Henrik A. Kløven mot Fosna-Folket

PFU-sak 96-032


SAMMENDRAG:
Avisen Fosna-Folket hadde tirsdag 6. februar 1996 en nyhetsartikkel over fem spalter med tittelen «Bølger om dødsliste på Hysnes» , og undertittel «Kløven skapte intern uro med ‘privat brev'». I ingressen heter det:
«HASSELVIKA: En makaber spøk arbeidskolleger imellom, eller en kynisk utnyttelse av døde mennesker i en antirøyke-kampanje? Det har vært innholdet i samtalen blant de ansatte på Hysnes Fort i Hasselvika i de siste dager etter at velferdsoffiser Henrik A. H. Kløven sendte en telefax til et driftslager i fortet med oversikt over en rekke personer som enten er døde eller er hardt rammet av sykdom, angivelig med røyk som en sterkt medvirkende årsak.»
Kløven er benevnt som leder for organisasjonen Røykfritt Miljø i Trondheim og «offentlig person i politikken». Ifølge artikkelen er han selv «sjokkert» over at listen har havnet hos pressen, og han hevder at telefaksen var ment som et privat brev. Flere ansatte, samt pårørende til personer som står på listen, skal imidlertid overfor avisen ha gitt tilkjenne et annet syn på saken.
Avisen har intervjuet to anonyme personer ved Hysnes Fort. Ingen av dem skal ha ønsket å stå frem offentlig. Den ene av de to sier at Kløven ikke kan påberope seg at telefaksen skulle være privat. Den andre, som står på den omtalte listen, sier at «Det er utrolig frekt av Kløven å bruke min helsetilstand på denne måten.»
Den omstridte telefaksen var angivelig et resultat av at Kløven selv fikk oversendt på telefaks et «inserat» i Verdens Gang, der en mann fra Kristiansand imøtegikk påstander om at 7 500 nordmenn dør hvert år som følge av røyking. Kløvens telefaks skal ha inneholdt navn på 11 personer som enten hadde dødd eller var blitt syke etter at Kløven kom til Hysnes for 23 år siden. Utenfor fire av navnene sto det «storrøyker».
Kløven selv karakteriserer i artikkelen det hele som «ondsinnet». Han mener det at pressen har fått tak i listen må skyldes at noen ønsker å ramme ham personlig og at dette har sammenheng med omstillingsprosessen i Forsvaret. «Jeg så på dette som en intern spøk, slik man gjør arbeidskolleger imellom på alle arbeidsplasser» , sier Kløven til avisen. Avslutningsvis i artikkelen understreker Kløven igjen at telefaksen var ment som et privat brev og at han «aldri (hadde) ment at noe slikt skulle brukes i noen offentlig anti-røyke-kampanje.» KLAGEN:
Klager er Henrik A. H. Kløven. Han er «sjokkert og skuffet» over den påklagede artikkelen, og forklarer den omtalte telefaksen med at «dette var et motsvar til en tidligere fax som anonymt var sendt meg fra samme lager. I rein irritasjon over stadige provoserende, anonyme faxer/brev, skriblet jeg i all hast ned en ‘motmelding’. Min hensikt var bare at dette skulle være en grov spøk kamerater imellom – altså et privat brev til innvortes bruk.» Klageren gjentar påstandene fra avisartikkelen om at offentliggjøring av telefaksen trolig har sammenheng med omstillinger og rasjonalisering ved Hysnes Fort.
Klageren mener artikkelen bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Blant annet viser han til punkt 2.3 og opplyser at journalisten som skrev artikkelen er «kjent høyresympatisør». Klageren viser også til punkt 3.2 om kildekritikk, punkt 3.9 om å vise særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningene av sine uttalelser, og punkt 4.4 om dekning for titler.
Klageren mener han ikke er noen «offentlig person», og viser til at organisasjonen Røykfritt Miljø i Trondheim er en «liten» organisasjon med rundt 100 medlemmer. Han viser også til at han ikke lenger er medlem av kommunestyret.
Klageren mener det «umulig» kan være slik at private brev skal være grunnlaget for pressen som kilde. «Dersom det skulle gå så langt, så burde det kanskje i det minste strekke seg til tilfellet uten å nevne navn». Han hevder at kolleger som har kontaktet ham er «forskrekket», og at det må finnes en «privat sfære».
Klageren har senere hatt to leserinnlegg på trykk hvor han har fått utdypet sin versjon av saken. Det ene av innleggene, som retter seg spesielt mot Fosna-Folket og dens journalist, er utstyrt med en «hale» hvor avisen svarer på kritikken. Klageren har kommentert innholdet i denne «halen» i brev til PFU, et brev som i hovedsak inneholder de samme argumentene som selve klagen. TILSVARSRUNDEN:
Fosna-Folket skriver i sitt tilsvar at man ikke oppfatter klagen som rettet mot innholdet i artikkelen, eller at klageren ikke har fått komme frem med sitt syn, men derimot at brevet som saken bygget på var å oppfatte som privat. Avisen deler ikke klagerens syn, og viser her både til innholdet, klagerens stilling, samt at brevet ble sendt på en offentlig telefaks.
Avisen anfører også at man ikke har kommet til noen minnelig ordning med klageren, men heller ser seg best tjent med en behandling i PFU, «særlig fordi Kløvens ene krav var å få offentliggjort et leserinnlegg i Fosna-Folket, der han langt på vei mener å ha fått støtte for sitt syn av en saksbehandler i PFU…Det er ihvertfall dette inntrykk våre lesere nå sitter igjen med.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at han mener ordet «dødsliste» var spekulativt og rått, og at det også var hensynsløst av avisens journalist å ringe til en av klagerens naboer for å spørre om vedkommende var klar over «at han står på en dødsliste jeg har laget. JEG HAR IKKE ORD.» Klageren anfører ellers at han har problemer med å finne motargumenter til et «prinsipp» om at «et privat brev sendt på en fax tilhørende arbeidsgiveren ansees som offentlig». Klageren mener det vesentlige er hva som er det journalistiske poenget, og viser til en kommentar han skal ha fått fra en saksbehandler i PFU. Klageren understreker imidlertid at han ikke har fått «støtte» for sitt syn der.
Avisen har per telefon meddelt at den ikke har mer å tilføye. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fosna-Folkets omtale av en telefaksmelding som velferdsoffiseren ved Hysnes Fort sendte til en av fortets avdelinger. Meldingen inneholdt navn på en rekke personer ved fortet som enten hadde dødd eller blitt syke de siste årene, tilfeller som skulle ha sammenheng med at personene var røykere. Klageren, den nevnte velferdsoffiseren, mener telefaksen var å betrakte som en privat spøk kamerater imellom, og at den ikke var ment for offentliggjøring. Klageren mener avisen har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter, blant annet i forhold til integritet, kildekritikk, hensynet til intervjuobjekters vurderingsevne og dekning for titler.
Fosna-Folket anfører at klageren ikke har hevdet at innholdet i artikkelen skulle være feil, eller at han ikke har kommet til orde med sitt syn. Avisen deler ikke klagerens syn på at telefaksen måtte sies å være privat, og viser her både til innholdet og klagerens stilling, samt til at meldingen ble sendt på en offentlig telefaks.
Pressens Faglige Utvalg mener Fosna-Folket var i sin fulle rett til å omtale en sak som tilsynelatende skapte sterke reaksjoner blant ansatte og andre med tilknytning til et av Forsvarets fort. Etter utvalgets mening måtte klageren forstå at en melding med et såvidt kontroversielt innhold kunne bli gjenstand for spredning utover den krets den var myntet på. De reaksjoner som fremkommer i den påklagede artikkelen viser at det både blant mottagerne og andre med tilknytning til saken, tilsynelatende har vært en annen oppfatning av innholdet enn hva klageren gir tilkjenne. I en slik sammenheng er det ikke avgjørende hvorvidt telefaksen kan karakteriseres som «privat».
Sett i lys av klagerens stilling som velferdsoffiser, og hans verv som leder for en anti-røyke-organisasjon, mener utvalget samtidig at det ikke var unaturlig å identifisere klageren. Utvalget viser i denne sammenheng til at klageren, i artikkelen, fikk presisere hva som var bakgrunnen for telefaksmeldingen.
Fosna-Folket har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. april 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning