Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v. Carl-Fredrik Hansen mot Drammens Tidende

PFU-sak 96-102


SAMMENDRAG:
Drammens Tidende/Buskeruds Blad hadde lørdag 11.mai 1996 to nyhetsartikler om inntektsforholdene i jordbruket. Den ene artikkelen hadde tittelen «Årslønn: 233 015,-«. I ingressen heter det:
«Lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Torgny Moen, tjente ifjor kr. 233 015,- på de syv melkekyrne han har på gården i Bingen. Det beløpet oppnådde han etter syv dagers uke hele året og en arbeidsdag som vanligvis varierte mellom åtte og 10 timer.»
Lengre ute i artikkelen beskrives andre inntekter fra gårdsdriften. Det heter blant annet:
«Totalt har Moen regnet ut at bruttoinntekten i fjor var på ca. 400 000 kroner etter skattepåslag av forskjellig slag, som inntekt av egen bolig etc. Selv oppgir han sine utgifter til drift av gården til kr. 285 000,-. Og sitter da igjen med nettoinntekt på 115 000 kroner.»
På samme side har avisen en artikkel med tittelen «Melkeprodusentene tjener snaut 400 000 kroner». Ingressen lyder:
«De streikende melkeprodusentene i Buskerud tjener gjennomsnittlig kr. 395 800.»
I brødteksten omtales en rekke tall for jordbruket i Buskerud. Helt til slutt presenteres et regnestykke for en gjennomsnittlig melkeprodusent i fylket. Oppstillingen konkluderer med «Samlet bruttolønn: kr. 395 800,-«.
Tirsdag 14.mai 1996 trykte avisen et innlegg av Carl-Fredrik Hansen, fylkessekretær i Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, under tittelen «Grov feil om bonde-inntekt» . I innlegget går Hansen sterkt i rette med avisens bruk av tall og opplysninger om inntektsforholdene i Buskerud-landbruket. Han hevder at størrelser som omsetning, driftsinntekter og lønnsinntekter er blandet «ukritisk», og at dette skader en yrkesgruppe som «har vært urettvist hetset fra flere hold i mange år». KLAGEN:
Klager er Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, ved fylkessekretær Carl-Fredrik Hansen. I klagen gjentas de viktigste poengene fra det omtalte leserinnlegget. Klageren anfører imidlertid at reaksjoner fra «sinte bønder og forbløffede andre personer» viser at korrigeringene ikke var lagt merke til.
Klageren håper at Pressens Faglige Utvalg vil «påpeke overtrampene og evt. bruke oppslagene som eksempler på misforstått journalistikk». FORENKLET SAKSBEHANDLING:
Sekretariatet har tilskrevet klageren og orientert om at saken vil bli lagt frem for Pressens Faglige Utvalg etter reglene om forenklet saksbehandling, og med følgende innstilling:
«Pressens Faglige Utvalg er ikke i tvil om at de påklagede artikler, som omhandler kompliserte forhold knyttet til inntektssituasjonen i landbruket, er egnet til å skape misforståelser om hva som er faktisk riktig. Titler og ingresser er upresise og tildels misvisende. På den annen side konstaterer utvalget at avisen har tatt inn en korrigering fra klageren, kort tid etter den dagen de påklagede artiklene sto på trykk. I så måte har avisen oppfylt den forpliktelse som ligger i Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 om å korrigere feilaktige opplysninger så snart som mulig. Utvalget kan vanskelig se hva mer avisen med rimelighet kunne forventes å gjøre som i ytterligere grad ville bidratt til å dempe eventuelle skadevirkninger for klageren.
Utvalget konkluderer med at det ikke foreligger brudd på god presseskikk.»
Etter at sekretaritet orienterte klageren, med kopi til avisen, har Drammens Tidende/Buskeruds Blad sendt kopi av ytterligere en korrigering av de påklagede artikler, denne gang fra Buskerud Bondelag. Dette innlegget sto på trykk 22. mai 1996. VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg slutter seg til sekretariatets innstilling.