Synnøve Fjellbakk Taftø mot Nordlands Framtid

PFU-sak 96-028


SAMMENDRAG:
Nordlands Framtid hadde tirsdag 6. februar 1996 et førstesideoppslag med tittelen «Krever én mill. fra Widerøe». Henvisningsteksten lyder:
«Anita Taftø (32) krever inntil en million kroner i erstatning og oppreisning fra Widerøe’s Flyveselskap. Hun fullførte i fjor sommer kabinpersonalkurs hos flyve-selskapet med toppresultater, men ble aldri tilbudt jobb. Årsaken var at hun hadde vært til observasjon ved NPS.»
Oppslaget er illustrert med et stort bilde av Anita Taftø, og med følgende bildetekst:
«- Jeg er klar til å møte Widerøe i retten, sier Anita Taftø.»
Innsideartikkelen dekker en hel side, og har tittelen «Anita (32) krever Widerøe for en mill.» Ingressen lyder:
«- Jeg føler meg urettferdig behandlet av Widerøe, og er klar til å møte flyselskapet i retten. Jeg vil ha den erstatningen og oppreisningen jeg har krav på, sier Anita Taftø.»
I artikkelen forklarer Anita Taftø og hennes mor (og prosessfullmektig), Synnøve Fjellbakk Taftø, bakgrunnen for søksmålet mot Widerøes Flyveselskap. Hun ble plukket ut til et kurs for kabinpersonale, og skrev under en kontrakt som innebar at deltagerne etterpå var sikret jobb. I artikkelen heter det blant annet:
«Da Widerøe fikk vite at den 32 år gamle kvinnen hadde vært innlagt ved Nordland Psykiatriske sykehus (NPS) var det over og ut.»
«De hadde hørt rykter om at trebarnsmoren fra Troforshei hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, og ville spørre om dette stemte. Og Anita kunne bekrefte at hun i februar 1994 ble tvangsinnlagt for observasjon ved NPS i Bodø. – Det skjedde etter en religiøs livskrise og overdramatisering fra legen min, forklarer Anita Taftø. ‘Mistolking av reaksjoner på en religiøs opplevelse’, kaller mamma Synnøve Fjellbakk Taftø det i sitt prosesskriv til Salten Herredsrett.»
Om oppholdet ved NPS heter det:
«Hun fikk én sovetabelett første natta. Senere verken medisiner, diagnoser eller oppfølging.»
I en undersak sier representanter for Widerøes Flyveselskap at de ikke ønsker å kommentere saken.
Artikkelen er illustrert med to bilder; ett av Anita Taftø og ett av Anita Taftø og Synnøve Fjellbakk Taftø sammen. Bildene er ledsaget av henholdsvis følgende bildetekster:
«- Hvis Widerøe tror at tvangsinnleggelse for observasjon betyr sinnsykdom, tar de feil. Jeg har vært innlagt ved NPS, men er godt skikket til å jobbe som flyvertinne, mener Anita Taftø, som har reist privat straffesak og krevd en million kroner fra Widerøe.»
«- Vårt hovedmål er å finne ut om det er riktig av Widerøe og behandle en person på denne måten fordi han eller hun har vært til observasjon eller behandling ved NPS, sier Synnøve Fjellbakk Taftø (t.h.). Hun er mor til og advokat for Anita Taftø.»
Dagen etter, onsdag 7. februar 1996 , har avisen en oppfølgingssak over fire spalter i ramme nederst på en side, med tittelen «Av sikkerhetshensyn». I ingressen siteres tilsvaret fra Widerøes Flyveselskap i forbindelse med den omtalte rettssaken:
«Ved ansettelse av kabinpersonale legges det, av hensyn til flysikkerheten, særlig vekt på den enkelte kandidats evne til å tåle stress og beherske krisesituasjoner.»
Lengre ute i artikkelen siteres det ytterligere fra det samme tilsvaret, sitater hvor det fremgår at flyselskapet mener Taftø ble tilbudt kurset på «bristende forutsetninger», blant annet fordi hun under posten «Sykdom i løpet av de siste fem år» ikke hadde opplyst noe om innleggelsen ved NPS. Videre vises det i artikkelen til oppslaget dagen før, hvor det het at «Anita Taftø ikke fikk hverken medisiner, diagnose eller behandling under eller etter oppholdet ved NPS. Det var Anita Taftø selv og hennes mor og advokat Synnøve Fjellbakk Taftø som uttalte dette flere ganger i løpet av et intervju mandag kveld. I går trakk Synnøve Fjellbakk Taftø dette tilbake og innrømmet at datteren Anita hadde fått diagnosen ‘indusert paranoid psykose’. Det betyr en angst-psykose. Anita Taftø fikk ifølge Synnøve Fjellbakk Taftø rede på dette i fjor sommer da hun ba om innsyn i alle sine journaler ved NPS…»
Artikkelen er illustrert med en faksimile av avisens oppslag dagen før. KLAGEN:
Klager er Synnøve Fjellbakk Taftø. Hun mener artikkelen av 7. februar representerer «det groveste brudd på god presseskikk som undertegnede noensinne har sett.» Klageren forteller at hun kvelden før ble oppringt av Nordlands Framtids journalist, som sa han «måtte forsikre seg om at det ikke forelå noen psykiatrisk diagnose på min klient Anita Taftø. Jeg sa da at han måtte la være å skrive noe som helst om diagnosespørsmålet og forklarte i all fortrolighet grunnen til dette.» Klageren reagerer derfor på at avisen har offentliggjort det hun karakteriserer som «ytterst sensitive helseopplysninger» , opplysninger som klageren mener at motparten i den da verserende rettssaken heller ikke hadde rett på.
I tillegg mener klageren det er «løgn» når det i artikkelen hevdes at hun under intervjuet forut for den første artikkelen flere ganger skal ha uttalt at det ikke forelå noen diagnose. TILSVARSRUNDEN:
Nordlands Framtid skriver i sitt tilsvar at klageren og hennes klient «åpent og detaljert» la frem saken de hadde reist mot Widerøes Flyveselskap. Under samtalen forut for den første artikkelen ble også spørsmålet om en eventuell diagnose for klagerens datter tatt opp. Ifølge avisen ble mor og datter flere ganger stilt spørsmål både om medisinering, diagnose og behandling. Klageren og hennes datter skal hele tiden ha holdt fast ved at datteren ikke fikk noen diagnose eller behandling under oppholdet ved NPS.
Under en samtale mellom klageren og avisens journalist dagen etter opplyste imidlertid klageren at datteren likevel hadde fått en diagnose, men at han ikke måtte skrive om dette. «Til dette ble det svart at Nordlands Framtid ikke kunne la være å rette opp en så vesentlig feilinformasjon i vår første artikkel. For den redaksjonelle vurdering av saken var dessuten en slik opplysning av avgjørende verdi – og vår journalist følte seg delvis ført bak lyset av Taftø» , heter det i tilsvaret. Avisen understreker at den ikke gjorde dette til noe hovedpoeng i oppfølgingsartikkelen, men at «beriktigelsen er framstilt på en synbar måte».
Avisen mener det er klagerens opptreden og håndtering av saken som medførte ble «helt nødvendig» for avisen å «rette opp en direkte feilinformasjon». Avisen gjentar at spørsmålet om diagnose ble stilt flere ganger under det første intervjuet og mener seg villedet av klageren.
Vedlagt tilsvaret følger forøvrig kopier av avisens dekning av selve rettssaken.
Klageren skriver i sitt tilsvar at spørsmålet om diagnose aldri ble besvart under det første intervjuet, hverken av henne selv eller hennes datter. «At hun ikke ønsket å opplyse at helsepersonell ved NPS har påført henne en diagnose som hun nå kjemper for å få slettet, er naturligvis hennes egen private sak og gir ikke Nordlands Framtid noen rett til å fremsette løgnaktige påstander om meg eller henne» , heter det i tilsvaret.
Klageren anfører forøvrig at diagnosespørsmålet ikke var noe tema i selve rettssaken, og mener at avisen uansett kunne korrigert for «misforståelsen» i den første artikkelen ved å gi en generell omtale av vanskelighetene med å få verifisert spørsmålet om diagnoser. Klageren mener forøvrig at det er journalisten som er skyld i misforståelsen. Når avisen skriver om behovet for å rette opp «en så vesentlig feilinformasjon» , mener klageren det viser at det lå en bevisst skadehensikt bak artikkelen.
Avisen fastholder i sin siste kommentar at vedkommende journalist «fikk direkte nei flere ganger på spørsmål om diagnose». Avisen anfører videre at det ikke er snakk om noen «misforståelse» , men en korrigering «som følge av at vesentlig informasjon for vår vurdering og framstilling av saken er tilbakeholdt, og at det er gitt benektende svar på konkrete spørsmål. Vi registrerer at også klageren ser et grunnlag for en korrigering og anviser denne.»
Vedlagt i kopi følger avisens siste omtale av rettssaken, en sak klagerens klient tapte. PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Nordlands Framtids omtale av en kvinne som gikk til rettssak mot Widerøes Flyveselskap fordi hun, til tross for kontrakt og gjennomført kabinkurs, ikke fikk jobb som flyvertinne i selskapet. En av årsakene skal ha vært at hun unnlot å opplyse om at hun tidligere hadde vært innlagt ved et psykiatrisk sykehus. Kvinnen, samt hennes mor som også er datterens prosessfullmektig, stilte til et omfattende intervju forut for rettssaken. Kvinnens mor klager imidlertid på at Nordlands Framtid, i en oppfølgende artikkel dagen etter, opplyste hvilken diagnose hennes datter skal ha fått. Klageren hevder at dette var opplysninger som ble gitt avisen i fortrolighet og at det var et grovt presseetisk overtramp å offentliggjøre diagnosen.
Nordlands Framtid anfører at kvinnen selv, i den første artikkelen, benektet at hun noensinne hadde fått noen diagnose i forbindelse med innleggelsen. Avisen mener at spørsmålet om hvorvidt diagnose ble stilt var viktig for den redaksjonelle vurdering av saken. Når klageren dagen etter innrømmet at datteren likevel hadde fått en diagnose, mener avisen det var riktig å rette opp det den karakteriserer som feilinformasjon. Avisen føler seg villedet av klageren, og henviser til at hun og hennes datter flere ganger under det første intervjuet skal ha benektet at det forelå noen diagnose. Det siste bestrides av klageren, som hevder at spørsmålet om diagnose aldri ble besvart av henne eller hennes datter.
Pressens Faglige Utvalg mener en etisk vurdering av den påklagede artikkelen må skje i lys av det faktum at klageren og hennes klient selv hadde stått åpent frem og på trykk gitt omfattende og detaljerte opplysninger om klientens person. Når det gjelder spørsmålet om klageren og hennes klient i den forbindelse positivt benektet at det forelå en diagnose for klienten, konstaterer utvalget at påstand står mot påstand. Utvalget kan derfor ikke avgjøre hvorvidt avisen var i sin rett til å påpeke det den oppfattet som manglende samsvar mellom de to intervjuene med klageren og hennes klient.
På bakgrunn av at klageren selv valgte å gå ut med sterke beskyldninger, var det imidlertid uansett naturlig at avisen ønsket å bringe opplysninger som i vesentlig grad bidro til å utfylle det bilde av saken som klagerne ønsket å presentere, herunder også en avklaring av klientens eventuelle diagnose. At klageren ikke ønsket offentliggjøring av disse opplysningene kunne i denne sammenheng ikke være avgjørende for avisen.
Nordlands Framtid har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning