Jan Høeg mot Laagendalsposten

PFU-sak 96-027


SAMMENDRAG:
Laagendalsposten hadde onsdag 1. november 1995 et førsteside-oppslag med tittelen » FMI-bas vraket «, og med følgende henvisningstekst:

» Jan Høeg, ‘konsulent for friluftsliv’, ønsker å bli engasjert for å utvikle Numedals-lågen som padleelv. Høeg er også kjent som nestformann og pressetalsmann i Folke-bevegelsen mot innvandring (FMI). Reiselivsnæringen og kommunene i Numedal viste liten interesse for FMI-lederen da han tirsdag inviterte til stort møte på Numedal kro.
– Det vil ikke være positivt å bruke en såpass belastet person i markedsføringen av Numedalslågen. Det sa Jon-Arne Gulbrandsen i Numedalsutvikling. En av de tre som stilte opp på møtet. «

I teksten til førsteside-bilde med fire personer het det bl.a.:

» NEGATIVE: En entusiastisk Jan Høeg blir avvist som konsulent for Numedalslågen som padleelv. «

Inne i avisen (side 5) var en helside brukt på samme sak, under tittelen » Nei til FMI-leder «, og teksten til et fem-spaltet bilde lød:

» LUNKENT: Jan Høeg fikk liten respons på invitasjonen til sitt møte om Lågen som padleelv. «

Av innside-artikkelen framgikk det at «allerede i 1988 gikk Larvik-mannen Jan Høeg ut med store planer for å utvikle Numedalslågen som padle-eldorado». Og under mellomtittelen » Aktiv i FMI «:

» I årene som har gått siden forrige møte har Jan Høeg markert seg som en av topp-lederne i den rasistiske organisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). Han sto blandt annet fram på tv for å rydde opp da frontfigur Arne Myrdal måtte gå av som formann.

Høeg bekrefter overfor Lp at han fortsatt er aktiv i FMI. Han er nestformann og pressetalsmann for organisasjonen. Jan Høeg er rask med å legge til at han ikke har noe med de ny-nazistiske miljøene å gjøre. Han viser til at to aviser i Bergen er dømt til å betale ham erstatning fordi de påsto han var Norges hemmelige nazi-leder. «

Under mellomtittelen » Negativ reaksjon » het det videre i artikkelen om Høeg bl.a. at «FMI-tilknytningen er sterkt medvirkende årsak til at hans engasjement for Numedalslågen nå blir negativt mottatt. Etter det Lp kjenner til holdt flere seg borte fra møtet på grunn av Høegs politiske bakgrunn».

Og tidligere nevnte Jon-Arne Gulbrandsen uttaler: «- Det vil ikke være positivt å bruke en såpass belastet person i markedsføringen… » (…) «- Et formelt samarbeid er uaktuelt. Vi innser imidlertid at Høeg sitter inne med kunnskaper om og erfaringer fra Lågen som vi er interessert i å høre om».

Nederst på samme side hadde avisen plassert en NTB-artikkel med tittelen » Bedre beredskap mot rasisme «. Det framgikk at «Utlendingsdirektoratet (UDI) arbeider med å etablere et bered-skapsteam mot rasisme som raskt kan kobles inn for å analysere og vurdere konkrete tiltak i akutte og tilspissete situasjoner i kommunene».

KLAGEN:
Klageren er den omtalte Jan Høeg, som mener Laagendalsposten med sitt «overdimensjonerte» oppslag » demonstrerer en klar subjektiv vilje til å skade den virksomhet jeg har drevet gjennom 15 år for å gjøre Numedalslågen til Norges store padleelv. » «Grunnen er neppe knyttet direkte til arbeidet for friluftsliv, men er klart motivert ut fra redaktørens / journalistens sansynlige ønske om fortsatt folkevandring av fremmede til Norge».

Det påpekes i klagebrevet at «i sin propagandaiver… hopper avisen lettvint og uten kommentar over det faktum at hverken Jan Høeg eller FMI noen gang er bøtlagt, arrestert eller trukket for retten fordi organisasjonen skulle være rasistisk». Klageren finner det «manipulerende» når avisen skriver: » Jan Høeg er rask med å legge til at han ikke har noe med de nynazistiske miljøene å gjøre «.

For øvrig viser klageren til PFU-uttalelser etter hans klager mot Bergensavisen og Arbeiderbladet høsten 1993, samt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at titler ikke skal gå lengre enn det er dekning for i stoffet. » Når avisen så gjennom tekst og oppslag prøver å kriminalisere meg og dermed vanskeliggjøre eller prøve å stoppe min innsats gjennom mange år… er det en injuri-erende handling og et klart brudd på betegnelsen ‘god presseskikk’ «.

Klageren ber også PFU vurdere redigeringen av nyhetssiden inne i avisen, med valg av » et billede av undertegnede med en armpositur som kunne gi kjedelige assosiasjoner «. Han påpeker samtidig at underartikkelen «Bedre beredskap mot rasisme», selv om den betegnes som en uavhengig melding, » er ment å forsterke den foranstående propaganda mot meg «.

I brevet understreker klageren sin innsats mot nazisme og okkupasjon under 2. verdenskrig, og han konkluderer slik: «Min påstand er derfor at avisen ved redaktør og journalist dømmes til å beklage at den har vist dårlig presseskikk, at den uriktig har omtalt Folkebevegelsen mot innvandring for å være en rasistisk organisasjon (dermed også personen Jan Høeg)».

Klageren har vedlagt et omfattende materiale, bl. a. om FMIs styre og vedtekter, om markeringen av Frigjøringsjubileet i Larvik – der klageren talte og foresto bekransning – samt dokumentasjon i form av diplomer m.m. knyttet til hans innsats under krigen.

TILSVARSRUNDEN:
Avisen finner » ingen grunn til å beklage hverken form eller innhold i angjeldende reportasje «. Redaktøren skriver innledningsvis at han «i den grad det er mulig» har forsøkt å se bort fra at det i klagen «trekkes fram et vell av synspunkter, oppfatninger og påstander som har liten eller ingen relevans til Laagendalspostens reportasje…».

Tilsvaret tar utgangspunkt i at klageren «inviterte representanter for kommunene i Numedal og i Lågendalen forøvrig, reiselivsnæring, skoler, organisasjoner og en lang rekke andre interesserte til et møte på Numedal Kro den 31. oktober 1995. Temaet på møtet var en eventuell utvikling av Numedalslågen som padleelv».

Og avisen fortsetter: «Det er et faktum at, i tillegg til Lp.s utsendte, bare tre personer stilte opp på møtet. Det var derfor av åpenbar journalistisk interesse for lokalavisens medarbeider å finne årsaken til den nær sagt katastrofale mangel på oppslutning. » Redaktøren viser her til uttalelser Jon-Arne Gulbrandsen ga avisen, og at de to andre frammøtte støttet Gulbrandsen. «Lp tok forøvrig kontakt med flere av dem som var invitert til møtet. Disse ga uttrykk for at de holdt seg borte fordi det nettopp var Jan Høeg som sto bak innkallelsen. «

Redaktøren mener dette «åpenbart : henger] sammen med at Jan Høeg, i årevis og i en lang rekke sammenhenger, har vært en av forgrunnsfigurene i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI)». «Som det fremgår av Høegs eget materiale… har han i en årrekke fungert som pressetalsmann for denne organisasjonen. Dette er naturligvis vel kjent i distriktet, og Jan Høeg har en rekke ganger, på TV og i aviser, stått fram som en av lederne og frontfigurene i FMI. Av disse årsaker ville det være umulig å unnlate å knytte Jan Høegs navn til FMI. «

Avisen tilbakeviser at den med setningen » Jan Høeg er rask med å legge til at han ikke har noe med de nynazistiske miljøene å gjøre «, har gjengitt klagerens uttalelse på «manipulerende» måte. » Det var Høeg selv som uoppfordret brakte det nynazistiske begrepet inn i saken. Setningen om nynazisme ble trykket av hensyn til Høeg selv. Vi mente, og mener, at det var riktig å la ham presisere at han ikke hadde noe med disse miljøene å gjøre. » Avisen understreker at det heller ikke er noe i reportasjen som peker i en slik retning.

Vedrørende betegnelsen » rasistisk organisasjon » påpeker avisen at den er brukt om FMI, ikke om klageren «qua person». Og redaktøren spør: «Hva er så rasistisk? Rasisme er iflg. Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon ‘menneskesyn, politikk el. sett av holdninger som bygger på oppfatningen om egen rases overlegenhet…».

» Det er neppe særlig tvil om at FMI etter sine egne vedtekter må kunne betegnes som en rasistisk organisasjon. Dette underbygges ikke minst av den virksomhet som FMI bedrev i de årene Arne Myrdal var formann, og hvor han i en rekke sammenhenger (møtet i Brumunddal der ‘alle’ vendte ham ryggen, slagsmål med politiske motstandere i Arendal osv., osv.) i aller høyeste grad fremsto som leder for en organisasjon med rasistiske mål. «

Avisen understreker ytterligere at «det er denne organisasjonen Jan Høeg i årevis har valgt å være talsmann for.» «Om ikke andre deler hans politiske oppfatninger, og dette i enkelte sammenhenger blir en belastning for ham personlig, er det Jan Høeg selv som må ta konsekvensen. Det er Høeg selv som i utallige sammenhenger har frontet FMI. Han kan derfor ikke anses som en ‘vanlig’ privatperson når han – som i denne konkrete saken – inviterer til et offentlig møte .»

Klageren finner det i sitt tilsvar «utrolig svakt av en person i en redaktørstilling» når denne ikke ser at «en rekke betydelige personer… advarer mot den folkevandring som er igang». (…) «Det er dette vi i FMI har tatt opp». Klageren viser til FMIs vedtekter, og spør hvilke punkter det er som gir redaktøren «grunnlag for et propaganda slag mot FMI eller undertegnede». «Legg bevisene på bordet».

Om samtalen med Laagendalspostens medarbeider opplyser klageren at han ikke uttalte seg slik det framsto på trykk, men at han bl.a. sa «at vi ikke har samarbeide med noen utgrupper». Klageren griper også fatt i avisens betegnelse «FMI-bas», som han mener «igjen er et middel til å skru lesernes oppfatning».

Angående karakteristikken » rasistisk organisasjon » tilbakeviser klageren at det er dekning for denne i FMIs vedtekter. «Det finnes ikke noe om vår rases overlegenhet». (…) » Når redaktøren trekker inn Myrdals navn, må det være for å sikre seg en mulig redningsplanke. Myrdal ble skjøvet ut av FMI for nær seks år siden… «. (…) «Laagendalsposten har bevisst og drevent lagt opp til å skulle hefte på min person en image som skulle skremme mulige samarbeidspartnere fra samarbeide om friluftstiltak til beste for Numedal».

Vedlagt tilsvaret har klageren oversendt ytterligere materiale, vesentlig avisartikler, som skal underbygge hans synspunkter. I tillegg kommer et ettersendt brev der klageren også tar opp at avisen på 1. side i anførselstegn betegnet ham som «konsulent for friluftsliv», samt lot en av møtedeltagerne betegne ham som «en såpass belastet person».

Avisen har meddelt at den ikke har noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Laagendalsposten, der klagerens rolle som forgrunnsfigur og pressetalsmann i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI) ble satt i sammenheng med manglende interesse for et møte han inviterte til – om utvikling av Numedalslågen som padleelv. Klageren mener avisen har villet skade hans mangeårige virksomhet med markedsføring av Lågen, ved å betegne FMI som en rasistisk organisasjon og dermed prøve å kriminalisere ham i lesernes øyne.

Laagendalsposten finner ingen grunn til å beklage form og innhold i reportasjen. Avisen anfører tvert imot at det var av åpenbar journalistisk interesse å finne årsaken til den manglende oppslutning om klagerens møte. Laagendalsposten mener innhentede uttalelser bekrefter at uteblivelsen hadde sammenheng med klagerens velkjente opptredener som FMI-talsmann. Avisen påpeker at den kun har omtalt organisasjonen, ikke klageren, som rasistisk, og hevder å ha dekning i FMIs egne vedtekter.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på sammenhengen mellom klagerens tilknytning til FMI og den manglende oppslutningen om møtet han inviterte til. Slik utvalget ser det har klageren, som følge av sin utadrettede rolle på vegne av FMI, selv satt seg i en situasjon som gjør det forståelig og akseptabelt at pressen fokuserer på hans tilknytning til organisasjonen – også når han opptrer offentlig i andre sammenhenger.

Utvalget kan ikke uten videre gå god for berettigelsen av å betegne FMI som en rasistisk organisasjon, men finner det likevel vanskelig – på presseetisk grunnlag – å klandre avisen for valget av karakteristikk. Utvalget mener avisens ordvalg må sees i lys av den offentlige debatt om norsk innvandringspolitikk, og at deltagere må tolerere stor takhøyde i språkbruken.

Laagendalsposten har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 12. mars 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Svein Helge Rødal