Norsk Firmainformasjon AS v. adv. Petter Forsberg mot Kapital

PFU-sak 96-034


SAMMENDRAG:
Kapital bragte i nr. 22 / 1995 en nyhetsartikkel med hovedtittelen » Lugubre forretningstilbud: Flommer over Norge «, og undertittelen » De får ingen straff. Du får ikke pengene tilbake. Forsiktighet er det eneste som hjelper. » Artikkelen ble innledet slik:
» I nesten hver eneste utgave av Kapital bringer vi advarsler mot kataloghaier, nigerianere som vil låne bankkontoen din, spanske engelskmenn som vil selge deg ukjente aksjer, långivere som bare skal ha en liten forskuddsprovisjon og folk som vil ha deg med på råvare- og valutaspekulasjon. »
Under mellomtittelen » Kataloghaier på data » framgår det at disse tidligere «drev en svært enkel form for svindel». «Aktiviteten avtok, men publikum glemmer raskt, og nå er den på full fart opp igjen. Ofte er det de samme personene som opererte i bransjen for noen år tilbake som står bak de nye forsøkene».
I et avsnitt lengre ute i artikkelen heter det at «oversikten over hvem som er seriøse og hvem som ikke er det vanskeliggjøres av at også de seriøse er raske med å sende fakturaer». Bladet kommer deretter med en «liste» over kataloger » vi ikke ville annonsert i «, herunder Norsk Firmainformasjon . » Dette er alle selskaper vi ikke ville handlet med, selv om noen av dem kanskje alvorlig prøver å bygge opp en informasjonsbase «. KLAGEN:
Klageren er Norsk Firmainformasjon AS via advokat, som bl.a. skriver:
«Det kritikkverdige etter klagerens oppfatning, er at overskriften og den samlede artikkelen inneholder en rekke meget graverende påstander, som samtlige er usanne i forhold til Norsk Firmainformasjon. Det står ikke direkte at Norsk Firmainformasjon omfattes av alle forhold som omtales. Vi gjør derimot gjeldende at den samlede fremstillingen må forstås slik at samtlige navngitte firmaer har gjort seg skyldig i de forholdene som omtales. Det hjelper lite at man nøyer seg med å si at man ikke ville annonsert i de nevnte katalogene. Begrunnelsen er jo gitt i resten av artikkelen. Leseren får det bestemte inntrykk at kritikken rammer alle, og at de kritikkverdige forholdene gjelder alle som er nevnt . (…) Helhetsinntrykket er at min klient fremstilles som en useriøs lovbryter».
Advokaten mener Kapital har framstilt salgsmetoder som ikke benyttes av klageren, og viser til at «Norsk Firmainformasjon AS’ konsekvente holdning til skriftlig bestilling står i grell kontrast til fremstillingen i artikkelen». Klagebrevet går sterkt i rette med «ærekrende enkeltord» som «svindel» og «svindelbrev» , samt «odiøse» ord som «kataloghai» og «lugubre» . (…) «Det er klagerens oppfatning at ærekrenkelsene er fremsatt forsettlig, eller i alle fall grovt uaktsomt (bevisst tendensiøst)»:
Dessuten påpeker advokaten: «Avsnittet om Norsk Firmainformasjon AS starter med å skille mellom seriøse og useriøse. Så sier Kapital at man ikke ville annonsert i Norsk Firmainformasjon. Isolert sett ville en slik anbefaling i beste fall vært tvilsom rettslig sett, men det er i alle fall over streken når man ser sammenhengen i artikkelen og i avsnittet».
Det opplyses for øvrig at Kapital ikke har gjort noen henvendelse til Norsk Firmainformasjon AS, «hverken generelt eller i forbindelse med oppslaget». Firmaet tilskrev imidlertid bladet 20.12.95, og Kapitals redaktør svarte dagen etter kort: «Vi finner Deres brev, både i form og innhold, underlig. Vi har imidlertid ingen problemer med å bekrefte at artikler om NFI vil være korrekt(e) og fremsatt på en presse-etisk forsvarlig måte. Vi kan love at vi skal være særdeles grundige med NFI». (Kopi vedlagt).
Klagen avsluttes med krav om «at Kapital skriftlig bekrefter at bladet ikke på nytt vil omtale Norsk Firmainformasjon alene eller sammen med andre, uten at opplysningene er korrekte og fremsatt på en presse-etisk forsvarlig måte». «Klageren ønsker en uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg uansett om Kapital beklager oppslaget eller ikke». Advokaten konkluderer med å vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.4, 4.10 og 4.12. TILSVARSRUNDEN:
Kapital har avgitt tilsvar via advokat, som viser til reportasje i Økonomisk Rapport nr. 20/1995 (kfr. PFU-sak nr. 033/96). Det vises også til klagerens brev til Kapital av 20.12.95, som – slik bladets advokat ser det – gjør at klageren «på et avtalerettslig grunnlag har frafalt klageadgangen til PFU».
(Sekretariatet har senere svart at det ikke er aktuelt å ta stilling til et slikt avtalerettslig spørsmål, idet dette eventuelt må løses mellom partene, uavhengig av den presseetiske vurderingen i PFU).
Videre i bladets tilsvar heter det at Kapital «fortjenestefullt har tatt opp et meget alvorlig problem
i næringslivet». «Oppregningen i artikkelen… hvor klager, Norsk Firmainformasjon er nevnt blant flere, må anses som en oppregning av såkalte ‘seriøse’ firmaer, men som også Kapital stiller sg klart kritisk til. (…) Dette må selskapet tåle». Bladets advokat nevner at også Telenors datterselskap er med i «oppregningen». «Det er intet holdepunkt for å hevde at alle alvorlige og mindre alvorlige karakteristikker som er fremsatt i Kapitals artikkel også rammer Norsk Firmainformasjon AS».
Advokaten legger «for ordens skyld» til at «Kapital rent faktisk fastholder sin kritiske holdning til Norsk Firmainformasjon AS. Det foreligger flere klager fra kunder mot firmaet. Det foreligger også flere politianmeldelser mot firmaet fra kunder som mener firmaet har opptrådt lovstridig».
Klageren s advokat mener det avgjørende er hvordan en vanlig leser har oppfattet den påklagede artikkelen, idet den «fremstiller min klient som useriøs». «Det må være overveiende sannsynlig at den motviljen som skapes mot min klient fører til tyngre salg og tapte inntekter…».
Om Kapitals svarbrev av 21.12.95 heter det for øvrig at «Redaktør Hegnars arrogante svar er ingen dekkende aksept av min klients krav». Firmaets advokat mener at bladets advokat tvert fastslår at » Kapital rent faktisk fastholder sin kritiske holdning til Norsk Firmainformasjon AS «.
Angående bladets henvisning til foreliggende klager og politianmeldelser, viser tilsvaret til «at det er både et juridisk og et presse-etisk ansvar å formidle ærekrenkelser. Hverken klagene eller anmeldelsene har noe seriøst innhold. De eneste henvendelsene som foreligger, er fra politiet i Oslo. (…) Etter det vi får opplyst, er ingen anmeldelser til behandling i dag. (…) Det finner i overkant av 30 anmeldelser i hele firmaets historie». (…) Samtlige forhold er henlagt». Firmaets advokat er «heller ikke kjent med at klager er til behandling i forbrukerorganene».
Kapital s advokat mener det «avtalerettslige» mellom bladet og klageren fortsatt har betydning, selv om «Kapital mente og fortsatt i kvalifisert grad mener Norsk Firmainformasjon AS har opptrådt kritikkverdig». Etter advokatens mening er det også «uten betydning» at brevet fra Kapitals redaktør oppfattes som «arrogant».
Dessuten anfører bladets advokat at Kapitals «kritiske holdning… er ytterligere styrket etter som det nu opplyses at det er innsendt i overkant av 30 politianmeldelser mot selskapet», og han finner det «påfallende» at dette skulle være «beskjedent». «De fleste næringsdrivende vil vel anse 1 politianmeldelse fra en kunde som meget negativt, selv om anmeldelsen senere blir henlagt av politiet». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Kapital om såkalte «kataloghaier» og angivelige ulovlige forhold i bransjen. Klageren, Norsk Firmainformasjon AS, er navngitt i en oversikt over selskaper bladet advarer mot, og mener Kapital har brutt god presseskikk ved urettmessig og uten tilstrekkelige undersøkelser å ha skapt inntrykk av at selskapet driver useriøs og ulovlig virksomhet. Klageren påpeker også at selskapet ikke ble kontaktet på forhånd, og dermed ikke gitt mulighet til samtidig imøtegåelse.
Kapital hevder å ha dekning for sin kritiske holdning til klagerens selskap blant flere, og at omtalen derfor må tåles. Bladet viser til forbrukerklager og politianmeldelser, og mener dessuten at det framgår av artikkelen at ikke alle påstander om alvorlige og mindre alvorlige forhold er knyttet til enkeltfirmaer, ei heller klagerens.
Pressens Faglige Utvalg mener Kapital var sin fulle rett til å sette søkelys på katalogbransjen, og at det i generell form må være pressens oppgave å advare mot betenkelige forhold. I det påklagede tilfellet er klagerens selskap navngitt i en sammenheng som skaper inntrykk av at lovstridig virksomhet er avdekket, noe utvalget ikke kan se at bladet har dokumentert. Når identifisering finner sted i tilknytning til alvorlige påstander om kritikkverdige forhold, må dessuten den som omtales få anledning til å komme samtidig til orde.
Kapital har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning