Øyvind Magistad Berge mot Verdens Gang

PFU-sak 96-037


SAMMENDRAG:
I tilknytning til en artikkel om statsminister Gro Harlem Brundtlands besøk i Sør-Afrika i februar 1996, brakte Verdens Gang onsdag 14. februar en undersak med tittelen «…og Frp-topp forsvarer hvite nasjonalister». Artikkelen lyder i sin helhet:
«En av Carl I. Hagens fylkesformenn, Øyvind Magistad Berge (50) i Oppland, forsvarer ‘hvite nasjonalister’ som kjemper for ‘et Norge for hvite nordmenn’. Hagen selv sier han ikke kan akseptere fylkesformannens mening. I et oppsiktsvekkende innlegg Magistad Berge har sendt VG, tas personer med en rasistisk overbevisning i forsvar: ‘Hvite nasjonalister kjemper for et Norge for hvite nordmenn slik Nelson Mandela kjemper for et Sør-Afrika for sorte afrikanere. Hvite nasjonalister i Norge blir ikke akseptert’, skriver Magistad Berge blant annet. Carl I. Hagens fylkesleder spør også: ‘Etter 300 års hvitt mindretallsstyre, våknet de sorte i Sør-Afrika, og tok makten fra hvite inntrengere. Hvilken lærdom er det for Norge, når Nelson Mandela og de sorte vinner kampen imot hvite inntrengere i Sør-Afrika?’. I en kommentar sier Carl I. Hagen: – Setningen med ‘hvite nasjonalister’ etcetera aksepterer jeg ikke. Han har vel reagert på at folk som opprinnelig er innvandrere blander seg inn i styre og stell. Men han må ikke rette sin misnøye med innvandringspolitikken mot innvandrerne, men mot norske politikere.»
Artikkelen er illustrert med et en-spaltet bilde av Øyvind Magistad Berge, med følgende bildetekst:
«‘HVITT’ FORSVAR: Øyvind Magistad Berge (Frp) forsvarer ‘hvite nasjonalister’.» KLAGEN:
Klager er Øyvind Magistad Berge. Han mener VG ikke hadde anledning til å «redigere» om hans innlegg til et eget «oppslag», men at det skulle vært plassert som leserbrev. Klageren kritiserer samtidig VG for setningen som er plassert forut for det første sitatet fra leserinnlegget («I et oppsiktsvekkende innlegg…osv.»). Klageren skriver at «En avis har lederplass til å uttrykke sitt syn, og ikke spredd utover i de enkelte oppslag, slik VGs syn kom til uttrykk i oppslaget på bakgrunn av mitt avisinnlegg onsdag 14. februar.»
Klageren viser til at han, etter at artikkelen sto på trykk, var i kontakt med VGs politiske redaktør, med forespørsel om å ta inn hele det omtalte innlegget. Ifølge klageren ble dette avslått. Det samme ble hans ønske om å få en skriftlig begrunnelse for avslaget.
Vedlagt klagen følger kopi av det leserinnlegget som dannet utgangspunktet for den påklagede artikkel. Ved å sammenholde innlegget med artikkelen fremgår det at det er det første av tilsammen tre avsnitt i innlegget som ikke er gjengitt i den redaksjonelle omtalen.
Vedlagt klagen følger også kopi av et brev fra klageren til VGs politiske redaktør. Konklusjonen i brevet er det nevnte forslaget om at avisen tok inn klagerens innlegg i sin helhet. TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang skriver i sitt tilsvar at når klagerens innlegg ikke kom på trykk som leserbrev, så skyldtes det setningen om at «Mandela kjemper for et Sør-Afrika for sorte afrikanere». VG mener klageren her bygger på en «fundamental misforståelse», og at det ikke ville være riktig å trykke innlegget på et slikt grunnlag.
Samtidig mener avisen det var oppsiktvekkende at en «fremtredende tillitsmann» i Fremskritts-partiet gjorde seg til talsmann for «så kontroversielle synspunkter», og at det derfor i høy grad var relevant å behandle innlegget journalistisk. Avisen anfører at klageren, ved å sende innlegget, aktivt hadde søkt offentlighet og at det ikke kan være kritikkverdig at pressen i noen tilfeller behandler innsendte innlegg journalistisk.
Avisen anfører videre at innholdet i innlegget ble utfyllende og korrekt gjengitt, og at klageren ble gitt anledning til å kommentere sitt eget innlegg, noe han avslo. Med henvisning til formuleringen om «hvite nasjonalister som kjemper for et Norge for hvite nordmenn», mener avisen det må være anledning til å karakterisere dette som personer med en rasistisk overbevisning. At innholdet i det omtalte innlegget karakteriseres som «oppsiktvekkende», mener avisen er «å konstatere faktum, ikke å komme med en meningsytring».
Avisen viser til at den har tilbudt klageren å ta inn et nytt innlegg hvor han presiserer at han ikke forsvarer personer med «rasistisk overbevisning», men at klageren avslo dette tilbudet. Avisen har holdt fast ved at man ikke ville ta inn klagerens opprinnelig innlegg. Avisen anfører også at klageren har henvendt seg til avisen en rekke ganger, og at man ved en anledning nektet å svare klageren skriftlig, «fordi vi mener det bør gå en grense for hvor mye Magistad Berge har rett til å sysselsette oss med sine fremstøt.» Avisen viser også til vedlagt kopi av to brev fra en av klagerens «meningsfeller», og også til at den samme angivelige meningsfellen skal ha ringt opp avisens politiske redaktør sent på kvelden og opptrådt «åpenbart truende». Vedlagt klagen følger også kopi av et brev fra avisen til klageren.
Klageren har ingen kommentarer til avisens tilsvar, men gjentar at han ønsker svar på om det er riktig å bruke hans leserinnlegg i et avisoppslag når han selv har bedt om at det returneres dersom det ikke trykkes. Med henvisning til setningen «I et oppsiktsvekkende innlegg…osv.», spør klageren om VGs «meninger» kan «settes på spalteplass, eller skal de settes i VGs leder.»
Avisen har telefonisk meddelt at den ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er leder for Fremskrittspartiets fylkeslag i Oppland, mener Verdens Gang brøt god presseskikk da avisen brukte deler av et leserinnlegg fra klageren i en redaksjonell artikkel, samtidig som avisen nektet å trykke selve leserbrevet i sin helhet og på leserbrevplass. Innlegget sammenlignet forholdet mellom de fargedes kamp for frigjøring i Sør-Afrika og norske nasjonalisters kamp for et Norge for hvite nordmenn. Klageren mener VGs formuleringer i artikkelen, om at folk med rasistisk overbevisning tas i forsvar, er meningsytringer som burde forbeholdes avisens lederspalte.
Verdens Gang viser til at innlegget ble nektet trykt i sin helhet, fordi det delvis bygger på det avisen karakteriserer som en fundamental misforståelse. Samtidig mener avisen det var oppsiktvekkende at en sentral tillitsvalgt i Fremskrittspartiet ville gjøre seg til talsmann for de synspunkter som kom frem i brevet, og at det derfor ble behandlet redaksjonelt. Avisen anfører at man, i tillegg til kommentarer fra Fremskrittspartiets formann, også ga klageren anledning til å kommentere sitt eget innlegg, men at klageren avslo. Avisen anfører også at klageren, etter at artikkelen sto på trykk, har fått tilbud om å skrive et innlegg for å presisere sitt syn på den aktuelle saken, men at klageren har avslått også dette.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke at aviser står fritt til å nekte å ta inn ethvert leserbrev, med mindre dette er utløst av en klar tilsvarsrett. Samtidig kan det ikke uten videre sies å være et brudd på god presseskikk dersom en avis bruker et refusert leserbrev som utgangspunkt for en redaksjonell omtale av en politikers innspill i debatten. Forutsetningen er imidlertid at synspunktene i innlegget gjengis korrekt.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen, ved ordrett å gjengi to av tre avsnitt i det omtalte leserbrevet, har latt klageren komme til orde med sine standpunkter. Utvalget viser også til at klageren selv ble bedt om å kommentere og utdype synspunktene i leserbrevet, men at han avslo dette, samt at han også i ettertid fikk tilbud om å presisere sine synspunkter. Den påklagede «meningsytring» fra avisens side er, etter utvalgets oppfatning, ikke av en slik karakter at den innebærer en overskridelse av de presseetiske normer.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning