Adv. Øystein Lillevik p.v.a. klient mot Bergensavisen

PFU-sak 96-126


SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde lørdag 24. august 1996 et hovedoppslag på førstesiden med tittelen «Prylt etter nabo-sex». I henvisningsteksten het det:
«To fiskere fra Sotra likte ikke at kvinnen i nabohuset fikk nattlig mannebesøk mens ektemannen var borte på jobb. Da elskeren kom ut igjen, ble han banket helsesløs. I går ble fiskerne varetektsfengslet i to uker i Midhordaland forhørsrett.»
Inne i avisen var saken slått opp over nesten to sider, under tittelen «Fiskere banket elsker». Ingressen lød:
«De to unge fiskerne fra en bygd på Sotra likte ikke at kvinnen i nabohuset fikk nattlig mannebesøk mens ektemannen var borte på jobb. Da mannen kom ut igjen, ble han banket helseløs av de to fiskerne. De skal også ha truet ham med utpressing.»
Av brødteksten fremgår det at de to «lokale fiskerne» var henholdsvis 20 og 37 år og at de skal ha oppdaget den omtalte mannen da de satt på altanen og drakk øl ved 01-tiden om natten. Da mannen forlot huset, bestemte de seg for å finne ut hvem det var. Videre heter det:
«Mannen de da traff på, kjente begge til. Han er i slutten av 30-årene, og fra samme sted som dem selv. De to siktede hevder at det ble snakket i bygden om at denne mannen skal ha oppsøkt gifte kvinner når ektefellene deres var bortreist i jobb- sammenheng.»
Etter at mannen hadde innrømmet «forholdet» overfor de to siktede, skal han ha blitt både slått og sparket, før han klarte å kjøre til et nabohus hvor han fikk hjelp. Han ble innlagt på Haukeland sykehus med blant annet brukket nese, brukket ribben, kutt, blodutredelser og smerter i ryggen. Ifølge fornærmede skal han også ha blitt fratatt lommebok og klokke, men fikk dette tilbake av de to siktede. Han skal også ha blitt utsatt for utpressing.
I en undersak med tittelen «Nekter utpressing» , også denne basert på forhørsrettens møte, heter det at de to siktede skal ha innrømmet å ha banket opp den omtalte mannen, men at de nekter for utpressing og ran. Som forklaring på sin oppførsel skal den yngste av de to siktede ha sagt at den omtalte mannen burde holde seg borte fra gifte kvinner. KLAGEN:
Klager er den omtalte fornærmede mannen, via advokat. I klagen heter det at Bergensavisen, i oppslaget på førstesiden og i tittelen på innsidene, har valgt en konstaterende form, og at det generelt er uklart hva som er faktiske opplysninger og hva som bygger på uttalelser fra de to siktede. Det heter videre i klagen:
«Avisen synes ukritisk å ha basert hele sin historie på hva de to siktede har gitt i forhørsretten som begrunnelse for sine handlinger, og tilsynelatende uten å ha hatt tanke for at saken kan ha en annen side og en annen bakgrunn.»
Klageren mener han er «uthengt og stigmatisert i hele sitt lokalmiljø» , uten at han ble gitt mulighet til å forsvare seg eller «avvise de feilaktige og grunnløse påstandene fra voldsutøverne». Klageren mener artikkelen har rammet ham på en måte som er «krenkende og ødeleggende og som har gjort stor og uopprettelig skade.»
Klageren mener artikkelen strider mot de presseetiske regler for såvel kildekritikk, opplysningskontroll, identifisering, respekt for privatlivet og skillet mellom «hva som er faktiske opplysninger og hva som er opplysninger fra andre.» TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen skriver i sitt tilsvar at det var galt å bruke ordet «nabo-sex» på førstesiden. Bortsett fra det står avisen inne for artikkelen og henvisningen. Det understrekes i tilsvaret at avisen har bygget på flere kilder enn hva de to siktede forklarte i forhørsretten, blant annet siktelsen og opplysninger fra Fjell og Sund lensmannskontor. Avisen anfører ellers at de to gjerningsmennene ble pågrepet kort tid etter det inntrufne og at de ikke fikk anledning til å konferere om sine forklaringer. «Deres to versjoner om bakgrunnen og hendelsesforløpet stemte likevel meget godt overens.»
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, viser avisen til formuleringer i klagerens brev om at forholdet «straks» ble kjent i det bygdesamfunnet hvor både klageren og gjernings-mennene er hjemmehørende. Avisen anfører for øvrig at omtalen var anonymisert, og at det kun ble oppgitt at forholdet fant sted i en bygd på Sotra, samt de involvertes alder. Fornærmedes alder viste seg senere å være feil.
Avisen anfører at Sotra er en øy med to kommuner, 22 000 innbyggere, 13 postdistrikter og «enda flere bygder». Det anføres at de som allerede kjente de vesentlige sidene av hendelsesforløpet, også ville gjenkjenne de impliserte, men at dette ikke ville være mulig for andre. Det avvises at klageren kan ha blitt identifisert gjennom avisens oppslag. SPØRSMÅL OM SØKSMÅL:
Etter at tilsvarsrunden var innledet ble det klart at klageren også hadde gått til søksmål mot Bergensavisen. Klagebehandlingen ble derfor stilt i bero. I februar meddelte klagerens advokat (som er en annen enn advokaten som skrev den opprinnelige klagen) at hans klient ikke kan reise søksmål mot Bergensavisen, og at PFU-klagen derfor kan ferdig-behandles. TILSVARSRUNDEN GJENOPPTATT:
I samme brev som klageren bekreftet at han ville kreve erstatning og eventuelt gå til søksmål mot Bergensavisen, kommenterte han samtidig avisens tilsvar. Klageren anfører blant annet at det i avisens innrømmelse vedrørende bruken av ordet «nabo-sex» «ligger en innrømmelse av at hele artikkelen og oppslaget var galt fra ende til annen». Klageren gjentar sine anførsler om at avisen har bygget artikkelen rundt de to siktedes «forsvars-opplegg» og deres behov for å rettferdiggjøre sine handlinger.
Klageren mener at hverken de siktede eller den intervjuede politiinspektøren kan brukes som verifiseringskilder for påstander om «nabo-sex», «elsker», «hva som skjedde inne i huset» eller at voldsofferet «skal ha oppsøkt gifte kvinner når ektefellene deres var bortreist i jobbsammenheng». Klageren anfører at faktum i saken var kjent, nemlig at en mann var blitt overfalt og måtte bringes til sykehus med store skader. Bergensavisen var på sin side mest opptatt av hva de to voldsmennene oppga som grunn for overfallet. Klageren hevder at i en balansert beskrivelse, basert på kontrollerbare forhold, ville omtalen hverken ha vært rammende eller skadelig for ham.
Vedlagt brevet følger kopi av en leder i avisen VestNytt, en lederartikkel som sterkt kritiserer Bergensavisens dekning. Klageren mener dette illustrerer at Bergensavisen har feilvurdert muligheten for identifisering av ham på Sotra.
Hverken klageren eller avisen har etter dette hatt mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Bergensavisen, hvor det fremgår at to menn fra en bygd i Hordaland skal ha banket opp en tredje mann etter at sistnevnte angivelig hadde vært på nattlig besøk hos en gift kvinne i nabolaget. Det fremgår av artikkelen at de to siktede mente det som foregikk i nabohuset var «umoralsk». I tittelen karakteriseres voldsofferet som «elsker», og det antydes også i artikkelen at vedkommende «skal ha oppsøkt gifte kvinner når ektefellene deres var bortreist». Klageren, som er identisk med voldsofferet , mener den påklagede artikkelen ensidig bygger på de to siktedes forklaringer, uten at han fikk anledning til å imøtegå det han oppfatter som krenkende og ødeleggende påstander. Klageren føler seg uthengt og stigmatisert i lokalmiljøet, og mener omtalen har gjort stor og uopprettelig skade for ham.
Bergensavisen understreker at den påklagede artikkelen bygde på flere kilder enn de to siktedes forklaringer, blant annet selve siktelsene og opplysninger fra det lokale lensmanns-kontoret. Avisen anfører dessuten at de siktede ble pågrepet etter kort tid og adskilt, slik at de ikke fikk snakket sammen. Likevel, påpeker avisen, stemte deres forklaringer godt overens. Når det gjelder identifisering viser avisen til at den kun har oppgitt de involvertes alder, samt at episoden fant sted i et navngitt område, hvor det for øvrig er 22 000 innbyggere og en mengde bygder. Avisen mener klageren ikke vil kunne gjenkjennes av andre enn dem som allerede kjente saken og dermed også de involverte.
Pressens Faglige Utvalg mener Bergensavisen var i sin fulle rett til å omtale forholdene knyttet til den aktuelle voldsepisoden, også hvilke beveggrunner de siktede måtte ha oppgitt som motiv for voldsutøvelsen.
Selv om det i utgangspunktet må være presseetisk akseptabelt å formidle hva som fremkommer i lukkede rettsmøter, må pressen i sin omtale like fullt ta hensyn til hvilke beskyldninger som eventuelt rettes mot ofrene for en forbrytelse, og deres muligheter for å ta til motmæle. I det påklagede tilfellet har avisen gått svært langt i å formidle til dels udokumenterte og spekulative påstander av åpenbart stigmatiserende art, fra personer hvis mål var å rettferdiggjøre alvorlige voldshandlinger. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om kildekritikk og opplysningskontroll, og punkt 4.6, om å ta hensyn til hvordan omtale av kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
Selv om både ofre og gjerningsmenn var anonymisert, måtte beskyldningene mot klageren fremstå som en belastning for ham innenfor de kretser som kjente til saken og de impliserte. Sett i det lyset, burde Bergensavisen forsøkt å innhente klagerens versjon av det inntrufne. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.
Bergensavisen har brutt god presseskikk.
Oslo , 17. mars 1998
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Kari Saastad,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen