bare tar klage-sakskomplekset i Vestby kommune på strak arm og fremmer sine konklusjoner uten holdepunkter, men skriver faktisk i strid med den ØB-reportasjen som dagen før dannet grunnlag for lederen». TILSVARSRUNDEN: Østlandets Blad opplyser at avisen fire dager i uken tar opp lokale temaer på lederplass og «kommenterer etter beste evne». «Vi forsøker å balansere mellom ledere som kritiserer forhold og ledere som roser og oppmuntrer». Om den aktuelle saken heter det: «I den påklagede lederen tas det utgangspunkt i en sak i avisen… Men på lederplass er vi ikke bundet til kun å kommentere det som stod i avisen i utgangspunktet. Lederen skal reflektere avisens prinsipielle syn, og her var det viktig å få frem flere aspekter enn det teknisk sjef ga uttrykk for i avisen dagen før. Vi synes det hadde vært naturlig om en etatsjef hadde tatt med muligheten for at det ble begått flere feil i etaten, når økning i klagesaker var tema. Det gjør han ikke. Det er dette poenget vi forsøker å synliggjøre i lederen». Østlandets Blad viser til at klageren i sitt tilsvar skriver: «Flere feil fra etatens side er etter mitt syn ikke en av årsakene (til økningen)». Avisen synes dette representerer «en lite ydmyk holdning av en offentlig etatsjef. Tips og innspill fra beboere i Vestby tyder på at heller ikke Vestby kommune har en feilfri teknisk etat». Angående klagerens karakteriseringer av lederen, som «ufint og usaklig personangrep», «spottende fremstilling av etatsjef og etat», «helt uten grunnlag» og «overfladisk og lettvint», skriver avisen: «Dette er vi ikke enige i. Det må være klart innenfor redaktørens rett på lederplass å antyde at offentlige etater må være mer ydmyke overfor sine egne feil og ikke bare finne andre utenforliggende årsaker til økende antall klager». Avisen kan ikke på noe punkt se at den påklagede lederartikkelen bryter med god presseskikk. «Teknisk sjef er ikke ‘angrepet’. Det er hans egne uttalelser, som han ikke imøtegår riktigheten av, som er utgangspunktet for lederen». I tillegg påpeker avisen at klageren «så fort det lot seg gjøre» fikk sitt tilsvar «ubeskåret» på trykk, «og selvsagt uten redaksjonell hale». For øvrig konstaterer avisen at klageren, i sitt brev til PFU av 15.07.97, «ytterligere fremmer påstander om at ØB ‘henger ut’ Vestby kommune», og at han sier: ‘Det er jeg meget vel vant med fra ØB’. Avisen håper klageren vil «dokumentere disse påstandene, hvis han ønsker å fremme også disse som saker for PFU». Klageren har i sitt tilsvar følgende kommentar: «ØB-redaktørens ‘hale’ med ønske om nærmere dokumentasjon av andre saker som kommunen er misfornøyd med i forhold til avisen, drøfter jeg gjerne med redaktøren som egen sak. Vestby kommune prioriterer selvsagt selv de sakene som ønskes prøvet for PFU». Avisen har meddelt at den ikke har noe å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en lederartikkel i Østlandets Blad, der kritisk søkelys ble satt på teknisk etat i Vestby kommune og fordoblingen på ett år av antallet klager i byggesaker. Lederartikkel-en tok utgangspunkt i forklaringer klageren, som teknisk sjef og ansvarlig for etaten, dagen før hadde gitt i intervju med avisen. Etatsjefen mener lederens konklusjoner er uten holde-punkter i avisens egen reportasje, og betegner den påklagede artikkelen som lettvint, usak-lig og på grensen til det injurierende. Slik klageren ser det, går avisen på lederplass til personangrep og gir en spottende framstilling av ham og hans etat som «ufeilbarlige» og «lite ydmyke». Østlandets Blad anfører at lederartikler skal reflektere avisens prinsipielle syn, og at det i det aktuelle tilfellet var viktig å få fram flere aspekter ved saken enn hva klageren la vekt på i intervjuet dagen før. Etter avisens mening ville det vært naturlig om klageren selv hadde tatt med muligheten for at det ble begått feil i hans egen etat, når økning i antallet klage-saker var temaet. Østlandets Blad hevder sin rett til på lederplass å antyde at offentlige etater må være mer ydmyke overfor egne feil. For øvrig påpeker avisen at tilsvar fra klageren kom ubeskåret på trykk så snart det lot seg gjøre. Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til på lederplass å stille spørsmål ved den omtalte etatens vilje til selvransakelse, uavhengig av etatsjefens forklaring på klageøkningen. Utvalget kan ikke se at den påklagede lederartikkelen framsetter påstander eller kommer med anklager som er av en slik art at de i seg selv skulle bryte med presse-etiske normer. Utvalget vil også minne om at det, i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, er pressens rett å avdekke kritikkverdige samfunnsforhold. Personer i offentlig ansvars-posisjon må i særlig grad tåle at et kritisk søkelys rettes mot dem. I den aktuelle saken konstaterer utvalget dessuten at klageren til fulle fikk komme til orde med tilsvar. Østlandets Blad har ikke brutt god presseskikk. Stavanger, 18. september 1997 Sven Egil Omdal, Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen