Adv. Anders Folkman mot Fylkesmagasinet Sentrum

PFU-sak 96-119


SAMMENDRAG:
Fylkesmagasinet Sentrum , som kommer ut i Førde, brakte i sitt nr. 7 (august) 1996 , en førstesidehenvisning med tittelen «Førdeadvokat tatt på fersk gjerning». Henvisningsteksten lød:
«Han var uheldig Førdeadvokaten som køyrde på ein parkert bil i Førde sentrum for ei tid tilbake. Dei fleste som er uheldige og køyrer på parkerte bilar gjev melding, eller etterlet seg ein lapp med namn og telefonnummer. Førdeadvokaten gjorde ikkje dette. Han vart imidlertid observert av fleire vitner som såg hendinga. Desse melde frå til bileigaren. Advokaten vart meld til politiet.»
Innsideartikkelen, over fire spalter og med tre-spalters bilde, hadde tittelen «Førdeadvokat tatt på ‘fersken'». I ingressen, og innledningsvis i brødteksten, gjentas opplysningene fra førstesiden. Dessuten opplyses det at vedkommende som eide den påkjørte bilen hadde kontor i samme bygg som den omtalte advokaten. Det heter videre i artikkelen:
«Vedkomande hadde høve til å gje melding til eigaren med ein gong skaden var gjort. Dette vart ikkje gjort, og kan oppfattast som om vedkomande prøvde å stikke av og la eigaren sitte att med rekninga.»
Etter at han hadde blitt anmeldt, fikk advokaten en oppringing fra det lokale lensmannskontoret. Om dette heter det i artikkelen:
«Etter bileigarens syn ei noko underleg oppringing. Spørsmålet frå tenestemannen var om det ikkje gjekk an å ordne opp i dette forholdet på venskapleg vis. Tenestemannen var tydelegvis ein personleg ven av advokaten…Hadde det vore ein hr. kvensomhelst ville ikkje politiet lagt to pinnar i kross for å «ordne» opp i forholdet. Saka ville blitt etterforska på heilt ordinært vis. Etter det Sentrum erfarer ser bileigaren på denne form for «vennetenester» som svært utidig.»
Den omtalte advokaten er ikke intervjuet i artikkelen.
Det tre-spaltede bildet som illustrerer artikkelen viser deler av en gate med parkeringsplasser, og litt av bygningene på hver side. Bildeteksten lyder:
«Det var i dette området at den uheldige Førde-advokaten køyrde på og bulka ein parkert bil. Vedkomande køyrde bort utan å gje melding til bileigaren, trass i at denne hadde kontor i same bygget. Advokaten vart observert av to vitner og meld til politiet.»
I Fylkesmagasinet Sentrums neste utgave, nr. 8 1996, har avisen en artikkel med tittelen «Kva er fakta Folkmann?» . Artikkelen omtaler det forhold at den nevnte advokaten i artikkelen i foregående nummer, har klaget denne omtalen inn for Pressens Faglige Utvalg. Ingressen lyder:
«Anders Folkmann, førdeadvokaten som køyrde bort utan å gi meldign til eigaren etter att han hadde køyrt på ein parkert bil i Førde sentrum, har klaga Sentrum inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).
I artikkelen siteres det fra klagen til PFU, samtidig som avisen imøtegår advokatens klage på flere punkter. Blant annet refereres det til vitner som skal ha hatt en helt annen versjon av spørsmålet om hvorvidt advokaten virkelig undersøkte de nærmeste bilene. Det heter videre at avisen ikke ville kommentert klagen på trykk dersom ikke advokaten hadde valgt «…å sende en kopi av klagen sin til lokalavisa…Det er ikkje anna råd enn å kommentere den slik som her er gjort», heter det avslutningsvis. Advokaten er ikke intervjuet i artikkelen. KLAGEN:
Klager er advokat Anders Folkman. Han mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkter om kildekritikk og kildekontroll (3.2), samtidig imøtegåelse (4.14) og tilsvar (4.15).
Klageren anfører at han ikke ble kontaktet i forbindelse med artikkelen i nr. 7. 1996, og understreker at avisen kommer ut månedelig. Videre mener klageren at reportasjen vanskelig kan oppfattes annerledes enn at han har forsøkt å «snike seg unna et biluhell» , hvilket han hevder ikke er tilfelle.
Deretter redegjør klageren for hva som faktisk skjedde under den omtalte episoden, at han hadde hørt en svak lyd da han kjørte ut fra parkeringsplassen, men at han, etter å ha undersøkt, ikke kunne oppdage noen form for skader på de nærmeste bilene. Da klageren etter ferien ble kontaktet av en lennsmannsbetjent ved Førde lensmannskontor og gjort oppmerksom på anmeldelsen, tok han kontakt med eieren av den bilen han hadde kjørt på, og gjorde opp med ham.
Klageren mener at artikkelen først og fremst er ment å skade hans person og rykte, og anfører dessuten at ytterligere tre andre advokater i samme bygg er mistenkeliggjort. Klageren mener sakens omfang viser at det ikke er nyhetsverdien som har vært avgjørende. Han reagerer også sterkt på at artikkelen «prøver å skape en kobling mellom meg og tjenestemann ved Førde og Naustdal lensmannskontor.» Klageren sier at heller ikke vedkommende tjenestemann ble kontaktet i forbindelse med den påklagede artikkelen.
Etter at tilsvarsrunden var igangsatt, men før tilsvar forelå, henvendte klageren seg på nytt til sekretariatet. Vedlagt dette brevet fulgte kopi av artikkelen fra nr. 8 1996 av Fylkesmagasinet Sentrum. Klageren ba om at også denne ble tatt med i klagegrunnlaget.
Klageren har også ytterligere en gang før avisens tilsvar henvendt seg til sekretariatet med nok en kopi av en artikkel i Fylkesmagasinet Sentrum. I dette tilfellet gjaldt det omtalen av en rettssak hvor klageren, som ellers er stedlig NAF-advokat (Norges Automobilforbund), representerte en klient mot et NAF-medlem som igjen var representert av en annen NAF-adokvat. Klageren mener denne artikkelen står i sammenheng med de to forrige, men påpeker den forskjell at han denne gang har fått anledning til å uttale seg. TILSVARSRUNDEN:
Fylkesmagasinet Sentrum skriver i sitt tilsvar at hensikten med de påklagede artiklene ikke har vært å sverte klageren. Avisen anfører imidlertid at klageren «på mange måter» er en offentlig person, og at det ikke er uinteressant for pressen når klageren rygger på en parkert bil i Førde sentrum og så kjører bort uten å underrette eieren. «Dette går på moralen til vedkommende advokat» , skriver avisen, som ellers holder fast på at vitner har en annen forklaring på hva som skjedde enn klageren.
Avisen skriver at artikkel nummer to ikke ville kommet dersom ikke klageren hadde sendt sin klage til PFU «…via lokalavisa Firda…I ein slik sammenheng er det viktig og legitimt for ethvert presseorgan å forsvare seg.»
Avisen forsvarer også den tredje artikkelen, som «prinsipielt interessant».
Avslutningsvis i tilsvaret heter det at «Som lokal moralist, som adv. Folkman ofte har stått frem som, må man forvente at det blir satt søkelys på slike saker som Sentrum har skrevet når de inntreffer. Vi kan selvfølgelig beklage at Folkman ikke kom til orde i forbindelse med første oppslag.»
Klageren skriver i sitt korte tilsvar at «Jeg stanset og så meg rundt ved angjeldende episode» , og beskriver deretter hvilke skader den andre bilen skal ha blitt påført. Forøvrig heter det i tilsvaret at saken ikke dreier seg om «skaden eller om moralisme men om Sentrums fremgangsmåte og beveggrunnene for denne.»
Klageren har forøvrig i to omganger bedt om at saken behandles «umiddelbart».
Avisen har meddelt at den ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fylkesmagasinet Sentrums omtale av en episode i Førde sentrum, hvor en ikke navngitt advokat skal ha kjørt bort fra parkeringsplassen utenfor bygningen hvor han arbeidet, uten å melde fra til eieren av en bil om at han hadde kjørt på og skadet bilen. Klageren, som er identisk med den omtalte advokaten, mener avisens beskrivelse av det inntrufne gir et feilaktig inntrykk av hva som skjedde. Han anfører dessuten at han aldri ble kontaktet av avisen for å gi sin versjon av det inntrufne. Klageren mener det presseetiske bruddet forsterkes ved at avisen senere omtalte hans klage til PFU, og da med fullt navn. Omtalen inneholdt nye beskyldninger, men heller ikke denne gangen ble klageren kontaktet for samtidig kommentar.
Fylkesmagasinet Sentrum anfører at advokaten må betraktes som en offentlig person, og at den omtalte episoden angår advokatens moral. Avisen mener dette må være av interesse for pressen. Selv om avisen «selvfølgelig kan beklage» at klageren ikke kom til orde i den første artikkelen, mener avisen at han uansett må regne med at det blir satt søkelys på denne typen saker. Når det gjelder omtalen av klagen til PFU viser Sentrum til at klagen først ble omtalt i lokalavisen Firda, og at man da måtte ha anledning til å forsvare seg.
Pressens Faglige Utvalg minner om Vær Varsom-plakatens regler om kildekritikk og kildekontroll, samt om reglene for samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger. Utvalget viser også til kravet om å skille mellom fakta og kommentarer.
Utvalget kan ikke ta stilling til nøyaktig hva som skjedde under den omtalte episoden i Førde sentrum. Men når Fylkesmagasinet Sentrum valgte å omtale et forhold som de måtte forstå ville være kontroversielt og følsomt for de involverte parter, skulle avisen gjort større anstrengelser for å undersøke de faktiske forhold i saken. Etter utvalgets mening er det åpenbart at det på et sted som Førde ville være mange som allerede etter avisens første omtale ville vite hvem den omtalte klageren var, og at omtalen ville være en betydelig belastning for ham. Belastningen ble forsterket ved at avisen i sin andre omtale, som er en ren kommentarartikkel, identifiserte klageren med fullt navn. I begge tilfellene skulle avisen ha sørget for å innhente samtidig kommentar.
Fylkesmagasinet Sentrum har brutt god presseskikk.
Oslo, 19. november 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Inge Lønning