Adv. Antoni Abrahamsen p.v.a. klient mot Farsunds Avis

PFU-sak 96-113


SAMMENDRAG:
Farsunds Avis hadde lørdag 27. juli 1996 et førstesideoppslag med tittelen «Selger illegal sprit». Henvisningsteksten lyder:
«Flere kilder har fortalt at en eldre mann i Spangereid selger illegal sprit. Han skal også selge til mindreårige. En del mindreårige fra Lyngdal skal ha fått livstruende skadevirkninger. Farsunds Avis’ medarbeidere tok turen til Spangereid for å undersøke saken. Ryktene ble bekreftet. Det var en smal sak å kjøpe fem liter sprit – som antakelig er 96 prosent smuglersprit. Ifølge kommunelege i Lyngdal, Tom Eikeland, er flere svært unge ungdommer i Lyngdals-distriktet blitt spritforgiftet den siste tiden. Eikeland kan ikke si at noe av denne spriten kommer fra Spangereid. Politiet sitter foreløpig på gjerdet. Hverken i Lindesnes, Lyngdal eller Farsund lensmannsdistrikt skal salg av illegal sprit være noe stort problem. De vet at det finnes salg, men kan ikke gjøre så mye med det.»
Henvisningen er illustrert med et bilde av Farsunds Avis’ medarbeider og en representant for politiet. Begge holder i en plastkanne. Bildeteksten lyder:
«OVERLEVERTE: Farsunds Avis’ reporter Ellen Aa. Reinertsen overleverer den fem liter store kannen med illegal sprit til vaktsjef Arne Hageland ved Vest-Agder politikammer i Mandal. Spriten ble kjøpt av en eldre mann i Spangereid torsdag kveld.»
Innsideartikkelen, som dekker det meste av en helside, er splittet i tre saker. Hovedartikkelen har tittelen «Fem liter illegal sprit kjøpt på fem minutter». I ingressen heter det:
«Spangereid, torsdag klokken 20.05: Dette bildet viser Farsunds Avis’ reporter, Ellen Aasland Reinertsen (19) i ferd med å forhandle om spritkjøp med en eldre mann i Spangereid. Minutter senere har hun kjøpt fem liter sprit med et alkoholinnhold på 96 prosent.»
I brødteksten heter det at «flere kilder i Farsunds- og Lyngdal-distriktet har hevdet at mannen over lengre tid har solgt sterk sprit til mindreårige fra sin bolig i Spangereid. Fra Lyngdal hevdes det at spriten er av dårlig kvalitet. Flere ungdommer helt ned i 13-års alderen skal ha fått livstruende skadevirkninger». Det fremgår videre at mannen «(skal) drive kiosk i en del av sitt bolighus». For å avsløre mannen hadde avisens fotograf plassert seg i skjul et stykke unna, mens den andre reporteren forklarte at hun skulle ha fest, og hadde behov for å få kjøpt noe sprit, og at hun var fra Farsund.
Av samtalen mellom journalisten og spritselgeren, som er gjengitt ordrett i avisen, fremgår det at han selger sprit i femliters kanner, til 250 kroner per liter. Mannen hevder under samtalen at spriten holder 96 prosent. Det fremgår også at mannen spør journalisten hvor gammel hun er. Da hun sier at hun er 19 år, skal mannen ha svart at «- Ja, da er du altså gammel nok.» Av teksten fremgår det at også en annen eldre mann er tilstede under selve overrekkelsen av spriten, og at hele seansen foregår utendørs. Spritselgerens avskjedsreplikk er «- Vær forsiktig når du drikker det, det er sterkt! Ha det gøy i kveld!»
Artikkelen beskriver deretter overleveringen av spriten til Vest-Agder politikammer i Mandal, hvor man er interessert i såvel opplysninger om selger, som bilder av mannen. Avisens medarbeidere avslår imidlertid å utlevere upublisert materiale. Medarbeiderne får med seg en desiliter til videre testing, og kan ved hjelp av alkometer fastslå et alkoholinnhold på 95 prosent og en ph-verdi (surhetsgrad) på 6. «Dette er med på å sannsynliggjøre at varen ikke inneholder kaustisk soda for at den skal virke sterkere i alkoholprosent» , heter det i artikkelen.
Artikkelen er illustrert med et bilde av avisens journalist, med et mindre utsnitt av et hus i bakgrunnen. Det er ikke mulig å skimte andre personer på bildet. Bildeteksten lyder:
«FORHANDLINGER: Her forhandler Farsunds Avis’ medarbeider Ellen Aasland Reinertsen (19) med en eldre mann i Spangereid om kjøp av fem liter sprit. Få minutter senere kjøpte hun en femliters kanne med 96 prosent smuglersprit for 1.250 kroner.»
I en undersak med tittelen «Ungdommer ble spritforgiftet» uttaler kommunelegen i Lyngdal at «- I den senere tid har det forekommet alvorlige forgiftninger blant svært unge ungdommer i Lyngdal på grunn av sprit…» Kommunelegen har imidlertid «ingen forutsetninger til å vite om noe av denne spriten kommer fra Spangereid.» På generelt grunnlag uttaler legen at ungdommer helt ned i 13-års alderen har brukt illegal sprit, og hvor farlig denne kan være. Artikkelen er illustrert med et bilde av kommunelegen.
I en tredje artikkel, med tittelen «Politiet på gjerdet» , heter det at politiet i distriktet mener omfanget av spritsmugling og hjemmebrenning er beskjedent, og at man ikke har mange saker til etterforskning. Politiet fremholder forøvrig at etterforskningen i slike saker er vanskelig, fordi ingen vil røpe selgerne.
Mandag 29. juli hadde avisen en oppfølgende artikkel, med henvisning på førstesiden. Tittelen på førstesiden lød «Politiet rykket ut til spritselgeren». Henvisningsteksten lyder:
«Lørdag kunne Farsunds Avis avsløre at en eldre mann selger 96 prosent sprit fra sin bolig i Spangereid. Politiet ransaket et hus fredag, og rykket ut til Spangereid-mannen lørdag, men vil ikke kommentere om eventuelle beslag eller pågripelser er gjort i saken.»
Henvisningen er illustrert med et bilde av en representant fra politiet.
Innsideartikkelen har banner «Spritsaken i Spangereid:» og hovedtittel «Politiet aksjonerte to ganger» . Brødteksten utdyper opplysningene i henvisningen. I et avsnitt heter det at «Lørdag kunne Farsunds Avis fortelle om en eldre mann i Spangereid som selger smuglersprit fra sin bolig. Spriten fra mannen, skal i følge kilder, være av så dårlig kvalitet at flere unge lyngdøler skal ha blitt meget syke av den.» Innsideartikkelen er illustrert med det samme bildet som på førstesiden. KLAGEN:
Klager er advokat Antoni Abrahamsen, på vegne av den «eldre mannen» som er omtalt i de påklagede artiklene. Klagen gjelder primært artikkelen fra lørdag 27. juli.
Klageren anfører for det første at hans klient er identifisert gjennom reportasjen. Han viser til at Spangereid er et lite lokalsamfunn. «Allerede på basis av bilde i artikkelen kunne innbyggerne i lokalsamfunnet vite hvilken bolig som omhandles. Når det i artikkelen også opplyses at det er en eldre mann samtidig som det oppgis å være en kiosk på eiendommen, er identiteten åpenbart avslørt.» Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om identifisering i kriminalsaker.
Deretter viser klageren til avisens arbeidsmetode. Pressens Faglige Utvalg bes vurdere om den form for provokasjon som journalisten benyttet er i tråd med god presseskikk. Klageren viser til at journalisten, på forespørsel opplyste «at hun var en kjenning av en venn» til hans klient. Klageren viser også til at journalisten, ved å kjøpe smuglersprit, har begått en ulovlig handling.
I tillegg viser klageren til at avisen har «nærmest fastslått» at hans klient har solgt sprit av dårlig kvalitet og at han har solgt sprit til umyndige helt ned i 13-års alderen. «Dette er i tilfelle en så grov insinuasjon at (klienten) burde fått anledning til å uttale seg før artikkelen kom på trykk. TILSVARSRUNDEN:
Farsunds Avis beklager overhodet ikke at den omtalte mannen muligens kan identifiseres. Tvertimot: «Under arbeidet med denne saken overveide vi faktisk å offentliggjøre både navn og adresse på mannen som drev denne virksomheten. En slik kynisk omsetning av illegale varer til meget unge mennesker, og kanskje med det resultat at barn og unge er blitt alvorlig forgiftet, er det liten grunn til å gi særlig identitetsbeskyttelse» , heter det i tilsvaret.
Når det gjelder provokasjonen, anfører avisen at det var en «klar samfunnsinteresse» å få avslørt illegal omsetning av alkoholholdige drikker. Avisen redegjør for at man hadde fått tips i retning av dette huset, og at det derfra også ble solgt til mindreårige. Sammenholdt med uttalelser fra kommunelegen om flere tilfeller av alvorlig spritforgiftning, gjorde at avisen valgte å «gjøre et forsøk på å avsløre virksomheten». Avisen mener saken faller innenfor unntaksbestemmelsen i Vær Varsom-plakaten om «vesentlig samfunnsinteresse» som kriterium for å ta i bruk falsk identitet.
«Vi anser det altså å være av vesentlig samfunnsinteresse å få avslørt den illegale omsetningen. Om spriten har gjort barn og unge i Lyngdal alvorlig syke, stammer fra dette omsetningsleddet, har vi imidlertid ingen klare holdepunkter for. Sprithandleren har neppe heller den store oversikten over hvem han har solgt til – langt mindre hvem som har drukket av varene hans, heter det i tilsvaret, hvor det konkluderes med at «Vi har bidratt til å avsløre en tvilsom geskjeft som synes å ha foregått over lang tid på et lite, gjennomsiktig sted uten at politiet har maktet å avdekke – langt mindre stoppe – den. Å avdekke slike kritikkverdige forhold er en rettighet for oss og hele pressen», skriver avisen.
Klageren anfører at det ikke er holdepunkter for at barn har blitt alvorlig syke av den spriten hans klient har omsatt. «Farsunds Avis synes…å angi som grunnlag for identifiseringen…at han har solgt sprit til temmelig unge barn og at disse kanskje er blitt alvorlig forgiftet.» Klagerens advokat karakteriserer disse påstandene som «en særdeles stor påkjenning» for hans klient, selv om mannen er innforstått med at spritsalget uansett ikke er «særlig aktverdig».
Når det gjelder provokasjonen spør klageren igjen hvor grensen går for provokasjon i journalistikken. Klageren spør om journalister kan tillate seg å kjøpe ulike ulovlige varer, overbringe resultatet til politiet og identifisere lovbryter i en avisartikkel «…før dom er avsagt og at gjerningsmannen har hatt mulighet for å fremkomme med sitt forsvar.» Klageren mener et slikt «gapestokkprinsipp» må avvises.
Avisen fremholder i sin siste kommentar at den aldri har påstått at den spriten mannen omsatte ble solgt direkte til 13-åringer. «Vi vet heller ikke om spriten som disse har drukket seg alvorlig syke på, stammer fra denne kilden i Spangereid. Men vi finner det langt fra usannsynlig.» Avisen står fast på at den har avdekket forhold av stor samfunnsmessig interesse og avslørt «et kynisk salg av sprit» . PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en sak hvor Farsunds Avis, gjennom en provokasjon, avslørte at en eldre mann i et lite lokalsamfunn, drev med ulovlig spritsalg. Klageren, som er spritselgerens advokat, mener hans klient er identifisert gjennom omtalen. Han spør dessuten om provokasjon som arbeidsmetode i dette tilfellet ligger innenfor det presseetisk akseptable. Klageren har også anført at avisen har koblet hans klient til salg av sprit til barn helt ned til 13 år og at flere barn har blitt forgiftet av spriten. Klageren mener avisen ikke har noe grunnlag for en slik kobling, og at hans klient burde fått imøtegått påstandene.
Avisen beklager ikke at mannen kunne bli gjenkjent i lokalmiljøet. Avisen har tvertimot gjort det klart at man vurderte å bruke fullt navn og adresse, for på den måten å advare mot virksomheten. Avisen mener provokasjonen kan forsvares, fordi det dreide seg om å avsløre forhold av stor samfunnsmessig interesse. Avisen mener den ikke har påstått at spriten fra klagerens klient er solgt til 13-åringer eller at ungdom har blitt forgiftet, men understreker samtidig at dette uansett ikke er usannsynlig.
Pressens Faglige Utvalg er ikke i tvil om at den omtalte mannen, gjennom avisens reportasje, var lett gjenkjennelig i sitt nærmiljø, selv om han ikke er identifisert med navn eller bilde. På den annen side bidro de kjennetegn som reportasjen inneholdt neppe til å identifisere mannen utover den krets som uansett ville gjenkjent ham.
Når det gjelder bruk av arbeidsmetoder som provokasjon og falsk identitet, vil utvalget på generelt grunnlag minne om de strenge betingelsene som Vær Varsom-plakaten stiller opp: «Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning».
Utvalget mener det var forsvarlig å bruke uortodokse metoder for eventuelt å kunne påvise ulovlig salg av sprit til mindreårige og salg av sprit som hadde medført skadevirkninger. Men når provokasjonen ikke ga noen form for dokumentasjon av slike forhold, burde avisen avstått fra å bringe reportasjen.
Farsunds Avis har brutt god presseskikk.
Volda, 17. september 1996
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Knut Røe,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen