Nordland fylkeskommune v. fylkesrådmann Paul Bakke mot Nordlandsposten

PFU-sak 96-165


SAMMENDRAG:
Klagen gjelder fire nyhetsreportasjer og én kommentarartikkel som Nordlandsposten bragte i september/oktober 1996 , angående den såkalte » Ambulanse-skandalen » i Nordland fylke. De innklagede artiklene må sees på bakgrunn av Nordlandspostens omfattende dekning av det avisen opprinnelig betegnet som «Ambulanse-striden», eller «Ambulanse-krigen», fra høsten 1995. Da ga fylkeshelsesjefen én anbyder (Nordland Ambulanse) i oppdrag å drive «hele 22 ambulanse-tjenester» (senere «korrigert» til 21) av ialt 35 i fylket.
I månedene september og oktober 1996 bragte avisen ialt 16 større nyhetsreportasjer – hvorav tre med førstesideoppslag – om ambulansesaken. I tillegg var saken i samme periode tema for tre lederartikler og tre kommentarartikler i avisen.
Den første av de fem påklagede artiklene i perioden sto på trykk i Nordlandsposten torsdag 12. september . Førsteside-oppslaget om saken hadde tittelen » ‘FYLKET VISSTE OM JUKSET’ «, og over to sider inne i avisen – under banneret » Ambulanse-skandalen » – var tittelen » FYLKET KJENTE TIL JUKSET «. Reportasjen bygget på at avisen dagen før «avslørte hvordan en representant for ledelsen i Nordland Ambulanse instruerte sjåførene i juks med ambulanse-journalene».
Av ingressen til artikkelen 12. september framgikk det:
» Fylkeskommunen visste at ambulansesjåførene ble instruert til å føre private turer som ambulansekjøring. Det hevder hovedtillitsvalgt Knut Roar Johnsen i Norsk Kommune-forbund. Han fortalte selv om slike instruksjoner til fylkeskommunens ambulanse-organisasjon for flere måneder siden. »
I artikkelen omtales en navngitt ambulansekonsulent i fylkeskommunen, og avisen opplyser at han » visste allerede i slutten av juli, at Nordland Ambulanse instruerte sine sjåfører til å føre privatkjøring som ambulanseoppdrag «. Igjen refereres det til den hovedtillitsvalgte i Kommune-forbundet som kilde.
Avisen har forelagt påstanden for den navngitte ambulansekonsulenten, som også er avbildet, og han uttaler: » – Dette må fylkeshelsesjefen svare på. Jeg håper du kan respektere at han svarer på alt som har med dagens oppslag i Nordlandsposten å gjøre «. Også fylkeshelsesjefen er kontaktet, men han kan ikke svare på om konsulenten i juli hadde kjennskap til forholdet avisen «avslører».
Dagen etter, fredag 13. september , var ambulansesaken igjen førstesideoppslag, med tittelen » Nordland Ambulanse LA SEG FLAT – tar avstand fra eget juks, må betale en halv million «. Nordlandsposten brukte inne i avisen igjen over en side på » Ambulanse-skandalen «, her med hovedtittelen » NA erkjenner juks «. Det het i ingressen:
» Nordlandspostens anonyme kilde ble trodd. Nordland Ambulanse er i praksis satt under administrasjon av fylkeskommunen og må betale tilbake over 0,5 millioner kroner som de har jukset til seg. Fra nå av skal det være helt slutt på at fylket betaler for privatkjøring av ambulansene «.
Det framgår bl.a. av artikkelen at «Tre av de fire eierne i Nordland Ambulanse… måtte legge seg helt flate da de møtte på teppet» i fylkeskommunen. Avisen beskriver i detalj hva som skjedde på møtet der fylkeskommunen og Nordland Ambulanse undertegnet en protokoll, som gjengis i faksimile. Ifølge avisen skal det av protokollen framgå at » Styret i Nordland Ambulanse forplikter seg til å ta avstand fra instruksjonen i juks… «.
Til slutt i artikkelen, under mellomtittelen » Visste ikke «, heter det for øvrig at » fylkesordfører Alf Ivar Samuelsen også [hadde] behov for noen oppklarende ord om avisens oppslag torsdag «. Fylkesordføreren opplyser her bl.a. at den tidligere omtalte ambulansekonsulenten i august «fikk signaler om at det kunne ha funnet sted administrativ og servicekjøring med ambulansene». (…) » – Ikke privat kjøring «.
Tredje påklagede artikkel er en redaksjonell kommentar-artikkel med tittelen » Trojansk hest i fylkeskommunen «. Artikkelen sto på trykk 5. september , på avisens lederside og med vignetten «Sett innenfra». I en sammenfatning over tittelen het det:
» Fylkeskommunens ambulanseorganisasjon framstår gang på gang som advokater for Nordland Ambulanse. Sjelden har vi sett maken til offentlige byråkrater med større vilje til velvillig utdeling av skattebetalernes penger, skriver næringslivsredaktør Geir Johnsen .»
Og i teksten til bildet – med to menn – som illustrerte artikkelen:
» Trenger hjelp. Dersom ikke fylkesrådmann Paul Bakke (t.h.) forstår behovet for en opprydding i fylkeskommunens ambulanseorganisasjon, så må fylkesordfører Alf Ivar Samuelsen hjelpe ham .»
Fjerde påklagede artikkel er Nordlandspostens reportasje om ambulansesaken mandag 23. september – med tittelen » BEKREFTER JUKS I NA – 31 sjåfører innrømmer feil med journalene «, og følgende ingress:
» Over 30 ambulansesjåfører bekrefter skriftlig til Norsk Kommuneforbund i Nordland, at de ble instruert til å jukse med ambulansejournalene. Journalene NP har fått tilgang til, viser at det er ført over 100 kilometer for mye på enkeltturer .»
I et avsnitt i artikkelen heter det imidlertid:
» For selv om mange av ambulansesjåførene ikke har etterkommet påleggene om å føre kaffebesøk og handleturer som ambulanseoppdrag, så er det mange som har fulgt ordrene de har fått .»
Avisen gjengir også en tabell med henholdsvis «Journal-km» og «Service» på visse strekninger.
Femte og siste påklagede artikkel sto på trykk 25. oktober , under tittelen » Ambulansegransking – SPLITTER FYLKESHUSET «. I ingressen het det:
» Fylkeshelsesjef Kai Brynjar Hagen har sykemeldt seg etter lengre tids konflikt med fylkesrådmannen .»
I artikkelen opplyser avisen at fylkesrådmann Paul Bakke bekrefter «at det har vært uenighet mellom ham og fylkeshelsesjefen om håndteringen av konflikten med Nordland Ambulanse». » Dermed har ‘epidemien’ som i flere måneder har lammet fylkeskommunens egen ambulanseorganisasjon også spredt seg til de øverste etasjene på fylkeshuset .»
Og dessuten i et avsnitt:
» Den siste som ble rammet av ‘ambulanseepidemien’ er fylkeshelsesjef Kai Brynjar Hagen. Han ble sykemeldt fra sin post sist onsdag. Hva som var hans egen begrunnelse for dette er uvisst. Hos familien får vi vite at han ikke er tilgjengelig for kommentar .»
Det framgår også at «Heller ikke fylkesrådmann Paul Bakke har noen kommentar til fylkeshelse-sjefens plutselige sykdom».
I teksten til bilde – av to menn – som illustrerer artikkelen, het det for øvrig:
» Rammet. Fylkesrådmann Paul Bakkes (th) organisasjon er på nytt rammet av ‘ambulanseepidemien’. Men fungerende fylkesordfører Ivar Kristiansen aksepterer ikke at sykemeldinger skal føre til kollaps i granskingen .» KLAGEN:
Klageren, fylkesrådmann Paul Bakke på vegne av Nordland fylkeskommune, innleder med en punktvis redegjørelse for saksbakgrunnen:
«1. Nordland fylkeskommune vedtok å sette ambulansedriften ut på anbud. Dette medførte at tidligere ambulansedrivere måtte konkurrere om driften, ikke bare seg imellom, men også med andre interessenter.
2. En av tilbyderne var Nordland Ambulanse (NA), et selskap som ble startet opp i forbindelse med denne omleggingen av ambulansedriften.
3. Nordland Ambulanse fikk tildelt 21 ambulanseområder, noe som kan virke stort for et nystartet firma og som klart gikk i disfavør av de tidligere driverne.
4. Det vakte sterke reaksjoner blant mange at ett firma skulle drive ambulansetjeneste nesten over hele fylket, og dette resulterte i protestaksjoner og stadige rykeflommer om at NA ikke ville overleve, og at de løsninger de ville innføre ville svekke situasjonen for de av befolkningen som hadde behov for tjenesten. Det ble sågar gitt falsk alarm fra kommunelege for å ‘bevise’ at NA ikke holdt mål.»
Klageren finner det naturlig at striden vakte pressens interesse. «Dekningen av saken i pressen har stort sett vært innenfor de rammer som ansees som akseptable. En avis – Nordlandsposten i Bodø – har imidlertid hatt en slik intensitet og behandling av saken at vi mener det er god grunn til å spørre om dette er i tråd med god presseskikk .»
Etter klagerens mening har Nordlandsposten hatt » uvanlig sterk språkbruk «, og » framført påstander om ulovligheter og framstillinger som er så misvisende at folk forledes til å tro at det er ført juridisk bevis .»
Klageren hevder videre at journalisten som dekker saken for avisen » ved flere anledninger… er gjort oppmerksom på feil og unøyaktigheter i sin framstilling uten at det har ført til noen form for beklagelse eller korrigering . Han har framført uriktige påstander om enkelte ansatte i fylkeskommunen som føler seg mistenkeliggjort og tråkket på».
Det framgår at ambulansesaken (på klagetidspunktet) ikke er ferdigbehandlet «i fylkeskommunen eller andre organ», og klageren skriver: «Uavhengig av hva som vil komme til å bli resultatet av de undersøkelser som pågår, reagerer vi på at avisen utover høsten har slengt ut karakteristikker som » anbudsjukset » uten begrunnelse og ellers i nøytrale sammenhenger, eksempelvis som innledning av intervju, der det i intervjuet ikke er nevnt slike vurderinger og karakteristikker».
Klageren tar deretter for seg hver enkelt av de fem påklagede artiklene.
Artikkel 1 (12.09.96) – » Fylket kjente til jukset «:
Klageren mener innholdet ikke gir dekning for tittelen, idet » den forutsetter at det faktisk har foregått ‘juks’ , altså at Nordland Ambulanse har jukset Nordland fylkeskommune for penger, mao at Nordland Ambulanse har begått bedrageri eller svindel. I tillegg skal ‘fylket’, dvs. en navngitt ansatt i fylkeskommenen ha kjent til dette». Klageren tilbakeviser også andre «påstander» i artikkelen. » Dagen etter… bringer avisen fylkeskommunens versjon av historien, i form av en mellomtittel nederst i et større oppslag… «. Her etterlyser klageren samtidig «en korrigering i avisen».
Artikkel 2 (13.09.96) – » NA erkjenner juks «:
Heller ikke her finner klageren at det er dekning for tittelen, og mener » hele artikkelen er holdt i en ordbruk som ikke har dekning i de faktiske forhold og som ikke oppfyller det generelle kravet om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon «. Klageren tilbakeviser bl.a. opplysningene om at » Nordland Ambulanse må ta avstand fra eget juks «, og påpeker at dette heller ikke framgår av protokollen som avisen har gjengitt i faksimile.
Artikkel 3 (kommentar 05.09.96) – » Trojansk hest i fylkeskommunen «:
Igjen mener klageren at tittelen er uten dekning i artikkelinnholdet, som han for øvrig betegner som » sterkt usaklig «. Han skriver dessuten bl.a.: » Selv om navngitte medarbeidere må tåle sterke beskyldninger… understreker kommentarforfatteren selv at en ikke finner noe korrupt ved det som har skjedd. » (…) «Leses bare tittelen og de innledende linjene, eventuelt også billedteksten, blir inntrykket et helt annet».
Artikkel 4 (23.09.96) – » Bekrefter juks i NA – 31 sjåfører innrømmer feil med journalene «:
Klageren påpeker påny manglende samsvar mellom tittel og innhold, idet han tilbakeviser at sjåførene «samtidig har bekreftet eller innrømmet at de faktisk har ført feilaktige opplysninger i journalene…». (…) » Ifølge artikkelen er det altså mange av de 31 sjåførene som ikke innrømmer feil med journalene «. Klageren mener også at avisen «blander kortene», når den samtidig omtaler ‘servicekjøring’ og ‘juks’, » og journalisten vet det «. Dessuten hevder klageren at den gjengitte tabellen «ikke har noe å gjøre med de forholdene som blir omtalt i artikkelen for øvrig og som avisen betegner som ‘juks’. Men dette unnlater avisen å gjøre oppmerksom på «.
Artikkel 5 (25.10.96) – » Ambulansegranskning splitter Fylkeshuset «:
Her finner klageren først og fremst at «kravet til saklighet og omtanke i innhold ikke er oppfylt». » Både sykemeldinger og skifte av stilling settes i samband med konflikten med Nordland Ambulanse «. (…) «Det bør respekteres at vedkommende selv ikke ønsker å uttale seg om årsaken til en sykemelding. At arbeidsgiver ikke kan gjøre det, er selvsagt». SPØRSMÅL TIL KLAGER OG AVIS:
Sekretraiatet ba klageren opplyse om det overfor avisen var gjort krav på å komme til orde i form av tilsvar. Samtidig ba sekretariatet avisen om å få tilsendt øvrige oppslag/artikler den måtte ha hatt på trykk angående ambulansesaken.
Klageren meldte tilbake at han onsdag 30. oktober 1996 fikk publisert et innlegg, under tittelen » Nordlandsposten og ‘ambulansesaken’ .» (Kopi vedlagt). I teksten til portrettbilde av klageren het det: » Fylkesrådmann Paul Bakke hardt ut mot Geir Johnsen og Np .»
Angående sekretariatets spørsmål om tilsvar, viser klageren i sitt følgebrev til «medisasituasjonen i Nordland fylke»: «Det gis ut 13 dagsaviser i Nordland. Selv om avisene ofte er kritisk til det vi foretar oss, har vi god erfaring med pressen. Det er derfor meget sjelden behov for å be om korrigeringer eller skrive motinnlegg til det som trykkes. Det store antallet aviser som gis ut tilsier også at man ikke kan ha lav terskel på denne formen for reaksjoner .»
I den aktuelle saken opplyser klageren at det var «etter en rekke innlegg fra Nordlandsposten» at han ba om å få inn «en artikkel der jeg tok til motmæle mot Nordlandsposten». Innlegget ble også sendt andre aviser. Klageren påpeker at det gikk to dager før hans artikkel kom på trykk i Nordlandsposten, og «På spørsmål om hvorfor den ikke ble trykket den påfølgende dag fikk jeg til svar at den kom for sent. Artikkelen ble oversendt avisen mellom kl. 1600 og 1700. Til det er å bemerke at avisen ofte innhenter stoff fra meg – gjerne etter kl. 2000, uten at det fører til forsinkelser .»
For øvrig gjør klageren oppmerksom på at «Nordland fylkesting har konkludert med at det ikke foreligger grunnlag for å heve kontrakt eller på annet vis gå til juridiske forføyninger mot ambulansedriverne. Dette vedtaket ble fattet på bakgrunn av en stikkprøvekontroll av fylkets ambulanseorganisasjon. I tillegg fikk fylkestinget en revisorrapport som heller ikke finner forhold som kan verifisere at det har vært forhold som skulle tilsi at Nordlandsposten har grunnlag for sine vinklinger i saken .»
Vedlagt svarbrevet er også kopi av ytterligere en kommentarartikkel, samt en lederartikkel, i Nordlandsposten – publisert hhv. 26.10.96 og 01.11.96. TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten har avgitt et omfattende tilsvar, og vedlagt artikkelkopier av hele sin dekning av ambulansesaken, fra oktober 1995 – «i og med at fylkesrådmann Bakke blant annet klager over en ikke nærmere definert ‘ intensitet og språkbruk ‘». (…) » Etter vårt syn bekrefter artiklene at Nordlandsposten har hatt en bred dekning av en sak av svært stor offentlig interesse – og at avisen etter beste evne har dekket alle sider etterhvert som saken har utviklet seg «.
Avisen hevder at det ikke finnes eksempler på at noen er blitt nektet spalteplass for sitt syn på saken, men at arbeidet har » vært vanskeliggjort ved at fylkeskommunen, under henvisning til at det dreier seg om ‘forretningsmessige’ forhold, holder informasjon utenfor offentlighet. Samt at lederne i selskapet Nordland Ambulanse har vært usedvanlig lite villig til å svare på spørsmål fra pressen .»
Tilsvaret viser til en større mappe med nummererte vedlegg, som bakgrunn for å få «undersøkt om fylkeskommunen gjennom ’tilbudsprosessen’, har kuttet kostnadene til drift av bilambulansene så mye at dette går ut over kvaliteten på tjenesten.» Derfor «har også de ansattes arbeidsvilkår vært viet oppmerksomhet.»
Nordlandsposten tar i tilsvaret for seg en rekke forhold knyttet til kontrakten mellom Nordland Ambulanse og fylkekommunen, for å skildre bakgrunnen for at avisen satte spørsmålet om «journalkilometer» i fokus. Som kildegrunnlag vises det bl.a. til lydbåndopptak (utskrift vedlagt). Nordlandsposten konstaterer at » avisens søkelys på ‘ambulansesaken’ og avsløring av at sjåførene ble instruert til å føre kafé- og vennebesøk som ambulansekjøring, har ført til at fylkesrevisoren og fylkestingets Protokoll- og kontrollkomite måtte se nærmere på hva som har foregått .»
Og avisen framhever: » Så langt har dette ført til at fylkesrevisoren har funnet grunn til en uvanlig sterk kritikk av fylkesadministrasjonens arbeid med ambulansesaken .» Tilsvaret viser her til den vedlagte revisorrapporten, samt til kopi av vedtak i Protokoll- og kontrollkomiteen.
Nordlandsposten mener avisen » har avdekket en juksekultur i ambulansetjenesten » og at «forholdene er godtgjort gjennom skriftlige og muntlige vitneprov…». (…) «Nå konstaterer vi at også fylkesrevisors undersøkelse bekrefter at sjåførene i Nordland Ambulanse mener seg instruert – av ledelsen i selskapet – til å føre privatkjøring som ambulanseoppdrag».
Avisen opplyser for øvrig at den – i anonymisert form av hensyn til kilden – stilte utskriften av det tidligere omtalte lydbåndopptaket til rådighet for fylkesrådmannen og hans advokater. » Fylkes-rådmannen må selvsagt trekke sine egne slutninger om hvilken betydning materialet har for fylkeskommunen, men det blir helt feil å bebreide avisen for at vi kaller en spade ved dens rette navn: Triksing med journaler i vinningshensikt er og blir juks, uansett om fylkeskommunen velger å se mellom fingrene med dette «.
Og dessuten: «Fylkesrådmannen har latt sin stab bevege seg farlig nær grensene for inhabilitet. Det er dette NP har påpekt, både i ledere og i flere kommentarer, bl.a. under den påklagede tittelen ‘Trojansk hest i fylkeskommunen’ . NP kan ikke se at disse forholdene ville blitt avdekket uten at avisen hadde satt et skarpt søkelys på såvel selskapets aktiviteter som fylkesadministrasjonens behandling av saken. Det har langt fra vært noen enkel journalistisk oppgave .» (…) » Fylkeskommunens engasjement i denne saken har hatt preg av å ville dekke over og bagatellisere kritikkverdige forhold i en sak av stor offentlig interesse .»
Nordlandsposten kommenterer de fem påklagede artiklene hver for seg, og starter med kommentarartikkelen 05.09.96 (» Trojansk hest i fylkeskommunen «). Avisen anfører bl.a.:
«Fylkesrådmannen kan være så uenig og fornærmet han vil. Men i denne kommentaren setter faktisk forfatteren fingeren på det som skulle vise seg å bli kjernen også i fylkesrevisorens kritikk av fylkeadministrasjonen». (…) «Artikkelens tittel spiller selvsagt på ‘fiendene’ som skjulte seg i den trojanske hesten, men gjør – som fylkesrådmannen påpeker – det også helt klart at man ikke har funnet noen som helst grunn til å mistenke fylkesrådmannens stab for å være korrupt. Kommentarens form er å spissformulere for å gjøre viktige poenger synlige. Et virkemiddel for å fremme debatt, men dette vil altså ikke fylkesrådmannen i Nordland ha noe av .»
Om artikkelen 12.09.96 (» Fylket kjente til jukset «) heter det:
» Avisens kilde for påstanden i tittelen står åpent frem i saken . (…) I samme oppslag blir både den aktuelle ansatte i fylkeskommunens ambulanseorganisasjon gitt anledning til å kommentere påstanden – og også hans overordnede…». » Avisen kan ikke klandres dersom det blir gitt svar som fylkesrådmannen ikke er fornøyd med .» For øvrig viser tilsvaret til at fylkeskommunens kommentar ble innhentet og referert også i den oppfølgende artikkelen dagen etter. » Dersom fylkesrådmannen mener NPs dekning ikke var fyllestgjørende, burde han benyttet sin rett til tilsvar. Det gjorde han først den 30.10 – nesten en og en halv måned senere… «.
Angående klagen på artikkelen 13.09.96 (» NA erkjenner juks «), viser avisen primært til den protokoll partene undertegnet, men «NP satt også inne med med vitneprov fra en rekke sjåfører…». (…) «Protokollen viser at selskapets eiere la seg helt flat for de krav fylkeskommunen fremsatte». Videre viser avisen til at innrømmelsene som framkom » vanskelig [kan] oppfattes som noe annet enn en defakto erkjennelse av at man har gjort noe galt .» (…) » Det er dette som ligger i NPs valg av tittel .»
Til artikkelen 23.09.96 (» Bekreftet juks i NA – 31 sjåfører innrømmer feil med journalene «) har avisen bl.a. disse kommentarene:
«Faktisk er det slik at det i undersøkelsen er langt flere enn de 31 sjåfører som bekrefter at de har fått en avtalestridig instruks om journalføring fra selskapets ledere». (…) » I ettertid kan NP se at det ikke er helt korrekt å knytte et eksakt antall sjåfører til innrømmelsen av at det ble jukset med journalene. Men at antallet var betydelig, fremgår av revisors rapport… «. For øvrig betegner avisen det som » rent tøv » når klageren påstår at tabellen som viser den såkalte ‘servicekjøringen’ ikke har noe med artikkelens innhold å gjøre.
Om artikkelen 25.10.96 (» Ambulansegransking splitter Fylkeshuset «) framgår det dessuten bla.a.:
«Når det gjelder splittelsen som oppsto på fylkeshuset baserer artikkelen seg på velinformerte kilder, både på fylkeshuset og i fylkeskommunens organisasjon ved sykehusene. NP kan ikke kommentere dette i detalj uten å røpe kildene . Når det gjelder ambulanseorganisasjonens leder… har det aldri vært lagt skjul på at han trakk seg fra jobben på grunn av kritikk i pressen.» (…) » Når det gjelder fylkeshelsesjefens plutselige ‘sykemelding’ inntreffer denne samtidig som vedkommende etatsjef helt åpent ikke lengre får noen befatning med ambulansesaken.
I en så turbulent situasjon viser det seg at mange har behov for å snakke med pressen… og dette gjør det mulig å drive med undersøkende journalistikk .»
Og videre: «Fylkesrådmannen må gjerne ønske at interne forhold i fylkesadministrasjonen blir interne. Men i en sak av så stor offentlig interesse må det aksepteres at offentligheten blir kjent med hvordan konflikten også rammer de ansvarlige. Det er ikke pressens oppgave å spre friserte glansbilder i slike saker, men å lette på sløret for å informere om hva som faktisk foregår .»
Avisen avrunder tilsvaret med å hevde at den «ikke kan se at fylkesrevisor eller kontrollkomité ville tatt fatt på oppgaven uten at Nordlandsposten hadde satt søkelys på ambulansesaken.» » Nordlanspostens konklusjon er derfor at klageren ikke kan gis medhold «.
Klageren mener avisens tilsvar gjør det «nærliggende å trekke den slutningen at jeg har klaget over at avisen har skrevet om ambulansesaken. Om min klage skulle være til å misforstå på dette punktet, så vil jeg presisere at det ikke er tilfelle. Tvert i mot så anser jeg det som pressens ansvar å skrive om slike forhold.»
Fylkesrådmannen understreker at » Det jeg har klaget over er en del konkrete tilfeller der vi mener det er dårlig samsvar mellom overskrifter og det konkrete innhold i oppslagene. Og videre er det at avisen urettmessig har hengt ut en medarbeider på et feilaktig grunnlag. Dette er avisen gjort oppmerksom på flere ganger .»
Av Nordlandspostens tilsvar synes klageren det virker som om avisen mener det er hans oppgave å korrigere slike feil. » Jeg mener derimot at det er avisen som har begått urettmessighet og derfor har ansvaret for å rette den opp .»
Avisen har meddelt at den ikke har tilføyelser å komme med. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Nordlandspostens omfattende omtale av forhold knyttet til ambulansetjenesten
i Nordland fylke. Gjennom en lang rekke artikler satte avisen søkelyset på hvordan et navngitt ambulansefirma, gjennom planlagt feilføring av ambulanseregninger, skulle ha fått større overføringer fra fylkeskommunen enn det var grunnlag for. Klageren, Nordland fylkeskommune, mener avisen i fem av artiklene, hvorav en kommentarartikkel, har gitt et misvisende bilde av saken og de faktiske forhold. Særlig hevder klageren at titlene går lengre enn det er dekning for i stoffet. Klageren mener også at avisen urettmessig har hengt ut navngitte medarbeidere i fylkeskommunen.
Nordlandsposten anfører at den har gitt bred omtale av en sak av stor offentlig interesse, og mener å ha dekning både for titler og innhold i artiklene. Som dokumentasjon har avisen blant annet vist til protokoller fra møter mellom fylkeskommunen og det aktuelle firmaet, samt rapporten fra fylkeskommunens revisor. Avisen mener det er dokumentert grunnlag for bruken av begrepet juks. Videre understrekes det at navngitte medarbeidere – samt de ansvarlige i fylkeskommunen – ble gitt anledning til å imøtegå og kommentere påstandene.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, og understreker at Nordlandsposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på det som framsto som klart kritikkverdige forhold knyttet til ambulansetjenesten i Nordland. At omtalen måtte oppleves som ubehagelig for de involverte parter, innebærer ikke at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Utvalget kan ikke se at de påklagede titlene mangler dekning i stoffet på en slik måte at Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 er brutt, selv om enkeltord og uttrykk skulle innebære fortolkninger av faktiske opplysninger.
Når det gjelder omtale av navngitte medarbeidere i fylkeskommunen, mener utvalget at avisen – i en sak som denne – måtte ha anledning til å videreformidle konkrete påstander framsatt av såvel åpne som anonyme kilder. Utvalget vil likevel minne om Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk».
Utvalget har imidlertid lagt vekt på at den ene navngitte medarbeideren hadde ambulansetjenesten som særlig ansvarsområde, og at såvel medarbeideren selv som dennes overordnede fikk anledning til å kommentere påstandene.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Nordlandsposten ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. februar 1997
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning