Vest-Agder Sentralsykehus v. direktøren mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte tirsdag 26. november, onsdag 27. november og torsdag 28. november 1996 tre omtaler av forhold knyttet til behandlingen av abortsøkende ved Vest-Agder Sentralsykehus.
Hovedartikkelen tirsdag 26. november hadde tittelen «Nekter å trille abortpasienter» og med undertittelen «- Brudd på reglene, mener fylkeslegen». Ingressen lød:
«Ledelsen ved Vest-Agder sentralsykehus har i strid med forskriftene til abortloven fritatt flere ansatte på operasjonsavdelingen for oppgaven å trille abortpasienter tilbake til gynekologisk avdeling.»
Ifølge artikkelen, som bygger på en rapport fra fylkeslegen, kan helsepersonell bare reservere seg mot å delta eller assistere ved selve abortinngrepet. Fylkeslegen skal i rapporten ha slått fast at det å innvilge fritak fra å trille pasientsenger er «å tøye reservasjonsretten for langt». Fylkeslegen skal også ha påpekt at søknader er innvilget muntlig, og dessuten at legene ved abort-poliklinikken har dårlig tid til undersøkelse og samtale med abortsøkere.
I en undersak med tittelen «Retter opp svikten» er direktøren ved sykehuset intervjuet. Han uttaler at «- Jeg kan forsikre at avvikene allerede er i ferd med å bli rettet opp og at sykehuset skal bringe praksis i tråd med regelverket.» Direktøren sier samtidig at han setter «umåtelig stor pris på at fylkeslegen har avdekket svikten i rutinene».
I en annen undersak med tittelen «- Forferdelig» uttaler pasientombudet at «abortpasienter skal slippe å møte helsepersonell som har reservert seg av samvittighetsgrunner» og at «Det er forferdelig dersom de ikke blir møtt med den nødvendige pleie og omsorg».
Artiklene er illustrert med et bilde fra en sykehuskorridor, ledsaget av følgende bildetekst:
«DÅRLIG SAMVITTIGHET: Ledelsen ved Vest-Agder sentralsykehus har i strid med forskriftene fritatt flere ansatte på operasjonsavdelingen for oppgaven å trille senger med abortpasienter fra operasjonssalen tilbake til gynekologisk avdeling. Personen på bildet har ingen tilknytning til saken.»
Dagen etter, onsdag 27. november , har avisen intervjuet stortingsrepresentant Signe Øye (Ap), saksordfører for abortmeldingen som ble behandlet i Stortinget i juni 1996. Tittelen på artikkelen er «- Grotesk behandling av abort-pasienter» , og i ingressen heter det:
«Signe Øye (Ap) reagerte med forskrekkelse på gårsdagens Dagblad-melding om at helse-personell ved Vest-Agder sentralsykehus er fritatt for å trille senger med abortpasienter.»
I brødteksten uttaler Øye at «- Dette er grotesk og en uverdig behandling av de stakkars kvinnene som har valgt å ta abort». Stortingsrepresentanten reagerer også på at sykehuset, på grunn av alle fritakene, bare kan utføre abortinngrep på mandager, og mener dette er en «unødig pining» av de abortsøkende. «Aborter skal utføres som øyeblikkelig hjelp» , uttaler hun.
På samme side, men i egen ramme, har avisen en artikkel om Flekkefjord sykehus, som ikke utfører abortinngrep overhodet, på grunn av omfattende fritak blant personalet. I stedet blir de abortsøkende sendt til Vest-Agder Sentralsykehus.
Hovedartikkelen torsdag 28. november har tittelen «- Abort ikke øyeblikkelig hjelp» . Teksten bygger på et intervju med assisterende fylkeslege i Vest-Agder, Tore W. Steen, som i ingressen uttaler at «- Et vanlig abortinngrep har ikke krav på øyeblikkelig hjelp. Det er tross alt ingen sykdom som forverres av at inngrepet utsettes noen dager».
I en undersak uttaler assisterende fylkeslege at han «personlig» mener tre portører ved Vest-Agder Sentralsykehus fortsatt bør få slippe å trille senger med abortpasienter. I ytterligere en undersak uttaler stortingsrepresentant Signe Øye at «- Departementet må snarest se nærmere på forholdene de abortsøkende møter i Vest-Agder».
Også disse artiklene er illustrert med et bilde av en sykehuskorridor. KLAGEN:
Klager er Vest-Agder Sentralsykehus, ved direktøren. Klageren ber PFU vurdere Dagbladets dekning av fylkeslegens tilsyn. I den forbindelse vises det til hovedkonklusjonen i fylkeslegens rapport, hvor det blant annet heter at «Vest-Agder Sentralsykehus har organisert tilbudet med hensyn til svangerskapsavbrudd på en hensiktsmessig måte…Kun meget unntaksvis fører praktiseringen av helsepersonellets reservasjonsrett til praktiske vanskeligheter. Avdelingen har utarbeidet gode prosedyrer og diverse rutiner i forbindelse med svangerskapsavbrudd».
Klageren mener avisens artikler ikke tar hensyn til hovedkonklusjonen i rapporten fra fylkeslegen og at «Reportasjene, ikke minst overskriftene, gir såvidt vi kan forstå et meget fordreid bilde av virkeligheten.»
Vedlagt klagen følger kopi av Fylkeslegens rapport, samt av diverse korrespondanse i saken. TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anfører i sitt tilsvar at klageren ikke har påvist faktiske feil i de påklagede artiklene, og at det heller ikke er konkretisert hva eventuelle brudd på god presseskikk skulle gå ut på.
Avisen understreker at utgangspunktet for dens dekning var den «oppsiktsvekkende opplysningen» at enkelte ansatte var fritatt fra å trille senger med abortpasienter fra operasjonssalen tilbake til gynekologisk avdeling. Med henvisning til uttalelser fra stortings-representant Signe Øye, anfører avisen at det ikke bare var fylkeslegen og Dagbladet som reagerte på forholdet. I tilsvaret skriver avisen samtidig at den avdekket ytterligere fritak som var i strid med forskriftene til abortloven, og at dette førte til at fylkeslegen ba om ytterligere redegjørelse fra sykehuset.
Forøvrig redegjør avisen for arbeidet med saken, blant annet for å få ledelsen ved sykehuset i tale. Det heter i tilsvaret at «Direktøren fikk flere konkrete spørsmål knyttet til avvikene…Alt ble avvist med ‘ingen kommentar'». De kommentarene som sto på trykk i avisen 26. november skal ha vært de eneste direktøren var villig til å gi.
Avisen mener den har utført sin oppgave etter Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, og viser til at det er gitt anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar etter punkt 4.14 og 4.15, samt at det ikke er påvist faktiske feil som skulle berettige noen beklagelse etter punkt 4.13.
Klageren har i sitt tilsvar presisert at «Hensikten med vår klage er å få vurdert hvorvidt det er riktig å overhode ikke nevne hovedkonklusjonen i en slik rapport når man omtaler den.» Klageren har en lengre redegjørelse om hvem som er fritatt for hva i forbindelse med trilling av senger med abortpasienter, men understreker igjen at spørsmålet dreier seg om omtalen sett opp mot hovedkonklusjonen i rapporten. «Det vi fester oss ved er overskriftene, og at man konsekvent har unnlatt å si noen ting om hovedkonklusjonen og kun peker på avvikene og forstørrer disse ‘in absurdum’.» Med henvisning til blant annet overskriften «- Grotesk behandling av abortpasienter» mener klageren at Dagbladets reportasjer har gitt et fordreid bilde av virkeligheten.
Dagbladet har i sin siste kommentar anført at reportasjene ikke handlet om fylkeslegens tilsynsbesøk og etterfølgende rapport. «Dagbladet brukte derimot rapporten som kilde; det var i rapporten at offentligheten for første gang fikk kjennskap til de kritikkverdige forholdene ved avdelingen.» Avisen understreker at artiklene bygget på fylkeslegens konklusjoner, og presiserer at tittelen «- Grotesk behandling…» gjelder «stortingskvinnens subjektive oppfatning av saken.»
Avisen mener reportasjene – og overskriftene – ikke gir noe fordreid bilde av de avvik som omtales i fylkeslegens rapport. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets omtale av forholdene for abortpasienter ved Vest-Agder Sentralsykehus. Klageren, som er sykehusets direktør, mener avisen i flere artikler ensidig fokuserte på negative forhold i en rapport fra Fylkeslegen i Vest-Agder, og at man ikke omtalte det faktum at rapportens hovedkonklusjon var positiv i forhold til organiseringen av sykehusets tilbud for abortpasienter. Klageren mener også at overskriftene, særlig knyttet til et intervju med en stortingsrepresentant, bidrar til å gi et fordreid bilde av virkeligheten.
Dagbladet anfører at avisens omtale ikke gjaldt fylkeslegens rapport som sådan, men at denne ble brukt som kilde for opplysninger avisen fant oppsiktvekkende, nemlig at enkelte blant personalet ved sykehuset var fritatt fra å trille abortpasienter fra operasjonsavdelingen tilbake til gynekologisk avdeling. Avisen har videre anført at det ikke er påvist faktiske feil i artiklene, og at sykehusets ledelse har fått komme til orde. Når det gjelder den omstridte overskriften, understreker avisen at denne var et subjektivt utsagn fra en stortingsrepresentant.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de mulige kritikkverdige forhold ved Vest-Agder Sentralsykehus som ble påpekt i Fylkeslegens rapport. Utvalget vil også understreke at avisen måtte stå fritt til å velge hvilke elementer i rapporten den ville legge vekt på. Utvalget kan forstå at sykehuset mener avisen burde fått fram andre opplysninger og vurderinger fra rapporten, men kan likevel ikke se at de presseetiske normer er overtrådt.
Når det gjelder de påklagede overskriftene, kan ikke utvalget se at disse går lengre enn det er dekning for i de opplysninger som fremkommer i teksten. Utvalget konstaterer også at den ene av overskriftene dreier seg om et sitat fra en stortingsrepresentant, og mener avisen ikke kan kritiseres for å ha gjengitt dette som tittel.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. februar 1997
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
Dagbladet brakte tirsdag 26. november, onsdag 27. november og torsdag 28. november 1996 tre omtaler av forhold knyttet til behandlingen av abortsøkende ved Vest-Agder Sentralsykehus.
Hovedartikkelen tirsdag 26. november hadde tittelen «Nekter å trille abortpasienter» og med undertittelen «- Brudd på reglene, mener fylkeslegen». Ingressen lød:
«Ledelsen ved Vest-Agder sentralsykehus har i strid med forskriftene til abortloven fritatt flere ansatte på operasjonsavdelingen for oppgaven å trille abortpasienter tilbake til gynekologisk avdeling.»
Ifølge artikkelen, som bygger på en rapport fra fylkeslegen, kan helsepersonell bare reservere seg mot å delta eller assistere ved selve abortinngrepet. Fylkeslegen skal i rapporten ha slått fast at det å innvilge fritak fra å trille pasientsenger er «å tøye reservasjonsretten for langt». Fylkeslegen skal også ha påpekt at søknader er innvilget muntlig, og dessuten at legene ved abort-poliklinikken har dårlig tid til undersøkelse og samtale med abortsøkere.
I en undersak med tittelen «Retter opp svikten» er direktøren ved sykehuset intervjuet. Han uttaler at «- Jeg kan forsikre at avvikene allerede er i ferd med å bli rettet opp og at sykehuset skal bringe praksis i tråd med regelverket.» Direktøren sier samtidig at han setter «umåtelig stor pris på at fylkeslegen har avdekket svikten i rutinene».
I en annen undersak med tittelen «- Forferdelig» uttaler pasientombudet at «abortpasienter skal slippe å møte helsepersonell som har reservert seg av samvittighetsgrunner» og at «Det er forferdelig dersom de ikke blir møtt med den nødvendige pleie og omsorg».
Artiklene er illustrert med et bilde fra en sykehuskorridor, ledsaget av følgende bildetekst:
«DÅRLIG SAMVITTIGHET: Ledelsen ved Vest-Agder sentralsykehus har i strid med forskriftene fritatt flere ansatte på operasjonsavdelingen for oppgaven å trille senger med abortpasienter fra operasjonssalen tilbake til gynekologisk avdeling. Personen på bildet har ingen tilknytning til saken.»
Dagen etter, onsdag 27. november , har avisen intervjuet stortingsrepresentant Signe Øye (Ap), saksordfører for abortmeldingen som ble behandlet i Stortinget i juni 1996. Tittelen på artikkelen er «- Grotesk behandling av abort-pasienter» , og i ingressen heter det:
«Signe Øye (Ap) reagerte med forskrekkelse på gårsdagens Dagblad-melding om at helse-personell ved Vest-Agder sentralsykehus er fritatt for å trille senger med abortpasienter.»
I brødteksten uttaler Øye at «- Dette er grotesk og en uverdig behandling av de stakkars kvinnene som har valgt å ta abort». Stortingsrepresentanten reagerer også på at sykehuset, på grunn av alle fritakene, bare kan utføre abortinngrep på mandager, og mener dette er en «unødig pining» av de abortsøkende. «Aborter skal utføres som øyeblikkelig hjelp» , uttaler hun.
På samme side, men i egen ramme, har avisen en artikkel om Flekkefjord sykehus, som ikke utfører abortinngrep overhodet, på grunn av omfattende fritak blant personalet. I stedet blir de abortsøkende sendt til Vest-Agder Sentralsykehus.
Hovedartikkelen torsdag 28. november har tittelen «- Abort ikke øyeblikkelig hjelp» . Teksten bygger på et intervju med assisterende fylkeslege i Vest-Agder, Tore W. Steen, som i ingressen uttaler at «- Et vanlig abortinngrep har ikke krav på øyeblikkelig hjelp. Det er tross alt ingen sykdom som forverres av at inngrepet utsettes noen dager».
I en undersak uttaler assisterende fylkeslege at han «personlig» mener tre portører ved Vest-Agder Sentralsykehus fortsatt bør få slippe å trille senger med abortpasienter. I ytterligere en undersak uttaler stortingsrepresentant Signe Øye at «- Departementet må snarest se nærmere på forholdene de abortsøkende møter i Vest-Agder».
Også disse artiklene er illustrert med et bilde av en sykehuskorridor. KLAGEN:
Klager er Vest-Agder Sentralsykehus, ved direktøren. Klageren ber PFU vurdere Dagbladets dekning av fylkeslegens tilsyn. I den forbindelse vises det til hovedkonklusjonen i fylkeslegens rapport, hvor det blant annet heter at «Vest-Agder Sentralsykehus har organisert tilbudet med hensyn til svangerskapsavbrudd på en hensiktsmessig måte…Kun meget unntaksvis fører praktiseringen av helsepersonellets reservasjonsrett til praktiske vanskeligheter. Avdelingen har utarbeidet gode prosedyrer og diverse rutiner i forbindelse med svangerskapsavbrudd».
Klageren mener avisens artikler ikke tar hensyn til hovedkonklusjonen i rapporten fra fylkeslegen og at «Reportasjene, ikke minst overskriftene, gir såvidt vi kan forstå et meget fordreid bilde av virkeligheten.»
Vedlagt klagen følger kopi av Fylkeslegens rapport, samt av diverse korrespondanse i saken. TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anfører i sitt tilsvar at klageren ikke har påvist faktiske feil i de påklagede artiklene, og at det heller ikke er konkretisert hva eventuelle brudd på god presseskikk skulle gå ut på.
Avisen understreker at utgangspunktet for dens dekning var den «oppsiktsvekkende opplysningen» at enkelte ansatte var fritatt fra å trille senger med abortpasienter fra operasjonssalen tilbake til gynekologisk avdeling. Med henvisning til uttalelser fra stortings-representant Signe Øye, anfører avisen at det ikke bare var fylkeslegen og Dagbladet som reagerte på forholdet. I tilsvaret skriver avisen samtidig at den avdekket ytterligere fritak som var i strid med forskriftene til abortloven, og at dette førte til at fylkeslegen ba om ytterligere redegjørelse fra sykehuset.
Forøvrig redegjør avisen for arbeidet med saken, blant annet for å få ledelsen ved sykehuset i tale. Det heter i tilsvaret at «Direktøren fikk flere konkrete spørsmål knyttet til avvikene…Alt ble avvist med ‘ingen kommentar'». De kommentarene som sto på trykk i avisen 26. november skal ha vært de eneste direktøren var villig til å gi.
Avisen mener den har utført sin oppgave etter Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 og 1.5, og viser til at det er gitt anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar etter punkt 4.14 og 4.15, samt at det ikke er påvist faktiske feil som skulle berettige noen beklagelse etter punkt 4.13.
Klageren har i sitt tilsvar presisert at «Hensikten med vår klage er å få vurdert hvorvidt det er riktig å overhode ikke nevne hovedkonklusjonen i en slik rapport når man omtaler den.» Klageren har en lengre redegjørelse om hvem som er fritatt for hva i forbindelse med trilling av senger med abortpasienter, men understreker igjen at spørsmålet dreier seg om omtalen sett opp mot hovedkonklusjonen i rapporten. «Det vi fester oss ved er overskriftene, og at man konsekvent har unnlatt å si noen ting om hovedkonklusjonen og kun peker på avvikene og forstørrer disse ‘in absurdum’.» Med henvisning til blant annet overskriften «- Grotesk behandling av abortpasienter» mener klageren at Dagbladets reportasjer har gitt et fordreid bilde av virkeligheten.
Dagbladet har i sin siste kommentar anført at reportasjene ikke handlet om fylkeslegens tilsynsbesøk og etterfølgende rapport. «Dagbladet brukte derimot rapporten som kilde; det var i rapporten at offentligheten for første gang fikk kjennskap til de kritikkverdige forholdene ved avdelingen.» Avisen understreker at artiklene bygget på fylkeslegens konklusjoner, og presiserer at tittelen «- Grotesk behandling…» gjelder «stortingskvinnens subjektive oppfatning av saken.»
Avisen mener reportasjene – og overskriftene – ikke gir noe fordreid bilde av de avvik som omtales i fylkeslegens rapport. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets omtale av forholdene for abortpasienter ved Vest-Agder Sentralsykehus. Klageren, som er sykehusets direktør, mener avisen i flere artikler ensidig fokuserte på negative forhold i en rapport fra Fylkeslegen i Vest-Agder, og at man ikke omtalte det faktum at rapportens hovedkonklusjon var positiv i forhold til organiseringen av sykehusets tilbud for abortpasienter. Klageren mener også at overskriftene, særlig knyttet til et intervju med en stortingsrepresentant, bidrar til å gi et fordreid bilde av virkeligheten.
Dagbladet anfører at avisens omtale ikke gjaldt fylkeslegens rapport som sådan, men at denne ble brukt som kilde for opplysninger avisen fant oppsiktvekkende, nemlig at enkelte blant personalet ved sykehuset var fritatt fra å trille abortpasienter fra operasjonsavdelingen tilbake til gynekologisk avdeling. Avisen har videre anført at det ikke er påvist faktiske feil i artiklene, og at sykehusets ledelse har fått komme til orde. Når det gjelder den omstridte overskriften, understreker avisen at denne var et subjektivt utsagn fra en stortingsrepresentant.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelyset på de mulige kritikkverdige forhold ved Vest-Agder Sentralsykehus som ble påpekt i Fylkeslegens rapport. Utvalget vil også understreke at avisen måtte stå fritt til å velge hvilke elementer i rapporten den ville legge vekt på. Utvalget kan forstå at sykehuset mener avisen burde fått fram andre opplysninger og vurderinger fra rapporten, men kan likevel ikke se at de presseetiske normer er overtrådt.
Når det gjelder de påklagede overskriftene, kan ikke utvalget se at disse går lengre enn det er dekning for i de opplysninger som fremkommer i teksten. Utvalget konstaterer også at den ene av overskriftene dreier seg om et sitat fra en stortingsrepresentant, og mener avisen ikke kan kritiseres for å ha gjengitt dette som tittel.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. februar 1997
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning