Einar Haukland mot Nordlys

PFU-sak 96-086


SAMMENDRAG:
Bladet Nordlys brakte torsdag 18. april 1996 en firespalters artikkel nederst på side 10, med tittelen «Turoperatør siktet for svindel». Ingressen lyder:
«Einar Haukland i turoperatørselskapet Viking Travel i Tromsø er anmeldt for svindel av ni av sine tidligere kunder. Politiet har på bakgrunn av anmeldelsene tatt ut en foreløpig siktelse mot mannen.»
En politiinspektør ved Troms politikammer er oppgitt som kilde for opplysningene. Det fremgår av artikkelen at anmeldelsen bygger på forhold knyttet til en ferietur til Thailand i februar 1995, og en av deltagerne, intervjuet under fullt navn, mener det er for dårlig når politiet ikke har «fått denne saken unna for lenge siden.» Det heter videre i artikkelen at Haukland selv sto frem etter den omstridte turen og «unnskyldte seg» etter kritikken fra flere av deltagerne på ferieturen. Videre heter det at «De hevdet at han som reiseleder hadde drukket seg full på flyet til Thailand og blitt arrestert på flyplassen i Bangkok da de skulle tilbake. Noen påstod han ikke hadde betalt hotellregningene, og at de selv måtte ut på byen for å finne hoteller som var rene og brukbare til ferieoppholdet. Haukland har innrømmet at han mistet kontrollen over situasjonen i Østen, og at han måtte roe ned thailenderne som han samarbeidet med der borte.»
Sekretariatet vil bemerke at de underliggende forhold siktelsen omhandler ble gjenstand for omfattende omtale i Nordlys i mars 1995. Omtalen ble klaget inn for PFU (sak 172/95), men avvist på formelt grunnlag, idet den var foreldet. KLAGEN:
Klager er Einar Haukland, som driver Viking Travel. Han henviser til klagen i sak 172/95, og går gjennom enkelte konkrete, faktiske forhold knyttet til den omstridte turen til Thailand.
Når det gjelder den påklagede artikkelen har sekretariatet, etter telefonisk kontakt med klageren, fått presisert at det klageren primært vil anføre er at han hverken ble kontaktet med sikte på samtidig imøtegåelse eller fikk et innlegg på trykk i sakens anledning. Innlegget ble skrevet før den påklagede artikkelen fra april 1996, og omhandler omtalen fra mars 1995. Klageren anfører forøvrig at avisomtalen har fått «katastrofale følger» for hans reisebyrå.
Vedlagt klagen er en rekke dokumenter, blant annet et leserbrev som skal ha blitt nektet inntatt i Nordlys i mars 1996. TILSVARSRUNDEN:
Nordlys skriver i sitt tilsvar at det ikke er «vanlig at siktede i straffesaker blir kontaktet av aviser» og at avisen ikke ønsker å «forhåndsprosedere» straffesaker som skal føres for domstolene. Det anføres videre at politiet, uten å lykkes, hadde forsøkt å få kontakt med klageren, og at «dette kan også være årsaken til at Nordlys ikke forela saken for Einar Haukland…». Avisen viser derimot til at klageren fikk kommentere påstandene da de første gang ble fremsatt, altså i mars 1995. Avisen understreker ellers plikten til å avdekke kritikkverdige forhold, «forutsatt at dette skjer på bakgrunn av sikre kilder og referanser».
Når det gjelder spørsmålet om leserinnlegg, skriver avisen at den «i perioden» har mottatt tilsammen ni innlegg fra klageren. Fem av disse skal ha stått på trykk. «Hvis det er tilfelle at Einar Haukland har forsøkt å skrive et leserbrev om feriereisen, ville ikke Nordlys hatt noen interesse av å underslå dette.»
Klageren viser i sitt tilsvar til at flere beskyldninger fra artiklene i 1995, blant annet om at han skal ha vært beruset og blitt arrestert i Thailand, gjentas i den påklagede artikkelen. Klageren avviser beskyldningene som løgn, og gjentar at han ikke har fått anledning til å imøtegå dem.
Vedlagt tilsvaret følger kopi av ytterligere korrespondanse med avisen, fra ulike tidspunkter i 1995.
Avisen fastholder i sin siste kommentar at den har vist god presseskikk i saken, både når det gjelder kildebruk og tilsvarsrett. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder avisen Nordlys’ omtale av en siktelse mot innehaveren av et lokalt reisebyrå. Klageren, som er navngitt i artikkelen, anfører at han ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse av de sterke beskyldningene som fremkommer. Beskyldningene gjelder forhold knyttet til en feriereise som klageren arrangerte i 1995, og som da medførte omfattende omtale i avisen. Klageren viser også til at han, i forkant av den påklagede artikkelen, forsøkte å få på trykk leserinnlegg som gjorde rede for hans versjon av hendelsene i 1995, men at avisen nektet å ta dette inn.
Nordlys viser til at det ikke er vanlig å kontakte siktede i straffesaker, og at avisen ikke ønsket å forhåndsprosedere saken. Avisen mener den har bygget sin omtale på sikre kilder. Den anfører dessuten at klageren fikk anledning til å imøtegå beskyldningene da de første gang ble fremsatt, i forbindelse med den første omtalen av saken i 1995. Avisen viser til at den har mottatt tilsammen ni innlegg fra klageren, og at fem av disse har stått på trykk, uten at noen av dem omhandlet den aktuelle saken.
Pressens Faglige Utvalg mener innlegget som ble sendt avisen i mars 1996, og som refererte til avisomtalen ett år tidligere, ikke faller inn under reglene for tilsvarsrett. Etter utvalgets mening var ikke avisen forpliktet til å trykke et innlegg klageren hadde hatt god tid til å utforme på et langt tidligere tidspunkt.
Når det gjelder omtalen av den nylig utferdigede siktelsen, og de konkrete beskyldninger mot klageren som i den forbindelse ble gjentatt, mener utvalget at avisen enten burde tatt kontakt med klageren for samtidig imøtegåelse eller sørget for å gjengi de delene av hans tidligere uttalelser som tydelig illustrerte at klageren hadde en annen versjon av hva som skjedde på den omstridte ferieturen. Ved å gjengi helt andre deler av klagerens uttalelser, kunne det skapes et inntrykk av at klageren hadde innrømmet de forhold han ble beskyldt for i den påklagede artikkelen.
Nordlys har brutt god presseskikk.
Volda, 17. september 1996
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Johan O. Jensen, Knut Røe,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen