Lensmann Harald Andersen mot Bergensavisen

PFU-sak 96-056


SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde torsdag 7. mars 1996 førsteside-oppslag med tittelen » Feil kan koste staten dyrt: KJEMPE-BRØLER av lensmannen «. I henvisningsteksten til to nyhetssider inne i avisen het det:
» Laksevåg-lensmann Harald Andersen gjorde en kjempe-brøler da han lot skandale-skipet ‘Saskia Star’ seile fra Bergen i slutten av januar. På grunn av en feil på lensmannskontoret kommer det nå store krav som staten må punge ut for. »
Tittel og tekst var montert inn i et stort fargebilde av den omtalte lensmannen i uniform.
Over halvannen side inne i avisen hadde samme sak fått hovedtittelen » INNRØMMER BRØLEREN …som kan bli kan bli dyr for staten «. Et fem-spaltet svart-hvitt-bilde av lensmannen i helfigur hadde teksten:
» SHERIFF: Lensmann Harald Andersen sto frem som sheriff med stjerne i en BA-reportasje for en tid tilbake. Nå er det klart at han overså arrestkravet på 300 000 kroner og lot ‘Saskia Star’ seile fra Bergen. Tabben kan komme til å koste den norske stat dyrt. »
I ingressen gjentas opplysninger fra første side, og videre i artikkelen har avisen intervjuet lensmannen, som innledningsvis uttaler: «- Ja, det har skjedd en feil på vårt kontor. Vi hadde feilarkivert papirene for arresten. Men det har også skjedd en feil hos byfogden. Jeg henvendte meg nemlig der, og fikk ikke høre om denne arresten, legger han til». Til slutt i artikkelen siteres lenesmannen igjen: «- Det har skjedd en glipp – ingen som helst tvil om det».
For øvrig beskrives – også i en Fakta-ramme – bakgrunnen for at det omtalte og senere tyrkisk eide skipet ble tatt i arrest, etter at mannskapet i mars 1994 gikk til streik. Det framgår at skipet hele tiden ble holdt tilbake av Laksevåg lensmannskontor på grunn av lønnskrav.
I en underartikkel, med tittel » – Det finnes ingen unnskyldning «, uttaler advokaten til skipets norske kaptein seg: » – Det var Laksevåg lensmannskontor som selv iverksatte arresten. Så det finnes ingen unnskyldning for det som har skjedd. » «Han karakteriserer tabben som en glipp i tjenesten som kan skje i hektiske omgivelser. (…) Advokaten har nå sendt saken til Justis-departementet». KLAGEN:
Klageren , lensmann Harald Andersen, finner Bergensavisens oppslag «meget krenkende og det er historisk direkte feil». (…) «Jeg ville forstått oppslagets størrelse og omfang, dersom jeg hadde tatt livet av et annet menneske. Innholdet i artikkelen står så absolutt ikke i forhold til selve saken . Jeg oppfatter oppslaget kun på en eneste måte – avisens ansvarlige redaktør henger meg ut på en slik måte, at han måtte forstå at han på denne måten ville skade mitt omdømme».
I klagen redegjør lensmannen for det som hadde skjedd i saken gjennom de to år fartøyet lå i arrest, og hva han fortalte BAs journalist da han ble oppringt hjemme – uten å ha sakens papirer foran seg.
Klageren medgir at » det er korrekt at fartøyet ble løst fra arresten uten at kravet fra en saksøker, bundet opp i arrest av fartøyet, var innfridd «. «En arrestforretning fra juni 1995 ble ved en inkurie ved lensmannskontoret lagret på saksøkers navn og ikke under fartøyets navn. Protokollen var imidlertid, som alle andre protokoller fra alle arrestforretninger, sendt til Bergen namsrett».
Klageren hevder at han fikk bekreftelse på » at alle krav i forbindelse med de arrester som var gyldige var innfridd «. (…) «Dessverre ble en arrest oversett – ikke bare av meg og av årsak som foran nevnt – men også av Bergen namsrett». Lensmannen har «full forståelse» for kravet fra den norske kapteinens advokat, og at saken er til behandling i Justisdepartementet. » Oppslaget i BA om at kravet kan koste staten dyrt – har jeg ingen forståelse for «.
Og klageren hevder: «Journalisten kjenner ikke saken i detalj. Han har ingen kunnskap om tvangs-fullbyrdelse, spesielt ikke arrestforretninger. Hele artikkelen er bygget på tilfeldige samtaler og klart skadelig for mitt omdømme som lensmann. (…) Grunnlaget for oppslaget er således helt basert på en ung journalists egen sensasjonshungrige oppfatning og ønske om å tilrive seg et førstesideoppslag. Da jeg den samme dag tok kontakt med redaktør Bergo, bare lo han høyt og kunne ikke forstå at jeg ikke syntes oppslaget var morsomt «.
For øvrig opplyser klageren at han samtidig med oppslaget i BA var «i ferd med å skifte jobb etter nesten 36 år i politi og lensmannsetaten, derav 10 år som lensmann». «Oppslaget kunne for meg således ikke kommet mere upassende». » Dersom min klage blir tatt til følge av utvalget – ønsker jeg en unnskyldning fra avisens redaktør – på avisens førsteside. » TILSVARSRUNDEN:
Avisen fastslår i sitt tilsvar at «bakgrunnen for oppslaget er at lensmann Harald Andersen er ansvarlig for at M/S Andromeda, alias Saskia Star, urettmessig ble frigitt fra arrest og forlot Bergen i slutten av januar». (…) «Staten kan derfor bli holdt ansvarlig for lønnskravet på ca. 300 000 kroner som dermed gikk tapt».
Videre påpeker avisen at klageren «innrømmet til BAs reporter at det var skjedd en glipp gjennom en feilarkivering på hans kontor. Denne feilarkiveringen erkjenner han også i klagen. Dersom denne feilarkiveringen ikke hadde skjedd, hadde skipet ikke fått forlate Bergen. De faktiske forholdene i saken er derfor klare, og fullt ut i samsvar med det BA har skrevet «.
Det hevdes i tilsvaret at klageren «tok vårt oppslag meget ille opp og gikk ut i radiokanalene som slapp ham til med grove påstander om BA og BAs dekning hele dagen».
Og redaktøren skriver: «Men i en telefonsamtale med meg samme dag, var han bare opptatt av at BA hadde slått saken for stort opp. Han ba ikke om noe dementi, men erkjente at hans kontor hadde gjort en feil. Jeg tilbød ham å kommentere saken i neste dags avis, men han foreslo isteden at vi kontaktet Byfogden, noe vi gjorde. Byfogden bekreftet BAs framstilling «. Redak-tøren viser her til vedlagte kopier fra BA 8. og 9. mars.
Avisen medgir at det påklagede oppslaget nok kan ha skadet klagerens omdømme, » men det må han tåle, når hans kontor faktisk har gjort en feil . På den andre siden har BA gjennom mange år bygget opp lensmann Andersens gode rykte som politimann gjennom en lang rekke oppslag om hans uortodokse og effektive arbeidsmåte».
For øvrig kan ikke redaktøren huske at han «lo høyt» da klageren ringte, «men det kan jo hende jeg lo i løpet av samtalen. For Andersen er en morsom mann og det var slett ingen hissig tone mellom oss på telefonen».
Klageren tilbakeviser avisens påstand om at han er den ansvarlige for at fartøyet ble løst fra arresten og fikk forlate Bergen. I sitt omfattende tilsvar går klageren ytterligere i rette med avisens framstilling av saken, under henvisning til «Lov om Tvangsfullbyrdelse» og hvilken bestemmelse byfogden ga ham beskjed om å benytte. Ut fra dette spør klageren om det er namsmannen / lensmannen i Laksevåg som er ansvarlig, eller om det er Byfogden og Bergen namsrett.
Klageren konstaterer at «namsretten frasier seg ansvar, men oversendelsen til departementet er meget rundt formulert. Ingen synder er nevnt. Dersom lensmannen i Laksevåg var ‘synderen’ – da hadde nok namsretten formulert dette klart. (…) Namsretten gir ordre om å løse fartøyet fra arrest uten etter kjennelse – noe jeg anmodet muntlig om! «.
Angående avisens henvisning til oppfølgende artikler 8. og 9. mars, med uttalelser fra byfogden, skriver klageren: «Til overmål beklager førstebyfogden oppslaget med ham i BA – han uttaler til meg at han ikke kjenner sine uttalelser igjen».
Klageren bekrefter at han ikke ba avisen om et dementi, men «jeg ba redaktøren gjøre en skik-kelig og korrekt jobb. (…) Det skjedde ikke. (…) Ingen hadde til hensikt å sette seg inn i den juridiske delen».
Videre tilbakeviser klageren at han gikk ut » i radiokanaler den samme dag med grove påstander mot BA «. «Jeg gikk ut i Radio 1 og i Bergen Nær TV i forbindelse med andre intervjuer med meg, med opplysning om at påstanden i BA var direkte feil – jeg hadde ikke gjort noen feil, overordnet ansvar hadde Bergen namsrett – BA var med sitt oppslag eksponent for journalistikk på et lavmål og de hadde ikke tatt hensyn til hverken god presseskikk eller etiske regler .» (…) «Jeg må ha lov til å forsvare meg, i BA fikk jeg aldri sjansen».
Vedrørende avisens anførsel om å ha bygget opp klagerens «gode navn og rykte» heter det i tilsvaret: «Jeg skal medgi at avisen den siste tiden har hatt vinklinger som ikke har vært negative. Men det har ikke alltid vært tilfelle. BA har flere ganger beveget seg over kanten når det gjelder min person». Her viser klageren til vedlagt kopi av oppslag i BA 5. august 1989, med tittel «Fitjar-lensmannen fryktes drept etter båtjakt».
Avisen viser i sine siste kommentarer punktvis til det den betegner som nye påstander i klagerens tilsvar, og tilbakeviser disse. Samtidig gir avisen opplysninger om nye kontakter med Byfogden i Bergen, og om hvem man konkret har snakket med.
Om selve ansvarsspørsmålet, dvs. ansvaret for opphevelsen av skipsarresten, skriver BAs redaktør:
«I sin telefonsamtale med meg torsdag ettermiddag 7. mars innrømmet lensmann Harald Andersen at det var gjort en arkiverings-feil på hans kontor i denne saken, men han kunne ikke se at dette var hans ansvar, siden det ikke var han personlig som hadde gjort feilen . Dette er en oppfatning lensmann Andersen selvsagt må ha full rett til å hevde. Men den vanlige oppfatningen av ansvar er at lederen har ansvaret for det som gjøres innenfor hans eller hennes ansvarsområde. »
Redaktøren opplyser videre at han, i samtalen med klageren, også spurte «om det var Byfogden som hadde gjort en tabbe, etter at Andersen hadde avvist at dette var hans ansvar. Andersen svarte ikke på spørsmålet, men gjentok bare at det hadde skjedd et hendelig uhell».
Klagerens anførsel om at førstebyfogden skulle ha beklaget BAs oppslag med ham tilbakevises også. Ifølge redaktøren ble førstebyfogden kontaktet på grunnlag av klagerens tilsvar, og det framgår at vedkommende «bekrefter at han slett ikke føler seg feilsitert…».
Avisen mener for øvrig det er en «usann påstand» når klageren hevder han aldri fikk sjansen til å forsvare seg i BA. Redaktøren viser til at klageren ble oppringt «før hver eneste artikkel vi trykket». «Men etter at den første saken hadde stått på trykk 7. mars, kom Andersen bare med ytterst knappe kommentarer». Avisen viser igjen til at klageren etter første oppslag avslo tilbudet om å komme ytterligere til orde. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er lensmann i Bergen-distriktet, mener seg urettmessig uthengt av Bergensavisen i et førsteside-oppslag om feilaktig opphevelse av arresten i et utenlandsk skip. Klageren reagerer på oppslagets størrelse og omfang, der avisen brukte et stort bilde av ham sammen med tittelen «Kjempe-brøler av lensmannen». Klageren mener avisen på forhånd ikke satte seg godt nok inn i sakens juridiske sider, og tilbakeviser påstanden om at han personlig skulle bære ansvaret for at arresten i fartøyet ble opphevet.
Bergensavisen forsvarer oppslaget, og fastholder at klageren var ansvarlig for at skipet fikk forlate landet. Avisen anfører at klageren selv har innrømmet feil som ble gjort ved hans lensmanns-kontor, og at han ble gitt flere muligheter til å komme med sin versjon av saken. Bergensavisen medgir at oppslaget nok kan ha skadet klagerens omdømme, men mener han måtte tåle dette.
Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å sette søkelyset på lensmannens rolle i saken. Selv om klageren måtte mene seg uthengt, finner ikke utvalget at avisens framstilling av faktiske forhold og presentasjon av saken bryter med de presseetiske normer. Utvalget konstaterer at klageren fikk komme samtidig til orde, og senere gitt mulighet til ytterligere kommentar.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning