Knut Ørjasæter mot Norsk Telegrambyrå (NTB)

PFU-sak 96-091


SAMMENDRAG:
Norsk Telegrambyrå (NTB) sendte 20. oktober 1995 ut to nyhetsmeldinger i henholdsvis kort og lang versjon om samme sak, med stikkord » Journalist gikk på dagen » og med følgende hovedinnhold:
» Journalist Knut Ørjasæter sa opp den nye jobben sin i Dagens Næringsliv etter en dag. Han ble sagt opp i tidsskriftet Kapital tre dager i forveien. Journalisten ble anklaget for å stjele dokumenter og handle i aksjer han skrev om.
Trygve Hegnar mener han kan bevise at Knut Ørjasæter stjal hemmelige dokumenter om cruise-selskapet Vard og ga dem til Dagens Næringsliv. Etter gjentatte lekkasjer ble det leiet inn et detektivbyrå og lagt en felle. Et falskt dokument om Vards gjeld ble plassert i Hegnars papirer. Kort tid etter dukket det opp i en børskommentar i Dagens Næringsliv.
Hegnar er på sin side sikker på at Dagens Næringsliv har hatt tilgang på dokumenter Ørjasæter stjal.
Tirsdag denne uken, to uker ut i oppsigelsestiden, fikk han beskjed av Hegnar om at han var avskjediget. Det betyr at Ørjasæther ikke får lønn i oppsigelsestiden. Hegnars formelle argument var handelen i aksje-opsjoner.
Torsdag denne uka møtte han (journalisten) på ny jobb i Dagens Næringsliv. Fredag avslørte Aftenposten både aksjehandelen og Hegnars anklager om tyveri. Få timer etter ga Ørjasæter beskjed om at han sluttet i Dagens Næringsliv. »
I den utvidede NTB-meldingen kommenterer sjefredaktør Kåre Valebrokk saken, og uttaler bl.a. at han «har respekt for Ørjasæters valg». «Han avviser at avgjørelsen ble presset fram. Enda sterkere avviser han Trygve Hegnars påstander om at Dagens Næringsliv har trykket dokumenter stjålet av Ørjasæter».
Byrået refererer også til egen samtale med Trygve Hegnar, som hevder: «- Jeg vil ikke si noe om hvordan bevisene er». «Han (Hegnar) er redd for å vise Ørjasæter hvilke kort han har på hånden».
24. oktober sendte NTB ut en ny melding om saken, dennegang med stikkord » Journalist Ørjasæter: Presse-etisk justismord » og med følgende hovedinnhold:
» Journalist Knut Ørjasæter, tidligere Kapital og Dagens Næringsliv, mener seg utsatt for et presse-etisk justismord. Overfor NTB tilbakeviser han påstander om at han står bak lekkasjer til Dagens Næringsliv av fortrolige Vard-dokumenter. Disse dokumentene skal nattestid ha blitt fjernet fra redaktør Trygve Hegnars kontor i bladet Kapital.
Ørjasæter viser til oppslag i Aftenposten, Dagbladet og fra NTB der det påstås at han har vært hovedmistenkt og er avslørt for å stå bak lekkasjer til Dagens Næringsliv av fortrolige Vard-dokumenter. Han sier at disse påstandene ikke er blitt dokumentert. Han tilbakeviser også at han ble avskjediget fra sin stilling i Kapital 17. oktober .»
I meldingen utdyper Ørjasæter detaljert omstendighetene omkring hans fratreden i hhv. Kapital og Dagens Næringsliv, med vekt på at han selv sa opp stillingen i Kapital. NTB lar Ørjasæter inngående gå i rette med den framstilling av saken som tidligere er gitt av Trygve Hegnar. Meldingen avsluttes slik:
» Ørjasæter vil overfor NTB på nåværende tidspunkt ikke si om han vil saksøke Aftenposten, Dagbladet og NTB. Han vil heller ikke si om han har skaffet seg juridisk bistand for eventuelt å vurdere søksmål. » KLAGEN:
Klageren , journalist Knut Ørjasæter, varslet opprinnelig klager mot Aftenposten, Dagbladet, NTB, Kapital, Finansavisen og «alle aviser som har trykt NTBs artikkel vedrørende min sak». Aftenposten var først ute med omtale av saken og navngivelse av klageren, men han viser til kontakt med denne avisen, med henblikk på en minnelig ordning.
Fordi det ville ta lang tid å kartlegge hvor mange og hvilke aviser som hadde bragt NTBs melding, besluttet klageren først å klage Harstad Tidendes versjon av meldingen inn til PFU, som et tilfeldig valg. «Harstad Tidende har trykket kortversjonen. I lang-versjonen går avisene som har trykket NTB-meldingen hardere ut, og beskyldningene er grovere enn i kortversjonen «.
I den foreliggende, og omfattende, klagen mot NTB heter det:
» Begge artiklene oppfatter jeg som grovt injurierende og jeg føler meg ærekrenket, forhåndsdømt og artiklene inneholder flere faktiske feil «. (…) » Jeg er identifisert og navngitt. Når en avis eller et nyhetsbyrå som NTB går til dette usedvanlige skritt, blir det normalt oppfattet som om avisen er meget sikker i anklagene som fremsettes. » (…)
» Sammenstillingen av fakta i NTBs artikler gir leseren et klart inntrykk av at jeg er skyldig. » (…) » Jeg ble ikke kontaktet av NTB før artiklene ble skrevet. Jeg fikk derfor ikke mulighet til å tilbakevise påstandene før artiklene sto på trykk «.
Som eksempler på begge NTB-versjonene har klageren vedlagt klipp fra hhv. Bergens Tidende og Østlandets Blad 21.10.95.
I klagen mot NTB opplyses det at brev er sendt til de aviser klageren er kjent med har brukt «en av NTBs ulike utgaver av saken.» (…) «I dette brevet har jeg tilbudt samtlige aktuelle aviser en minnelig ordning». Og videre:
» Det samme tilbudet har også gått til NTB. NTB avslår å gå i dialog med meg og fastholder at byrået ikke har brutt presseetiske regler. Jeg er sterkt uenig – noe som bare er blitt forsterket gjennom PFUs dømmende uttalelse i saken mot Harstad Tidende. Jeg beklager derfor at jeg ser meg tvunget til å bringe inn en egen klage på NTB, men med den holdning NTB utviser i denne saken ser jeg ingen annen utvei. »
Klageren finner det overraskende at NTB «har påtatt seg rollen som koordinator i saken for avisene jeg har tilbudt en minnelig ordning og der de fleste avisene har trykket samme melding Harstad Tidende ble dømt for.» (Kfr. vedlegg). » Den steile og i mine øyne arrogante holdningen som NTB utviser, kan bety at jeg blir nødt til å legge inn en klage på hver enkelt avis som har brukt en av byråets meldinger dersom avisene velger å innta samme holdning som NTB. »
Og han påpeker videre:
«NTB fremholder i brev til meg (kopi vedlagt) at PFU ikke har tatt stilling til de presseetiske sider reist vedrørende innholdet i de to nyhetsmeldingene byrået skrev. I dette brevet viser NTB til at Harstad Tidende av PFU er dømt for brudd på VVP punkt 2.1 om redaktøransvar. NTB ser det tydeligvis ikke slik at det er selve innholdet i artiklene som utløser redaktøransvaret i denne saken. Jeg ber derfor om PFUs synspunkt vedrørende disse forhold for å rydde vekk enhver tvil og misforståelse «.
Klageren ber også PFU vurdere » om aviser som har brukt en NTB-melding også har en presseetisk plikt til å trykke tilsvar på NTB-artikler. I tilknytning til dette ønsker jeg PFUs vurdering av om NTB bør gå ut med en anmodning om å gi plass til slike tilsvar . Dette er et forhold som etter min mening bør omfattes av denne klagen».
Klageren hevder at i hans tilfelle «har det krevd omfattende undersøkelser å finne frem til de aviser jeg nå er kjent med har brukt artiklene fra NTB. De fleste var uten kildereferanse til NTB, og meg kjent har ikke en eneste avis trykket tilsvaret jeg kom med. Retten til tilsvar blir derfor tilnærmet uten effekt og betydning. Det prinsipielle spørsmålet blir hvordan en som mener seg urettmessig behandlet av NTB skal sikres at tilsvar blir trykket av de som har brukt byråets meldinger! «.
Her mener klageren at «spørsmålet forsterkes når redaktører i aviser som har brukt meldinger fra NTB, viser til byrået i et forsøk på å fraskrive seg ansvaret for det de selv har satt på trykk, samtidig som NTB fremholder at de ikke har brutt presseetiske regler ved å vise til at de har sendt tilsvar utover sitt nett, og som altså ingen har trykket. » (…) «Jeg ber også om at PFU vurderer om NTB har brutt flere punkter i VVP enn retten til samtidighet i tilsvar, og samtidig en vurdering av hva det er PFU mener utløser retten til samtidighet i tilsvar».
Om forholdene som omtales i artiklene het det i klagerens første brev til PFU (22.01.96):
«Saken dreier seg om angivelige tyverier av fortrolige Vard-dokumenter fra Trygve Hegnars kontor, der jeg er ærekrenket og forhåndsdømt til å være den som står bak de angivelige tyveriene. Dette er ikke dokumentert noe sted . (…) Påstandene har jeg tilbakevist på det sterkeste. Jeg er heller ikke anmeldt, tiltalt eller siktet for de angivelige tyveriene «.
I den «nye» klagen, mot NTB, heter det: » Da artiklene ble publisert forelå det ingen anmeldelse fra Periscopus / Hegnar. Anmeldelsen kom først nesten fem uker senere og det ble anmeldt et angivelig tyveri av fortrolige dokumenter. »
Kopi av klagerens oppsigelsesbrev og kopi av brev fra Kapitals redaktør er vedlagt klagen og skal bekrefte at klageren selv sa opp stillingen i bladet. Det vises også til brev fra Trygve Hegnars advokat. » I artiklene heter det at jeg ble avskjediget. Dette er udokumentert og feil «. (…) » Avskjedigelse er et meget alvorlig arbeidsrettslig forhold «. (…) » Jeg ber om at NTB dokumenterer de alvorlige påstandene overfor PFU… «.
Klageren siterer hva Hegnars advokat i ettertid skal ha skrevet: «Ørjasæter er meddelt at han vil få lønn ut oktober. (…) Ørjasæter er derfor formelt ikke avskjediget i Kapital». Og han tilføyer:
» Selv om andre medier enn NTB har omtalt saken, er det etter mitt syn ikke formildende . Det har bare bidratt til å forsterke problemene som har oppstått i kjølvannet av saken for meg og mine nærmeste. Samtidig har det bidratt til å legitimere / forsterke Trygve Hegnars udokumenterte påstander og hans overgrep mot en tidligere ansatt som slutter etter egen fri vilje «. Klageren viser her til VVP-punkt 1.5.
Vedlagt klagen er også kopier av «et utvalg artikler der trakassering av tidligere medarbeidere finner sted signert Trygve Hegnars medier». (…) «I tillegg er det alment kjent at det er et anstrengt forhold mellom Hegnar og Dagens Næringsliv. Begge disse forhold burde tilsi spesiell varsomhet i saker som involverer disse to partene. En slik varsomhet kan jeg ikke se er utvist av NTB i denne saken, spesielt siden jeg i artiklene blir navngitt. »
Om kildebruken skriver klageren ellers: «Det er åpenbart at Hegnar og Aftenpostens omtale av saken er NTBs kilder. Via sin advokat, Jon Tenden, fraskriver imidlertid Hegnar seg ansvaret for hva som har stått i Aftenposten og i Dagbladet. (…) Jeg vil med dette hevde at NTB ikke har vært kritisk nok til bruk av kilder». Klageren viser til VVP-punkt 3.2.
Og om den manglende mulighet til samtidig imøtegåelse heter det: «NTB hevder… at byråets journalist prøvde å få tak i meg uten å nå frem, hvilket jeg fikk opplyst av NTB lang tid senere. Jeg har ikke hemmelig telefonnummer og var på ettermiddagen tilgjengelig hjemme.» Han viser også til telefonsvarer og mobiltelefon.
Om tilsvaret klageren sendte byrået «noen dager senere» heter det: » Tilsvaret ble omarbeidet av NTB uten mitt samtykke før det ble sendt ut på nettet, til tross for at jeg uttrykkelig ba om at tilsvaret gikk ut avkortet . For meg var det viktig at tilsvaret fremsto slik jeg hadde skrevet det og at det kom på trykk i de mediene som hadde brukt NTBs artikler». Klageren viser til VVP-punktene 4.14 og 4.15.
Klageren har bekreftet opplysningen om at han «handlet i aksjer og at dette kan ha vært i strid med interne regler i Kapital. Dette er forhold Hegnar visste om allerede i juni 1995. Kapitals interne regler er mildt sagt meget uklare». TILSVARSRUNDEN:
NTB innleder sitt tilsvar med å kommentere klagerens anmodning til PFU om å klargjøre «om PFU i sin dom mot Harstad Tidende har tatt stilling til de presseetiske sider vedrørende innholdet i de to aktuelle (påklagede) nyhetsmeldingene». NTB skriver:
» Vi har ikke ansett PFUs uttalelse om Harstad Tidende som også å være en uttalelse om at NTB har brutt god presseskikk gjennom sin journalistikk i denne saken. Bakgrunnen er at vi ikke kan se at de presseetiske innvendinger som Ørjasæter… har anført vedrørende innholdet i NTB-meldingene er drøftet i PFUs uttalelse. Vi tar til etterretning at Ørjasæter ber om en klargjøring fra PFUs side. Uansett er det fornuftig, slik saken har utviklet seg, at PFU… nå foretar en helhetlig vurdering av det journalistiske arbeid vi har utført «.
Byrået kommenterer i tilsvaret også klagerens spørsmål «om aviser som har brukt en NTB-melding har en presseetisk plikt til å trykke tilsvar på meldingen, og om NTB bør gå ut med en anmodning om å gi plass til slike tilsvar». Her skriver byrået:
» Her er det viktig å være klar over vår rolle som nasjonalt nyhetsbyrå. Vi har en leverandør-rolle i forhold til våre nyhetskunder som innebærer at det er opp til avisene og etermediene å avgjøre hvilke av våre meldinger de ønsker å benytte, og hvordan materialet skal presenteres. Vi har ikke, og skal ikke, ha noen innflytelse over de redaksjonelle prioriteringer som foretas i de ulike redaksjonene. Disse vurderingene vil naturlig nok variere fra redaksjon til redaksjon, blant annet ut fra den enkeltes journalistiske profil. »
Og dessuten:
» Vi skal behandle hver enkelt nyhetsmelding i tråd med pressens etiske retningslinjer, mens redigeringen av nyhetsstrømmen må baseres på at den enkelte ansvarlige redaktør utøver sitt redaktøransvar uten noen anvisning fra NTB. »
Om bearbeidelsen av klagerens tilsvar heter det at «Ørjasæters svar på anklagene mot ham ble… behandlet på vanlig journalistisk måte…», og «raskt for å balansere den samlede dekningen av saken». «På flere punkter sto påstand mot påstand på det aktuelle tidspunkt, og det var naturlig å lage en fyldig nyhetsartikkel som basert på Ørjasæters skriftlige redegjørelse gir en samlet framstilling av hans versjon av saken». (…) » Bare i helt spesielle tilfeller går vi ut med anmodning om til avisene om å ta inn meldinger fra NTB. » (…) » Vi har ingen grunn til å tro at mulighetene for trykk i avisene ville økt dersom redegjørelsen fra Ørjasæter hadde vært sendt ut i sin helhet. »
For øvrig påpeker NTB at det ikke er korrekt at ingen aviser har publisert klagerens tilsvar, og viser til at det sto på trykk i Sandefjords Blad.
NTB kommenterer også klagerens anførsel om at byrået skulle ha utvist varsomhet som følge av «forholdet mellom Trygve Hegnar og Dagens Næringsliv». Byrået skriver: «Det er viktig å være klar over eventuelle bakenforliggende motiver til de involverte parter, og ha den nødvendige kritiske holdning til uttalelser og faktaopplysninger. Vi har ivaretatt hensynet til varsomhet ved å basere oss på de mest sentrale kildene som var tilgjengelige for oss, og formulere oss med forbehold i omtalen av saken. » (…) » Vi kan ikke se at forholdet mellom Hegnar og de øvrige parter som Ørjasæter beskriver, tilsier at saken ikke skal omtales. Anklagene er alvorlige, omstendighetene er spesielle, og saken har utvilsomt offentlig interesse. »
Om mulighetene for å få kontakt med klageren, med henblikk på samtidig kommentar, hevder NTB bl.a.:
«Vi la stor vekt på å bringe kommentar fra Ørjasæter før vi sendte ut den første meldingen», men tilsvaret bekriver de praktiske problemer med å oppnå telefon-kontakt. «Vi hadde stor interesse av å bringe saken videre journalistisk og framstille den mest mulig samlet». (…) » Vår vurdering var at saken hadde en offentlig interesse som forsvarte omtale, basert på de kilder som var tilgjengelige for oss «. (…) » Man kan hevde at det burde gått fram av nyhetsmeldingen at vi hadde forsøkt å få kommentar fra Ørjasæter, men det viktigste i forhold til vurderingen av spørsmålet om god presseskikk må være den faktiske innsatsen som ble gjort. »
Videre bekrefter NTB at meldingene ble sendt ut «på bakgrunn av omtalen i Aftenposten» 20. oktober. «Vi intervjuet i tillegg Trygve Hegnar og Kåre Valebrokk, som sentrale kilder. NTB anser derfor kildegrunnlaget som så dekkende som mulig på det aktuelle tidspunkt, tatt i betraktning at vi ikke lyktes å få kontakt med Ørjasæter selv. »
Når det gjelder klagerens påvisning av «faktiske feil», medgir NTB at det i første meldings ingress het at «Ørjasæter ble sagt opp i Kapital», men mener forholdet ble utdypet senere i artikkelen. Tilsvaret påpeker dessuten at «dette var blant de punkter klageren imøtegikk i sin redegjørelse til NTB, og som ble «inngående beskrevet i fire avsnitt» i meldingen byrået deretter sendte ut.
NTB har senere for øvrig notert seg Trygve Hegnars versjon (i Harstad Tidendes tilsvar til PFU), om at «Ørjasæter ville blitt avskjediget dersom han ikke selv hadde sagt opp». » Dermed er Ørjasæters framstilling om at han ikke ble avskjediget korrekt «.
Angående spørsmålet om klagerens handel med aksjer, i strid med Kapitals interne regler, anfører NTB at dette er kort omtalt i første byråmelding. NTB konstaterer at klageren selv sier at hans handel kan ha vært i strid med internreglene, men byrået understreker at man ikke har skrevet at aksjehandelen var i strid med norsk lov.
Mot slutten av tilsvaret drøfter NTB klagerens anklage mot byrået for at han er «navngitt og forhåndsdømt». NTB mener å ha » lagt vekt på å omtale saken med forbehold, nettopp for å unngå forhåndsdømming. Vi har valgt formuleringer som gjør det klart at det dreier seg om påstander, og ikke faktiske forhold «. NTB medgir at én setning er «et beklagelig unntak», men mener «det bør gå fram av sammenhengen at hele setningen omtaler påstander fra Hegnar». (…) » Av vår melding går det også fram at saken på det tidspunkt ikke var meldt til politiet. »
Når det gjelder identifiseringen anfører NTB at klageren ble navngitt «på et tidspunkt der hans identitet allerede var kjent gjennom annen medieomtale. Dette forholdet ble inkludert i NTBs selvstendige vurdering av navnebruk, der vi blant annet la vekt på sakens spesielle karakter og ikke minst faren for forveksling. »
Klageren kan ikke se at NTB i sitt tilsvar har svart på prinsipielle spørsmål han har tatt opp, dvs. » hvordan en som mener seg urettmessig behandlet av byrået skal sikres at tilsvar blir trykket av de avisene som har brukt byråets meldinger. » (…) «PFUs uttalelse vedrørende Harstad Tidende synes… å ha hatt liten betydning for andre enn Harstad Tidende. Denne holdningen forsterker bare de prinsipielle sidene jeg tar opp. Situasjonen bør bekymre PFU like mye som den bekymrer meg. » Klageren mener fortsatt at NTB brøt reglene for god presseskikk ved å omarbeide tilsvaret hans før det ble sendt ut.
Videre har klageren notert seg at NTB ikke berører hans påpekning av «det anstrengte forholdet» mellom Hegnar/Kapital og Dagens Næringsliv, og at «situasjonen krever spesiell varsomhet». Klageren konstaterer at NTB «henviser til kildene byrået brukte og at byrået derved mener å ha vist tilstrekkelig varsomhet». (…) » NTBs artikler kan vanskelig oppfattes som annet enn at undertegnede er den skyldige i påstandene som fremsettes til tross for at påstandene er udokumentert. »
Klageren konstaterer også at byrået innrømmer å ha tatt feil vedrørende avskjedigelsen av ham, «uten at NTB har beklaget fremsettelsen av de uriktige påstander…». (…) «Innrømmelser kom først etter at artiklene til NTB ble innklaget til PFU.»
Angående identifiseringen anfører klageren at det bare var Aftenposten som hadde navngitt ham før NTB sendte ut den påklagede meldingen. Klageren tilbakeviser dessuten byråets argument om «forvekslingsfare».
Klageren har ettersendt et klipp fra Aftenposten 13.06.96, med tittel «NRK dømt for ærekrenkelser», der det i et avsnitt het: » Etter de såkalte referatprivilegier kan pressen straffritt bringe videre innholdet i siktelser og tiltaler, mens anmeldelser som hovedregel ikke kan omtales. » Og klageren kommenterer: «I mitt tilfelle er jeg verken anmeldt eller siktet!»
NTB sier i sine siste kommentarer at byrået, i motsetning til hva klageren hevder, «har svart på de prinsipielle spørsmål omkring ‘hvordan en som mener seg urettmessig behandlet av byrået, skal sikres at tilsvar blir trykket av de aviser som har brukt byråets meldinger’.» (…) » Konsekvensene for både våre kunder og oss selv ville være uoverskuelige hvis vi i utstrakt grad skulle be redaksjonene trykke/kringkaste brev i sin helhet. »
Angående klagerens påstand om at NTB » ikke har gjort noe for å rette opp de uriktige påstandene byrået har framsatt «, vises det til artikkelen med klagerens redegjørelse, » der vi grundig omtalte Ørjasæters tilbakevisning av påstandene mot ham .» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder nyhetsmeldinger fra Norsk Telegrambyrå, der en navngitt tidligere journalist i bladet Kapital ble omtalt som oppsagt etter anklager fra Kapitals redaktør for tyveri av hemmelige dokumenter og handel med aksjer journalisten også skrev om. Journalisten mener seg forhåndsdømt, idet han påklager identifiseringen og at han ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse av påstandene. Klagen fokuserer også på manglende kildekritikk og det presseetiske krav om nærmere undersøkelse av faktiske forhold.
Dessuten påpeker klageren at NTB omarbeidet det tilsvar han tre dager senere sendte byrået, og han finner det prinsipielt betenkelig at bare én av avisene som trykte den første NTB-meldingen publiserte hans versjon av saken.
NTB tilbakeviser klagen på alle hovedpunkter, og mener å ha dekket saken på en journalistisk og presseetisk forsvarlig måte. Byrået hevder å ha gjort forsøk på å få kontakt med klageren før første nyhetsmelding, men at man som følge av sakens spesielle karakter likevel valgte å identifisere klageren og sende ut meldingen uten hans kommentar. NTB mener det i overveiende grad er brukt formuleringer som tar forbehold, nettopp for å unngå forhåndsdømming.
Videre hevder byrået å ha behandlet klagerens etterfølgende redegjørelse på vanlig journalistisk måte, siden påstand sto mot påstand på flere punkter. For øvrig anfører byrået at det bare i helt spesielle tilfeller går ut anmodning til avisene om å ta inn meldinger fra NTB.
Pressens Faglige Utvalg mener NTB var i sin fulle rett til å videreformidle de opplysninger som var framkommet i andre medier om den aktuelle saken. Innledningsvis i meldingene burde det imidlertid ha framgått klarere at det primært dreide seg om sitater fra Aftenposten, og at klageren i avisens spalter klart hadde tilbakevist Kapital-redaktørens påstander og beskyldninger.
Etter utvalgets mening har NTB på akseptabel måte formidlet klagerens tilsvar i meldings form. Utvalget respekterer at byrået ikke kan pålegge sine kunder å publisere et tilsvar, men er likevel av den oppfatning at det i denne saken ville vært riktig å gå ut med en henstilling til de redaksjoner som hadde brukt den opprinnelige nyhetsmeldingen.
Utvalget mener NTB under alle omstendigheter hadde en åpenbar og selvstendig forpliktelse til å gi klageren mulighet til samtidig imøtegåelse av anklagene. Byråets intervju med Dagens Næringslivs redaktør erstatter ikke den presseetiske forpliktelse til å la den angrepne part komme til orde når sterke angrep framsettes. Når NTB ikke fikk kontakt med klageren for å få hans kommentar, var det særlig viktig å gjengi hans tilbakevisning av anklagene i Aftenposten.
NTB brutt god presseskikk.
Volda, 17. september 1996
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Knut Røe,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen