Odd Kalsnes mot Verdens Gang

PFU-sak 96-022


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde søndag 14. januar 1996 førsteside-oppslag med tittel » 14-åring OVERFALT AV GJENG fordi han ikke hadde røyk «, og henvisningsteksten lød:
» 14-åringen ble banket opp fordi han svarte nei da gjengen ba om røyk. Med flere løse tenner, blodig og forslått lå gutten igjen i T-banevognen. Gjengen på 8-10 tenåringer stakk av etter overfallet. I vognen satt også flere voksne menn – ingen av dem grep inn. »
Inne i avisen var en nyhetsside brukt på saken, under banneret » VOLDS-NORGE » og med tittelen » 14-åring SKAMSLÅTT mens voksne menn så på «. Over fem spalter på toppen av siden bragte avisen bilde av tre tenårings-jenter på T-baneperrongen, og det het i bildeteksten:
» VITNER TIL OVERFALLET: – I vognen satt flere voksne menn, men ingen grep inn, sier (f.v.) Elisabeth, Siri og Irene, venninner av den mishandlede 14-åringen og sjokkerte vitner til overfallet. »
I artikkelen var de «tre jevnaldrende venninner av den angrepne 14-åringen» ytterligere intervjuet og fornavnene gjentatt. Det framgikk at » Gjengen på 8-10 afrikanske tenåringer stakk av etter overfallet «. (…) «Jentene satt nærmest 14-åringen i T-banevognen da den ukjente gjengen helt uprovosert gjøv løs på ham. En av jentene fikk også en kraftig dult, forteller hun til VG. Vennene fra Bøler tok T-banen sammen de få holdeplassene til endestasjonen Skullerud ved 20.00-tiden i går kveld «. (…) «Gjengen var i 15-16-årsalderen, og helt ukjente for 14-åringen og vennene hans».
Artikkelen omtaler for øvrig en «vitnekonfrontasjon» senere på overfalls-kvelden. KLAGEN:
Klagerne er fedre til to av de avbildede tenårings-jentene, og » synes at pressen i en sak som denne ikke burde bruke identifiserbare bilder med navn. Det gjør vitnene utsatt for mulighet for press og trusler. Denne saken var av en slik karakter at det var klart at det ville bli politietterforskning, og da skal ikke hovedvitnene kunne identifiseres på forhånd i avisen når disse bare er 14 år gamle «.
Klagebrevet omhandler bildebruken vedrørende samme sak såvel i Verdens Gang som i Aftenposten, samt at avisene bragte navn, dvs. fornavn, på jentene.
Det framgår at foreldrene ble informert om overfallet om kvelden 13. januar av døtrene da de kom hjem. «De kunne også fortelle at det hadde vært journalister tilstede, disse hadde også tatt bilder, men det var blitt sagt at det ikke skulle skrives navn og at barna (ikke) skulle kunne bli gjenkjent . Dagen etter finner vi imidlertid både i VG (spesielt) og i Aftenposten bilde og navn av barna. De var forsåvidt ikke anklaget for å ha gjort noe galt, og det skadet dem ikke i den forstand».
Klagerne mener avisen(e) burde kunne ha forutsett at det kunne bli nye konfrontasjoner, og viser til at så også skjedde «allerede mandag». «Gjengen kom da tilbake til Bøler, og hadde med VG slik at de kunne se hvem som eventuelt var vitner i saken . Dette skaper usikkerhet hos jentene, og de er selvfølgelig lette å identifisere selv i en større gruppe. Dagen etter skulle de til politiet for å være vitner, og episoden gir fort begrensninger i å være åpen og fortelle alt. Tiltak som å kjøpe nye jakker og forandre frisyrer ble diskutert». TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang mener klagen «innbyr til en prinsipiell drøftelse av både de generelle aktsomhetskrav og de spesielle kilderegler i Vær Varsom-plakaten. Det aktuelle tema – om det er et berettiget informasjonskrav å gjengi uttalelser fra navngitte 14-åringer som vitner i en kriminalsak – befinner seg i skjæringspunktet (eller gråsonen) mellom flere Vær Varsom-regler. »
Og VG skriver: «Kravet i p. 3.1 om å styrke pressens troverdighet ved å identifisere kilder, må veies mot kravet i p. 3.9 om å vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser, og krevet i p. 4.7 om å vise omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning. Men når det gjelder påstanden om at det er gitt løfte om anonymitet, kan p. 3.5 – om ikke å oppgi navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet – komme til anvendelse».
Avisen tilbakeviser imidlertid bestemt at den skulle ha gitt vitnene/kildene løfte om anonymitet. » Våre medarbeidere kan opplyse at spørsmålet aldri ble brakt på bane på åstedet . Venn-innene uttalte seg villig og lot seg fotografere. Da våre medarbeidere kom til åstedet, ble venninnene intervjuet av Aftenposten. De gjentok sine uttalelser. Våre medarbeidere sa til dem at deres etternavn ikke ville bli offentliggjort. Her kan det muligens ligge en misforståelse, skjønt det er lite sannsynlig all den stund Aftenposten har forholdt seg på samme måte «.
VG fastslår at «jentene snakket altså villig og detaljert om det brutale overfallet på kameraten. Våre medarbeidere fikk ikke inntrykk av at de var redde, tvert imot var de sinte, og veloverveiet opptatt av at flere vitner måtte melde seg slik at gjerningsmennene kunne bli tatt. Det forelå ingen indikasjoner på at venninnene ikke var klar over egne uttalelser, eller at de befant seg under stress. De var modne og bevisste .»
Avisen anfører at «et moment som også taler imot at det er gitt løfter som påstått, er at dette strider mot våre retningslinjer om ikke å treffe slike bindende beslutninger på et åsted, av hensyn til ikke å binde den helhetsbeslutning som må tas i redaksjonen med deltagelse av overordnede medarbeidere. Slike retningslinjer er spesielt skjerpet når det gjelder kildespørsmål «.
Om de «kryssende hensyn» skriver VG videre at «redaksjonen måtte her vurdere konkret viktigheten av flest mulig åpne kilder, mot hensynet til vitnenes unge alder, den situasjon de befant seg i, og ønsket både hos avisen og kildene om å bidra til at de skyldige kunne bli avslørt og brakt til ansvar. Et tilleggsmoment i helhetsvurderingen var avisens pågående reportasjeserie med søkelys på samfunnsproblemet ‘Ung vold’ (se vedlegg)».
VG ser det som » uten videre klart at det foreligger en spesiell aktsomhetsplikt i forbindelse med eksponering av unge mennesker i media, ikke minst i kriminalsaker med fremsatte anklager, eller saker som bringer dem i et uheldig lys, i kontroversiell sammenheng, eller setter dem i fare. Men det er også klart at kravet til dokumentasjon øker i kriminalsaker, og at dokumentasjonsverdien øker betydelig gjennom åpne kilder. »
I det aktuelle tilfellet mener avisen at det «ikke forelå en situasjon som ‘hengte ut’ venninnene». «Tvert imot ble de fremstilt som gode eksempler på mot og rettskaffenhet i et prisverdig forsøk på å få eldre vitner til å stå opp og påta seg ansvar. Vi står her overfor en helt spesiell sak som vedrører venninnenes status som vitner. Deres budskap til almennheten var å fortelle at flere voksne var vitne til overgrepet, uten å gripe inn «. (…) «Disse jentene var til tross for – eller muligens på grunn av – sin unge alder, bevisste i forhold til sitt medmenneskelige ansvar». Avisen kan ikke se «noe som tydet på at de ikke var klar over sin egen rolle».
Og avisen konkluderer: » Redaksjonen måtte etter en vurdering av hele situasjonen ha anledning til å anta at det forelå meget liten mulighet for at vitnene ble bragt i en farefull situasjon, en vurdering som viste seg å være riktig all den stund de skyldige ble tatt kort tid etterpå, nettopp på grunn av vitneutsagn. Jentene befant seg i sitt eget beskyttede hjemmemiljø og kunne selv sørge for at de ikke ble utsatt for fare. »
Klagerne hevder at det, ifølge den ene klagerens datter, ble sagt «at det ikke skulle være identifi-serbare bilder i avisen». «I avisen var ansiktene blåst opp med navn under og identifiserbart boligstrøk. Da kan man slå fast at en ‘normal’ vurdering av aktsomhetskrav her var helt fraveket, og spørsmål om å vise omtanke må jo være fullstendig satt til side «.
Videre legger klagerne til at «14-åringer som for første gang er utsatt for overgrep, har ingen forutsetninger for å ‘måle’ sine egne reaksjoner, eller vite hvilke rettslige regler og lover de kan forholde seg til». Klagerne mener jentene er blitt «grovt utnyttet», og finner det «temmelig arrogant» av avisen å «uttale seg om at de var modne og bevisste». » Hvem er moden og bevisst i en overgrepssituasjon, enten man er barn, ungdom eller voksen? »
Den ene av klagerne viser igjen til at «2 dager senere møtte den voldelige gjengen fram i nærmiljøet til vår datter. De hadde med seg bildet fra VG, og identifisering var kjapt unnagjort. Heldigvis kom politiet fort til stede. Selv om politiet har fått tak i han som utøvde vold, frykter vi fremdeles for vår datter (og de andre jentene)».
Og til slutt i den ene klagerens tilsvar: » Videre oppfatter jeg det som politiets oppgave å få tak i de skyldige, og synes det er helt forkastelig av en avis å identifisere en kilde . (…) Vi vil håpe at VG innser at de har gjort en feil. Hvilket belegg har de f.eks. for å hevde at ‘jentene befant seg i et beskyttet hjemmemiljø og kunne selv sørge for at de ikke ble utsatt for fare’. Pressens egen oppfølging skulle tyde på at de på ingen måte befant seg i noe beskyttet miljø. »
Verdens Gang fastholder i sine sluttkommentarer «at det ikke forelå noen avtale om anonymisering av kilder». «Våre medarbeidere (journalist og fotograf) vil ikke ha det sittende på seg at de har brutt løfter, spesielt ikke når det gjelder et kildeforhold».(…) «Aftenposten vurderte både kildespørsmålet og omtanken for unge mennesker i en mulig stress-situasjon på samme måten som VG».
Avisen synes ikke det kan karakteriseres som «arroganse» og «grov utnyttelse» å tillegge jentene positive egenskaper. «Et anonymisert saksforhold her, ville være helt uten interesse for allmennheten (…) Vi kan ikke se at et slikt utgangspunkt for journalistisk virksomhet kan være i strid med reglene for god presseskikk». PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne er foreldre til to av tre 14 år gamle jenter som av Verdens Gang ble avbildet og intervjuet med fornavn etter en guttegjengs overfall på en jevnaldrende på T-banen i Oslo. Foreldrene mener VG har brutt god presseskikk ved ikke å ha tatt hensyn til de farer identifiseringen av døtrene som hovedvitner til overfallet kunne utsette dem for. Klagerne hevder at jentene ble lovet anonymitet, men at avisen har fraveket dette aktsomhetskrav og satt omtanke til side. Foreldrene finner det uansvarlig av pressen å utnytte mindreårige i en alvorlig overgrepssituasjon.
Verdens Gang tilbakeviser at det på åstedet ble gitt løfte om anonymitet, og hevder at jentene tvert imot stilte frivillig opp til fotografering og intervju. Avisen påpeker selv at det foreligger en spesiell aktsomhetsplikt i forbindelse med eksponering av unge mennesker i media, men viser samtidig til at dokumentasjonsverdien i kriminalsaker øker betydelig ved bruk av åpne kilder. VG hevder at det her dreide seg om en helt spesiell sak som vedrørte jentenes status som vitner, at deres budskap til allmennheten var å fortelle at flere voksne så overfallet uten å gripe inn. For øvrig vurderte avisen muligheten for at vitnene ble bragt i fare som liten.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder løfte om anonymitet. Uavhengig av dette, og selv om ungdommene stilte opp for fotografering og intervju, har avisen et særlig ansvar for å vurdere eventuelle skadevirkninger ved at 14-åringene blir identifisert i en sak som den foreliggende. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser».
Utvalget kan ikke se at avisen satt inne med en garanti for at jentene ikke kunne få ubehage-ligheter med gjerningsmennene i ettertid. Det er heller ikke søkt kontakt med foresatte. Utvalget mener avisen burde tatt hensyn til faren for skadevirkninger, og at den derfor ikke skulle ha identifisert de 14 år gamle vitnene med fornavn og bilde.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Bodø, 21. mai 1996
Per Edgar Kokkvold,
Inger Bentzrud, Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Inge Lønning