Håkon Andersen mot Sandefjords Blad

PFU-sak 97-023


SAMMENDRAG:
Klagen gjelder to forskjellige saksforhold omtalt av Sandefjords Blad – henholdsvis i et nyhetsoppslag 21. desember 1996 og i en lederartikkel 25. januar 1997 .
Nyhetsoppslaget gjaldt Norges Idrettsforbunds «dom i SHK-saken», der lederen av Sandefjord Håndballklubb ble ilagt en bot på 2000 kroner av forbundets domsutvalg. På førstesiden brukte avisen tittelen » Frifunnet – nesten «. Lederartikkelen kommenterte kommunal ekspropriasjon av et område i Folehavna på Vesterøya utenfor Sandefjord, under tittelen » Tyveri av eiendom «.
Klageren – som er Arbeiderpartiets gruppeleder i Sandefjord bystyre – har i kontakt med sekretariatet gjort det klart at han påklager nyhetsoppslaget som «vanlig leser». Dette til tross for at klageren også er medlem av domsutvalget i Vestfold Idrettskrets, som fikk sin opprinnelige dom i SHK-saken omgjort av Idrettsforbundet. Han ønsker ikke å stå som klager på vegne av domsutvalget i Vestfold, og det er heller ikke aktuelt å innhente formelt samtykke fra utvalget.
Derimot er det ut fra klagerens rolle som Ap-gruppeleder at lederartikkelen om ekspropriasjon – med karakteristikken «tyveri» – påklages. Han skriver innledningsvis bl.a.:
«Sandefjords Blad er eneste lokalavis i vårt distrikt. Avisen bør oppfylle sin informasjonsoppgave på en slik måte at fremstillingen både faktisk er riktig, og at visse presseetiske grunnregler bør være grunnlag for redaktørens virksomhet. Slike selvfølgelige regler antar jeg at vi er enige om».
Etter ha tatt for seg førsteside-oppslaget 21.12.96, og påpekt at «overskriften er en umulighet», skriver klageren om lederartikkelen med «tyveri»-tittelen:
«Redaktøren benekter sammenheng mellom overskrift og ekspropriasjon samtidig som han ikke er villig til å forklare sine lesere hva han mener med overskriften.» (…) «Redaktøren vet meget godt forskjell på tyveri og ekspropriasjon. Jeg forstår ikke lederen på annen måte enn at han bevisst feilinformerer sine lesere med hensikt».
Vedlagt klagen er kopier av en rekke innlegg klageren har hatt på trykk i avisen i løpet av januar / februar 1997, om SHK-saken, ekspropriasjonssaken og «Sandefjords Blads troverdighet». Vedlagt er også kopier av flere svar avisen har hatt på leserbrev-plass, merket «Red.», samt lederartikler.
I et tilleggsbrev viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 og 4.4, som – etter hans vurdering – er «overtrådt ved begge de påklagede tilfeller». » Det faktum at jeg i ettertid ble gitt anledning til å fremføre mitt syn endrer selvfølgelig ikke noe på klagegrunnlaget «.
Sekretariatet har meddelt klageren at den del av klagen som formelt gjenstår (lederartikkelen 25.01.97) vil bli forelagt PFU med forslag om forenklet saksbehandling, idet sekretariatet ikke kan se at det foreligger brudd på god presseskikk. Det innstilles på følgende ordlyd:
«Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske reportasjen og kommentaren må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre sammenhenger. Den politiske debatten i et demokratisk samfunn må være preget av stor takhøyde med hensyn til hvilke ord og uttrykk som må kunne passere. Et åpent angrep kan møtes med tilsvar.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har latt klageren få komme til orde i flere omganger, og dermed fullt ut gitt anledning til å rette opp den uriktige framstilling han mener avisen har gitt gjennom den påklagede lederartikkelen.
Utvalget konkluderer med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk». VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling.