NOAH, v. Siri Martinsen mot Dagbladet

PFU-sak 96-138


SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte fredag 13. september 1996 en førstesidehenvisning i ramme med tittelen «Urban andejakt i Frognerparken». Henvisningen, som ikke inneholder ytterligere tekst, var illustrert med et bilde av en ikke navngitt mann som holder en død and i hånden.
Innsidereportasjen, over to sider, hadde tittelen «Urband jakt i Frognerparken». Ingressen lød:
«Turister fra hele verden besøker Vigelandsparken, men også Oslo-folk vet å benytte seg av den grønne lungen. Noen går på andejakt midt mellom Sinnataggen, turister og parkvakter».
I brødteksten er mannen fra førstesidehenvisningen intervjuet, under fullt navn. Han forteller om hvordan han benytter Vigelandsparken til å gå på andejakt, ved å lokke endene til seg med brødsmuler og deretter fange dem med hendene. Vedkommende uttaler blant annet at «- Det handler om å ta byen tilbake, være i kontakt med sine egne omgivelser og det handler om matkunst, ikke først og fremst om å drepe ender». Artikkelen beskriver detaljert både fremgangsmåten og intervjuobjektets tanker rundt det å fange ender i parken. Han sier blant annet at «Hvis jeg hadde bodd på landet hadde jeg skutt elg eller fisket, men når jeg bor i byen, bruker jeg byen. Vi tar byen tilbake, finner det som er mellom asfalten, mursteinshusene og rosebedene. Vedkommende karakteriserer jakten først og fremst som «en matopplevelse».
Avisen har også kontaktet politiet og fortalt om den ulovlige jakten. Politimannen som tok imot henvendelsen «…ber ikke om at vi kommer og melder oss, ikke en gang når vi spør. Vi må bare ikke gjøre det igjen, for det er ulovlig, informerer han oss om, før han legger på.»
I tilknytning til hovedartikkelen er det også tatt inn en oppskrift på and i «klipp ut»-ramme, med tittelen «Gregers Werles fristelse».
Artikkelen er illustrert med to bilder: Ett som viser intervjuobjektet idet han fanger en and med hendene, og ett hvor han holder en død and opp foran skulpturen «Sinnataggen». KLAGEN:
Klager er foreningen NOAH, som arbeider «for dyrs rettigheter», ved Siri Martinsen. Klageren mener artikkelen «oppmuntrer til ulovlig drap av ender i Frognerparken» og at den dermed svekker respekten for «det allerede kraftig utvannede lovverk til beskyttelse av dyr i Norge».
Klageren hevder at historien må være «konstruert» for Dagbladet, og at det å drepe et dyr for å få en «god historie» er et klart brudd på presseetikken. «Hvorvidt intervjuobjektet går rundt og dreper ender også uten Dagbladet til stede, er en annen sak. Poenget er at ulovlig drap av dyr fremstilles som god underholdning for Dagbladets lesere.»
Klageren mener artikkelen har en signaleffekt, og at andedrap fremstilles som noe eksotisk og morsomt. «Journalisten er dermed delansvarlig for at guttegjenger raider byens tamme fugler, og påfører dem stress og lidelse.» Det mest kritikkverdige, ifølge klageren, er imidlertid at artikkelen fremmer manglende respekt for dyrevernlovverk, og at Dagbladet «romantiserer» skammen knyttet til det ikke å respektere dyrs rettigheter.
Vedlagt klagen er kopi av brev fra klager til journalisten som skrev artikkelen. TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet stiller seg tvilende til om saken har med spørsmålet om brudd på god presseskikk å gjøre, og etterlyser hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten som anses brutt.
Avisen anfører forøvrig at man har omtalt et fenomen som forekommer blant ungdom i storbyen, og at saken ikke er «konstruert». Videre heter det i tilsvaret at «Lesere kan synes andejakta er usmakelig og mislike koplingen med oppskrift. Omtale av aktiviteter noen ikke liker er imidlertid ikke i seg selv brudd på god presseskikk.»
Avisen understreker at den også tidligere har omtalt fenomener i ungdomskulturen, blant annet bruk av extacy, som er ulovlige, og at man da har gjort oppmerksom på dette. «Også i reportasjen om andejakta gjøres det oppmerksom på at forholdet er ulovlig», skriver avisen, som mener å ha vært varsomme «innenfor den meget spesielle rammen saken var gitt».
Klageren skriver i sitt tilsvar at konsekvensen av at artikkelen er gitt en «vi»-form er at den oppmuntrer til ulovlig drap av dyr. «Hvis journalisten hadde omtalt extacy-bruk i vi-form, og glorifisert / oppmuntret til narkotikabruk, ville dette også vært uansvarlig og brudd på god presseskikk» , skriver klageren, som forøvrig ikke ser på gjengivelsen av politiets reaksjon som noen formildende omstendighet. «Slik dette ble gjort – ved å understreke at politiet ikke bryr seg – var det kun en ytterligere oppmuntring til ulovligheter, heter det i tilsvaret.
Avisen påpeker i sin siste kommentar at det fortsatt ikke er opplyst hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten som er brutt i den aktuelle saken. Avisen mener at klagerens argumentasjon innebærer at man bare kunne dekke den omtalte andejakten dersom man i samme artikkel tok klart avstand fra fenomenet. «Dette ville innebære en betydelig innskrenkning i forhold til dagens journalistikk.» Avisen mener at dersom man skulle pålegges en spesiell «tone» i artikler som omhandler lovbrudd, så kunne man, i forhold til f.eks. sivil ulydighets-aksjoner, «risikere at en dekning av aksjonen skulle kunne innebære brudd på god presseskikk.» Avisen understreker samtidig at den ikke kan lastes for hvordan en artikkel tolkes. Kritikken mot gjengivelsen av politiets reaksjon må, etter avisens mening, rettes mot politiet. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet om ulovlig fangst av ender i Frognerparken. Klageren, foreningen NOAH – for dyrs rettigheter, hevder at artikkelen ikke viser respekt for dyrs lovmessige vern og at den oppfordrer til ulovlig fangst av ender. Dette må, ifølge klageren, være et klart brudd på god presseskikk, slik det ville vært dersom avisen hadde oppfordret til andre typer lovbrudd. Klageren mener historien er konstruert for Dagbladet, og at det ikke er noen formildende omstendighet at avisen kontaktet politiet og formidlet deres reaksjon på den omtalte fangsten.
Dagbladet anfører at omtale av forhold som enkelte ikke liker, ikke kan være noe brudd på god presseskikk. Avisen tilbakeviser at historien er konstruert og understreker at fangst av ender i Frognerparken, slik artikkelen beskriver den, faktisk forekommer. Dersom en avis skulle pålegges på trykk å ta uttrykkelig avstand fra ethvert ulovlig forhold man omtaler, så ville det innebære en betydelig innskrenkning i den journalistiske frihet, hevder Dagbladet. Videre anfører avisen at man gjorde oppmerksom på at forholdet var ulovlig, og at politiets reaksjon ble formidlet.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale den ulovlige andefangsten i Frognerparken. Utvalget mener det ikke er sannsynliggjort at den omtalte saken er konstruert for avisen, og at artikkelen dermed ikke skulle omhandle et reelt fenomen.
Selv om det generelt er grunn til å advare mot en journalistikk som direkte oppfordrer til lovbrudd, kan det på den annen side ikke stilles som absolutt krav at en avis på redaksjonell plass eksplisitt skal ta avstand fra ethvert ulovlig forhold den måtte omtale. I det påklagede tilfellet har avisen gjort oppmerksom på at den omtalte fangsten er ulovlig, og også kontaktet politiet for å få forklart hvordan de ser på forholdet.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 1996
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning