Eirik Sørdahl mot Bladet Vesterålen

PFU-sak 96-092


SAMMENDRAG:
Bladet Vesterålen hadde lørdag 1. juni 1996 en nyhetsartikkel med tittelen «Vesterålen Hermetikkfabrikk: ‘Miniraid’ foreløpig avverget». Ingressen hadde følgende ordlyd:
«SORTLAND: Styreformannen Eirik Sørdahl i Vesterålens Hermetikkfabrikk AS gjør det klart overfor Bladet Vesterålen at han kommer til å trekke seg fra sitt verv dersom ikke bedriftens eiere åpner for at han og disponenten får tegne aksjer, tilsvarende 25 prosent av nåværende aksjemasse.»
Artikkelen omtaler den nylig avholdte generalforsamlingen i Vesterålens Hermetikkfabrikk AS. Referatet konsentrerer seg om et forslag om at styreformannen og disponenten i selskapet skulle få anledning til å tegne aksjer. Det fremgår av artikkelen at spørsmålet var omstridt på general-forsamlingen, og at styrets forslag ikke ble vedtatt. Et stykke ute i artikkelen heter det blant annet:
«I en samtale med Bladet Vesterålen sier styreformann Eirik Sørdahl at han kommer til å fremme saken på nytt, og han varsler at han vil trekke seg dersom han ikke får aksje-eierne med på en slik aksjeutvidelse. – Ved denne aksjeutvidelsen ønsker vi en annen kurs for selskapet, sier Sørdahl. Men han sier ingenting om hvilken kurs.»
De to siste avsnittene i artikkelen er merket med «KOMMENTAR» i en form for mellomtittel. Her tas det klart avstand fra forslaget om at en eller to aksjonærer skulle få anledning til å kjøpe opp hele aksjeutvidelsen på 25 prosent. Både hovedartikkelen og de to avsnittene som er merket «kommentar», er usignerte. KLAGEN:
Klager er Eirik Sørdahl. Han skriver at han, dagen etter den omtalte generalforsamlingen, ble kontaktet av en journalist i Bladet Vesterålen, og at vedkommende stilte en rekke spørsmål i forbindelse med generalforsamlingen. Klageren skal ha uttalt til journalisten at «hvis majoriteten av selskapets eiere ønsket en annen kurs enn den styret hadde staket ut, ville det være naturlig at selskapets eiere valgte et nytt styre i selskapet.» Klageren skal ha understreket at han var gjenvalgt i to år som styremedlem, hvorav minst ett som styreformann. «Samtalen ble avsluttet med at jeg presiserte at jeg ville lese korrektur på artikkelen, da jeg tidligere har erfart at sannhetsgehalten ikke er det viktigste i V’s artikler, derimot redaktørens personlige mening».
Klageren skal dagen etter ha forsøkt å komme i kontakt med journalisten, men uten å lykkes. Neste dag sto den påklagede artikkelen på trykk. Da klageren omsider kom i kontakt med journalisten, skal vedkommende ha forklart at han hadde blitt «tatt av» saken, og at redaktøren hadde skrevet artikkelen selv.
Klageren hevder at intervjuet med ham er omskrevet, slik at fremstillingen er feilaktig og at «de påståtte sitatene» er direkte feil. Klageren hevder videre at han ikke fikk anledning til å lese korrektur på artikkelen, til tross for at han var sitert.
Avslutningsvis skriver klageren: «Det er bortkastet tid for undertegnede å sende avisinnlegg for å rette opp de faktiske feilene som stykket inneholder. Redaktøren henger på utidige kommentarer til de aller fleste som på lesernes spalteplass har kritiske kommentarer til avisen». TILSVARSRUNDEN:
Bladet Vesterålen redegjør innledningsvis i sitt tilsvar for at avisen, gjennom et eiendomselskap, eier 4,25 prosent av aksjene i Vesterålens Hermetikkfabrikk AS. På den omtalte general-forsamlingen møtte redaktøren som representant for avisen, samt for to andre aksjonærer. Tilsammen representerte redaktøren 35 prosent av aksjene i selskapet.
Etter møtet skal redaktøren ha bedt en av journalistene om å ringe styreformannen for å få opplysninger fra møtet, men at dette ikke var ment som noe «personlig intervju». «Ved gjennomlesing av et utkast til saken viste det seg at enten var det ikke samme møtet som ble omtalt, eller også hadde journalisten fullstendig mistolket styreformannen.»
Videre skriver redaktøren: «Artikkelen skrevet av journalisten etter opplysninger gitt av styreformannen inneholdt vesentlige faktiske feil. Med mitt grundige kjennskap til bedrfiten og viktigst; hva som skjedde på møtet, fant jeg liten grunn til å foreta noen form for korrespondanse med styreformannen før vi brakte saken…Det som står i Bladet Vesterålens artikkel, er korrekt referat pluss tydelig merket kommentar, og som man vil se, ikke et intervju. Artikkelen bygger i all hovedsak på det som skjedde på møtet. Både på møtet og i samtale med vår journalist gjorde styreformannen det helt klart at han kom til å trekke seg dersom han ved foreslåtte aksjeutvidelse ikke fikk kjøpe et visst antall aksjer. På dette punkt falt uttalelsene fra styreformannen på årsmøtet og de opplysningene han ga til journalisten sammen.
Avisen kan ikke se at det er grunnlag for noen «sak» overhodet, og understreker at klageren har fått beskjed om at han er velkommen med sin versjon av hva som skjedde på generalforsamlingen.
Klageren skriver i sitt tilsvar at det aldri fremkom i hans samtale med journalisten at avisen kun var ute etter opplysninger og ikke noe intervju. «Tvertimot, da samtalen nærmet seg slutten, og jeg anmodet om korrekturlesning, hvorfor sa ikke Vikeby (journalisten – sekr.anm.) da at det ikke var et intervju, men kun ønske om «saksopplysninger»?
Videre skriver klageren: «Redaktøren hevder videre at det ikke var tid til korrespondanse med styreformannen før de brakte saken. Jeg tør minne om at bladet Vesterålen ikke er en dagsavis, intervjuet skjedde torsdag formiddag og avisen ble utgitt lørdag 1. juni.» Klageren mener at dersom avisen hadde ønsket å gi en korrekt beskrivelse av det som skjedde på general-forsamlingen, ville saken trolig vært behandlet på en annen måte.
Avisen skriver i sin siste kommentar at «Såvidt vi kan forstå, koker denne saken ned til et spørsmål om Bladet Vesterålens habilitet som nyhetsformidler, i betraktning av vårt søsterfirma NorVest As’ eierinteresse i Vesterålens Hermetikkfabrikk…Dersom ikke vi skulle kunne skrive fritt om Hermetikken, måtte for eks. Aftenposten slutte å skrive om TV2.»
Redaktøren holder fast ved at han ikke hadde bedt om noe intervju, og at avisen heller ikke har trykt noe intervju med klageren. «Styreformannen er gjengitt to steder i artikkelen, begge steder med samme uttalelse. Som tidligere anført hadde vi ingen grunn til å tvile på gjengivelsen, ganske særlig fordi den falt sammen med redaktørens notat fra general-forsamlingen.» Redaktøren mener at klagerens gjengivelse av hva han selv skal ha sagt til journalisten ikke er noe annet enn en «lett omskrivning» av hva som faktisk står i artikkelen.
Etter at tilsvarsrunden ble avsluttet har sekretariatet mottatt et brev fra den omtalte journalisten i Bladet Vesterålen. Journalisten understreker at han ikke, overfor klageren, har beklaget den påklagede artikkelen. Det journalisten skal ha beklaget er at det ikke ble noe av den saken han hadde laget, «og at jeg derfor ikke hadde noe å faxe til ham for gjennomlesning slik avtalt». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er styreformann i en bedrift i bladet Vesterålens nedslagsfelt, mener avisen brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av en generalforsamling i selskapet. Klageren anfører at han i forbindelse med et intervju etter generalforsamlingen, ble lovet å få lese gjennom artikkelen før den sto på trykk, men at avisen brøt denne avtalen. Klageren hevder seg feilsitert i artikkelen. Han anser det imidlertid som bortkastet tid å sende leserinnlegg for å få korrigert det feilaktige inntrykk han mener er skapt, idet han hevder redaktøren har for vane å henge på «utidige kommentarer».
Bladet Vesterålens redaktør har redegjort for at han selv, i kraft av avisens eierskap i bedriften, var tilstede på den omtalte generalforsamlingen. Redaktøren mente at det utkastet til artikkel som avisens journalist hadde skrevet, på bakgrunn av samtalen med klageren, inneholdt vesentlige faktiske feil. Redaktøren skrev derfor selv både referat og en kommentar i tilknytning til dette, og fastholder at omtalen er korrekt. Redaktøren anfører at artikkelen ikke er noe intervju med klageren, og at det derfor ikke var grunnlag for ytterligere kontakt med ham. Forøvrig påpeker avisen at klageren er tilbudt spalteplass for å komme med sin versjon av saken.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om at redaksjonelle medarbeidere ikke må påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter og unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Utvalget mener det er i strid med god presseskikk at redaktøren både opptrer som aksjonær på en generalforsamling og deretter redigerer referatet derfra på en tilsynelatende gjennomgripende måte. I denne situasjonen ville det dessuten vært riktig å gjøre avisens lesere oppmerksomme på avisens interesser i selskapet.
Utvalget viser videre til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. om å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Det faktum at avisens redaktør også opptrådte som aktør i saken, burde i den påklagede saken medføre skjerpet aktsomhet med hensyn til korrekt opptreden overfor andre aktører. Klageren var i dette tilfellet blitt lovet gjennomlesning av sine egne uttalelser og er, i intervjus form, sitert to steder i artikkelen, sitater som det åpenbart må ha vært viktig for klageren å få korrekt gjengitt. Ved ikke å ta ny kontakt, er det etter utvalgets mening ikke tvil om at avisen unnlot å oppfylle en klar avtale med klageren.
Bladet Vesterålen har brutt god presseskikk.
Oslo, 20. august 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning