Rune Johannessen mot Demokraten

PFU-sak 96-048


SAMMENDRAG:
Fredrikstad-avisen Demokraten hadde fredag 23. februar 1996 et oppslag på side 6 med tittelen «Persondata lå fritt tilgjengelig» , og med undertittelen «Skandale rettet opp på Arbeidskontoret». Ingressen hadde følgende ordlyd:
«Jobbsøknader og personlige opplysninger lå fritt tilgjengelig for enhver på publikumsterminalene på arbeidskontoret i Fredrikstad.»
Av artikkelen fremgikk det at arbeidskontoret på dette tidspunktet hadde slettet datafilene med personlige opplysninger. Det ble videre forklart at personopplysningene som hadde ligget tilgjengelige var et resultat av at arbeidssøkere hadde benyttet terminalene til å skrive søknader, og at disse var blitt lagret i selve maskinene. Av et intervju med distriktsarbeidssjef Rune Johannessen fremgår det at de fleste arbeidssøkerne som benytter de åpne terminalene, velger å lagre sine søknader på disketter, men at «noen» åpenbart har lagret informasjon på maskinenes harddisk. Ifølge Johannessen var ikke kontoret klar over problemet. Av artikkelen fremgår det imidlertid at man nå har satt opp en plakat med en advarsel til brukerne, samt at man hver morgen manuelt sletter eventuelle lagrede datafiler. Avisen har i tillegg intervjuet en «bruker», som gir uttrykk for at den advarselen som nå er hengt opp bør forhindre at folk lagrer opplysninger på maskinene.
Artikkelen er illustrert med to bilder; ett av distriktsarbeidssjef Rune Johannessen og arbeidskontorets dataansvarlige Terje Skarvåg og ett av den arbeidssøkeren avisen intervjuet.
Torsdag 29. februar 1996 trykte avisen et leserinnlegg under spalten «Ordet Fritt». Innlegget, som var undertegnet distriktsarbeidssjef Rune Johannessen, hadde tittelen «Ingen dataskandale på arbeidskontoret». I innlegget tar Johannessen til motmæle mot bruken av begrepet «skandale». Han legger vekt på at ingen har hatt tilgang på opplysninger som ikke arbeidssøkerne selv har skrevet inn i anlegget. Johannessen redegjør dessuten for sletterutinene som er etablert, men advarer på generelt grunnlag mot lagring av informasjon man ikke ønsker andre skal få tilgang til. KLAGEN:
Klager er distriktsarbeidssjef Rune Johannessen. Han viser i utgangspunktet til punktene 1.2, 4.1 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten, og klager spesielt på overskriftene, samt «oppfølgingen av saken etterpå».
Etter at artikkelen sto på trykk tok klageren kontakt med avisens nyhetsredaktør. Ifølge klageren skal nyhetsredaktøren ha gitt uttrykk for at han ville valgt en annen vinkling på saken, og at han ikke hadde sett hverken artikkel eller overskrift før saken sto på trykk. Klageren viser deretter til at han iløpet av helgen fikk flere reaksjoner fra lesere som hadde oppfattet artikkelen dithen at det dreide seg om datasikkerhet for opplysninger vedrørende enkeltes arbeids- og attføringssøknader. På denne bakgrunn tok klageren ny kontakt med avisens nyhetsredaktør, med ønske om at avisen fulgte opp saken. Dette skulle nyhetsredaktøren ha avvist, og istedet foreslått at klageren kunne skrive et leserbrev. Det omtalte brevet ble levert midt på dagen mandag, men sto ikke på trykk før torsdag, «noe som jeg oppfatter som en bevisst trenering» , skriver klageren.
Klageren understreker avslutningsvis at det er «vinklingen av stoffet, overskriftene, og den manglende oppfølgingen etterpå» han ønsker å påklage. TILSVARSRUNDEN:
Demokraten redegjør i sitt tilsvar for et møte mellom klageren og avisen etter at klagen til PFU var sendt. Avisen oppfattet den annen part slik at klagen ville bli stående.
Når det gjelder realitetene i klagen, mener avisen at reportasjen var saklig og korrekt, og viser i den forbindelse til at klageren ikke har påvist faktiske feil, selv etter «gjentatte oppfordringer». Avisen mener overskrift og ingress er «fullt ut» i samsvar med teksten, selv om klageren «ikke likte tittelen». Avisen mener klagerens eget leserbrev underbygger innholdet i artikkelen og nødvendigheten av de ord som er valgt. «Dersom arbeidskontoret oppfatter at deres kunders notater, brev, klager, søknader eller lignende ikke kan tenkes å inneholde personlige opplysninger, er ikke bare datasikkerheten, men også holdningen til datasikkerhet, av en slik art at artikkelens ordlyd etter vårt syn er nødvendig» , heter det i tilsvaret.
Avisen anfører at den «oppfølging» klageren foreslo gikk ut på at avisen burde skrive om andre offentlige kontorer som fulgte samme praksis som den arbeidskontoret hadde fulgt. Ifølge tilsvaret mottok avisen dette som et nyhetstips. Forøvrig skal klageren ha blitt ønsket velkommen til å skrive et leserbrev, dersom han mente det var behov for å forsikre seg om at ingen hadde misforstått innholdet i artikkelen.
Når det gjelder tiden som gikk fra leserbrevet ble innlevert og til det kom på trykk, anfører avisen at tre dager var «minimum kø-tid» for leserbrev den angjeldende uken, og vanlig ventetid for
avisens leserbrevside. Så lenge klageren hadde kommet til orde i selve artikkelen, og dertil ikke kunne påvise feil i artikkelen, «oppfattet vi at han hadde fått komme til uttrykk slik han burde» , heter det i tilsvaret.
Forøvrig tilbakeviser avisen klagerens påstander om at nyhetsredaktøren ikke hadde sett artikkelen før den sto på trykk. Tvertimot skal artikkelen ha vært nøye gjennomgått av journalist og nyhetsredaktør i fellesskap, og senere av vaktsjef. Både nyhetsredaktør og vaktsjef mente journalisten hadde gjort «et seriøst og faglig godt arbeid med artikkelen.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at han opprettholder sin klage. Han viser igjen til samtalene med nyhetsredaktøren, og at denne skal ha sagt at han ikke hadde godkjent hverken artikkel eller overskrift før trykking. Klageren er også kritisk til at «utplassert ungdom arbeider som selvstendige journalister i avisen.»
Klageren viser videre til realitetene i spørsmålet om hvilke data som var tilgjengelig på de omtalte maskinene, og hvordan dette kan ha blitt misforstått hos leserne. Klageren understreker at «avisen ikke hadde noen beviser for at data var på avveie, kun min innrømmelse om at vi hadde fjernet noen lagrede filer. Avisen kan altså ikke dokumentere at noen data var kommet på avveie – det er kun en spekulering på hva som kunne ha skjedd.»
Avisen fastholder i sin siste kommentar at både nyhetsredaktør og vaktsjef hadde gjennomgått den aktuelle artikkelen, og at de tar ansvaret for den. Avisen gjentar at klageren ikke har påvist noen faktiske feil, og at «klagerens øvrige anførsler om Arbeidskontorets data-anliggender er helt i overenstemmelse med artikkelen Demokraten har trykket, og således en bekreftelse på artikkelens innhold.» Videre heter det at «klager ønsket på ny å slå fast i spaltene hva avisen allerede hadde skrevet, og han fikk altså også anledning til dette.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er distriktsarbeidssjef i Østfold, mener avisen Demokraten brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av forhold knyttet til to såkalte publikumsterminaler ved arbeidskontoret i Fredrikstad. Klageren mener avisen ikke hadde grunnlag for å karakterisere forholdene som en skandale, selv om søknader som arbeidssøkende hadde skrevet inn i dataanlegget, en periode lå lagret i de åpne maskinene. Videre mener klageren det var kritikkverdig at avisen ikke fulgte opp saken, og at et leserinnlegg han selv skrev først kom på trykk tre dager etter at det var levert.
Demokraten mener den påklagede reportasjen var saklig og korrekt, og anfører at klageren ikke har påvist noen faktiske feil. Avisen mener det som fremkommer, både i artikkelen og i klagerens leserbrev, underbygger berettigelsen av ordbruken i titler og ingress. Når det gjelder spørsmålet om oppfølging og leserbrev, anfører avisen at den tok forslaget om oppfølging fra klageren som et rent nyhetstips, samt at tre dagers ventetid er vanlig for leserinnlegg, så lenge det ikke er konkrete feil som påpekes.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klageren ikke har påvist faktiske feil i den påklagede artikkelen. Bruken av subjektive og ladede ord i titler vil alltid kunne diskuteres, men utfra det som fremkommer i teksten, kan utvalget vanskelig se at avisen, på presseetisk grunnlag, skulle være avskåret fra å gi det omtalte forholdet en skarp karakteristikk.
På denne bakgrunn kan det heller ikke stilles noe krav om at avisen var forpliktet til noen spesiell oppfølging av den påklagede artikkelen. Når det gjelder klagerens leserbrev mener utvalget at en periode på tre dager mellom innlevering og trykking ikke kan sies å være urimelig. Utvalget legger vekt på at innlegget ikke inneholdt noen tilbakevisning av konkrete opplysninger i artikkelen, men derimot synspunkter på deler av avisens vinkling, samt gjentagelse av opplysninger som allerede hadde stått på trykk.
Demokraten har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning