Norsk Firmainformasjon AS v. adv. Petter Forsberg mot Økonomisk Rapport

PFU-sak 96-033


SAMMENDRAG:
Økonomisk Rapport bragte i nr. 20 / 1995 en tre-siders reportasje under hovedtittelen » Katalogfantomene «. Hovedartikkelen var illustrert med en montasje av syv telefon- og adressekataloger, og i illustrasjonsteksten het det:
» KATALOG-JUNGELEN: Det er penger i telefonkataloger. Det har smarte selgere for lengst funnet ut. Men tar du sjansen på å kjøpe annonse over telefon, bør du sjekke at katalog og firma virkelig eksisterer før du betaler regningen. »
Og i ingressen:
» Det er iallfall en ting Gule Sider ikke kan hjelpe deg med: katalogfantomene. Nå er de på krigsstien igjen. Med pågående telefonsalg, skyhøye regninger, falske løfter og uhyre tvilsomme salgsmetoder. Enkelte firmaer får mellom 500 og 700 henvendelser i året. Politiet har problemer med å få tak i synderne, og NHO ber bransjen rydde opp i eget hus. »
Av en underartikkel med tittel » Politiet på sporet » framgikk det at «Økonomiavsnittet ved Oslo Politikammer er nå i full gang med å rulle opp en rekke bedragerisaker mot useriøse kataloghaier», og at dom er avsagt mot flere navngitte firmaer. Under tittelen » Tyver på samme marked » presenteres en «på langt nær fullstendig» oversikt over katalog- og teleopplysnings-firmaer Økonomisk Rapport mener å advare mot. I oppsummeringen navngis også Norsk Firmainformasjon blant dem man skal «se opp» for. KLAGEN:
Klageren er Norsk Firmainformasjon AS via advokat, som bl.a. skriver:
«Det kritikkverdige etter klagerens oppfatning, er at overskriften og den samlede artikkelen inneholder en rekke meget graverende påstander, som samtlige er usanne i forhold til Norsk Firmainformasjon. Forholdene som omtales, gjelder alt fra dårlig forretningsmoral (salgsmetodene), til brudd på norsk lov. Intet av dette er sant for Norsk Firmainformasjons vedkommende». Advokaten mener at «den samlede fremstillingen må forstås slik at samtlige navngitte firmaer har gjort seg skyldig i de forholdene som omtales. Leseren får det bestemte inntrykk at kritikken rammer alle i montasjen, og de at kritikkverdige forholdene gjelder alle som er nevnt . (…) Helhetsinntrykket er at min klient fremstilles som en useriøs lovbryter».
Advokaten mener bladet selv støtter denne forståelsen når det et sted i reportasjen heter: » Ikke alle er kjeltringer, men kan i høy grad mistenkes for å være det «. Og han fortsetter: «Påstanden om svindel fremkommer både direkte og indirekte flere steder. Budskapet er at virksomhetene drives ulovlig, jfr. ingressen; ‘ Politiet har problemer med å få tak i synderne’ «. Av «ærekrenkende enkeltord» mener advokaten «de verste» er » Svindel», «tyver» og » kjeltringer «, og blant «de odiøse» finner han «kataloghai», katalogjungel», «smarte telefonselgere», «falske fakturaer», «lurt» og «uhyre tvilsomme salgsmetoder» .
Det opplyses at Økonomisk Rapport ikke har gjort noen henvendelse til Norsk Formainformasjon AS, «hverken generelt eller i forbindelse med oppslaget». Firmaet tilskrev imidlertid ØR 14.12.95, og kopi av svarbrev fra bladet 28.12.95 er vedlagt klagen.
ØR svarer i brevet bl.a. at reportasjen «selvfølgelig» ikke innebærer «at alle de kritikkverdige forhold som er knyttet til betydelige deler av katalogbransjen, også hefter ved Norsk Firmainformasjon. (…) I ØRs reportasje ligger ingen konkrete beskyldninger mot Norsk Firmainformasjon ut over en advarsel om å vise aktsomhet grunnet i at selskapet ikke alltid kan ha opptrådt slik De anfører». For øvrig hevder ØR i brevet å ha ivaretatt tilsvarsretten ved å ha «vært i kontakt med flere av de firmaene det er flest klager på. Med et så stort antall firmaer som er involvert i klager, er det umulig å forhåndskontakte alle».
Firmaets advokat skriver ellers i klagebrevet: «Det er klagerens oppfatning at ærekrenkelsene er fremsatt forsettlig, eller i alle fall grovt uaktsomt (bevisst tendensiøst)». (…) «Klageren ønsker en uttalelse fra Pressens Faglige Utvalg uansett om Økonomisk Rapport beklager oppslaget eller ikke». Advokaten konkluderer med å vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.4, 4.10 og 4.12. TILSVARSRUNDEN:
Økonomisk Rapport mener klagerens advokat legger en fortolkning av reportasje-innholdet til grunn for klagen – en fortolkning bladet «vanskelig kan se det er grunnlag for i de tre reportasjesidene sett under ett». ØR finner ikke at advokaten har «holdepunkt for å hevde at Norsk Firmainformasjon har gjort seg skyldig i alle de forhold useriøse katalogfirmaer anklages for». (…) «Norsk Firmainformasjon AS benekter da heller ikke i sin klage at de useriøse, de såkalte kataloghaiene, representerer et betydelig problem for bransjens omdømme».
Bladet viser ellers til at omtalen av Norsk Firmainformasjon AS «utgjør en meget liten del av vårt oppslag. Firmanavnet er kun nevnt én gang – i siste avsnitt av reportasjen – og da i forbindelse med en kortfattet oppramsing av katalogfirmaer næringslivet bør se opp for. Denne advarselen
mener vi å ha grunnlag for gjennom flere uavhengige, anonyme kilder vi fester tillit til og ut fra det forhold at Norsk Firmainformasjon AS er anmeldt til Oslo Politikammer flere ganger».
Når det gjelder tilsvarsretten hevder ØR det samme som i sitt svarbrev til advokaten 28.12.95.
Klageren s advokat tilbakeviser at det skulle kreves en «‘ fortolkning av innholdet ‘ for å forstå at alle firmaene som er nevnt er mistenkt for samtlige forhold som er omtalt. Vi har ikke påberopt at klageren er beskyldt for ‘ alle de forhold ‘ som er tatt opp i artikkelen. Poenget er at det ikke er tatt noe forbehold, og at min klient ikke er skyldig i noen av forholdene! (…) Vi kan vanskelig se det anderledes enn at en gjennomsnitts leser vil se at Økonomisk Rapport har omtalt firmaet som en tyv .»
Advokaten stiller seg uforstående når ØR hevder at omtalen av hans klient » utgjør bare en liten del av artikkelen «. «Vi har vanskelig for å finne dekkende ord for hvordan denne uttalelsen oppleves. Det er jo åpenbart at det holder lenge at firmaet er nevnt». Videre oppfatter advokaten bladets anførsler om tilsvarsretten dit hen at ØR «ser ut til å mene at det er tilstrekkelig at et utvalg av de som skal henges ut i bladet får uttale seg». «Dette er en så uholdbar tankegang, at den ikke trenger kommentarer. Vi bare peker på forholdet».
Etter klagerens mening viser ØRs tilsvar «en skremmende mangel på forståelse for de etiske prinsippene som bør råde for pressen, koblet med liten innsikt i effekten av fremstillingen de har valgt».
Bladet påpeker i sine siste kommentarer at klageren «ikke tok kontakt etter at reportasjen stod på trykk, for å uttrykke misnøye og be om et tilsvar. Det ville vi selvfølgelig ikke ha nektet. Norsk Firmainformasjon er for øvrig det eneste selskapet som har reagert på reportasjen». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Økonomisk Rapport om såkalte «katalogfantomer» og angivelige ulovlige forhold i bransjen. Klageren, Norsk Firmainformasjon AS, er navngitt i en oversikt over selskaper bladet advarer mot, og mener ØR har brutt god presseskikk ved urettmessig og uten tilstrekkelige undersøkelser å ha skapt inntrykk av at selskapet driver useriøs og ulovlig virksomhet. Klageren påpeker også at selskapet ikke ble kontaktet på forhånd, og dermed ikke gitt mulighet til samtidig imøtegåelse.
Økonomisk Rapport hevder å ha dekning for sine opplysninger gjennom flere uavhengige kilder, og viser til forbrukerklager og politianmeldelser. Dessuten mener bladet det klart framgår av reportasjen at ikke alle påstander om ulovlige forhold er knyttet til enkeltfirmaer, ei heller klagerens. For øvrig mener bladet at en reportasje som den foreliggende ville umuliggjøres hvis hvert enkelt selskap skulle kontaktes for tilsvar.
Pressens Faglige Utvalg mener Økonomisk Rapport var sin fulle rett til å sette søkelys på katalogbransjen, og at det i generell form må være pressens oppgave å advare mot betenkelige forhold. I det påklagede tilfellet er klagerens selskap navngitt i en sammenheng som skaper inntrykk av at lovstridig virksomhet er avdekket, noe utvalget ikke kan se at bladet har dokumen-tert. Når identifisering finner sted i tilknytning til alvorlige påstander om kritikkverdige forhold, må dessuten den som omtales få anledning til å komme samtidig til orde.
Økonomisk Rapport har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning