["553"] mot Aftenposten
SAMMENDRAG:
Aftenposten bragte lørdag 18. mai 1996 en reportasje med tittelen » 28 nynazister pågrepet av politiet «, og med ingressen:
» 28 nynazister ble arrestert av politiet etter slagsmål mellom blitzere og nynazister på Ensjø i Oslo i går kveld. »
Reportasjen var illustrert med et stort og to mindre bilder tatt i tilknytning til politiaksjonen. Det store bildet viste de arresterte liggende på bakken, med politifolk i forgrunnen. Ett av de mindre viste, ifølge bildeteksten, en av tre skadede som ble ført inn i en sykebil. KLAGEN:
Klageren , advokat Erik Gjems-Onstad på vegne av «et flertall av de som ble pågrepet», klager over Aftenpostens omtale av dem som nynazister – hvilket de finner «krenkende og uberettiget». Advokaten skriver:
«Bakgrunnen for pågripelsen var at de ungdommene som ble pågrepet, deltok i et privat 17. mai-selskap… Huset ble angrepet av 50-60 Blitzere og anti-rasister. Ungdommene ringte politiet for å få hjelp. Politiet valgte imidlertid å la angriperne gå mens de arresterte samtlige deltagere på festen, fordi det angivelig var skutt fra huset mot demonstrantene».
Klageren viser til vedlagt kopi av brev han 7. juni sendte Aftenposten, med anmodning om » å korrigere uttrykket nynazister «. Dette ble avslått i svarbrev av 11. juni fra avisen (kopi også vedlagt).
Og videre i klagebrevet: «Av Aftenpostens artikkel 18. mai fremgår at mange av ungdommene ropte ‘Norge, Norge’, mens en pike skal ha ropt ‘Heil Hitler’. Dette berettiger imidlertid ikke Aftenposten til å omtale samtlige som nynazister . Etter hva som senere er kommet frem, skal muligens en av deltagerne på festen kunne karakteriseres som nynazist. Heller ikke dette berettiger Aftenposten til å omtale samtlige som nynazister .»
Klageren påpeker for øvrig at «hverken Arbeiderbladet eller VG benyttet ordet nynazister, men omtalte festdeltagerne som nasjonalister og i en viss utstrekning som snauskaller…». TILSVARSRUNDEN:
Avisen har ikke funnet det aktuelt å løse saken i minnelighet, og stiller i tilsvaret spørsmålstegn ved om advoktaten «virkelig innklager Aftenposten på vegne av klienter». Avisen finner det påfallende at klageren bruker samme formulering, » … et flertall av ungdommene… » og » … et flertall av de som ble pågrepet… «, i klagen direkte til Aftenposten og senere i klagen til PFU.
Og videre i tilsvaret:
«Aftenposten valgte å bruke betegnelsen nynazister på hele gruppen som 17. mai ble arrestert… uten å spørre hver enkelt om han/hun bekjenner seg til en nazistisk ideologi contra hvor mange som sympatiserer med en slik ideologi eller deler av denne ideologi». (…) » Aftenpostens medarbeidere var ikke i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister etter inntrykket de satt igjen med etter å ha vært til stede under arrestasjonen. Flere viste og ropte nazistiske hilsener da de ble ført inn i politibilene, og hele gruppen, slik det publiserte bilde viser, ropte taktfast slagord som åpenbart en av hovedmennene initierte «.
Avisen antar at klagen henspeiler på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (respekt for egenart, livssyn etc.), «uten at det… er nevnt på hvilket punkt Aftenposten eventuelt har brutt reglene for god presseskikk».
Vedlagt avisens tilsvar er kopi av Aftenpostens oppfølgingssak 20. mai, med tittelen » Nynazister kan bli tiltalt «. Det vises til at politiet » fant litteratur og andre nazi-effekter som tydelig viser hvilken politisk oppfatning han som disponerer leiligheten har «. Som vedlegg følger også kopi av NTB-melding Aftenposten bragte 20. juni, under tittelen » Enda en nynazist kastes ut av Fp.U. «.
Og avisen fortsetter: «Med observasjonene til Aftenpostens egne medarbeidere, i tillegg til ovennevnte momenter, mener Aftenposten det må være grunnlag for å kalle hele gruppen for nynazister, ikke minst fordi våre medarbeidere hverken så eller hørte noen i gruppen som tok avstand fra slagordene og den nazi-pregede hilsen. I tillegg kan Aftenposten vanskelig forstå at noen i gruppen kan føle seg uthengt, fordi ingen – bortsett fra muligens en (de to småbildene fra arrestasjonen) kan identifiseres. »
Tilsvaret viser for øvrig til at PFU tidligere har uttalt at » det er i mange tilfeller for lett å gripe til sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner «, og at » betegnelsen nynazist er så belastende og krenkende at en avis må godtgjøre at det er saklig grunn for å bruke en slik karakteristikk «.
Aftenposten mener den har hatt «saklig grunn for å betegne gruppen som nynazister, selv om gruppen i andre medier sjablonmessig er kalt nasjonalister».
Klageren oppgir i sitt tilsvar hvilke 15 av de arresterte han representerer, og forutsetter at navnene ikke blir offentliggjort.
For øvrig har advokaten notert seg at » Aftenpostens medarbeidere ikke er i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister «. Han mener » vurderingen fra Aftenpostens medarbeiders side har… liten bevisverdi «, og har heller ikke funnet «noe bilde hvor noen viser noen nazistisk hilsen». «Derimot har Dagbladet gjengitt to bilder hvor en av deltagerne viste V-tegnet, slik som Churchill brukte det under 2. verdenskrig». (Kopi vedlagt).
Klageren tilbakeviser at Aftenpostens oppfølgende artikkel 20. mai skulle styrke berettigelsen av å bruke nynazist-begrepet. Han mener «funnet av litteratur og andre nazi-effekter» ikke er noe bevis for en persons politiske oppfatning. » Og langt mindre er dette tilstrekkelig grunnlag for å stemple vedkommende som nynazist og enda mindre alle som deltok i festen, selv om det måtte være berettiget å stemple verten som nynazist «.
Dessuten anfører klageren at heller ikke avisens artikkel om at «enda en nynazist kastes ut av FpU» gir grunnlag for Aftenpostens karakteristikk av deltagerne i sammenkomsten 17. mai.
Og mot slutten av tilsvaret heter det:
«Det er med undring jeg leser at Aftenposten har vanskelig for å forstå at noen i gruppen kan føle seg uthengt, fordi de fleste ikke kan identifiseres. Selv om de krenkede ikke skulle kunne identifiseres direkte gjennom teksten eller de offentliggjorte bildene, er en krenkelse uberettiget når konkrete personer omtales, slik at de kan bli identifisert på andre måter «.
Klageren mener Aftenpostens reportasje er «en klar og definitiv angivelse av hvilke personer omtalen gjelder», og at «en rekke av deltagerne [vil] kunne identifiseres ved hjelp av de bildene som ble tatt under arrestasjonen. Således vil mange kunne gjenkjenne en rekke av de personene som ligger på bakken… selv om de ikke kan se ansiktene».
Aftenposten hevder i sine siste kommentarer at det ikke burde være tvil om at NTB-meldingen avisen publiserte 20. juni bekrefter at det var «nazi-sympatisører og nynazister» som ble arrestert på nasjonaldagen. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Aftenposten, med tittelen «28 nynazister pågrepet av politiet». Advokaten som klager på vegne av et flertall av de anholdte under en 17. mai-fest, mener avisen uberettiget og dermed krenkende har omtalt dem som nynazister. Klageren hevder at selv om én av festdeltagerne kunne karakteriseres som nynazist, berettiger ikke dette avisens omtale av samtlige pågrepne som nynazister. Advokaten har anmodet Aftenposten om å korrigere uttrykket, men avisen har avslått dette.
Avisen opplyser at den valgte å bruke betegnelsen nynazister på hele den arresterte gruppen uten å spørre om den enkelte bekjente seg til nazistisk ideologi. Aftenpostens medarbeidere var ikke i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister ut fra inntrykket de satt igjen med etter arrestasjonen. Avisen hevder at flere viste og ropte nazistiske hilsener. Aftenposten mener dessuten at politietterforskningen senere har vist at det var saklig grunn til å betegne gruppen som nynazister.
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske debatten må være rom for sterke karakteristikker, mens det i nyhetsreportasjen må stilles desto sterkere krav til presisjon. Etter utvalgets mening er det så belastende og krenkende å bli urettmessig betegnet som nynazist, at man ikke lettvint må gripe til en sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner. Det må godtgjøres at det er saklig grunn for å bruke en slik karakteristikk.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen hadde dekning for å ta nynazist-begrepet i bruk i tilnytning til 17. mai-festen, idet det utvilsomt deltok personer som ga uttrykk for nazistiske sympatier. Derimot mener utvalget at avisen skulle unngått formuleringer som uten forbehold stemplet samtlige arresterte som nynazister.
På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.
Oslo, 20. august 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning
Aftenposten bragte lørdag 18. mai 1996 en reportasje med tittelen » 28 nynazister pågrepet av politiet «, og med ingressen:
» 28 nynazister ble arrestert av politiet etter slagsmål mellom blitzere og nynazister på Ensjø i Oslo i går kveld. »
Reportasjen var illustrert med et stort og to mindre bilder tatt i tilknytning til politiaksjonen. Det store bildet viste de arresterte liggende på bakken, med politifolk i forgrunnen. Ett av de mindre viste, ifølge bildeteksten, en av tre skadede som ble ført inn i en sykebil. KLAGEN:
Klageren , advokat Erik Gjems-Onstad på vegne av «et flertall av de som ble pågrepet», klager over Aftenpostens omtale av dem som nynazister – hvilket de finner «krenkende og uberettiget». Advokaten skriver:
«Bakgrunnen for pågripelsen var at de ungdommene som ble pågrepet, deltok i et privat 17. mai-selskap… Huset ble angrepet av 50-60 Blitzere og anti-rasister. Ungdommene ringte politiet for å få hjelp. Politiet valgte imidlertid å la angriperne gå mens de arresterte samtlige deltagere på festen, fordi det angivelig var skutt fra huset mot demonstrantene».
Klageren viser til vedlagt kopi av brev han 7. juni sendte Aftenposten, med anmodning om » å korrigere uttrykket nynazister «. Dette ble avslått i svarbrev av 11. juni fra avisen (kopi også vedlagt).
Og videre i klagebrevet: «Av Aftenpostens artikkel 18. mai fremgår at mange av ungdommene ropte ‘Norge, Norge’, mens en pike skal ha ropt ‘Heil Hitler’. Dette berettiger imidlertid ikke Aftenposten til å omtale samtlige som nynazister . Etter hva som senere er kommet frem, skal muligens en av deltagerne på festen kunne karakteriseres som nynazist. Heller ikke dette berettiger Aftenposten til å omtale samtlige som nynazister .»
Klageren påpeker for øvrig at «hverken Arbeiderbladet eller VG benyttet ordet nynazister, men omtalte festdeltagerne som nasjonalister og i en viss utstrekning som snauskaller…». TILSVARSRUNDEN:
Avisen har ikke funnet det aktuelt å løse saken i minnelighet, og stiller i tilsvaret spørsmålstegn ved om advoktaten «virkelig innklager Aftenposten på vegne av klienter». Avisen finner det påfallende at klageren bruker samme formulering, » … et flertall av ungdommene… » og » … et flertall av de som ble pågrepet… «, i klagen direkte til Aftenposten og senere i klagen til PFU.
Og videre i tilsvaret:
«Aftenposten valgte å bruke betegnelsen nynazister på hele gruppen som 17. mai ble arrestert… uten å spørre hver enkelt om han/hun bekjenner seg til en nazistisk ideologi contra hvor mange som sympatiserer med en slik ideologi eller deler av denne ideologi». (…) » Aftenpostens medarbeidere var ikke i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister etter inntrykket de satt igjen med etter å ha vært til stede under arrestasjonen. Flere viste og ropte nazistiske hilsener da de ble ført inn i politibilene, og hele gruppen, slik det publiserte bilde viser, ropte taktfast slagord som åpenbart en av hovedmennene initierte «.
Avisen antar at klagen henspeiler på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 (respekt for egenart, livssyn etc.), «uten at det… er nevnt på hvilket punkt Aftenposten eventuelt har brutt reglene for god presseskikk».
Vedlagt avisens tilsvar er kopi av Aftenpostens oppfølgingssak 20. mai, med tittelen » Nynazister kan bli tiltalt «. Det vises til at politiet » fant litteratur og andre nazi-effekter som tydelig viser hvilken politisk oppfatning han som disponerer leiligheten har «. Som vedlegg følger også kopi av NTB-melding Aftenposten bragte 20. juni, under tittelen » Enda en nynazist kastes ut av Fp.U. «.
Og avisen fortsetter: «Med observasjonene til Aftenpostens egne medarbeidere, i tillegg til ovennevnte momenter, mener Aftenposten det må være grunnlag for å kalle hele gruppen for nynazister, ikke minst fordi våre medarbeidere hverken så eller hørte noen i gruppen som tok avstand fra slagordene og den nazi-pregede hilsen. I tillegg kan Aftenposten vanskelig forstå at noen i gruppen kan føle seg uthengt, fordi ingen – bortsett fra muligens en (de to småbildene fra arrestasjonen) kan identifiseres. »
Tilsvaret viser for øvrig til at PFU tidligere har uttalt at » det er i mange tilfeller for lett å gripe til sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner «, og at » betegnelsen nynazist er så belastende og krenkende at en avis må godtgjøre at det er saklig grunn for å bruke en slik karakteristikk «.
Aftenposten mener den har hatt «saklig grunn for å betegne gruppen som nynazister, selv om gruppen i andre medier sjablonmessig er kalt nasjonalister».
Klageren oppgir i sitt tilsvar hvilke 15 av de arresterte han representerer, og forutsetter at navnene ikke blir offentliggjort.
For øvrig har advokaten notert seg at » Aftenpostens medarbeidere ikke er i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister «. Han mener » vurderingen fra Aftenpostens medarbeiders side har… liten bevisverdi «, og har heller ikke funnet «noe bilde hvor noen viser noen nazistisk hilsen». «Derimot har Dagbladet gjengitt to bilder hvor en av deltagerne viste V-tegnet, slik som Churchill brukte det under 2. verdenskrig». (Kopi vedlagt).
Klageren tilbakeviser at Aftenpostens oppfølgende artikkel 20. mai skulle styrke berettigelsen av å bruke nynazist-begrepet. Han mener «funnet av litteratur og andre nazi-effekter» ikke er noe bevis for en persons politiske oppfatning. » Og langt mindre er dette tilstrekkelig grunnlag for å stemple vedkommende som nynazist og enda mindre alle som deltok i festen, selv om det måtte være berettiget å stemple verten som nynazist «.
Dessuten anfører klageren at heller ikke avisens artikkel om at «enda en nynazist kastes ut av FpU» gir grunnlag for Aftenpostens karakteristikk av deltagerne i sammenkomsten 17. mai.
Og mot slutten av tilsvaret heter det:
«Det er med undring jeg leser at Aftenposten har vanskelig for å forstå at noen i gruppen kan føle seg uthengt, fordi de fleste ikke kan identifiseres. Selv om de krenkede ikke skulle kunne identifiseres direkte gjennom teksten eller de offentliggjorte bildene, er en krenkelse uberettiget når konkrete personer omtales, slik at de kan bli identifisert på andre måter «.
Klageren mener Aftenpostens reportasje er «en klar og definitiv angivelse av hvilke personer omtalen gjelder», og at «en rekke av deltagerne [vil] kunne identifiseres ved hjelp av de bildene som ble tatt under arrestasjonen. Således vil mange kunne gjenkjenne en rekke av de personene som ligger på bakken… selv om de ikke kan se ansiktene».
Aftenposten hevder i sine siste kommentarer at det ikke burde være tvil om at NTB-meldingen avisen publiserte 20. juni bekrefter at det var «nazi-sympatisører og nynazister» som ble arrestert på nasjonaldagen. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Aftenposten, med tittelen «28 nynazister pågrepet av politiet». Advokaten som klager på vegne av et flertall av de anholdte under en 17. mai-fest, mener avisen uberettiget og dermed krenkende har omtalt dem som nynazister. Klageren hevder at selv om én av festdeltagerne kunne karakteriseres som nynazist, berettiger ikke dette avisens omtale av samtlige pågrepne som nynazister. Advokaten har anmodet Aftenposten om å korrigere uttrykket, men avisen har avslått dette.
Avisen opplyser at den valgte å bruke betegnelsen nynazister på hele den arresterte gruppen uten å spørre om den enkelte bekjente seg til nazistisk ideologi. Aftenpostens medarbeidere var ikke i tvil om at det var rett å karakterisere gruppen som nynazister ut fra inntrykket de satt igjen med etter arrestasjonen. Avisen hevder at flere viste og ropte nazistiske hilsener. Aftenposten mener dessuten at politietterforskningen senere har vist at det var saklig grunn til å betegne gruppen som nynazister.
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske debatten må være rom for sterke karakteristikker, mens det i nyhetsreportasjen må stilles desto sterkere krav til presisjon. Etter utvalgets mening er det så belastende og krenkende å bli urettmessig betegnet som nynazist, at man ikke lettvint må gripe til en sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner. Det må godtgjøres at det er saklig grunn for å bruke en slik karakteristikk.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at avisen hadde dekning for å ta nynazist-begrepet i bruk i tilnytning til 17. mai-festen, idet det utvilsomt deltok personer som ga uttrykk for nazistiske sympatier. Derimot mener utvalget at avisen skulle unngått formuleringer som uten forbehold stemplet samtlige arresterte som nynazister.
På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.
Oslo, 20. august 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning