Don Radoli mot Dagbladet

PFU-sak 96-111


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde torsdag 4. juli 1996 basert sitt førsteside-oppslag på at en navngitt NRK-reporter var «sjokkert over nordmenn i Afrika». Under banneret » Aids-alarmen » og hovedtittelen » Fra hiv-kurs til horehus » het det i henvisningsteksten til innside-reportasjen bl.a.:
» 62 bistandsarbeidere fra NORAD og Fredskorpset er blitt smittet i Afrika. Ti nye tilfeller ble oppdaget i fjor. Samtidig viser Folkehelsas undersøkelser at en av ti afrikanere i Norge er hiv-smittet. »
Inne i avisen dekket reportasjen to nyhetssider, med hovedvekt på NRK-reporterens uttalelser. En underartikkel hadde tittelen » – En av ti afrikanere i Norge har hiv «, mens det framgikk av ingressen at «smitterisikoen i befolkningen for øvrig er en av 20 000-30 000». «Dette er årsaken til at Statens helsetilsyn advarer nordmenn mot ubeskyttet sex med afrikanere». En grafisk illustrasjon, med WHO angitt som kilde, viste økningen i antallet HIV-smittede på verdensbasis, med «Afrika sør for Sahara» på topp.
I artikkelen er førstekonsulent Øivind Nilsen i Folkehelsa intervjuet, og han uttaler bl.a.:
» – Hittil i år er 17 personer hiv-smittet ved heteroseksuell praksis, mot 13 nye hiv-positive blant homofile og bifile. 12 er så langt smittet etter seksuelt samkvem med partnere fra et såkalt høyepidemisk land, i praksis personer fra afrikanske land sør for Sahara. »
Videre opplyser avisen at føstekonsulenten «legger fram tall som viser at en av ti afrikanere i Norge er hiv-smittet , og at seksualpartnere fra land sør for Sahara lenge har vært den nest viktigste smittekilden for nordmenn».
Artikkelen viser for øvrig til helsetilsynets pressekonferanse dagen før, med advarsel til norske kvinner og menn, og til reaksjoner fra afrikanere i Norge. Og fagsjef Svein-Erik Ekeid i Statens helsetilsyn uttaler bl.a.: «- Vi er nødt til å fortelle sannheten, selv om det virker stigmatiserende for en befolkningsgruppe». Det framgår dessuten at «Helsedirektør Anne Alvik tok selvkritikk for at de ikke har vært flinke nok til å fokusere på de afrikanske miljøene i Norge som risikoutsatte».
Dagen etter, fredag 5. juli , bragte Dagbladet – nederst på en nyhetsside inne i avisen – en halvannen-spaltet notis under vignetten » Dagbladet presiserer «, der det bl.a. framgikk:
» Dagbladet skrev i går at Folkehelsa har utført en undersøkelse som sier at en av ti afrikanere i Norge er hivsmittet. Det korrekte er at en av ti afrikanere fra land sør for Sahara er anslått til å kunne være hiv-positive. » KLAGEN:
Klageren reagerer som privatperson på Dagbladets «dekning av HIV-utspillet mot afrikanere fra Statens helstilsyn» og mener den bryter med god presseskikk. Om reportasjen 04.07.96 skriver klageren:
«Selv om ingen navngitt afrikaner er identifisert, har avisen hengt ut en klart identifiserbar minoritetsgruppe på ca. 12 000 personer ved å bruke gal og feilaktig statistikk . Enda mer graverende er det at denne statistikken senere er blitt brukt i kommentarer og ledere i Dagbladet og andre aviser for å rettferdiggjøre utspillet fra Statens helsetilsyn . Selv om vi baserer oss på avisens egne tall og dukumentasjon i artikkelen, er avisens beregninger feilaktige og grovt misvisende».
Klageren viser til at «Med ca. 12 000 afrikanere i Norge, ville ‘en av ti’ gi en prosentvis andel på 10 prosent som tilsvarer 1200 hiv-smittede afrikanere». «Avisen har tydeligvis brukt opplysninger fra en åpenbart ikke kompetent kilde , førstekonsulent Øivind Nilsen i Folkehelsa, når journalisten hadde mulighet til å sjekke de faktiske tallene fra kompetente kilder i Statens helsetilsyn. Det er også lov å bruke eget hode og foreta elementære prosentberegninger. »
Her påpeker klageren at Statens helsetilsyn 11.07.96 sendte ut en pressemelding (vedlagt) «hvor avisens påstander ble tilbakevist». Han påpeker dessuten at helsedirektør Anne Alvik i et portrettintervju i Dagbladet 13.07.96 uttaler om Dagbladets statistikk: » At ti prosent av afrikanere i Norge er hiv-positive har vi aldri sagt, og det har vi forsøkt å korrigere. Det dreier seg om mellom to og 2,5 prosent… «.
Det vises dessuten til at informasjonssjef Helge Iversen i Statens helsetilsyn uttalte til Klassekampen 11.07.96 «at tallet på ti prosent ‘Bygger på en misforståelse'». Også uttalelser fra en overlege og en professor brukes som referanser.
Klageren anfører at Dagbladet » unnlot å være kritisk i valg av sine kilder og kontrollere opplysninger i sin reportasje » (VV-plakatens punkt 3.2). Han viser også til VV-punkt 1.5, om beskyttelse av enkeltmennesker og grupper. Dessuten mener klageren avisen har brutt VV-
plakatens punkt 4.3 » ved å krenke æren til en lett identifiserbar minoritetsgruppe … uansett hvor krenkende utspillet fra Statens helsetilsyn virket».
For øvrig opplyser klageren at han er klar over at Dagbladet «har kommet med en ‘notis-aktig’ rettelse » (05.07.96), og mener «det ville være interessant å høre PFUs syn på en slik fremgangsmåte etter at avisen tidligere hadde hengt ut en folkegruppe på forside, i en tittel og i en ingress ved bruk av feil statistikk».
Og klageren skriver mot slutten av klagebrevet: «Den statistiske feilinformasjonen som har blitt benyttet i denne saken dreier seg ikke om abstrakte beregninger. Den er brukt som vitenskapelig bevis mot en klart identifiserbar minoritetsgruppe . Uten dette ‘beviset’ kunne alle påstander tilbakevises som ubegrunnet(e) påstander uten belegg. (…) Statistikk og kvantitative data er vitenskapens sterkeste bevis. Det er prinsipielt viktig at pressen skjønner hvilken betydning folk flest tillegger kvantitative data. » SPØRSMÅL TIL KLAGER OG AVIS:
Sekretariatet ba klageren opplyse om det var tatt kontakt med Dagbladet, med henblikk på å få ytterligere korrigert uriktige opplysninger, for derved raskest mulig å få rettet opp det feilaktige inntrykk som måtte være skapt. Dessuten gjorde sekretariatet både klageren og Dagbladet oppmerksom på at det ikke forelå oversikt over om avisen, i tillegg til «Dagbladet presiserer»-notisen, hadde fulgt opp saken. Sekretariatet mente det ville være av betydning for den videre saksbehandling å få en oppklaring på de nevnte punktene, både fra klageren og avisen.
Klageren meldte tilbake at det fra hans side ikke var gjort henvendelse til avisen for «å korrigere den feilaktige statistikken». » Dette fordi den rene matematiske fremstillingen er så grovt misvisende at avisen burde ha skjønt dette. I tillegg er jeg ikke noen ekspert på området og følgelig ikke… kvalifisert å uttale meg om saken».
For øvrig antar klageren at PFU «sikkert [ har] erfaringer med aviser som begår overtramp på forside i krigstyper for så å komme med en rettelse på størrelse med et frimerke. Derfor har jeg ikke tatt direkte kontakt med avisen i denne saken».
Klageren påpeker dessuten at » et annet aspekt som preger Dagbladets og andre massemediers dekning av saken er sammenligningen av forskjellige størrelser for å skape skrekkscenarier . Man sammenligner forekomst av HIV-smitte i Norge med samme forekomst i et helt kontinent. Det logiske ville ha vært at Norge sammenlignes med et land i Afrika. Velger man et helt kontinent, ville det logiske ha vært å foreta en sammenligning med et annet kontinent som f.eks. Europa».
Dagbladet svarte også på sekretariatets henvendelse, og vedla i første omgang kopier av en serie reportasjer, artikler og innlegg avisen hadde bragt om HIV-saken – herunder reaksjoner fra det afrikanske miljøet i Norge – i løpet av juli måned.
I avisens følgebrev ble det opplyst: «Det dreier seg om tilsammen 15 registreringer; 4 førsteside-henvisninger, 7 oppslag i avisa, 9 undersaker, 7 notiser, 1 presisering (5/7, aktuell for klageren),
2 leserbrev/innlegg, 1 portrettintervju (helsedirektøren) og 1 kronikk». » En del av disse antas å være ‘korrigerende opplysninger’ i forhold til saken… «.
I et etterfølgende og utdypende svarbrev slutter Dagbladet seg til VGs spørsmål (kfr. PFU-sak 107/96) angående klagerens partsforhold. Når det gjelder klagepunktene anfører avisen » at Dabladets syn på innvandrer-spørsmål og holdning til rasediskriminering er velkjent gjennom en årrekke, og at avisa umiddelbart korrigerte de misvisende opplysninger som var gitt. Den feilaktige framstillingen av smittefare representert ved afrikanere i Norge, baserte seg på en misforståelse og var ikke villet «.
Dagbladet kommenterer deretter klagerens påstand om at avisen » tydelig har brukt opplysninger fra en åpenbart ikke kompetent kilde «, og viser til at Folkehelsas førstekonsulent spesielt var innkalt til å delta på helsetilsynets pressekonferanse, «ettersom han regnes som ekspert på tallmaterialet i slike spørsmål. Dagbladet vil derfor framholde at kilden var høyst kompetent. (At det senere ble klart at Folkehelsa og Statens Helsetilsyn hadde ulike syn på tallmaterialet, må stå for disse instansers regning – noe Dagbladet også har framhevet på lederplass). »
For øvrig anfører avisen «at det ikke var Dagbladet men Statens Helsetilsyn som tok opp problemstillingen rundt en spesifikk gruppe mennesker – ved å tillyse omtalte pressekonferanse». Avisen beklager at den «ved en misforståelse gjenga opplysninger fra Folkehelsa på en misvisende måte», men understreker igjen at den «umiddelbart korrigerte de misvisende opplysningene» . Det vises også til «avisas brede dekning av av den seriøse debatten som fulgte oppslaget».
Klageren refererer til sitt svar i klagesaken mot VG når det gjelder spørsmålet om partsforhold:
«Avisen mener tydeligvis at jeg må representere HIV-positive afrikanere for å være klageberettiget! Mitt poeng, som tidligere er påpekt av andre i denne debatten, er at afrikanere er en klar identifiserbar minoritetsgruppe i det norske samfunn. Jeg og min sønn tilhører denne gruppen «.
Om selve saksforholdet anfører klageren at » avisen burde ha kontrollert at statistiske opplys-ninger var korrekte på det tidspunktet de ble publisert «. Klageren finner det derfor «paradoksalt» at Dagbladet «med betydelig etterpåklokskap… fortsatt fremholder at kilden… var høyst kompetent». «Forvirringen, avisens egen presisering og ledere samt debatten som har oppstått etter denne ‘ekspertens’ tallmateriale ble offentliggjort, taler sitt tydelige språk om hans ekspertise».
Angående Dagbladets presisering 05.07.96 mener klageren å påvise «hvor usynlige slike presiseringer» er, ved å vise til avisens egen lederartikkel 09.07.96, der det i en setning het: » Men dersom det er riktig at hver tiende person i en lett identifiserbar gruppe av menn i dag er smittet av hiv… «. » Hvis avisens egen lederskribent ikke har lest presiseringen, hvor synlig kan den sies å være for vanlige lesere? »
Etter klagerens mening ga Dagbladet «Helsetilsynet et forum for å komme med sitt utspill» forut for pressekonferansen. Klageren hevder dessuten at «enhver referanse til afrikanere i denne debatten har noe med rase å gjøre». » Det er opp til PFU å bedømme om det ble vist respekt for ‘afrikanere i Norge’ i forbindelse med Dagbladets dekning av denne saken «. Klageren tilbakeviser avisens argumenter om hva den i ettertid har publisert av artikler/innlegg. GODTATT SOM TILSVARSRUNDE:
Sekretariatet konstaterte at klagen ble opprettholdt, og ba Dagbladet vurdere om avisens svarbrev kunne inngå som formelt tilsvar. I tilfelle ville klagerens brev nr. 2 på samme måte bli å betrakte som tilsvar.
Dagbladet hadde ikke innvendinger mot løsningen, og har i tillegg avgitt sluttkommentarer.
Avisen betoner at den under den aktuelle pressekonferansen » forutsatte at Helsetilsynet represesenterer spisskompetanse i Norge når det gjelder de spørsmål som ble tatt opp, og hadde ingen saklig grunn til å betvile det tallmateriale som ble framlagt «. (…) «Den videre diskusjon om hvorvidt Øivind Nilsen skal regnes som ekspert eller ikke, kan muligens avklares ved at PFU foretar en selvstendig henvendelse til fagmiljøet».
Dagbladet tilbakeviser klagerens påstand om at avisen ga Helsetilsynet » et forum for å komme med sitt utspill «. Og avisen skriver: «Helsetilsynet tok initiativ til å sette temaet på dagsorden ved å invitere til pressekonferanse. Det er all grunn til å tro at pressekonferansen ville få bred dekning også om Dagbladet ikke hadde grepet fatt i saken. At Dagbladet var en dag foran konkurrentene med nyheten om tilsynets utspill, kan ikke i seg selv rammes av Vær Varsom-plakatens bestemmelser «. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets omtale av statistisk materiale om spredning av HIV-smitte, der det angivelig skulle framkomme at én av ti afrikanere som oppholder seg i Norge er HIV-positiv. Tallopplysningen ble publisert i sammenheng med at Statens helsetilsyn advarte mot seksuell omgang med afrikanere fra land sør for Sahara. Klageren påpeker Dagbladets åpenbart feilaktige gjengivelse av tallmaterialet, og mener avisen dermed på en presseetisk uakseptabel måte har bidratt til å stigmatisere en klart identifiserbar minoritetsgruppe som han selv tilhører. Etter klagerens mening har ikke den «Dagbladet presiserer»-notis som avisen bragte vært tilstrekkelig til å rette opp det inntrykk som var skapt, siden Dagbladet selv på lederplass har gjentatt feilopplysningen.
Dagbladet viser til nevnte presisering allerede dagen etter at den påklagede artikkelen sto på trykk, og til en serie av oppfølgende reportasjer og debattinnlegg, samt intervju med helsedirektøren om HIV-saken. Avisen understreker at den feilaktige framstillingen av smittefaren, representert ved afrikanere i Norge, baserte seg på en misforståelse og var ikke villet. Dagbladet hevdet at avisen ikke hadde saklig grunn til å betvile det tallmateriale som ble framlagt, idet man forutsatte at helsetilsynet representerte norsk spisskompetanse på det aktuelle området.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet, og andre medier, var i sin fulle rett til å videreformidle de opplysninger helsemyndighetene la fram, om risikoen for HIV-smitte knyttet til afrikanere fra land sør for Sahara. I en så alvorlig sak som faren for HIV-spredning er, ville det etter utvalgets mening være å svikte pressens informasjonsoppgave hvis faktiske opplysninger skulle holdes tilbake av hensyn til muligheten for å stigmatisere en bestemt befolkningsgruppe.
Utvalget ser ikke bort fra at myndighetene kan ha bidratt til å skape uklarheter om de faktiske forhold, men mener Dagbladet på sin side ikke i tilstrekkelig grad anstrengte seg for å kontrollere at gjengivelsen av de opplysninger som skulle viderebringes vitterlig var korrekt. Det faktum at deler av tallpresentasjonen senere viste seg å være sterkt misvisende, burde etter utvalgets mening på en langt klarere og synlig måte vært formidlet til leserne enn ved den «Dagbladet presiserer»-notis avisen bragte. Det mangelfulle ved presiseringen bekreftes ved at ikke engang avisens lederskribent hadde oppdaget den, og på lederplass gjentok feilinformasjonen. Utvalget kan heller ikke se at avisens oppfølgende artikler og gjengitte debattinnlegg retter opp det uheldige og ukorrekte inntrykket som var skapt.
På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.
Oslo, 15. oktober 1996
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen