ABCenter AS, v. adv. Per Madland (styreformann). mot Fædrelandsvennen

PFU-sak 96-087


SAMMENDRAG:
Fædrelandsvennen hadde lørdag 27. april 1996 en syv-spaltet nyhetsartikkel inne i avisen, under tittelen » Eiendomsmeglere med stor makt «. Ingressen hadde ordlyden:
» KRISTIANSAND: Eiendomsmeglerfirmaet ABCenter A/S selger i utgangspunktet alle boliger for Agder Boligbyggelag (ABBL). Samtidig er tre av firmaets meglere tungt inne i ABBLs styrende organer. »
I artikkelen opplyses det videre at «Per Madland er daglig leder i ABCenter AS, og en av selskapets eiere. En annen eier er Dag Thomassen. Sistnevnte sitter i ABBLs styre, mens Madland er med i representantskapet, boligbyggelagets overvåkningsorgan. (…) I valgkomitéen er Kjetil Lossius én av tre medlemmer. Han er eiendomsmegler i ABCenter, og dermed ansatt hos og kollega med eierne Thomassen og Madland».
Det framgår også at ABBL holder til i samme bygg som ABCenter, og skal ha leid lokaler av meglerfirmaet siden 1991. «Fra samme år har ABCenter omsatt leiligheter for ABBL. 1995-omsetningen kom opp i 38,67 millioner kroner».
Advokat Per Madland – som også er styreformann for ABCenter – er intervjuet i artikkelen, og det opplyses at han året før erklærte seg inhabil da ABBL-styret behandlet fordelingen av provisjons-inntekter ved boligsalg. Madland uttaler bl.a.:
» – Vi har ingen betenkeligheter med å påta oss verv i ABBL, for det er svært sjelden spørsmålet om inhabilitet dukker opp… ABBL har store problemer med å få folk til
vervene, og det er den egentlige grunnen til at vi blir spurt «.
Madland forklarer dessuten at «1991-avtalen om å omsette boliger for ABBL ble inngått lenge før han og kollegene i ABCenter var inne i styre, representantskap og valgkomité».
Under mellomtittelen » Med åpne kort » uttaler boligbyggelagets forretningsfører seg:
» – Jeg kan skjønne at den tette koplingen mellom ABCenter og ABBL kan oppfattes som inside-virksomhet, men slik er det ikke. Vi har ingenting å skjule og spiller med helt åpne kort, og for boligbyggelaget byr det nære forholdet til ABCenter kun på fordeler. »
Tirsdag 30. april fulgte Fædrelandsvennen opp saken med en fire-spaltet artikkel inne i avisen, under hovedtittelen » Kredittilsynet vil sjekke ABCenter og Agder BBL » og undertittelen » Eiendomsmeglerforbundet reagerer «. I ingressen het det:
» KRISTIANSAND: Kredittilsynet vil se nærmere på de tette koplingene mellom eiendomsmeglerfirmaet ABCenter A/S og Agder Boligbyggelag (ABBL) i Kristiansand. Også Norges Eiendomsmeglerforbund har engasjert seg i saken. »
I artikkelen er underdirektør Magnar Skofteby i Kredittilsynet og formann Børge Martinussen i Eiendomsmeglerforbundet intervjuet, og det framgår at begge er gjort oppmerksom på saken via Fædrelandsvennen.
Skofteby uttaler bl.a. at Kredittilsynet «vil foreta en undersøkelse av virksomheten,» og at man deretter vil «vurdere lovligheten av det som foregår i lys av gjeldende regelverk». Utover det vil ikke Skofteby kommentere saken «på det nåværende tidspunkt».
Martinussen uttaler derimot bl.a.:
» – De nære koplingene mellom meglerfirmaet og boligbyggelaget utgjør et eneste stort edderkoppnett. På et par punkter er jeg i tvil om den praksisen vi her ser er i samsvar med bestemmelsene i eiendomsmeglerloven.
– Laget har tegnet en kontrakt med et meglerfirma på vegne av alle medlemmene når det gjelder boligsalg, og dette har meg bekjent skjedd uten at andre firmaer har hatt anledning til å delta i noen anbudskonkurranse. En slik fremgangsmåte kommer i konflikt med eiendomsmeglerlovens paragraf 3.4 om fritt meglervalg. »
Fredag 3. mai kommenterte Fædrelandsvennen saken på lederplass, under tittelen » ABC for ABCenter » og illustrert med bilde av advokat Madland. I bildeteksten het det: » ABCenters Per Madland i urent farvann mellom etikk og juss «.
Og videre i lederartikkelen bl.a.:
» Vi er enig med formannen i Norsk Eiendomsmeglerforening … når han uttaler at forbindelsene mellom meglerfirmaet og boligbyggelaget utgjør et eneste stort edderkoppnett. Det forundrer oss at ledelsen i henholdsvis ABCenter og ABBL ikke selv ser problemet.
Eiendomshandel handler i stor grad om tillit. Når rollene veves så tett sammen som i denne aktuelle saken, bidrar det i seg selv til å undergrave tilliten både til boligbyggelaget og til meglerfirmaet. Det burde være klart for alle som er i stand til å reflektere omkring habilitet og roller, at et firma som driver med eiendomsmegling, ikke bør ha andre interesser i eiendomsmarkedet, utsatt som et slikt firma vil være i den delikate posisjonen mellom kjøper og selger. (…)
Hva enn Kredittilsynet og Huseierforeningen sentralt kommer fram til omkring lovligheten av ABCenters handlemåte, handler denne saken først og fremst om etikk. Det synes som om ledelsen i ABCenter ikke har tilegnet seg den grunnleggende ABC i etisk forretningsførsel. I det lys blir jussen mindre interessant. Det er måten innersvingene tas på vi ikke liker. » KLAGEN:
Klageren , advokat og styreformann Per Madland i ABCenter, påklager både Fædrelandsvennens artikler og avisens «fremgangsmåte» overfor ham og firmaet. Etter klagerens oppfatning har avisen brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 og 4.14 (hhv. rettelse og samtidig imøtegåelse), og han skriver:
«Jeg fikk ikke på noe tidspunkt anledning til å gjennomlese og korrigere artiklene før de kom på trykk. Opplysningene er aldri rettet selv om jeg i brevs form har bedt om det. Artiklene har klart skadet vårt firmas omdømme generelt og undertegnedes spesielt – særlig pga. den påfølgende lederen i avisen. Vi har aldri på noe tidspunkt blitt sjekket av Kredittilsynet – selv om Kredittilsynet rutinemessig har bedt om å få oversendt avtalen mellom ABCenter og ABBL – på bakgrunn av avisens oppringning «.
Mer detaljert tar klageren for seg kontakten med journalisten som skrev de to nyhetsartiklene. Det framgår at klageren ble oppringt dagen før første artikkel sto på trykk, og » i denne forbindelse leste journalisten opp deler av det han ville skrive «. «Jeg protesterte skarpt og fortalte at mye av det han ville skrive var på flere punkter direkte løgn og i andre tilfelle en fordreining av virkeligheten».
Klageren opplyser videre at han ble oppringt av samme journalist også kvelden før artikkel nr. 2 ble publisert. Ifølge klageren fortalte journalisten at «kollegaer av meg har reagert og at det vil komme en ny artikkel imorgen. Innholdet ble ikke nevnt med et ord. Jeg forsøkte å forklare ham om avtalen mellom oss og ABBL, men mine opplysninger var han tydeligvis ikke interessert i «.
Etter artikkelen 30. april skal klageren ha reagert «meget sterkt», og det framgår at han tok kontakt med Kredittilsynet. «Det er selvfølgelig Tilsynets plikt å undersøke om regelverket blir brutt dersom man får en telefon om dette. Muntlig har jeg allerede fått bekreftet at våre avtaler ikke strider mot regelverket… Det bør også nevnes at jeg før avtalen ble inngått mellom ABCenter og ABBL tok opp spørsmålet med Kredittilsynet og fikk aksept for det vi ville gjøre. »
I klagen vises det også til en tredje nyhetsartikkel, som ifølge klageren skulle komme på trykk 3.
mai (samme dag som lederartikkelen, sekr. anm.), men at denne «foreløpig var stoppet» etter telefon-kontakt med Fædrelandsvennens sjefredaktør kvelden før.
Klageren hadde samme dag (2. mai) sendt redaktøren en telefax med påpekning av «faktiske feil» i de to tidligere artiklene. Avisen ble bedt om å beriktige disse, og det het at » vi ønsker ikke å korrigere feilene gjennom et leserinnlegg «. (Kfr. vedlegg til klagen).
Det vises også til «en lengre telefonsamtale» med journalisten 3. mai, og klageren skal ha blitt forespurt om hvordan han ønsket at «saken skulle angripes». «Ønsket jeg å lese gjennom den artikkelen som allerede var skrevet eller ønsket jeg eget intervju». Det ble avtalt at klageren skulle ringe tilbake etter betenkningstid.
Vedlagt klagen er også kopi av telefax til avisen 3. mai, om mislykkede forsøk på å få telefon-kontakt med journalisten, og den avsluttes slik: » Dersom det nå kommer en journalistisk artikkel i Fædrelandsvennen som er egnet til nok en gang å skade ABCenter – reagerer jeg sterkt på dette. I så fall forutsetter jeg at saken blir utsatt – slik at vi kan få kommentert saken / rettet opp faktiske feil. » TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen mener den har satt et berettiget søkelys på «koblingene mellom ABCenter og Agder Boligbyggelag, en kobling som skaffer ABCenter en tilnærmet monopolstilling i salg av boligbyggelagets boliger». «Det har vært avisens hensikt å bidra til å belyse spørsmålet om koblingene er til beste for huseierne i boligbyggelaget. De to artiklene påviser at rollene mellom boligbyggelag og ABCenter er vevd så tett sammen at det kan stilles spørsmål ved habiliteten…».
Klagepunktet om avisens » fremgangsmåte » tilbakevises i tilsvaret: » Vår journalist har fulgt vanlig praksis, og følgelig har ikke avisen grunn til å beklage noe som helst «.
Fædrelandsvennen kan heller ikke se at klageren har dekning for påstanden om «direkte løgn og fordreining av virkeligheten», men avisen medgir at den » ved nærmere gjennomgang av artikkelen av 27/4 kan… se at uttrykket ‘provisjonsinntekter’ nok ikke juridisk sett er den korrekte betegnelsen. Det hadde vært bedre om vi hadde brukt ordet ‘vederlag’ «.
Avisen anfører imidlertid at artikkelen ble opplest både for klageren og for boligbyggelagets forretningsfører. » De foretok mindre korrigeringer, men ingen påpekte at uttrykket provisjon er et feil uttrykk i juridisk forstand… «. Tilsvaret viser her til en påpekning av «feil» i klagerens telefax til avisen 2. mai.
Også på et annet punkt viser tilsvaret til samme telefax, angående første artikkels opplysning om » at det ikke er rom for andre å kunne konkurrere om dette oppdraget «. Avisen påpeker at den i artikkelen skrev at » ABCenter i utgangspunktet selger alle boliger for ABBL «, og at » i utgangspunktet » i den aktuelle sammenhengen betyr at «det er regelen og prinsippet». Etter avisens mening har det «bare akademisk interesse at huseierne har muligheten, mot betaling, til å fri seg fra denne ordningen». » Det er vår oppfatning at de faktiske og reelle forhold som er beskrevet er korrekte «.
For øvrig kan ikke avisen se at klagerens reaksjon på artikkelen 30. april «baserer seg på annet enn følelser». » Det står nemlig ikke noe annet i artikkelen enn at Kredittilsynet vil undersøke saken «, noe avisen mener klageren må finne seg i. Avisens tilsvar avsluttes med å påpeke at
klageren «selvsagt» ikke hadde rett til å gjennomlese artikkelen 30. april, «en artikkel hvor han hverken er intervjuet eller uttaler seg».
Klageren hevder i sitt tilsvar at han «selvfølgelig ikke» reagerer på at avisen setter søkelys på ABCenters virksomhet. » Det er den journalistiske dekningen av saken som virker helt meningsløs for oss «. «Fortolkningen av saken har sin bakgrunn i utpreget enkildejournalistikk som har resultert i at avisen har omtalt forholdet mellom ABBL og ABCenter på en måte som ikke er i tråd med virkeligheten».
Og klageren understreker: » Vårt hovedankepunkt er at vi ikke får anledning til å kommentere artiklene der det fremkommer alvorlige beskyldninger mot ABCenter – uansett om saken faktisk er riktig eller ikke. »
Selv om klageren medgir at han forut for første artikkel «fikk lov å kommentere det journalisten hadde tenkt å skrive», påpeker han at artikkelen kom på trykk » uten at det ble tatt hensyn til mine kommentarer «. Klageren gjentar at «hverken ved dette tilfelle eller senere tilfelle har artiklene blitt oversendt for godkjenning (korrigering av faktiske feil og sitater)».
For øvrig hevder klageren i tilsvaret at «hele sakens innhold forsterkes» av lederartikkelen 3. mai. » Denne kommer på et tidspunkt hvor jeg har tilskrevet avisen og forklart situasjonen, og deretter har blitt oppringt av redaktøren og fått beskjed om at neste artikkel er stoppet. Senere blir mine avtaler med journalist brutt og ‘ballen lagt død’ . Avisen har heller ikke på noe tidspunkt senere tatt kontakt med meg for å rydde opp i denne saken».
Fædrelandsvennen presiserer i sine siste kommentarer at den «går god for de faktiske opplysninger» og anfører at klageren ikke har påvist «hvilke fakta som er gale eller uetterrettelige». Avisen understreker at klageren fikk anledning til samtidig imøtegåelse i første artikkel. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært to nyhetsartikler i Fædrelandsvennen, om eiendomsmeglerfirmaet ABCenter A/S og dets forbindelse med Agder Boligbyggelag. Firmaets styreformann påklager at han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av «direkte løgn» og «fordreining av virkeligheten». Klageren påpeker også at avisen ikke foretok de beriktigelser han skriftlig ba om. Dessuten påklages Fædrelandsvennens «fremgangsmåte» ved ikke å gi klageren anledning til gjennomlesning og korrigering før artiklene kom på trykk. Klageren mener også at en lederartikkel om saken ytterligere har skadet hans og firmaets omdømme.
Fædrelandsvennen mener å ha satt et berettiget søkelys på koblingene mellom ABCenter og Agder Boligbyggelag. Klagepunktet om avisens «fremgangsmåte» tilbakevises, idet man hevder å ha fulgt vanlig journalistisk praksis og ikke har noe å beklage. Fædrelandsvennen finner heller ikke dekning for klagerens påstand om «direkte løgn og fordreining av virkeligheten». Avisen kan ikke se at klageren har påvist hva som har vært galt eller uetterrettelig. Fædrelandsvennen påpeker dessuten at den første påklagede artikkelen ble opplest for klageren, og at han på trykk fikk kommentere innholdet.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen, i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, har ivaretatt pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.
Etter utvalgets mening har avisen opptrådt presseetisk korrekt ved å la klageren slippe til med samtidig kommentar. Klageren har ikke gjort krav på tilsvar, men har på enkelte punkter bedt avisen beriktige. Utvalget har ikke sett disse rettelsene som så vesentlige i sammenhengen at en beriktigelse var påkrevet.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. august 1996
Sven Egil Omdal,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning