Adv. Bjørn Lillebergen (p.v.a. klienter) mot Bergensavisen

PFU-sak 96-055


SAMMENDRAG:
Bergensavisen hadde mandag 5. februar 1996 en reportasje under overskriften » TO PSYKOLOGER SEX-GRANSKES «. I ingressen heter det:
«To Bergens-psykologer er nå under granskning for angivelige sex-overgrep mot en kvinnelig klient. Klienten, som var under psykologbehandling for langvarig incest og mishandling, har klaget overgrepene inn for Norsk Psykologforening».
Avisen forteller at styret i foreningen har vedtatt å oversende saken til Statens Helsetilsyn, og foreningens leder sier til avisen at det er kommet frem flere kritikkverdige forhold i saken som helsetilsynet bør se nærmere på.
Klientens advokat » påstår overfor BA at spesielt en av de to påklagede psykologene har forgrepet seg mot kvinnen. De to psykologene er begge såkalte vegetoterapeuter. Innenfor en slik terapi er hudkontakt en viktig behandlingsform «. Advokaten beskriver hva den ene psykologen «skal ha gjort». Dessuten sier advokaten at » Psykologen skal også ha invitert den kvinnelige klienten med hjem i en 14-dagersperiode for å fortsette terapien der «.
I reportasjen er det opplyst at saken allerede har vært politianmeldt, men at den ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Klienten har påklaget henleggelsen overfor Statsadvokaten. Uansett havner saken nå for annen gang hos Statens Helsetilsyn, heter det. KLAGEN:
Klager er advokat Bjørn Lillebergen på vegne av de to omtalte psykologer. Advokaten har klaget over at artikkelen » klart etterlater det inntrykk at straffbare forhold har funnet sted. Dette understrekes særlig gjennom detaljerte referater fra hvilke seksuelle handlinger som har funnet sted. Troverdigheten av påstandene vil blant den alminnelige avisleser oppfattes som troverdige ved at det er kvinnens advokat som forteller hvilke handlinger som skal være begått. Det grunn til å understreke at påstandene om seksuelle overgrep/seksuell tilnærming på det sterkeste er bestridt fra begge psykologer.»
Klageren mener omtalen av en 14-dagers behandlingsperiode hos behandlende psykolog er sterkt misvisende. Prosjektet var på forhånd godkjent av Psykologforeningen og hadde fått økonomisk støtte. «Behandlingen skjedde ikke hjemme hos behandlende psykolog, klienten bodde i denne periode i et ledig rom i tilknytning til psykologkontorets lokaler. Slik avisartikkelen er utformet, fremstilles dette behandlingsprosjektet som alt annet enn seriøs behandling, mer i retning av at helt andre interesser lå til grunn fra psykologens side.»
Det annet hovedpunkt i klagen gjelder identifiseringen. De to psykologene driver en behandlingsform som heter vegetoterapi, og i Bergen er det bare disse to som driver denne formen for terapi. «Dette innebærer at artikkelen klart identifiserer de to selv om deres navn ikke er gjengitt. Således vil hele det psykologiske miljø i Bergen være kjent med hvilke to psykologer det her er tale om, dernest kommer at psykologenes tidligere og nåværende klienter klart vil forstå at det nettopp er deres psykologer som omtales. Dette vil ha klare skadevirkninger for psykologenes praksis og deres forhold til kollegaer. På samme måte vil omtalen skape utrygghet for nåværende og eventuelt fremtidige klienter.» TILSVARSRUNDEN:
Bergensavisen mener advokaten i all hovedsak bekrefter det faktiske innholdet i artikkelen, og viser til at avisen også har påpekt at saken er henlagt av politiet – men at dette ikke er et hinder for å formidle kritikk. Avisen tilbakeviser at artikkelen er egnet til å etterlate inntrykk av at straffbare forhold har funnet sted, og at den tvertimot gjennom hele artikkelen har » vært nøye med å få fram at dette dreier seg om påstander i en klage fra en klient. » Det heter videre at det også er » klart underforstått i artikkelen at påstandene blir bestridt av de to psykologene» .
BA medgir at artikkelen identifiserer de to i fagmiljøet ved henvisningen til vegetoterapien. » På den andre siden var det umulig å referere fakta i saken uten å omtale behandlingsformen.»
«Dersom saken skulle omtales, var det uunngåelig at de to psykologenes nærmeste fagmiljø ville forstå hvem de var. Alternativet var ikke å omtale klagebehandlingen mot de to psykologene. På bakgrunn av alvoret i anklagene, og at Psykologforeningen oversendte saken til Statens Helsetilsyn, ville det vært galt å unnlate å offentliggjøre saken.»
Avisen mener at selv om fullstendig anonymisering ikke var mulig, var den så fullstendig som mulig, og fullt ut dekkende utenfor psykologenes fagmiljø.
Klageren gjentar at » Slik journalisten har formulert seg, sitter man klart igjen med det inntrykk at ikke er tale om påståtte overgrep, men overgrep som faktisk har funnet sted.» Klageren sier at det i tilsvaret er hevdet at det gjøres klart at påstanden ikke er bekreftet – «jeg kan ikke se at dette eksplisitt er kommet til uttrykk». Han gir dessuten den tilleggsopplysning at statsadvokatene i Hordaland har opprettholdt politiets henleggelse av saken. Endelig mener klageren at » det ville vært fullt mulig å omtale saken uten å navngi selve behandlingsformen.»
«I artikkelen har man for øvrig tilsynelatende ikke vært særlig opptatt av behandlingsformen, men å formidle en sak om sex-overgrep.»
Avisen sier at det at psykologmiljøet er lite og at det bare er disse to som driver med denne behandlingsformen i Bergen, selvsagt ikke kan avskjære klienter og deres advokat fra retten til å fremføre kritikk offentlig. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Bergensavisens omtale av anklager mot to psykologer for sex-overgrep mot en kvinnelig klient. Klagerens advokat mener at artikkelen innebærer en forhåndsdom, fordi det ikke sies eksplisitt at påstanden om sexovergrep ikke er bekreftet og at inntrykket av artikkelen er at det har foregått straffbare forhold. For det annet mener klagerens advokat at omtalen av de to psykologenes spesielle behandlingsform, medfører at de blir identifisert innenfor sitt eget fagmiljø såvel som blant tidligere og eventuelle fremtidige klienter.
Bergensavisen sier at den har vært meget nøye med å påpeke at det dreier seg om påstander i en klage fra en klient. Avisen mener dessuten at det var nødvendig å fortelle om behandlingsformen, siden den er knyttet til denne spesielle saken. Etter avisens oppfatning kan nok dette identifisere de to i fagmiljøet, men den hevder at anonymiseringen må sies å være dekkende utenfor dette miljøet.
Pressens Faglige Utvalg finner at Bergensavisen i sin fremstilling har gjort det klart at det dreier seg om påstander fra en klient. Påstandene fremstilles ikke som kjensgjerninger, selv om det ikke uttrykkelig er sagt at de er tilbakevist av de to psykologene. Avisen har navngitt behandlingsfor-men, og etter utvalgets mening var det nødvendig for å beskrive saken tilstrekkelig, selv om det identifiserte klagerne innenfor deres fagmiljø.
Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning