Høgskolen i Bodø v. rektor Inger Johanne Pettersen mot Nordlandsposten

PFU-sak 96-041


SAMMENDRAG:
Nordlandsposten hadde torsdag 14. desember 1995 et førsteside-oppslag med tittelen » OPPRØR på sykepleier-utdanningen » og med henvisningsteksten:
» Det er fullt opprør blant sykepleierstudentene på Høgskolen i Bodø. Undervisningen blir karakterisert som katastrofal, og ved en eksamen i høst var det 33 prosent stryk. Et flertall av studentene har gang på gang forlatt forelesningene. »
Lederen av sykepleierutdanningens studentforening er avbildet, og uttaler i bildeteksten: «- Noe må være galt ved utdanningen».
To nyhetssider var viet saken inne i avisen, under tittelen » -NOE ER SKJEVT ved sykepleier-utdanningen » og med et bærende bilde av lederen og to andre styremedlemmer i student-foreningen. I bildeteksten uttaler de tre: «- Det er ting som ikke fungerer, men vi har en god dialog med lærerne».
Og i innside-ingressen het det:
» Misnøye blant sykepleiestudentene på Høgskolen i Bodø har ført til full oppvask mellom lærere og studenter. Enkelte forelesninger blir karakterisert som katastrofale og ved en eksamen i høst var strykeprosenten helt oppe i 33 prosent. »
I artikkelen refereres det anonymt til » kritikken fra studenter Nordlandsposten har vært i kontakt med » og » samtaler med studenter – uavhengig av hverandre «. Men studentforeningens leder «vil ikke uten videre koble dårlig undervisning med høy strykeprosent». Det framgår at styrerepresentantene – i møte med avisen – «bekreftet at det eksisterer problemer ved utdanningen slik kilder har fortalt til NP, men var i liten grad villig til å kommentere og konkretisere konfliktene offentlig». Lederen uttaler imidlertid: «- Jeg vil ikke si at det er en generell misnøye. På enkelte områder – kanskje. Vi føler at vi er i en god dialog med lærerne og ønsker ikke å ødelegge den».
Også et medlem av «kvalitetssikringsutvalget» er intervjuet, og uttaler bl.a.: «- Problemer er det vel på alle utdanninger. (…) Det at studentene stiller krav til kvalitet tror jeg er ganske nytt for lærerne».
Av en underartikkel, med tittel » ‘Vi skal ta denne diskusjonen på kammerset’ «, framgår det av ingressen at «avdelingsleder for Helsefag… nekter å kommentere problemene ved sykepleieutdanningen til Nordlandsposten «. Hun uttaler imidlertid bl.a.: «- Dersom det er ting som er kritikkverdig, skal vi være den første til å ta diskusjonen, men den skal foregå internt».
I en annen underartikkel, med tittel » Følger opp saken «, heter det at «leder av studenttinget ved Høgskolen i Bodø, er orientert om problemene ved sykepleieutdanningen, og sier han vil følge opp saken. (…) Han utelukker ikke at problemene… skyldes vanskeligheter med å tilpasse seg det nye høgskolesystemet».
Dagen etter, fredag 15. desember , fulgte Nordlandsposten opp saken ved å intervjue skolens studiesjef, under tittelen » – SKAL RYDDE OPP «. Det framgår av ingressen at studiesjefen «tar kritikken fra sykepleierstudentene på alvor». Han viser også til at avdelingslederen «ser alvorlig på dette og det er allerede i gang et arbeid for å gjøre ting bedre».
Foruten bilde av studiesjefen var intervjuet illustrert med faksimile av førsteside-oppslaget dagen før. I artikkelen gjentas flere av de anonyme student-referansene angående misnøye og kritikk av undervisningen.
Lørdag 16. desember har avisen igjen intervjuet avdelingslederen, under tittelen » VIL BEDRE TILBUDET «. I bildeteksten uttaler hun at «- Lærerne på sykepleierutdanningen er innstilt på å gjøre en best mulig jobb». Av artikkelen framgår det at «de siste dagers avisskriving om interne problemer ved sykepleierskolen har vært det store diskusjonstemaet ved utdanningen». I samme artikkel er også høgskolens pro-rektor intervjuet. Hun opplyser at «problemene ved sykepleier-utdanningen» kun ble nevnt «helt uformelt» under et møte i studiekvalitetsutvalget dagen før.
Tirsdag 6. januar 1996 bragte Nordlandsposten et innlegg skrevet av høgskolens rektor. Innlegget hadde tittelen » ‘Opprør’ ved Høgskolen i Bodø? «, og tok sterkt avstand fra Nordlandspostens førsteside-oppslag 14. desember om «opprør» ved skolens sykepleierutdanning.
Mandag 15. januar publiserte avisen et innlegg fra studentforeningen ved avdelingen for helsefag, om «manglende sammenheng mellom innholdet på forsiden og i artikkelen» 14. desember. Foreningen » beklager det førsteinntrykket leserne har fått av saken, og vi håper at NP også beklager misforholdet «. KLAGEN:
Klageren , rektor ved Høgskolen i Bodø, ber PFU vurdere hele serien av artikler og innlegg – fra det første oppslaget «med krigstyper» 14.12.95, «der forsiden refererer til en artikkel inne i bladet som på ingen måte står i forhold til forsiden».
Også dagen etter var det, etter klagerens mening, «et misforhold mellom intervjuet og oppslaget». «Tredje dag kommer… et intervju med avdelingslederen ved Avdeling for helsefag der det blir fokusert på hvilke reaksjoner som er kommet ut av de foregående artiklene. Alle overskriftene bærer preg av å styrke det første oppslaget – forsiden med krigstypene».
Og klagebrevet fortsetter: «Rektor sender et leserbrev datert 15.12.95 (vedlagt) der det blir fokusert på misforholdet mellom forside-overskrifter og artikkelens innhold. Rektor ber samtidig om et møte med redaktøren. Først etter at det ble sendt fax til redaktøren 20.12.05 (vedlagt), blir leserbrevet tatt inn. Dette kommer på trykk først 06.01.96.»
Videre viser klageren til vedlagt kopi av et brev studiesjefen sendte rektor og avdeling for helsefags ledelse etter intervjuet med ham 15.12.95. «Studiesjefen… tar avstand fra overskrift og vinkling av sitt intervju».
Om møte med avisens redaktør 09.01.06 skriver klageren: «I dette møtet framfører rektor høgskolens kritiske kommentar til avisens håndtering av saken. Også de forhold som er beskrevet i studiesjefens brev. Redaktøren tar dette til orientering».
Klageren viser også til innlegget fra studentforeningen ved avdeling for helsefag (ca.) 15.01.96, som «tar avstand fra den utforming den første artikkelen har fått gjennom fokuset på forsiden». Det framgår at «de fleste studentene [var] opptatt med eksamensavvikling» da første artikkel ble publisert. «Det var derfor ikke mulig for studentene å samles før 08.01.96. Dette er nok årsaken til at dette innlegget kommer så sent».
I sin sammenfatning anfører klageren at «intervjuene av studentene og studiesjefen bærer preg av at premissene har vært uklare. Uttalelser er blitt vridd for å passe inn i en annen sammenheng enn den som ble dradd opp av intervjuobjektene. Overskriften i intervjuet med studiesjefen framstår som et direkte sitat, noe han tar avstand fra i sitt brev». «Vi mener… å ha en klar formening om at det har vært liten vilje til å få inn andre meninger enn den artikkelforfatteren har presentert». «Oppslaget oppfattes som urettferdig, negativ PR som kan bryte ned tilliten i markedet».
Klagen konkluderer med at «den totale presentasjon har fått en meget uheldig slagside som ikke samsvarer med vår eller studentenes virkelighetsoppfatning», og det vises til flere punkter i Vær Varsom-plakaten – 3.3, 3.7, 4.1, 4.4 og 4.13. TILSVARSRUNDEN:
Nordlandsposten s redaktør «avviser klagen» og finner det «besynderlig» at høgskolens rektor bringer saken inn for PFU «etter samtalen vi hadde på mitt kontor. En samtale som forøvrig foregikk i de hyggeligste former, der både rektoren og jeg snakket svært åpent med hverandre om forholdene ved Høgskolen i Bodø».
Avisen mener å ha » nok dokumentasjon for å hevde at det var ‘opprør på sykepleier-utdanningen’ «, men påpeker at den «i denne, som i mange andre saker, må… beskytte sine
kilder, noe vi til de grader gjorde i dette tilfelle». Avisen mener PFU » bør være kjent med at en inspektør ved utdanningen i svært klare ordelag hadde truet to studenter med at ‘dersom dere sier noe til pressen, så skal dere bli fulgt spesielt godt med utover året’ . Dette skjedde i forkant av artikkelserien».
Dessuten mener avisen at PFU også bør «bli kjent med det faktum at skolens ledelse umiddelbart etter at artikkelserien hadde stått på trykk innkalte til allmannamøte, der de kritkkverdige forholdene ved utdanningen ble grundig debattert . Dette var forøvrig første gang at studentenes klager ble tatt seriøst. Fra studenthold har vi mottatt takkens ord for at vi tok opp problemene ved utdanningen».
Nordlandsposten mener å ha dekning for å bruke ordet ‘opprør’, «når det kan dokumenteres at studenter i godt voksen alder i ren frustrasjon forlater viktige forelesninger i flokk og følge. Strykprosenten taler da også sitt tydelige språk».
Når det gjelder rektors «leserbrev», hevder redaktøren å ha » beklaget på det sterkeste at dette ikke kom på trykk før flere uker etter at artikkelserien var avsluttet «. «Det skal selvfølgelig ikke forekomme at tilsvar på artikler blir liggende i flere uker, men det er dessverre slike ting som forekommer i alle avisredaksjoner fra tid til annen».
For øvrig mener redaktøren å ha gjort det han kan for å finne en tilfredsstillende løsning på de spørsmål klagen reiser. Han anfører at «denne saken har langt flere sider enn det som frem-kommer av artikkelserien» og at klageren «vet dette godt». » Det er ‘opprør’ når 99 prosent av studentene forlater flere forelesninger i løpet av få uker. Det er ‘opprør’ når forelesere høylydt roper ut sin frustrasjon til de få som sitter igjen. Og sist, men ikke minst – det er ‘opprør’ når studenter blir truet av en studieinspektør til å holde kjeft «.
Klageren bekrefter at møtet med redaktøren fant sted «i de hyggeligste former», men påpeker at skolens kritikk kun ble tatt «til orientering». «At andre forhold vedrørende høgskolen også uformelt ble samtalt om, er denne aktuelle saken uvedkommende». Klageren hevder at redaktørens henvisning til «ulike kilder» i møtet ble tilbakevist som «udokumenterte påstander», og mener de i ettertid også «er forblitt sådanne».
Om allmøtet avisen refererer til i sitt tilsvar, og som skulle ha funnet sted «umiddelbart etter at artikkelserien hadde stått på trykk», skriver klageren: «Allmøtet ble imidlertid avviklet 08.01.96, dvs. ca. tre uker etter siste oppslag (16.12.95). At et allmøte ble arrangert, var naturlig ut fra den situasjon som hadde oppstått i etterkant av avisomtalen».
Klageren anførerer for øvrig som «et faktum» at «den eneste beklagelse som her er framkommet, gjelder mitt brev i sakens anledning datert 15.12.96». (…) «Møtet med sjefredaktøren kom istand også etter anmodning fra undertegnede».
Avisen s redaktør «registrerer» at klageren «ikke på et eneste punkt tilbakeviser noe av det som fremkom» i hans tilsvar, og «står fast ved at det var opprør ved sykepleierutdanningen». Redaktøren kan «bare beklage» at skolens rektor «ikke helt forstår at jeg på grunn av kildevernet ikke kunne fortelle henne hvem som hadde uttalt hva til avisen». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder primært et førsteside-oppslag i Nordlandsposten om «opprør» blant sykepleier-studenter ved Høgskolen i Bodø, basert på anonyme kilder. Skolens rektor mener avisen, hverken i det første eller senere oppslag, hadde dekning for tittelbruk og karakteriseringer av forholdene ved utdanningen. Klageren viser til at intervjuobjekter har tatt avstand fra avisens vinklinger, og finner det dessuten klanderverdig at et motinnlegg hun sendte redaksjonen ikke kom tidligere på trykk.
Nordlandsposten hevder å ha nok dokumentasjon som grunnlag for oppslagene og dermed bruken av ordet «opprør». Avisen forsvarer å ha bygget på anonyme kilder, som den i det aktuelle tilfelle fant det spesielt viktig å beskytte. For øvrig har avisen beklaget at rektors innlegg ble liggende for lenge innen det ble publisert.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har gått langt i bruk av sterke karakteriseringer basert på sine anonyme kilder. Utvalget mener imidlertid at anonyme kilder må kunne forsvares når dette er eneste mulighet til å få avdekket kritikkverdige forhold. Videre konstaterer utvalget at representanter for skolens ledelse, både samtidig og senere, kom til orde. Av den grunn kan utvalget ikke se at klageren automatisk kunne gjøre krav på tilsvarsrett, men mener avisen med rette har beklaget at hennes innlegg ikke kom på trykk langt tidligere.
Når skolens representanter ikke i utgangspunktet tilbakeviste de opplysninger som framkom, kan avisen etter utvalgets mening ikke lastes for at den fant det riktig å gi plass for de sterke anklagene mot sykepleierutdanningen.
Etter en samlet vurdering har Nordlandsposten ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1993
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning