Don Radoli mot Verdens Gang

PFU-sak 96-107


SAMMENDRAG:
Verdens Gang bragte tirsdag 9. juli 1996 inne i avisen (side 6) en nyhetsartikkel over tre spalter med tittelen » HIV-SJOKK for afrikanere » og undertittelen » Hver sjette HIV-smittet fra land sør for Sahara «. I ingressen til artikkelen, som var kombinert med en reportasje der afrikanere bosatt i Oslo var avbildet og intervjuet, het det:
» Afrikanere i Norge slåss ikke bare mot Statens helsetilsyn. De slåss også mot en dyster HIV-statistikk. Hittil har 244 afrikanere i Norge hatt diagnosen HIV. »
Som illustrasjon var brukt et grafisk diagram som angivelig viste «Antall HIV-tilfeller som er diagnostisert fra 1984 til 1966». En av de fire kurvene indikerte antall «Pers. fra afrikanske land sør for Sahara».
Av artikkelen framgikk det at «Flere hundre afrikanere demonstrerte igår utenfor lokalene til Statens helsetilsyn etter advarselen til nordmenn mot å ha ubeskyttet sex med afrikanere fra land sør for Sahara. På en pressekonferanse i går kunne ikke helsedirektør Anne Alvik svare på spørsmålet om hvor mange afrikanere i Norge som har fått HIV-diagnose».
Under mellomtittelen » Bringer tallene » fortsatte avisen:
» VG kan imidlertid i dag bringe tallene, som er hentet fra helsetilsynets HIV-statistikk. Den viser at av de totalt 1584 personene som har fått HIV-diagnose i Norge, er 244 fra afrikanske land sør for Sahara. Dette tilsvarer nesten en av seks HIV-positive. 134 er
menn, 110 er kvinner. I Norge er nå én av ti afrikanere som oppholder seg i Norge, HIV-positiv, mens smitterisikoen for øvrig i befolkningen i Norge er én av 20 000 til
30 000 «.
VG opplyser videre at statistikken samtidig viser at «smitterisikoen har sunket i flere såkalte høyrisikogrupper de siste årene, mens antallet nye HIV-diagnoser blant afrikanere holder samme høye nivå fra år til år». Artikkelen viser til andre risikogrupper, og det heter at » Helsetilsynet mener man har klart å redusere smittehyppigheten ved hjelp av informasjon rettet mot disse gruppene, men at det afrikanske miljøet ikke har vært like mottagelig «.
Avisen har intervjuet helsedirektør Anne Alvik, som bl.a. kommenterer reaksjonene på opplysningene Statens helsetilsyn har gitt om «at afrikanske menn har smittet seks norske kvinner». Det vises til den pressemelding helsetilsynet sendte ut om saken, og helsedirektøren uttaler til VG: » – Jeg ser ingen grunn til å beklage utspillet. Reaksjonene beror på misforståelser «.
Helsetilsynets fagsjef, Svein-Erik Ekeid, opplyser for øvrig at ca. 50 prosent av registrerte HIV-positive afrikanere i Norge ikke lenger oppholder seg i landet. KLAGEN:
Klageren reagerer som privatperson på VGs «dekning av HIV-utspillet mot afrikanere fra Statens helstilsyn» og mener den bryter med god presseskikk. Om reportasjen 09.07.96 skriver klageren:
«Selv om ingen navngitt afrikaner er identifisert, har avisen hengt ut en klart identifiserbar minoritetsgruppe på ca. 12 000 personer ved å bruke gal og feilaktig statistikk . Enda mer graverende er det at denne statistikken senere er blitt brukt i kommentarer og ledere i VG og andre aviser (for) å rettferdiggjøre utspillet fra Statens helsetilsyn . Selv om vi baserer avisens påstand på avisens egen statistikk og dukumentasjon… er avisens beregninger feilaktige og grovt misvisende».
Klageren viser til at «Med ca. 12 000 afrikanere i Norge, gir 244 Hiv-positive en prosentvis andel på 2 prosent». «I samme artikkel opplyser Svein-Erik Ekeid i Statens helsetilsyn at ca. 50 prosent ikke lenger oppholder seg i landet, dvs. 122 som fortsatt oppholder seg i landet (én prosent av ca. 12 000 afrikanere)».
Videre påpeker klageren at helsedirektør Anne Alvik i et portrettintervju i Dagbladet 13.07.96 uttaler om VGs statistikk: » At ti prosent av afrikanere i Norge er hiv-positive har vi aldri sagt, og det har vi forsøkt å korrigere. Det dreier seg om mellom to og 2,5 prosent… «. Det vises dessuten til at informasjonssjef Helge Iversen i Statens helsetilsyn uttalte til Klassekampen 11.07.96 «at tallet på ti prosent ‘Bygger på en misforståelse'». Også uttalelser fra en overlege og en professor brukes som referanser.
Klageren anfører at VG » unnlot å være kritisk i valg av sine kilder og kontrollere opplysninger i sin reportasje » (VV-plakatens punkt 3.2). Dessuten mener han avisen har brutt VV-plakatens punkt 4.3 » ved å krenke æren til en lett identifiserbar rase … uavhengig av hvor krenkende utspillet fra Statens helsetilsyn virket». «Statistikk og kvantitative data er vitenskapens sterkeste bevis. Det er prinsipielt viktig at pressen skjønner hvilken betydning folk flest tillegger kvantitative data «. SPØRSMÅL TIL KLAGER OG AVIS:
Sekretariatet ba klageren opplyse om det var tatt kontakt med VG, med henblikk på å få korrigert uriktige opplysninger, for derved raskest mulig å få rettet opp det feilaktige inntrykk som måtte være skapt. Dessuten gjorde sekretariatet både klageren og avisen oppmerksom på at det ikke forelå oversikt over om VG, i lys av korrigerende opplysninger fra helsetilsynet eller via andre medier, på selvstendig grunnlag hadde fulgt opp saken. Sekretariatet mente det ville være av betydning for den videre saksbehandling å få en oppklaring på de nevnte punktene, både fra klageren og avisen.
Klageren meldte tilbake at det fra hans side ikke var gjort henvendelse til avisen for «å korrigere den feilaktige statistikken». » Dette fordi den rene matematiske fremstillingen er så grovt misvisende at avisen burde ha skjønt dette. I tillegg er jeg ikke noen ekspert på området og følgelig… ikke kvalifisert å uttale meg om saken».
For øvrig anfører klageren at han «senere [ har] oppdaget at avisen dagen i forveien (08.07.96) hadde brukt den samme feilaktige statistikken (‘én av ti afrikanere i Norge kan være HIV-smittet’) i en leder». » Ifølge mine foreløpige undersøkelser, har VG ikke korrigert denne påstanden – i allefall ikke i samme omfang som da påstanden ble fremsatt «. (Kopi fra VG 08.07.96 vedlagt).
Klageren påpeker dessuten at » et annet aspekt som preger VGs og andre massemediers dekning av saken er sammenligningen av forskjellige størrelser for å skape skrekkscenarier . Man sammenligner forekomst av HIV-smitte i Norge med samme forekomst i et helt kontinent. Det riktige ville ha vært Norge sammenlignet med et annet land i Afrika. Velger man et helt kontinent, ville det logiske ha vært å foreta en sammenligning med et annet kontinent f.eks. Europa».
To dager senere ettersendte klageren kopi av pressemeldingen Statens helsetilsyn 11.09.96 kom med. I følgebrevet skriver han at pressemeldingen «tilbakeviser VGs og andre avisers statistiske feilinformasjon… Jeg antar at VG fikk denne pressemeldingen og unnlot å korrigere den feilaktige statistikken avisen hadde brukt tre dager i forveien «.
Verdens Gang svarte også på sekretariatets henvendelse, og stilte innledningsvis spørsmål om hvorvidt klageren «kan sies å være klageberettiget som en av de direkte berørte, eller om han representerer personer som er direkte berørt, altså HIV-positive afrikanere bosatt i Norge».
Avisen går i svarbrevet likevel over til å » påvise at klagen er uberettiget fordi det på det tidspunkt den feilaktige opplysning ble gitt, var all grunn til å oppfatte den som korrekt, og at det senere er gitt tilstrekkelig plass til både korreksjon og beklagelse .»
VG forklarer i brevet at avisens omtale av saksforholdet har sitt utgangspunkt i «den opphetede debatt som oppsto gjennom Helsetilsynets utspill med alvorlige advarsler til den norske almennhet», første gang omtalt i Dagbladet 03.07.96 og reportasje i samme avis 04.07.96 – «der den feilaktige opplysning ble gitt første gang». (Kopier vedlagt).
Og VG fortsetter: «Dagbladet har opplyst at den har sine opplysninger fra Folkehelsen, som for øvrig ikke har funnet grunn til korreksjoner. Vi slutter oss til Dagbladets anmerkning om at ‘denne ulykksalige krangel om tall må helsemyndighetene ta det fulle ansvar for’ «. (Kfr. PFU-sak 111/96, sekr. anm.).
Videre bekrefter VG at første gang avisen omtaler «Helsetilsynets omstridte utspill» er i lederartikkelen 08.07.96. «Her viderebringer vi opplysningen om at en av ti afrikanere i Norge er HIV-smittet. Da vi skrev lederartikkelen, baserte vi denne opplysningen på det fremtredende oppslaget i Dagbladet der Folkehelsa er oppgitt som kilde . (…) Vi hadde altså all grunn til å gå utfra at opplysningene var korrekte. Under alle omstendigheter representerer de en detalj i et meget viktig saksområde med helsemyndighetenes advarsel.»
VG anfører at dette også var «bakgrunnen for at samme opplysning ble formidlet i en reportasje neste dag, og i en kommentarartikkel dagen deretter igjen». (Kopi vedlagt). » Ikke på noe tidspunkt kom det innsigelser fra noe hold. Pressemeldingen fra Statens Helsetilsyn av 11. juli, som korrigerer opplysningen, var ukjent for VGs redaksjonelle ledelse før den kom som vedlegg til denne klage «.
Og avisen fortsetter: «Av de løpende reportasjer og debatt om Helsetilsynets utspill ble vi klar over at opplysningen syntes feilaktig. Det ble derfor gitt plass til debattinnlegg som korrigerte opplysningen, og den ble beklaget redaksjonelt 29. juli». VG viser på dette punkt til vedlagt kopi av kommentarartikkel med tittelen » Bare begynnelsen? » på ledersiden den angitte dato. Avisens kommentator beklager her at tall som » ingen ansvarlig [ har] villet bekrefte hittil «, ble bragt videre.
I avisens brev tilbakevises klagerens henvisninger til punkter i VV-plakaten som irrelevante. «Det påklagede utsagn har ingenting verken med saklighet eller rase å gjøre, men er kort og godt en feilaktig saksopplysning, som er korrigert og beklaget». » Hensyntatt at avisen ikke har mottatt noen krav om korreksjon, at det synes ubestridelig at informasjonen fra myndighetene kan ha vært upresis, mener vi at våre korreksjoner og beklagelser må være innenfor de rammer Vær Varsom-plakaten gir «.
Til slutt i svarbrevet gjør VG oppmerksom på at den var » avisen som først bragte de faktiske opplysningene om utbredelsen av HIV/AIDS i den afrikanske populasjon i Norge i den omtalte reportasjen 9. juli, og følgelig fikk på bordet tallmaterialet som viste at tallet en av ti syntes feilaktig «.
Klageren kommenterer i nytt svarbrev VGs etterlysning av partsforhold, og begrunner sin opprettholdelse av klagen. Han skriver:
«Avisen mener tydeligvis at jeg må representere HIV-positive afrikanere for å være klage-berettiget! Mitt poeng, som tidligere er påpekt av andre i denne debatten, er at afrikanere er en klar identifiserbar minoritetsgruppe i det norske samfunn. Jeg og min sønn tilhører denne gruppen «.
Om selve saksforholdet anfører klageren at referansene til Dagbladets artikler ikke kan brukes til «å frita VG fra det ansvaret som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten…». (…) » Jeg tar sterkt avstand fra VGs karakteristikk av de feilaktige prosenttallene som ‘en detalj’ «. (…) «Det er vanskelig for meg å tro at den redaksjonelle ledelse i landets største avis først får kjennskap om en pressemelding fra landets helsetilsyn om ‘den opphetede debatt’ fra en klager».
Og klageren fortsetter:
«At VG mener at om de skriver at 10 prosent av afrikanere i Norge er HIV-positive, ikke har noe med rase å gjøre, er en realitetsbenektelse som faller under tyngden av sin egen urimelighet .
Det er underlig at avisen bruker samme artikkel (09.07.96) som min klage er basert på til å hevde at det er avisen som bragte ‘de faktiske opplysningene om utbredelsen av HIV/AIDS i den afrikanske populasjonen…’ «.
Til slutt stiller klageren seg også undrende til VGs «påståtte redaksjonelle beklagelse» 29.07.96, når det i kommentar-artikkelen heter at » Dette tallet (10 prosent) har ingen ansvarlig villet bekrefte hittil… «. Klageren spør om avisen «forventer… at dette tallet må bekreftes på et senere tidspunkt? Eller beklager avisen… at tallene ikke er bekreftet fra ansvarlig hold?». Her minner klageren om at VG hadde mottatt helsetilsynets pressemelding, med avkreftelse, da kommentar-artikkelen ble skrevet. GODTATT SOM TILSVARSRUNDE:
Sekretariatet konstaterte at klagen ble opprettholdt, og ba VG vurdere om avisens svarbrev kunne inngå som formelt tilsvar. I tilfelle ville klagerens brev nr. 2 på samme måte bli å betrakte som tilsvar.
Avisen har ikke hatt innvendinger mot løsningen, og har heller ikke hatt ytterligere kommentarer til saken. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Verdens Gangs omtale av statistisk materiale om spredning av HIV-smitte, der det angivelig skulle framkomme at én av ti afrikanere som oppholder seg i Norge er HIV-positiv. Tallopplysningen ble publisert i sammenheng med at Statens helsetilsyn advarte mot seksuell omgang med afrikanere fra land sør for Sahara. Klageren påpeker VGs åpenbart feilaktige gjengivelse av tallmaterialet, og mener avisen dermed på en presseetisk uakseptabel måte har bidratt til å stigmatisere en klart identifiserbar minoritetsgruppe som han selv tilhører. Etter klagerens mening har ikke VG gjort nok for å rette opp det misvisende inntrykket
avisen har vært med på skape.
Verdens Gang anser klagen som uberettiget, fordi det på det tidspunkt den feilaktige opplysningen ble gitt, var all grunn til å oppfatte informasjonen som korrekt. VG viser til andre mediers forutgående bruk av den samme opplysningen, og mener avisen i ettertid har gitt tilstrekkelig plass både til korreksjon og beklagelse i form av oppfølgende artikler og debattinnlegg. For øvrig anfører Verdens Gang at den ikke mottok noen krav om korrigering, og at det synes ubestridelig at informasjonen fra myndighetene kan ha vært upresis.
Pressens Faglige Utvalg mener Verdens Gang, og andre medier, var i sin fulle rett til å videre-formidle de opplysninger helsemyndighetene la fram, om risikoen for HIV-smitte knyttet til afrikanere fra land sør for Sahara. I en så alvorlig sak som faren for HIV-spredning er, ville det etter utvalgets mening være å svikte pressens informasjonsoppgave hvis faktiske opplysninger skulle holdes tilbake av hensyn til muligheten for å stigmatisere en bestemt befolkningsgruppe.
Derimot finner utvalget at Verdens Gang ikke i tilstrekkelig grad anstrengte seg for å kontrollere at gjengivelsen av de opplysninger som skulle viderebringes vitterlig var korrekt. Det faktum at deler av tallpresentasjonen senere viste seg å være sterkt misvisende, burde på en snarlig og klart synlig måte vært formidlet til leserne. Utvalget kan ikke se at avisens oppfølgende artikler og gjengitte debattinnlegg retter opp det uheldige og ukorrekte inntrykket som var skapt.
På dette punkt har Verdens Gang brutt god presseskikk.
Oslo, 15. oktober 1996
Sven Egil Omdal,
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen