Einar Haukland mot Tromsø

PFU-sak 96-155


SAMMENDRAG: Avisen Tromsø brakte torsdag 31. oktober 1996 et førstesideoppslag med hovedtittelen » Politi-jakt på nyfødt baby » og undertittelen » Moren stoff-misbruker «. Oppslaget ble illustrert med bilde av døren til en sykehusavdeling merket «Spedbarnspost», og det het i henvisningsteksten: » Ut denne døra til barneavdelingen på RiTø forsvant foreldrene med sitt nyfødte barn. I fire døgn har politiet drevet intens jakt på det narkomane paret – som tilhører byens narkomiljø. Det var på dette grunnlaget barnevernet bestemte at barnet skulle plasseres i fosterhjem. – Vi kan ikke ha vakter overalt. Vi er blitt lurt, innrømmer RiTø-direktør Knut Schrøder «. Inne i avisen brukte Tromsø en hel nyhetsside (side 9) på saken, med ytterligere et bilde fra sykehusavdelingen som hovedillustrasjon. Under tittelen » Narko-par rømte med nyfødt baby » framgikk det av ingressen at det var «midt under cupfinalen sist helg» at foreldrene «stakk av» fra sykehuset med sitt nyfødte barn. Avisen intervjuet (og avbildet) Tromsø kommunes barnevernsleder, Wenche Figenschow, som bl.a. uttaler. «- Vi er selvsagt meget bekymret over det som har skjedd. Ikke minst er den nyfødte babyens helsetilstand i en fase som krever oppfølging fra helsepersonell». Og avisen tilføyer: » Barnevernet opplyser at babyens 27-årige mor brukte stoff under svangerskapet. Av den grunn var det viktig å ha barnet – som ble født 17. oktober – til medisinsk obser-vasjon den første tiden. I tillegg så barnevernet en viss verdi i at foreldrene skulle få litt tid sammen med barnet før akuttvedtaket ble iverksatt «. Barnevernslederen opplyser at «akuttvedtaket var godkjent av fylkesnemnda», og at «morens stoffmisbruk – også etter at hun ble gravid – var av en slik art at vi fant det lurest å gripe inn. Tilværelsen for babyen ville ikke under noen omstendigheter være slik vi forventer at et nyfødt barn skal ha det». (…) » Også farens – han er 44 år – stoffmisbruk må kunne betegnes som faretruende i denne sammenhengen «. Også direktør Knut Schrøder ved Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) er intervjuet (og avbildet). I tillegg til et framhevet sitat, «Vi ble rett og slett lurt» , uttaler sykehusdirektøren bl.a.: «At foreldrene slapp unna helsepersonellet, beror ikke på dårlige rutiner. Men paret fant det lurest å forlate barneavdelingen på RiTø på et nøye planlagt tidspunkt». Direktøren «varsler gjennomgang av rutinene etter forsvinningsnummeret», men påpeker at «barnet blir vurdert som friskt selv om det hadde visse abstinens-symptomer rett etter fødselen». I artikkelen opplyser en kriminalavdelingssjef at «det er satt inn store ressurser for å finne forel-drene og babyen». (…) » Etter det ‘Tromsø’ kjenner til, har politiet saumfart narkomiljøet i byen. Alle tenkelige muligheter er sjekket ut – også personer i parets omgangskrets «. Når det gjelder » foreldrenes kriminelle fortid » opplyser kriminalavdelingssjefen at «de har holdt seg unna politiet ‘den siste tiden’.» Mot slutten av artikkelen er parets advokat intervjuet . Det framgår at han «har prosedert saken overfor barnevernet», men «har ikke hatt kontakt med foreldrene etter forsvinningsnummeret». Advokaten uttaler ellers bl.a.: «- Reint medisinsk var det ingen grunn til å holde mor og barn tilbake. Meningen var at barnevernet skulle overta barnet på mandag. Helgen skulle mor og barn få ha sammen. Etter det jeg kjenner til hadde ikke barnet abstinenssymptomer». Dagen etter, fredag 1. november , hadde «Tromsø» en nyhetsside inne i avisen (side 10) med tittelen » Russkadde spedbarn får ikke hjelp «. Artikkelen var hovesaklig basert på forelesninger som overlege Rolf Lindemann ved Ullevål sykehus og psykolog Bente Nilsen hadde holdt for nord-norsk helsepersonell dagen før. Den aktuelle forsvinningssaken ble kun berørt i et «P.S.» til artikkelen. Her ble det opplyst at politiet ikke hadde lykkes i å spore opp «det ettersøkte paret som stakk av fra RiTø med sitt nyfødte barn». Det framgikk imidlertid at «politiet sitter inne med mange gode tips, og satser på et raskt gjennombrudd i etterforskningen». KLAGEN: Klageren – som er sosionom – er ikke selv berørt av saken, men har senere framskaffet samtykke til klagebehandling fra de omtalte foreldrene. Klagen gjelder dekningen av bortførings-saken både i Tromsø og Nordlys (kfr. PFU-sak 154/96). Ifølge klageren «presenterte begge avisene en dekning av dette fluktforsøket på en måte som klart etter mitt skjønn strider mot ‘Vær varsom plakaten’. De lot også barnevernslederen i Tromsø Wenche Figenschow få ‘boltre seg’ i avisa, og i Nordlys kulminerte det med et åpent brev til foreldrene, hvor det framgikk at de trygt kunne melde seg.» Og han fortsetter: » Barnevernet klager ofte over at de må dekke seg bak taushetserklæringen, men i dette tilfellet har barnevernsleder samt avisene grovt trampet over et ektepar, som kun hadde et ønske om å ‘få være foreldre’ for sitt barn. Tromsø er ikke større by enn at flere mennesker som kjente dette ekteparet lett kunne peke ut de impliserte «. Klageren mener dessuten at overskrifter som » Baby bortført av narkoman mor » (i Nordlys) og » Narko-par rømte med nyfødt baby » (i Tromsø) bryter med god presseskikk. » At barneverns-tjenesten fritt kunne komme til orde med tildels grove anklager mot moren om narkotika-misbruk er et klart overtramp . Det er en kjennsgjerning at mor tidligere har misbrukt narkotika, mens hun før og under fødsel kun har brukt legemidler foreskrevet av lege». Til slutt viser klageren til Verdens Gangs samtidige dekning, «hvor saken har fått en helt annen vinkling». » Denne avisen har også snakket med parets advokat samt de impliserte foreldre, noe som hverken Nordlys eller Tromsø har funnet bryet verd å gjøre «. I det omtalte parets samtykkeerklæring heter det for øvrig: «Vi bekrefter med dette at vi vil at disse artiklene med de sterke beskyldningene fra barneverns-leder Wenche Figenschow skal prøves for Pressens Faglige Utvalg, for å få en vurdering om ikke disse påstandene, som er framsatt i avisene bryter med avisenes ‘Vær varsom’ plakat». TILSVARSRUNDEN: Nordlys ‘ redaktør har, etter avtale med Tromsøs redaktør, avgitt tilsvar på vegne av begge aviser. «Årsaken er at vi ikke kan se at denne klagen er begrunnet i påstanden om overtramp med hjemmel i noen punkt i pressens ‘Vær varsom’-plakat». Og Nordlys-redaktøren skriver: » Denne saken kan derfor lett utvikle seg til å bli en diskusjon om avisenes rett til å drive fri nyhetsformidling fra slike alvorlige episoder som dette tyveriet av et spebarn fra Regionsykehuset i Tromsø er. Dette spørsmålet avviser vi imidlertid. Avisenes rett til å omtale slike saker bør overhode ikke trekkes i tvil «. Derimot er ikke redaktøren(e) imot «å diskutere avisenes dekning av denne saken ut fra spørsmål som er mer konkret begrunnet i påstander om overtramp. «Anonymitetsprinsippet kan være et spørsmål til overveielse sammen med foreldrenes tilsvarsrett overfor avisene og de uttalelser som ble innhentet av Barnevernet. Til det første vil vi anføre at anonymitetsprinsippet ble brutt av foreldrene selv ved at de sto fram med fullt navn både i radio og i sendinger på NRK Fjernsynets Nord-Nytt «. Og videre i tilsvaret: «Når det gjelder tilsvarsretten i en sak som dette, må vi minne om at de to foreldrene var på flukt, og at de således ikke var tilgjengelig for de journalister som dekket saken. Vi vil derfor ikke diskutere spørsmålet om avisenes rett til å innhente kilder fra Barnevernet. Riktignok har Barne-vernet taushetsplikt, men vi må jo også minne om sakens alvorlige karakter. Vi ser derfor ingen grunn til å reise tvil ved kildebruken når representanter fra Barnevernet selv, på eget grunnlag, fant saken så alvorlig at de valgte å uttale seg til media «. Etter redaktørenes mening ville det «nok være mer i strid med hensiktene i ‘Vær varsom’-plakaten dersom avisene hadde unnlatt å omtale en så alvorlig sak av hensyn til personvern-regler og taushetsplikt». Klagen «avvises» derfor, «både på et prinsipielt og praktisk grunnlag». Klageren fastholder i sitt tilsvar at det, etter hans og foreldrenes mening, er «de overdramatiske overskrifter og barnevernlederens misvisende og tendensiøse overskrifter og direkte brudd på taushetsplikten som er mest alvorlig». » Etter at barnet og foreldrene var tilbake i Tromsø, var hverken Nordlys eller Tromsø interessert i [å] snakke med foreldrene, for å få deres versjon av saken «. Klageren påpeker at «både NRK Troms og VG hadde intervjuer med foreldrene». Og han skriver til slutt: «Det er klart at å få betegnelsen ‘Narkobaby’ er noe som vil følge med dette barnet framover – til det er ikke Tromsø større som by, enn at de som leste disse tendensiøse artiklene vet hvilket foreldrepar dette var». Vedlagt tilsvaret er kopi av et innlegg barnets far – med fullt navn – hadde på trykk i Nordlys 20.11.96, under tittelen » Brev til barnevernet fra en far «. Avisen(e) har ikke hatt ytterligere kommentarer. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klagen gjelder en reportasje i avisen «Tromsø», om bortføringen av et nyfødt barn fra Regionsykehuset i Tromsø høsten 1996. Hendelsen ble som førstesideoppslag presentert med tittelen «Politijakt på nyfødt baby – Moren stoff-misbruker». Det framgikk av reportasjen at politiet ettersøkte både barnet og foreldrene i det lokale narkomiljøet. Klageren, som har innhentet de omtalte foreldrenes samtykke til klagebehandling, mener «Tromsø» brøt god presseskikk på flere punkter ved måten avisen presenterte saken på. Særlig finner klageren det kritikkverdig at avisen fritt lot barnevernslederen få komme til orde med sin versjon av saken. Klageren mener også at opplysninger i reportasjen gjorde det lett for flere enn de som kjente til hendelsen å peke ut de impliserte. «Tromsø» mener det ikke bør reises tvil om pressens rett til å drive fri nyhetsformidling fra så alvorlige episoder som den aktuelle. Når det gjelder muligheten for gjenkjennelse av foreldrene, viser «Tromsø» til at paret selv har brutt anonymitetsprinsippet ved senere å stå fram med fullt navn i radio og fjernsyn lokalt. Avisen påpeker dessuten at den vanskelig kunne innhente foreldrenes versjon av hendelsen, så lenge paret var på flukt. Etter avisens mening kan den heller ikke klandres for kildebruken, siden barnevernet selv fant saken så alvorlig at ansvarlige valgte å uttale seg til pressen. Pressens Faglige Utvalg mener «Tromsø» var i sin fulle rett til å omtale bortføringen av barnet fra sykehuset. Utvalget har tidligere advart mot ukritisk gjengivelse av opplysninger fra offentlige instanser, men i det påklagede tilfellet kan utvalget ikke se at avisen hadde grunn til å betvile riktigheten av de opplysninger som ble gitt av barnevern og politi. I tillegg konstaterer utvalget at foreldrene ikke var tilgjengelige for samtidig kommentar. Parets advokat ble imidlertid kontaktet av avisen. Etter utvalgets mening har ikke «Tromsø» formidlet opplysninger av en så identifiserende art at de impliserte ville bli gjenkjent ut over kretsen som allerede hadde kunnskap om deres situasjon. «Tromsø» har ikke brutt god presseskikk. Oslo, 20. mai 1997 Sven Egil Omdal, Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Knut Røe, Helen Bjørnøy, Inge Lønning