Sunnmøre Politikammer, v. kst. politimester Arnstein Nilssen mot Nytt i Uka

PFU-sak 96-127


SAMMENDRAG:
Ukeavisen Nytt i Uka hadde onsdag 10. juli 1996 et førstesideoppslag med tittelen «Meldte seg som vitne – lagt i jern av politiet». Henvisningsteksten lød:
«Han ville melde seg som vitne etter et slagsmål i Ålesund sentrum og henvendte seg hos føreren av politibilen. Først fikk han kjeft, deretter fikk han hodet klemt i bildøra, og til slutt ble han påsatt håndjern og tauet inn (bildet). Det skjedde natt til søndag i Ålesund. – Jeg kjenner ikke saken, men vitnet bør anmelde forholdet dersom han mener politimannen har utøvet uprovosert vold, sier konstituert politimester Arnstein Nilssen.»
Henvisningen er illustrert med et bilde av to polititjenestemenn som fører en mann inn i en politibil. Mannens ansikt er «sladdet», mens de to polititjenestemennene – en mann og en kvinne – er lett gjenkjennelige.
Et lignende bilde er brukt til å illustrere innsideartikkelen, som har tittelen «Ville melde seg som vitne – ble tauet inn av politiet».
Ingressen gjentar formuleringene fra de to første setningene i henvisningen på første side. Deretter beskrives først hva som skal ha skjedd da to ungdommer havnet i håndgemeng ved rutebilstasjonen i Ålesund. Det fremgår at journalisten kom til stedet like etter, og selv skal ha observert hva som deretter skjedde. Videre heter det:
«En mann i 20-åra gikk rolig bort til politibilen. Høyt og tydelig ga han beskjed om at han ville vitne i saken. Svaret han fikk var et tydelig ‘forsvinn’. Gutten ga seg imidlertid ikke. Nok en gang prøvde han, fremdeles rolig, å komme i dialog med politimannen. Da brøt spetakkelet løs. Mens gutten fremdeles sto med hodet inn i bilen dro politimannen døra igjen. Hodet til gutten kom i klemme mellom bil og dør. Deretter spratt politimannen ut. Vitnet fikk håndjern på og måtte bli med til kammeret.»
Avisen har deretter intervjuet den omtalte mannen, som hevder at han fikk en ganske kraftig hevelse, men at han ikke har tatt stilling til om han vil anmelde forholdet.
Avisen har også intervjuet konstituert politimester ved Sunnmøre Politikammer, som uttaler at han ikke kjenner saken, men at han oppfordrer mannen til å anmelde forholdet, dersom han mener seg utsatt for «uprovosert vold» fra politiets side.
Teksten til innsidebildet lyder:
«Først fikk vitnet hodet i klemme mellom døra og politibilen. Deretter ble han lagt i jern og tatt med til politikammeret.»
Klager er Sunnmøre Politikammer, ved konstituert politimester. Klageren redegjør kort for at anmeldelsen fra den omtalte mannen ble gjenstand for etterforskning hos det særskilte etterforskningsorganet for politiet (SEFO) og at dette innstilte på henleggelse «idet det var klart at det ikke forelå straffbart forhold». Statsadvokaten tiltrådte senere SEFOs innstilling.
Klageren redegjør deretter for hva som skjedde da han ble kontaktet av avisens journalist. Dette skjedde mandag 8. juli, og at han i første omgang oppfattet det slik at hun henvendte seg «på vegne av en bekjent» og ikke som journalist. Senere samme dag skal klageren igjen ha blitt kontaktet av journalisten. Han skal da ha uttalt seg som beskrevet i artikkelen. Han fikk også lest opp sine egne uttalelser. Dagen etter, tirsdag 9. juli, fikk imidlertid klageren rapporten fra en av de to tjenestemennene som var på stedet. Av tilsvaret fremgår det at rapporten fremstilte hendelsen anderledes enn hva journalisten hadde gjort overfor klageren.
«Jeg ringte straks redaktør Reidar Skarsbø i ‘Nytt i Uka’, som ble gjort oppmerksom på at politiets oppfatning av situasjonen var noe anderledes enn beskrevet av Helgesen. Hans svar var at saken var gått til trykking, og at han dessuten hadde flere vitner til episoden.»
Klageren skriver videre at slik saken ble fremstilt i avisen, sto man overfor et straffbart forhold foretatt av politiet. Klageren anfører at «grunnløse beskyldninger» ikke kan aksepteres fordi dette går utover politiets troverdighet, og at tjenestemennene som var på stedet ble fremstilt med bilder som gjorde dem lett gjenkjennelige. «Dersom beskyldningene var grunnløse ville også et slikt oppslag være spesielt alvorlig for de to det gjaldt». Klageren mener avisen ikke har lagt vekt på den saklighet som kreves og at det er gått lengre enn det er dekning for i stoffet.
Vedlagt klagen følger kopi av statsadvokatens brev til politikammeret med beskjed om at saken henlegges, samt kopi av rapporten fra en av de to omtalte polititjenestemennene. TILSVARSRUNDEN:
Nytt i Uka avviser innledningsvis at avisens journalist ikke skal ha presentert seg og sitt ærend tydelig da hun tok kontakt med klageren.
Videre anføres det at avisen har oppfylt de presseetiske krav til samtidig imøtegåelse, nettopp ved å kontakte klageren. «Det kan ikke legges oss til last at den ansvarlige politiembetsmann ikke valgte å undersøke saken hos sine underordnede, og informere om at politiet hadde en annen versjon av hendelsen, før dagen etter at avisa var sendt i trykken», heter det i tilsvaret. Avisen anfører også at man tilbød klageren å bringe politiets versjon, samt «hva man fant graverende» ved avisens dekning, i neste utgave. Dette tilbudet skal klageren ha avslått å benytte seg av.
Avisen anfører videre at avisens journalist sto 2-3 meter fra politibilen da den omtalte hendelsen inntraff. Det understrekes at avisen aldri har påstått at de to polititjenestemennen har gjort noe straffbart, men at man var vitne til det som fremsto som «unødig røff behandling fra politiets side». Avisen viser til at man intervjuet den pågrepne og at det må være tillatt å formidle kritikk mot framferden til representanter for offentlige myndigheter, selv om framferden ikke innebærer noe ulovlig og straffbart. Avisen skriver:
«Det denne saken står om, er den journalistiske rett til å rapportere forhold av offentlig interesse man er blitt kjent med, i dette tilfelle gjennom egne observasjoner. Etter vårt skjønn ville det tvert om være et brudd på god presseskikk og presseetikk å tie i et slikt tilfelle.»
Når det gjelder bildebruken, skriver avisen at «Det må gjelde samme regler for bilde som for skrift. En offentlig tjenestemanns tjenesteutøvelse på offentlig sted kan ikke være gjenstand for sensur, men må tåle offentlighetens lys», heter det avslutningsvis i tilsvaret.
Klageren skriver i sitt tilsvar at det som er spesielt ille ved det påklagede oppslaget er at de to polititjenestemennene blir avbildet, samtidig som den angivelig fornærmedes ansikt blir «sladdet».
Avisen skriver i sin siste kommentar at pressen må ha rett og plikt til å formidle egne og andres observasjoner og reaksjoner på episoder som den omtalte, uten at disse i ett og alt sammenfaller med politiets. Avisen understreker igjen at politiet både samtidig, og i ettertid, fikk tilbud om å komme frem med sitt syn på saken. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Nytt i Ukas dekning av en episode i Ålesund sentrum, hvor en ung mann ble brakt inn av politiet i forbindelse med et forutgående slagsmål. Mannen skal ha henvendt seg til politiet for å «vitne», men ble istedet innbrakt. Ifølge den påklagede reportasjen skal mannen ha fått hodet klemt i politibildøren av en av polititjenestemennene. Klageren, Sunnmøre Politikammer, mener Nytt i Uka har gitt en ukorrekt fremstilling av saken. Klageren anfører dessuten at de to polititjenestemennene, gjennom bildene fra hendelsen, er identifisert og at de usanne beskyldningene som reportasjen inneholder dermed blir en stor belastning for dem. Statsadvokaten i Møre og Romsdal henla senere anmeldelsen mot de to.
Nytt i Uka anfører at en offentlig tjenestemanns opptreden på offentlig sted også må tåle offentlighetens lys. Avisen mener pressen må ha rett og plikt til å formidle egne og andres observajoner og reaksjoner på politiets opptreden, og understreker at journalisten selv var vitne til den omtalte hendelsen. Avisen viser dessuten til at representanter for politiet, både før og etter at artikkelen sto på trykk, fikk anledning til å komme med sin versjon av den omtalte hendelsen.
Pressens Faglige Utvalg mener Nytt i Uka var i sin fulle rett til å sette søkelyset på politiets opptreden i forbindelse med den omtalte episoden i Ålesund sentrum. Utvalget kan heller ikke se at avisen i utgangspunktet var forpliktet til å anonymisere to offentlige tjenestemenn under utførelsen av deres arbeid på et offentlig sted.
Selv om den fremførte kritikken ikke bare rammet politiet som etat, men kunne rettes direkte mot to gjenkjennelige tjenestemenn, måtte det være tilstrekkelig at avisen henvendte seg til etatens ansvarlige leder og lot denne få anledning til samtidig å imøtegå beskyldningene.
Nytt i Uka har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 15. oktober 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen